Lysten som forsvant

Sex kommer ikke alltid av seg selv, men må bygges opp stein for stein, og da er det så fryktelig synd å rive det hele ned med én idiotisk feil…

 

“Hei sexy, la oss skru av gullrekka.” “Enig, men sett på Beat for Beat på opptak.”

 

Når man er nyforelsket, ung og våryr går alt av seg selv, og man er som to brisne kaniner i et kontinuerlig Marvin Gaye-refreng.

Men så fort man blir foreldre endrer det seg litt. Og med litt, mener jeg radikalt. Og her kommer kanskje den mest markante forskjellen på kvinner og menn i spill.

Menn har en bryter og den er alltid på. Vi er konstant overkåte og ukritiske. Smør leppestift på en utstoppet fugl og før eller siden vil en mann prøve å spandere en drink på den.

Med kvinner er det litt andre spilleregler. Med kvinner må spenningen bygges opp over tid. Det er følelser og konsekvenser og en prosess så kompleks at den kan få selv Magnus Carlsen til å ta til tårene.

Jo da, selvfølgelig finnes det forskjeller, men som en generell hovedregel er menn som en ødelagt vannkoker som aldri lar seg skru av, mens kvinner er kaffekjelen som står og putrer på middels varme.

Og med tiden har jeg innsett at menns sexlyst er som en vedvarende vegg som alltid presser på, mens kvinners lyst må bygges stein for stein hver gang. Og det lar seg jo gjøre, det tar bare litt tid.

Så her for noen dager siden tok jeg støvsugeren fatt og slurpet unna alt støv i hele huset. Én stein.

Så gikk jeg ut og strammet til alle boltene på vinterdekkene, slik jeg hadde lovet å gjøre noen dager. En stein til.

Så middag, deretter oppvask og på kvelden brettet jeg et helt klesstativ fullt av klær. Tre steiner, nå begynner det å ligne på noe.

Og da jeg for noen dager siden tok begge barna mens frua var hos frisøren noen timer, var veggen komplett.

Trodde jeg…

 

 

Men det var inntil i går kveld da jeg endelig fikk litt alenetid for meg selv, mens frua satt nede og jobbet. For da hun kom opp på badet for å gi meg en rask beskjed, skjedde det som ikke skulle skje.

I det hun gløttet på døren, slo duften av lavendel mot henne. I badekaret lå hennes utkårne, han som skulle være hennes bauta, hennes klippe i livet – omgitt av varmt vann og såpeskum, i et rom kun oppglødd av duftlys og lyden av Maria Mena på stereoen.

Jeg så det i blikket hennes. Så at flammen sluknet.

Snipp snapp snute, så lå alle steinene på gulvet igjen.

 

 

Take it away, Maria!

 

/ We lie belly up in the pool of us.

* Følg Badehjerte på Facebook *

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg