Elsk det eller hat det, i kveld er det duket for den norske finalen i Melodi Grand Prix. Og jeg ELSKER det! Så i kveld skal jeg sitte duket med skjemaer og full pakke, for å virkelig sette stemningen. Men allerede nå ønsker jeg å sparke i gang festen med en aldri så liten titt på årets finalister og rulle terningen på førsteinntrykket.

Teksten er basert på en forespørsel fra selveste ESCNorge, for på spørsmålet: “Kunne du tenkt deg å høre gjennom alle de 10 bidragene til den norske finalen og komme med en vurdering?” svarer jeg selvfølgelig et rungende JA, hiver på meg Bettan-kjolen og skrur musikken på fullt.

Så her kommer min vurdering av årets norske finalister, basert utelukkende på førsteinntrykk. Ingen dypere analyse eller saklige vurderinger er gjort i forbindelse med omtalen. Til info: Alle sangene står oppført i tilfeldig rekkefølge. Sånn, da er vi klare. La det swinge!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

–> Alle sangene finner du her!

I´m in lååååååv!

1. History – Elouiz

Fairy tales, happy ending og poetry – this love is gonna make history. Her spares det ikke på flosklene, men selv om det synges om et kjærlighetsforhold som kommer til å skrives inn i historiebøkene, kan nok ikke det samme sies om sangen. Dette lukter en litt intetsigende kopi av Taylor Swift, som i mine øyne er intetsigende nok fra før.

2. Icebreaker – Agnete

Dette låter umiddelbart som en MGP-låt, og jeg synes absolutt jeg aner en spire av MGP-greatness her. Det er passe svulstig, sangen har et budskap og den passer rett inn i Eurovision-sjargongen. Denne tror jeg kommer til å vokse ytterligere på meg.

3. Into the fire – Stage Dolls

Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd at dette var One Direction, og det er ikke verst for et band som startet opp da jeg var 2 år gammel! Et herlig sammensurium av puddelrock og dunbart, resulterer i en knallfin radiolåt som sikkert vil slå an i bilen på vei til hytta, men som dessverre mangler en god dose MGP-greatness.

4. Anyway – Pegasus

Jeg får vel bare innrømme det først som sist: Jeg har en svakhet for danseband. Kall det gjerne en guilty pleasure. Så for min del kunne Pegasus gjerne blitt ved sin lest her, for dette føles mer som en snill og utvannet Bon Jovi enn en fuktig kveld på Bøndenes Hus.

5. Traces – Stine Hole Ulla

Se for deg en Disney-tegnefilm. En time ut i filmen sitter den ensomme prinsessen ved en elv og synger sårt og lengtende etter drømmeprinsen. Du vet, han kjekke nabogutten som er så flink med hester. I refrenget stryker hun på et rådyr, koser en kanin og dingler med beina fra en bro. Og dette er sangen hun synger. Klokkerent og pent.

6. Anna-Lee – Suite 16

Rett fra startblokka høres dette litt ungt og uferdig ut. Etter hvert som sangen utvikler seg, føles det mer tidsriktig og fengende, ispedd en dæsj poppete, hoppete, pop-svulstigheter. Men jeg sitter igjen med følelsen av at dette ikke kommer helt fra hjertet, og føles mer tidsriktig enn oppriktig.

7. Laika – Hungry Hearts, Lisa Dillan

HVA. ER. DETTE?! Så veldig uventet! Det er utvilsomt konkurransens store overraskelse, og det høres ut som ABBA har ruset seg på absint og reist inn i fremtiden for å danse disko. Pluss minus. Det er et surrealistisk potpurri, og det er altfor rart til å ikke bli glad i. Gjett om jeg gleder meg til sceneshowet!

8. Stand up – Makeda

Finn frem dansesko og bli med på en herlig reise tilbake til det glade 50-tall. Dette kan jeg absolutt like og det svinger som i gamle dager. Dette smaker et hint av Meghan Trainor og det funker. Det er nesten, NESTEN, så jeg får lyst til å børste støvet av de gamle danseskoene og briljere med mine swingmoves fra ungdomsskolen.

9. Afterglow – Laila Samuels

Oj, dette var fint! Dramatisk ballade med et hint av melankoli i et slags brytningspunkt mellom Lana Del Rey og Marina & The Diamonds. Dette kan vi like. Passe pompøst, stort og annerledes, og med et definitivt hint av greatness.

10. Feel da rush – Freddy Kalas

Kast skjorta, sprett en flaske, pump opp volumet og ta deg sommerferie! Første gang jeg hørte denne sangen hadde jeg ingen anelse om at det var en MGP-låt, men jeg elsket den. Sangen sitter på første forsøk og er en gladlåt som får deg opp av stolen i klassisk Kalas-manøver. Dette lukter sommerens store landeplage fra Alta til Donetsk.

Takk for meg og lykke til i kveld! Og du: Offisielle stemmeskjemaer finner du her –> Stemmeskjema til finalen

OBS OBS: Hele MGP-kvelden kommer til å dokumenteres heftig på Snapchat, så følg Pappahjerte på Snapchat hvis du er i markedet for MGP-party 🙂

Stemmeskjema finner du her
–> Alle sangene finner du her!

/ I´m gonna riiiiiiise, like a phoenix!

*Følg MGPhjerte på Facebook *

I dag skjedde det, endelig kom det – årets definitivt første sikre vårtegn!

Jeg var kanskje litt tidlig ute for noen uker siden, og ropte våren inn mens snøen fortsatt lavet ned og solen for det meste gjemte seg bak horisonten. Jeg blir så fort overgiret når januar blir til februar og solen begynner å flørte med nesetippen. Men i dag skjedde det, i dag kan vi offisielt fyre av raketten og sparke i gang festen: Nå går det mot vår!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hællæ!

Ja, ikke på grunn av hestehoven i bildet over altså. Jeg tok for øvrig det bildet i dag, som jo i og for seg er et knallsterkt vårtegn i seg selv, men blomster kan være villedende. Den kan ha blitt lurt av litt for gode forhold og dukket opp tidlig, og blomster har lurt meg før, så klok av skade stoler jeg ikke så altfor mye på blomster lenger. Det er derimot noe annet som er sikkert som banken, som et sveitsisk ur, som taco på en fredag og Dan Børge på lørdag:

Christina.

For hvert år på cirka denne tiden, skjer det. Det kommer like overraskende på meg hvert eneste år, og jeg blir like mengder glad som skuffet når det skjer. Og i år inntraff det mens vi hang ut i stua med ungene. Jeg fløy rundt etter lillesnupp med en skål grøt, plutten pluttet for seg selv og mor bladde i lokalavisa. Plutselig legger hun den ned i et voldsomt tempo, som om hun har fått tidenes beste idé. Så kom det, årets første vårtegn:

– “Å herregud, vi må jo snart stille klokka!”

Det første som slo meg, var glede. JA! Stille klokka mot sommer, varme, sand og vannmelon – hurra, livet er fantastisk! Men så kom jeg på hva dette også betyr. For det er enda lenge til vi skal stille klokka, en hel måned faktisk, men frem til da vet jeg hva som venter. Hver eneste dag. Christinas evinnelige gnål om å stille klokka.

Flere uker der hun vil kalkulere og justere og rable i vei som en gal vitenskapsmann. Om når vi må legge barna og hvor mye klokka egentlig er når de våkner, når vi selv må legge oss, hvor mange som vil komme en time for sent til legetimer, tog og fly. Hele verden vil visst potensielt kunne gå i oppløsning, høres det ut som.

Og slik kan hun holde på å finregne, tenke og kalkulere. Hun kan bare ikke innfinne seg med at hele denne klokkeforvirringen gjerne går over allerede før den slutter, men det er kanskje ikke så rart, siden hun går og grubler på det en hel uke. Og DET er årets første sikre vårtegn: De ukene der verden sakte sniker seg mot varmere og lysere tider mens Christina plaprer i vei om klokka som en papegøye på kokain.

Min lille (tidsforvirrede) blomst <3

P.S. Fint om ingen nevner for Christina at det faktisk er skuddår i år, for gudene vet hva det vil gjøre med finregningen hennes 😉

/ Tikk takk, nå går det mot vår 😀

* Følg Vårhjerte på Facebook *

Jeg kjente det allerede da jeg våknet i går: Det kom til å bli en fantastisk dag! Jeg hadde klokket inn litt over 7 timers søvn, og da jeg i tillegg fikk lurt inn en dusj på morgenkvisten, var jeg klar som et egg for en skikkelig knalldag!

Det e miiiiin dag i dag!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter levering i barnehagen, startet jobbdagen på uvanlig og underholdende vis. Jeg suste rett av gårde til en optiker i Sandefjord, for å prøve briller og ta bilder i forbindelse med et samarbeid utover våren. Praten gikk lett, brillene satt fint og solen strålte som 7 rette i Lotto.

På vei hjem skrudde jeg musikken på fullt og sang med til sommerrytmer og festmusikk. Freddy Kalas – Feel da rush. Tankene gikk tilbake til russefester, sommerferier og gutteturer. Og jeg sang med av full hals! Jeg trommet på rattet, smilte og koste meg. Vinteren er på hell, våren er i anmarsj, livet er herlig og denne dagen kommer bare til å bli helt fantastisk!

På sånne dager føler man seg så ung og full av liv, at det er som om man plutselig har blitt 5 år igjen. Man nærmest sprudler over og tenker at man burde tatt seg en tur til Lekeland for å få ut litt energi. Og da jeg kom inn døra hjemme, møtte jeg frua som aldri har sett bedre ut. For en nydelig jente! Selv hunden fikk seg en ekstra kos. Hadde det kommet noen fra en religiøs sekt på døra akkurat da, hadde jeg sikkert meldt meg inn der også. Rett og slett en makaløs dag der hele verden heier deg frem.

Men så skjedde det som ikke skulle skje…

Jeg satt meg ved kjøkkenbordet, åpnet macen og sjekket mail. Få sekunder senere lukket jeg den igjen og sank sammen som et oppblåst pitabrød. For der, helt øverst i innboksen, ruvende over alle andre, lyste den mot meg.

Mailen som skulle rive det hele ned. Mailen som fikk livet til å dra i brekket. Jeg trengte bare lese én setning, før jeg kjente kollapsen komme.

En forespørsel om et samarbeid.

Med en klinikk.

For hårtransplantasjon.

Og DER var vi tilbake på jorda igjen… :-/

/ Farvel lekeland, hallo fyrstekake 😛

* Følg Månehjerte på Facebook *

Har du sett den? Månen altså? Nå for tiden er den jo helt rå! Stor og feit og rund som en ball.

Så i går kveld snek jeg med meg jakke, tøfler og kamera ut på verandaen for å knipse et par bilder av den gigantiske osten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Aooooooooo!
 

Men siden månen ikke gjør stort annet enn å bare henge der, måtte jeg også finne på noe sprell. For man får det ikke mer artig enn man gjør det til selv, i hvert fall ikke når man henger ut med månen. Så da ble det å skru litt på innstillingene, finne frem en lysdiode og ha det litt moro 😉

Glemte runding over A´en, men ellers rimelig fornøyd med pil på øyemål 😉

Ukjent dyr i rev/maursluker-familien 😛

Skulle stå Pappa<3, men ble vel mer en slags Papparumpe.. ^_^
 

Og la meg bare si det: Ikke spesielt lett å skrive usynlige bokstaver i luften med en lysdiode når du ikke aner hvor teksten og tegningene dukker opp, i tillegg til at alt må skrives speilvendt. Men du verden så moro! 😀

… tanken slo meg selvfølgelig hva naboene ville trodd om de hadde gløttet på gardina og sett meg stå der med kamerastativ og lys og ta bilder mot soveromsvinduet deres. Det skjedde heldigvis ikke, for da kunne det potensielt blitt rimelig kleint og dårlig stemning på neste dugnad 😉

#high5

/ Søren også, nå ble jeg fysen på ost!

* Følg Ostehjerte på Facebook *

Helt frem til akkurat nå har jeg egentlig bare irritert meg over den nye “Your memories”-funksjonen på facebook. Joda, det kan kanskje være litt artig å se gamle bilder og statuser dukke opp, men litt for mange deler litt for mye av dette og facebook hadde allerede en ganske høy prosentandel unyttig innhold fra før.

Trodde jeg.

Frem til nå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For da jeg logget meg på facebook i dag, dukket dette bildet opp:

Miniplutt!

… og da ble saken fort en annen.

For dette bildet betyr så mye, så fantastisk mye! Lille pluttis var bare halvannen uke gammel på dette bildet og fattern var fortsatt livredd. Altså virkelig: Livredd! Jeg visste jo verken opp eller ned på barn og inntil ganske nylig hadde jeg ikke engang hatt lyst på egne. Trodde jeg.

Men da han lille kisen her kom til verden, ble alt snudd på hodet over natten. Jeg ble myk som pudding og fikk et helt nytt syn på livet. Og dette bildet husker jeg som et veldig sterkt minne fra den tiden. Jeg kunne se på det om igjen og om igjen, og hver gang gjorde det meg både glad og trist, på en måte jeg ikke helt forsto. Det var som om hjertet kollapset av den lille bylten, der han ligger nybadet, nyfødt og forvirret og ser på verden med et spørrende blikk.

Så er det noe med med det underfundige blikket hans også. Jeg kunne se på det og umiddelbart falle sammen i en slags melankolsk lykkerus. Veldig merkelig. Jeg forsto jo ikke den gangen at det jeg kjente var en kjærlighet sterkere enn hva kroppen min var klar for å takle.

Men jeg skjønte derimot fort at med det lille livet var et helt nytt liv på gang. Et helt nytt liv med en helt ny mening.

Og det er hva dette bildet symboliserer for meg: Meningen med livet.

Og det skjedde for 4 år siden i dag.

/ Myk nå <3

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I går snakket jeg med en journalist angående dette med å irettesette andres barn. Et vanskelig tema så absolutt, men også et veldig interessant tema. Meeeeen som alltid, når noen vil ha meg i prat, tok det ikke mange minuttene før gamle Pete hadde skravlet seg helt ut på nye jaktmarker.

Men det førte også til et interessant oppfølgingsspørsmål angående hvordan vi oppdrar våre barn. For midt i en lang passasje om roting på kjøkkenet og hopping i sofaen, avbrøt hun meg plutselig:

– “Lar dere barna hoppe i sofaen?”

– “Ja”, svarte jeg.

– “Hvorfor det?” lurte hun.

Sant å si det rareste spørsmålet jeg har blitt spurt på en stund. For jeg mener, sier ikke det seg selv?

– “Fordi det er gøy.”

Hopp, Karoline!
 

Det tok meg noen sekunder før det slo meg at hun helt sikkert lurte på om ikke vi har tenkt over hva dette vil føre til når barna er på besøk hos andre. Det er vel en ganske vanlig oppfatning at barn som får hoppe i sofaen hjemme vil hoppe i alle sofaer overalt, og at denne friheten gjør dem til ustyrlige apekatter. Det er vel også de som vil si at det er dårlig oppdragelse å oppdra barna til å hoppe i sofaen, men jeg tenker motsatt.

Jeg vil heller si at det er dårlig stil å frarøve dem gleden av å hoppe i sofaen fordi det muligens på sikt kan oppstå en situasjon der uønsket sofahopping kan forekomme. Men er det ikke dette man har oppdragelse til da? Å forklare samfunnets spilleregler for barna og hvordan alt henger sammen? Fortelle dem at her hjemme kan vi hoppe i sofaen, ikke hos tante Gunn. Her kan vi søle og grise og lage hjemmelaget cola på kjøkkenet, men ikke hos andre.

Det er jo liksom vår jobb som foreldre det da. Og siden man er hjemme stort sett 90 % av tiden, synes jeg det blir helt bak mål å skulle nekte dem å hoppe i sofaen her hjemme, fordi de kanskje, teoretisk sett, muligens kan finne på å gjøre det hos andre også.

Og da er vi tilbake på dette med å irettesette andres barn, noe jeg absolutt synes det må være høyde for, selvfølgelig innen rimelighetens grenser. Selvfølgelig må det være lov å si at det ikke er lov å hoppe i sofaen hvis sånt ikke er lov. Men min anbefaling er absolutt å la barna få hoppe rundt. Hvorfor? Fordi det er gøy! Prøv selv 😉

Jump around!

Når jeg tenker over det, så er jeg litt usikker på hva som er de viktigste argumentene mot å hoppe i sofaen, men jeg antar at det er at sofaen kan bli ødelagt, barna kan skade seg og at det bare ikke tar seg ut. Til dette vil jeg si at sofaen for det aller meste er myk og full av puter, og sånn sett gjør seg utmerket som lekeplass. Dessuten vil jeg mye heller ha glade barn som leker og koser seg, enn to pertentlige fasadebarn som sitter preste-rett i stolen.

Jeg tror også at barn helt utmerkt godt forstår at det finnes ulike regler for ulike hus. Noen vil kanskje si at det virker forvirrende for ungene, men er det ikke sånn hele tiden uansett? I barnehagen gjør vi sånn, hos mormor og bestefar gjør vi sånn, her hjemme gjør vi sånn. Det gjelder for oss voksne også det. Her hjemme kan vi gå i joggebukse og tisse med døra åpen, men det funker derimot dårlig på kontoret.

Barna vil selvfølgelig prøve seg og drar gjerne strikken så langt det går, men de forstår seg på regler. Vel, ikke en 1-åring kanskje, men hvis hun vil hoppe i sofaen her hjemme, så skal hun da for pokker få lov til det.

Hvorfor? Fordi det er gøy.

Jump up, jump up and get down!

/ Er det lov å hoppe i sofaen?

* Følg Sofahjerte på Facebook *

Hva er vel vitsen med å sove når man bare kan stå opp?

Sove? Næh…
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag har vi en viktig avtale hos tannlegen, så i går kveld var Christina småstresset og føre-var som alltid. Og på vei til sengs hadde vi denne lille samtalen:

– “Vi skulle ikke satt på en vekkerklokke da, bare sånn i tilfelle?”

– “Næh”

– “Sikker?”

– “Christina… Vi har to barn.”

Jeg mente nemlig at det var helt unødvendig. Med to barn i hus er man nærmest dømt til å stå opp tidlig uansett. Tenkte jeg.

Og jeg hadde rett.

Neida så..

Sorry paps, hakke tid til å sove. Må vaske tannbørster og spise tannkrem.
 

Men til hennes forsvar, og i en slags bitter ironisk dobbelt negativ: Jeg vet jo hvem hun har arvet lakenskrekken fra…

#idiot
 

Jeg legger meg sent, lillesnupp står opp tidlig – perfekt kombinasjon. Men men, nå er vi da engang våkne og hvis vi prøver å se litt positivt på det, så kommer vi i hvert fall garantert til å rekke tannlegen. Og uansett hvor trøtt man måtte være, så er det jo ikke noe en kopp kaffe eller to ikke kan løse. Eller en liter. Minst 😉

Bestevenner <3

P.S. For flere live-oppdateringer og galskap: Husk å følge Pappahjerte på Snapchat!

/ Ha en fin dag a, folkens 🙂

* Følg Lakenskrekkhjerte på Facebook *

Har du noensinne lurt på hvordan du kan lage din egen cola? Vel, nå har du muligheten! For oppskriften har vært en godt bevart hemmelighet i mange år, men nå er koden endelig knekt. Av dette radarparet 🙂

Time to cook!
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går startet vi nemlig dagen med å lage hjemmelaget cola! Det var faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro, selv om det selvfølgelig ble veldig mye klin i prosessen. For du vet hva de sier om “flere kokker mer søl”? Prøv to, små, overgira kokker med et helt kjøkken til disposisjon… 😉

Det tok meg litt tid å forstå hva som faktisk foregikk, men etter en stund begynte brygget å ta form. Det var mørkt, seigt og rart. Det luktet søtlig og litt kvalmende. Så jeg spurte plutten hva de lagde for noe rart.

– “Cola! Se pappa, det er cola!”

Og sannelig min hatt. Etter en liten halvtimes tid sto hele kjøkkenet på hodet, men hele to flasker med hjemmelaget cola var klar for det norske marked.

Mmmmm!
 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke tok nøyaktige mål underveis, men hvis noen der ute har lyst til å prøve å kopiere kunststykket med å lage en cola, er oppskriften noenlunde slik:

HJEMMELAGET COLA

Nok til ca. to flasker

Du trenger:

• 10 ts O´boy-pulver
• 1 klunk filterkaffe
• Et par dråper øl
• 4 doser håndsåpe
• En spray Zalo
• 2 ss hvetemel
• ½ dl aloe vera-juice
• Vann

Slik gjør du:

1. Bland alt i et litermål. Det gjør ingenting om du søler litt. Eller mye.
2. Fortsett å legge til ting helt til du blir fornøyd. La ingenting stå uprøvd.
3. Når litermålet er fullt og hele kjøkkenet står på hodet, er du i mål.
4. Hell så over på dertil egnede flasker. Prøv å få mer enn 50 % av mengden i flaske, ikke på gulv eller kjøkkenbenk.
5. Etterpåfyll til du har nok.
6. Legg i fryseren eller nyt med det samme.
7. OBS: Anbefales å nytes på god avstand med korken på 😉

Den pysjen kommer aldri til å tørke… 😛
 

Storebror heller med stødig-ish hånd.

Lillesnupp i læra hos storebror.

På tide å gi seg for dagen. Og i morgen: Solo!

/ Skål!

* Følg Colahjerte på Facebook *

I helgen var jeg ute i skogen for å ta bilder, lunsje og henge ut med lillesnupp, og sånt blir det noen herlige blinkskudd av 🙂

Og jeg må bare få si det igjen, spesielt til dere med barn: Ikke vent på de store anledningene for å ta bilder! Knips litt her, knips litt der og vips har det som bare skulle være en artig liten tur i skogen, blitt et knippe fine minner for alltid. Gjør de små anledningene store.

Slik som her. Disse bildene er tatt et par hundre meter fra huset på en helt vanlig luftetur i lunsjen 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lille firkant <3

Hællæ!

Smoothie på innerlomma og en liten bit fruktstang til lyden av skogens ro. Good times.

Ute og fikler med duppedittene til fattern ^_^

Stor skog, liten snupp.

Du og meg, lille firkant <3

Det som er ganske morsomt, er at da vi var ute i skogen og tasset, kom vi plutselig over det stedet jeg i forrige uke spilte inn musikkvideoen til “Let it go”, og enda lå det tett med mel på bakken etter det spektakulæret fallet i videoen, haha!

–> Klikk her for å se den ganske sære “musikkvideoen” 😉

/ Takk for følget i uka som gikk, ser frem til en ny en i morgen 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Trenger du en liten vitamininnsprøytning på en ellers grå og regntung lørdag?

Klikk på videoen under for å bli med på en rask runde “Hvor er Nora?” og se om ikke det kan hjelpe på humøret 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå