Her kommer en liten nyhet til alle dere som liker gladsaker: Lillesnuppa går!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Man tenker og grubler og venter og lurer. Når vil det skje? Blir det fyrverkeri, blir det stort, blir det magisk? Det er så rart med de første skrittene, for man kan liksom ikke se for seg at det noensinne vil skje, men så plutselig en dag så skjer det bare.

Hun står og svaier på ustødige bein slik hun har gjort mange ganger før. Akkurat kapabel til å stå på egne bein så lenge hun har en bordkant å holde i. Ikke ulikt en mann på sin siste øl for kvelden. Men denne dagen har hun noe ekstra i blikket. En iver. En glød. En vilje. Hun har bygget seg opp mot og selvtillit over lengre tid, og endelig ser det ut til at dagen har kommet. Hun har blitt drevet på å gå rundt bordet på jakt etter små matbiter, men å slippe kanten og begi seg ut på frihånd er noe ganske annet.

Men nå står hun der. Klar som et skihopper på bommen. Når hun først slipper taket er det ingen vei tilbake. Jeg følger med fra sidelinjen, tenker at det ikke blir i dag heller. I morgen kanskje. Eller neste uke. Hun har god tid, hun har jo så vidt bare bikket året. Storebror tok seg enda noen måneder før han tok sine første skritt. Kanskje får jeg bare innfinne meg med tanken om at –

Men så skjer det!

Hun slipper. Ett skritt og så deiser hun inn i ventende armer. Hele rommet hopper opp i glede – der var det! Hennes første skritt! Det jubles, klappes og applauderes.

Og det eneste som kan overgå gleden og bragden, er smilet på den lille tuppas fjes.

Det begynner å bli en liten stund siden hun tok sitt aller første skritt og enda er vi vel et godt stykke unna å gå alene på butikken, men i går satt hun ny rekord med 5 målbevisste steg før hun stupte ned i armene til pappa, så nå begynner det virkelig å smake av fugl.

Men med nye fremkomstmetoder kommer også nye muligheter og utfordringer, sånn atte: Note to self – Flytt alt som ikke er boltet fast i knehøyde opp til hodehøyde.

Nei vent, det er jo storebrors domene…

NB! Kjøp hyller og overskap.

/ These gymsokker are made for walking.. 🙂

Les også: Gullkorn fra Pluttemunn: Farfar på spansk

Kjærlighet kan være vanskelig å forstå, for hva er egentlig kjærlighet? For meg er det ting som dette.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Se for deg at du har sittet opp til kl. 02.15 på en søndag med regnskap til langt oppetter øra, fordi du er et notorisk rotehue som aldri klarer å få unna sånt i god tid før deadline. Så legger du deg, så trøtt at hodet føles som en elgrumpe. Og når du endelig kommer deg til sengs har du en småpjusk sønn som vekker deg 78 ganger i halvtimen hele natten gjennom.

Og når du etter noen timers søvn skal starte på det som med all sannsynlighet kommer til å bli en langt-over-middels kjip dag, kjennes det som om bittesmå alver henger i øyelokkene, tramper deg på hodet og sparker deg i bjellene.

Men så labber du ned trappen og allerede på tredje skrittet rykker det i nesa. En lukt. En duft så fortryllende at den umiddelbart får tennene til å plaske i vann. Det er lukten av grillet brød, smeltet ost, kaffe og glede. Du tror selvfølgelig umiddelbart at sansene holder deg for narr, så du rister det av deg.

Men så går du ut i stua og der, plassert akkurat ved din faste plass i sofakroken, ser du dette:

Tjuver i frokosten 😉

Når man våkner til en dag som lukter terningkast 1 lang vei, men blir møtt av et suss, et smil og en forståelse av akkurat hva som skal til når man trenger det som mest.

Det er kjærlighet for meg.

<3

P.S. Sving innom bloggen til frua i kveld for å lese om hva hun egentlig synes om at jeg har takket ja til å bli med på Bloggerne på TV2… 😉

–> Sjekk ut konatil.blogg.no

/ Hverdagslykke <3

Det er med stoooor glede at jeg endelig kan brøle ut til hele verden: JEG ER MED I NESTE SESONG AV BLOGGERNE!!

Skvist inn blant to flotte damer har du yours truly 🙂

Kanskje ikke så lett å se blant struttende pupper og vaskebrett, men jeg er der.

Ventetiden har vært uliiiiidelig, men nå kan jeg endelig bable i vei så mye jeg vil. Og jeg gleder meg!!

Helt ærlig så gruer jeg meg kanskje egentlig mest, for dette har lenge vært en stor drøm, og nå som jeg endelig er der kjenner jeg så mye ærefrykt og ydmykhet at jeg blir litt kvalm. Veldig kvalm. Bare kvalm egentlig.

Tanken var jo selvfølgelig at når man endelig skulle komme seg på tv, skulle alt gjøres så ryddig og flott og fint og skikkelig hollywood, meeeeen med to små barn i hus så går jo ingenting noensinne etter planen, så derfor er det stor fare for at det dere får se på skjermen er ganske nøyaktig akkurat sånn det er bak fasaden 😉

Kan vel ikke si så mye om akkurat hva som er blitt filmet, men jeg kan love at det blir mye kos og kaos, krangling og kyssing, tant, fjas og moro. Pute-tv? Ikke umulig.

Det er enda en stund igjen til programmet går på tv og enda er det pågående opptak, men nå er i hvert fall katten ute av hatten og det føles helt FANTASTISK!

Så tusen tusen hjertelig takk til deg, kjære leser, som sitter der i din stol og slurper din kaffe, og hver dag ramler innom bloggen for å ta en liten titt. Jeg digger deg!

/High five!

Din Peter

Jeg kan ikke alltid, vet du.

Nå kan jeg, hele tiden, men ikke senere.

Ikke alltid.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men selv om jeg ikke alltid går der, håper jeg du vet – må du vite.

Og det er kanskje min viktigste oppgave i livet.

Det som betyr mest.

Ikke bare for meg, men også for deg – du vet det bare ikke enda.

At selv om jeg ikke alltid går der, så skal du vite, i hjertet ditt, nå og for alltid.

At uansett hvor og når

vil jeg alltid være her.

Alltid ved din side.

/ Pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I disse dager herjer snørrfeberen landet som en tysk mare, og derfor tenkte jeg å dele et snedig lite febertips jeg har kommet opp med helt selv.

Og blås!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For når det er fullt feber- og snørrkjør, så gir det seg jo ikke nødvendigvis om natta. Snarere tvert i mot.

3-åringen våkner et sted mellom 10 og ørten millioner ganger i løpet av natta enten på grunn av snørr, hoste eller snørrhoste. Så de siste nettene har jeg sovet inne på rommet hans, enten på gulvet eller i samme seng, slik at det er rask tilgang på hjelp og trøst, uten å måtte vekke resten av husholdningen.

Og her kommer trikset: Sov med en liten pakke kleenex i truselinningen!

Da vet du alltid hvor du har den og kan by på snørrpapir på sekundet, fremfor å famle rundt i et bekmørkt rom på leting etter en liten papirlapp. Gudene vet hvor mange ganger jeg har famlet rundt etter snørrfiller i halvsøvne, halvsvimete og halvblind. Men nå slipper jeg det, takket være dette ganske smarte febertipset jeg har funnet på sjæl.

Det ser kanskje litt rart ut, men trøst me, det funker 🙂

/ Vær så god!

* Følg Feberhjerte på Facebook *

Sex kommer ikke alltid av seg selv, men må bygges opp stein for stein, og da er det så fryktelig synd å rive det hele ned med én idiotisk feil…

“Hei sexy, la oss skru av gullrekka.” “Enig, men sett på Beat for Beat på opptak.”

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når man er nyforelsket, ung og våryr går alt av seg selv, og man er som to brisne kaniner i et kontinuerlig Marvin Gaye-refreng.

Men så fort man blir foreldre endrer det seg litt. Og med litt, mener jeg radikalt. Og her kommer kanskje den mest markante forskjellen på kvinner og menn i spill.

Menn har en bryter og den er alltid på. Vi er konstant overkåte og ukritiske. Smør leppestift på en utstoppet fugl og før eller siden vil en mann prøve å spandere en drink på den.

Med kvinner er det litt andre spilleregler. Med kvinner må spenningen bygges opp over tid. Det er følelser og konsekvenser og en prosess så kompleks at den kan få selv Magnus Carlsen til å ta til tårene.

Jo da, selvfølgelig finnes det forskjeller, men som en generell hovedregel er menn som en ødelagt vannkoker som aldri lar seg skru av, mens kvinner er kaffekjelen som står og putrer på middels varme.

Og med tiden har jeg innsett at menns sexlyst er som en vedvarende vegg som alltid presser på, mens kvinners lyst må bygges stein for stein hver gang. Og det lar seg jo gjøre, det tar bare litt tid.

Så her for noen dager siden tok jeg støvsugeren fatt og slurpet unna alt støv i hele huset. Én stein.

Så gikk jeg ut og strammet til alle boltene på vinterdekkene, slik jeg hadde lovet å gjøre noen dager. En stein til.

Så middag, deretter oppvask og på kvelden brettet jeg et helt klesstativ fullt av klær. Tre steiner, nå begynner det å ligne på noe.

Og da jeg for noen dager siden tok begge barna mens frua var hos frisøren noen timer, var veggen komplett.

Trodde jeg…

Men det var inntil i går kveld da jeg endelig fikk litt alenetid for meg selv, mens frua satt nede og jobbet. For da hun kom opp på badet for å gi meg en rask beskjed, skjedde det som ikke skulle skje.

I det hun gløttet på døren, slo duften av lavendel mot henne. I badekaret lå hennes utkårne, han som skulle være hennes bauta, hennes klippe i livet – omgitt av varmt vann og såpeskum, i et rom kun oppglødd av duftlys og lyden av Maria Mena på stereoen.

Jeg så det i blikket hennes. Så at flammen sluknet.

Snipp snapp snute, så lå alle steinene på gulvet igjen.

Take it away, Maria!

/ We lie belly up in the pool of us.

* Følg Badehjerte på Facebook *

I går skjedde det noe veldig rart. Jeg gikk bort til en dame med store pupper og spurte rett ut. Svaret overrasket meg skikkelig!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er egentlig ikke en sånn fyr, men i går klarte jeg ikke å dy meg. Jeg kom inn i en butikk og med en gang jeg satt skotuppen innenfor døra, la jeg merke til damen som jobbet der. Hun var relativt pen og hadde store pupper. Altså, virkelig.

Jeg hadde egentlig tenkt til å bare tasse rundt og titte litt for meg selv, men et eller annet i meg gjorde at jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Istedenfor å bare valse rundt i mine egne tanker og tenke mitt, gikk jeg heller bare bort til henne og spurte rett ut:

– Unnskyld meg at jeg spør altså, men… Er de ekte eller fake?

Det rare var at hun virket ikke overrasket i det hele tatt, bare smilte lurt og kontret raskt:

– Hah! Det er det faktisk mange som spør meg om. Du er sikkert den femte bare i dag!

– Hæ? Jøss. Jeg trodde kanskje bare det var meg jeg, for jeg tenkte kanskje det var litt rart å spørre om.

– Hehe, nei da, jeg får det spørsmålet hele tiden, tro meg.

Jeg pustet lettet ut.

– Så bra, følte meg litt idiot et sekund der. Det er liksom bare… Ja, hvis jeg kan si det rett ut; Jeg vet jo at de sikkert er fake, de ser bare så utrolig ekte ut!

– Ja, ikke sant?

– Også så store!

– Ja, man kan jo få de i alle slags størrelser da, men jeg liker jo at det er litt fylde på dem jeg da.

– Helt enig! Hvis man først skal ta steget, kan man jo like gjerne kline til med noen skikkelig tretopper.

– Nemlig, de er jo ikke akkurat gratis og det er noe man gjør bare én gang i livet uansett.

– Enig, lurt å gå for litt størrelse. Men seriøst, selv når jeg står helt nærme klarer jeg ikke å se at de ikke er ekte. Det er jo helt rått!

– Hehe, ja jeg ser dem jo hver eneste dag, men likevel synes jeg det er ganske fascinerende selv faktisk.

– Det var godt å høre, for jeg har egentlig alltid synes det ser litt billig ut for å være ærlig.

– Billig?

– Ja eller… du ser liksom at det bare er plast på mils avstand, men nå måtte jeg liksom komme helt innpå før jeg kunne se det.

– Igjen altså, du er ikke den første. Jeg har hatt mange innom i dag som bare har stått og stirret uten å tørre å spørre. Egentlig ganske komisk, men jeg vet jo hva de tenker.

– Hehe, ja. Men du.. kan jeg… eller altså… det er kanskje litt rart å spørre, men kan jeg ta på dem? Bare kjenne om de føles ekte liksom?

– Ja ja, selvfølgelig! Bare ta så mye du vil.

Jeg stryker hånda mi forsiktig forbi, knar litt og lukker øynene for å prøve å se for meg ekte vare. Jeg kjenner ingen forskjell.

– Wow! Det føles til og med ekte jo!

– Jepp!

– Nei dæven, det var overraskende. Også jeg som alltid har vært sånn en motstander og ment at det bare er noe drit.

– Ja nei det er utrolig hvor langt de har kommet. Man kan få dem i alle slags størrelser, former og fasonger, men det skal sies, du får jo det du betaler for da.

– Det er sant, men likevel kjenner jeg at jeg liksom ikke er heeeelt der.

– Jeg tenkte faktisk akkurat det samme, men etter at jeg slo til i fjor har jeg ikke angret et sekund.

– Men lukta da?

– Ja, den mister man jo. Men så slipper man veldig mye annet da. De er mer allergivennlig og dessuten drysser de ikke. Og i de ekte sitter det ofte små dyr og insekter også.

– Aah, det har jeg ikke tenkt på!

– Nei, der kan du se.

– Hmmm… Vet du, jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg er solgt. Vi går for fake!

/ O jul med din glede 😉

* Følg Julehjerte på Facebook *

Hvilken dag er det i dag? Det er bursdag!

Yes jepp jada, det stemmer – yours truly har bursdag og feirer i dag intet mindre enn 34 år med tilstedeværelse. Tenk deg det… Noen dager tenker jeg at jeg fortsatt er like ung og kul som aldri før, men så dukker det plutselig opp et grått hår i kinnskjegget, man kan se førrrr i det fjerne og antall lys på kaka er så mange at de må fordeles over to kaker…

Men men, hell i uhell, da får man i hvert fall mer kake 😉

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hipp hipp hurra!

Så langt har dagen fått en skikkelig pangstart! Jeg våknet opp til ferdig frokost, gaver, håndskrevet kort fra El Plutt og en drøss med koser – og mer enn det trenger man ikke. Okei da, en liten godbit attåt kaffen også, så er vi i mål.

Frua altså 🙂

Plutten har plukket ut kortet… hihihi

#yolo

Men nå skal jeg ut og feire dagen med brask og bram, slik en ekte toppblogger verdig. Helikopteret står klart og det skal ta meg rett til Vegas, der jeg skal feste med Hollywood-fiffen, bade i champagne og brenne av en halv mill på gullkjeder. Så skal jeg drikke meg børst, brøle “Liiiving on a pre-jah!” ut av takluka på en limousin og våkne opp på glattcella.

Eventuelt tar jeg det bare piano her hjemme. Litt som hu under her. Vi får se.

Pølser´n max på sofaen 😉

Current mood 🙂

Men du?

Har du lyst til å gi en gammel mann det han ønsker seg aller mest på den store dagen? I så fall: Stem på meg til Vixen Blog Awards! Ikke meningen å mase altså, men jeg har så sinnssykt lyst til å forårsake massivt hakeslipp i Oslo ved å knabbe en pris eller to foran snuta på en samlet norsk blogg-/mote-/sminke-/kjendis-/selfie-elite. Tenk så utrolig moro det hadde vært!

Men jeg innser at jeg er en underdog av dimensjoner og nettopp derfor trenger jeg din stemme. Så, hvis du synes jeg fortjener en liten oppmerksomhet på den store dagen:

Stem på Pappahjerte til Vixen Blog Awards 🙂

–> Årets Gullpenn – Årets Blogger – Årets Bloggbusiness (Du kan stemme i hver kategori hver 12. time)

/Highfive!

Hvis du bare skal lese ETT innlegg på denne bloggen noensinne – la det bli dette.

For dette blogginnlegget er muligens det viktigste jeg noensinne kommer til å skrive. Det kan faktisk redde liv. Ditt barns liv.

Tidligere i dag så jeg en video som satt en skikkelig støkk i meg. Og for å være helt ærlig har jeg nesten ikke lyst til å dele videoen. Den gir meg tårer i øynene, gjør meg kvalm, uvel, bekymret og redd. Men jeg gjør det gladelig for å advare alle småbarnsforeldre om en livsfarlig gjenstand som finnes i de aller fleste hjem. Og den tar livet av flere barn hvert eneste år!

Det høres kanskje banalt og overdrevet ut, men se denne videoen og du vil forstå. For si meg: Ser du gutten som blir kvalt i videoen? Det gjorde ikke jeg på første forsøk, og det er akkurat det som gjør det så utrolig skummelt.

(Får du sett videoen over? Den ligger også her: VG – Skrekkvideoen alle foreldre bør se)

Man tenker selvfølgelig at barn som blir kvalt vil sprelle med armer og bein og gjør masse ut av seg, men personer som blir kvalt kan ofte være helt rolige. Jeg har både sett det selv og hørt historier om barn som setter pølsebiter og eplebåter i halsen og (nesten) blitt kvalt til døde uten å lee på en finger. Ingen ting, bare stillhet.

Så etter å ha denne sett videoen bestemte vi oss umiddelbart for å gjøre noe med saken. Altfor lenge har vi tenkt på det uten å ta affære, men i dag fikk vi endelig sparket i ræva vi trengte. Og nå håper jeg å gjøre det samme for deg.

Hvis du har liftgardiner, persienner e.l. med snor: Stikk innom din nærmeste interiørbutikk og spør etter snorfester. Vi kjøpte våre på Kid til 20 kroner stykket, og utgiften på svimlende 100 kroner totalt kan muligens være den viktigste investeringen vi har gjort for barnas helse i år.

Jeg er ikke egentlig noen tilhenger av skremselspropaganda og fryktretorikk, men i dette tilfellet gjør jeg gladelig et unntak. For hvert år dør flere barn i hendelser slik som i videoen over, og det er så sinnssykt unødvendig når løsningen på problemet er så latterlig enkel!

Denne er alt som skal til…

For å gjøre denne potensielle dødsfellen…

Helt ufarlig.

Man kan selvfølgelig ikke beskytte seg mot alt, men visse ting er for enkelt til å ikke bare ta tak i med en gang. Jeg sier ikke at du skal klippe av persiennesnorene eller kjøpe nye persienner uten snor (men gjør gjerne det altså), jeg vil bare at alle skal være klar over faren og kanskje enda viktigere hvor utrolig lett det er å gjøre noe med. Et par snorfester kan være alt som skal til for å unngå en fatal ulykke.

Det tar deg ikke mange minutter og koster deg ikke mange kroner, men kanskje, bare kanskje, kan det en dag redde et liv.

/ Hjelp meg å spre informasjonen – del med dine venner.

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dette er ikke bare en bokomtale, men også en reise gjennom en virkelighet så hard og brutal at den kan få deg til å ligge våken om natta.

Men det er også noe mer. Det er også en trist historie om et nysgjerrig, lite barn som ble fylt med mistillit, skuffelse og hat.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Badboy er en slags selvbiografi hovedsakelig skrevet fra en fengselscelle av en av Norges farligste menn; Trond Einar Frednes.

Gjennom en årrekke begikk han en rekke alvorlige lovbrudd, og i boken blir man tatt rett inn i situasjonene som har gjort at han har sittet store deler av sitt voksne liv bak lås og slå. Grove ran, brutale overfall, tortur, torpedovirksomhet, horer, stoff, biljakter og drap. Alt dette og veldig mye mer. Fortalt rett fra en dønn ærlig penn fra en mann som ønsker å ta grep om livet. En mann som har gjort alt som tenkes kan på feil side av loven og nå ønsker å advare dagens ungdom mot å ramle inn i hans spor.

Boken er en slags merittliste over alt han har gjort, og listen er lang. Hendelsene beskrives i detalj og til tider er det så ufint og brutalt at man kan slite litt med å få sove etterpå. Som den hendelsen der en av hans bekjente bryter en æreskode om å ikke ha med våpen på et forhandlingsmøte. Behandlingen han fikk som straff holdt meg våken et par netter på rad.

Gjennom medforfatter Jørn Lier Horst får vi også bli med på katt-og mus-leken mellom politi og røver fra den andre siden av bordet. For samtidig som Trond Einar startet sin kriminelle løpebane, begynte Horst som ung politimann i samme distrikt. Og de to har fulgt hverandre siden da – på hver sin side av loven. Trond Einars innrømmelser i boken har blant annet gitt Horst innsyn og forklaringer på saker politiet aldri helt har klart å oppklare.

Men selv om boken er tøff og tidvis vanskelig å lese, så er den veldig mye mer enn bare brutaliteter. For den er også en sår og trist beretning om en turbulent oppvekst og et lite barn som vokste opp i en dysfunksjonell familie. Boken har et klart hjerte og skildrer også historien under historien. Kjærligheten bak hatet og grunnen til hvorfor Trond Einar ble som han ble.

Om hvordan han som barn var en nysgjerrig liten kar med en forkjærlighet for natur og store tanker, men hvordan livets urettferdigheter brøt ham ned bit for bit til ingenting var igjen. Flere av historiene om forholdet til hans far og mor stikker så dypt i pappahjertet og jeg blir så trist av å høre hva folk kan gjøre mot sine barn, at jeg mest bare ønsket å legge ned boka, oppsøke Trond Einar og gi ham en klem.

For selv om jeg verken fullt ut kan forstå eller akseptere det Trond Einar ble og har gjort, så er han på sett og vis et produkt av sin forhistorie, og det forklarer et og annet. For boken er ikke bare historien om en livsfarlig kriminell, men også et sterkt argument for at en ødelagt barndom skaper ødelagte voksne.

Og den som forteller dette best, er medforfatter Jørn Lier Horst:

“Fengslene er fulle av unge menn som gjennom oppveksten har fått grunnleggende behov truet, dårlig dekket eller ikke dekket. Forsømmelsen har gjort dem hensynsløse. Slik som med Trond Einar Frednes. For meg er hans historie enda en bekreftelse på at omsorgssvikt skaper skadeskutte mennesker, og at oppvekst i mer eller mindre dysfunksjonelle familier krever overlevelsesevner som senere baner vei for kriminalitet. Historien hans forteller meg noe om hva som former oss som individer. Gis barn en god start på livet, minsker det sjansen for kriminalitet, vold og sadisme.”

Jeg synes det er utrolig sterke ord, og fra et foreldreperspektiv tror jeg det er veldig mye man kan lære av dette og ta med seg videre i livet. Både i oppdragelsen av våre egne barn og i forståelsen av menneskene rundt oss. Ingen er bare det du ser.

Badboy er ikke er spekket med feiende flott fortellerkunst eller et briljerende språk, men den er ekte, rå og ærlig. Og det funker for meg. Den har også et hjerte og en underliggende historie om en radbrekt barndom, som for en småbarnsfar som meg gir det hele en ekstra dimensjon.

Så hvis du er på jakt etter en sterk, brutal og sårbar bok enten til deg selv eller som en atypisk og spennende julegave, er dette en klar anbefaling fra meg.

Les mer, bla i boka og kjøp her

/ Ingen er bare det du ser

* Følg Bokhjerte på Facebook *