I helgen leste jeg en sak om en amerikansk psykolog som advarer foreldre mot å kysse barna sine på munnen, blant annet fordi det kan virke stimulerende og forvirrende på en seksuell måte. Hun sier ting som:
“- Hvis mamma kysser pappa på munnen, hva betyr det da når jeg, som er en liten jente eller gutt, kysser foreldrene mine på munnen? Det blir forvirrende..”
Les hele saken – Side2: “Advarer foreldre mot å kysse barn på leppene”
Jeg kysser ikke mine barn på munnen. Mine foreldre har aldri gjort det med meg og jeg ser det ikke som naturlig å begynne med det nå. Men andre foreldre kysser sine barn på munnen og har kanskje vokst opp med det. Eller ikke. Hva pokker bryr det meg? Hva med å si at vi lar hver familie få styre med sine ting nøyaktig som de vil selv?
Noen liker isbading, andre ikke. Noen liker hester, andre ikke fullt så glad i hest. Noen kysser barna på munnen, andre ikke. Hvem pokker andre enn familien selv skal bestemme hva de gjør og vil? Et uskyldig lite kyss i ny og ne for å vise hvor glad man er i barna, er det virkelig noe å ta på vei for? Hvorfor, ved Dan Børges krøller og alt som er hellig, MÅ vi blande sex, lyst og begjær inn i alt som har med kropp å gjøre? Kan vi ikke få lov til å kysse barna i fred uten at det blir noe seksuelt og ekkelt over det?
Hvis et kyss sender blandede seksuelle signaler, hva da med en kos? Mamma koser jo pappa..? Eller hva med å være nakne sammen på badet? Eller dans? Mange anser jo dansing som stående samleie, skal vi ikke danse med barna da? Hvis vi skal begynne å gjøre oss fordummende tanker og resonnement som dette vil det aldri ta slutt.
En annen ting hun sier er at å kysse barna på leppene har en utløpsdato, så det er ikke noe poeng å begynne i utgangspunktet… Ja vel. Jeg sover ofte i senga med 3-åringen min, han sitter ofte på fanget mitt, vi dusjer sammen og i løpet av en dag susser jeg ham sikkert 100 ganger på kinnet. Alt dette regner jeg med at kommer til å opphøre når han bikker 16. Så burde jeg derfor aldri har gjort det? For noe sjøsprøyt!
La nå for pokker foreldre få vise affeksjon og følelser for sine barn på den måten de ønsker, innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Det er klart, hvis barna ikke liker det, er jo saken en annen, men det blir jo en helt annen debatt. Dette handler kun om prinsippet. Ikke gjør noe seksuelt og ekkelt ut av alt, din ugne bedreviter.
Hvorfor kunne ikke saken heller handlet om at kyssing kan være dumt med tanke på overføring av bakterier og smittefare? Det hadde jo faktisk vært interessant! Hvorfor må alt handle om sex? Klarer vi ikke å se forskjell på kropp og sex? Bare tanken på å finne noe seksuelt i et uskyldig suss sier veldig mye om øyet som ser.
For hvis du ser en mamma kysse sitt lille barn på munnen og det første du tenker på er noe seksuelt, vel, beklager å måtte si dette, men da trenger du seriøst en psykolog.
Og jeg vet i hvert fall én du IKKE skal oppsøke 😉
/ Kjøss mæ
