Her på Fatterns Flaskekokeri jobber vi døgnet rundt for å bringe deg det DU ønsker nøyaktig når du ønsker det. Vi står alltid parat for å ta i mot din bestilling og leverer på senga før du rekker å stave “brystpumpe”. Døgnet rundt, på minuttet – du ringer, vi bringer.
Her på Fatterns Flaskekokeri kan vi sterilisere alt! Tåteflasker, smokker, ammeskjold, bestikk etc. Ja, send sågar katten over, så skal vi se om ikke vi kan få til noe der også. You name it – we sterilize it!
Selv om VI er lidenskapelig opptatt av kundeservice, så trenger ikke DU være det, så føl deg fri til å rope på oss, kjefte på oss og bruke stygge ord når vi er for sene. Vi lever for å levere! Og husk, du kan selvfølgelig ringe oss når som helst på døgnet. Vi sender alltid vår beste mann klar til dyst.
Årets nyhet! Fra og med 2014 kan vi her på Fatterns Flaskekokeri også tilby catering! Maten er kanskje ikke kortreist, men menyen bugner av populære favoritter som smaker godt til alle døgnets tider. Hva sier du for eksempel til en klassisk brødskive med leverpostei og majones, anrettet med et dryss av nykvernet pepper? Eller hva med en banan servert “au naturell”? Eller hvorfor ikke husets beste gulost dandert med agurk og brødskive! Serveringen er døgnåpen, så bare ring i klokken når du føler et sug i magen.
Gourmetmat på lavt nivå
Betaling? Åh blåss, her på Fatterns Flaskekokeri tar vi ikke i mot betaling. Den beste betalingen vi kan få er at du ikke gråter. Alt vi ønsker er en tommel opp eller en “takk skarru ha, kompis”, så er vi godt fornøyd med arbeidsdagen. Ingen penger, ingen tårer, ingen problem!
Fatterns Flaskekokeri – vi strekker oss lenger enn puppen.
Endelig er det freddan og da er det på sin plass å dele en hysterisk morsom vitsestripe.
Har du noen gang lest WUMO (tidligere Wulffmorgenthaler)? Det må rett og slett være tidenes artigste tegneserie og her skal du få et helt fantastisk eksempel tatt rett ut av et helt vanlig småbarnshjem. Her er det så mange fine detaljer at det skal godt gjøres å ikke humre litt i skjegget 🙂
(Bilde: WUMO)
Hahaha, bare se på det blikket til fattern! 🙂 De trøtte posene under øynene, skrekken i blikket, ønsket om å få være alene i bare ett eneste minutt. Hehehe, dette er så absolutt min humor.
Og siden du allerede er her inne, så skal du få en til. Denne tar vel stooort sett alle norske kvinner på kornet 😉
Det skulle egentlig bare være en helt vanlig morgen. Jeg skulle bare se to minutter på God Morgen Norge før jeg skulle ta tak i dagens ærend. Men med en nyfødt bebis i hus vet man jo aldri når man plutselig blir overrumplet av følelser.
Det skjedde i dag. God Morgen Norge var ferdig for dagen og skulle bare runde av med en låt av Ingebjørg Bratland. “På avstand”, het den. Aldri hørt før, så det måtte jeg få med meg. Norges vakreste, mest fortryllende stemme, klart jeg kan sitte et par minutter til. Så begynner hun å synge og da skjer det.
Jeg ser på deg. Du ligger på fanget mitt. En varm liten bylt i en gråstripete pysj. Pysjen du har arvet av storebror. Du ligger på ryggen og titter rundt deg. Øynene ser på verden, men forstår ingenting.
Jeg ser ned på deg, du ser på taket, ser på veggen, ser på alt. Øynene vandrer målløst rundt, men så ser du på meg. Holder blikket fast. Vi holder blikket låst på hverandre og jeg kjenner det stikker langt inn i hjertet. Tårene kommer pressende på uten at jeg helt forstår hvorfor. Du analyserer meg, prøver å forstå. Blikket ditt som spør meg hvem jeg er, hvor vi er og hva dette rare stedet er for noe rart.
Dette er livet, lille venn.
Velkommen skal du være.
Tusen takk til fantastiske Ingebjørg Bratland for et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme. Du fikk en voksen mann til å gråte i dag og den sangen vil for alltid være min og ferskens helt spesielle sang <3
Å bli far for andre gang skulle bli en ren seiersdans. Jeg skulle bare trave inn som en helt på fødestua, holde min kjære i hånda, hilse det lille mirakelet velkommen og reise hjem på en hvit hest. Sånn gikk det selvfølelig ikke. Hvorfor må det alltid være sånn at jeg takler fødselen dårligere enn Christina?
For det gikk jo selvfølgelig ikke som planlagt da lille Fersken kom til verden. Det vil si, del 1 gikk brasende, selve fødselen. Mor og datter leverte varene akkurat som planlagt og den lille jenta kom til verden helt etter boka (mer om det senere). Min jobb var egentlig lett nok. Hold mor i hånda, vær en bauta og deretter kjør til og fra sykehuset med forsyninger som en strikkball.
Men akkurat som da plutten kom til verden, førte fødselen med seg en veldig merkelig reaksjon i kroppen til far. Det er som om jeg lader opp så mye energi og spenning knyttet til fødselen at når den endelig er over, slipper jeg ned guarden og blir totalt utladet på et nanosekund. Og DA slår basiluskene til.
Sist gang var det alle forkjølelsers mor, som blant annet resulterte i at jeg stjal Mammahjertes smertestillende medisiner på sykehuset (som hun skulle ha for å komme seg etter et keisersnitt.. #Åretsmann2012) og deretter ble satt på en hestekur med antibiotika. Denne gangen takket kroppen rett og slett for seg, og klappet sammen.
På vei hjem fra sykehusvisitt på fredag kjente jeg at det begynte å surkle i kroppen og for hvert minutt ble smerten verre og kvalmen doblet. Når jeg kom inn døra hjemme måtte jeg bare slenge av meg skoene og løpe rett opp på badet. Det fikk ikke hjelpe at jeg måtte løpe rett forbi svigermor og svigerfar som satt klar med overraskelsesmiddag.
De hadde passet plutten hele dagen og nå satt de klar med nyvasket hus og nystekt biff fra slakteren med ovnsbakte rotgrønnsaker. Og det var takka; en svigersønn som løp rett opp på badet. Og der ble han. Resten av fredagen. Og lørdagen. Og det meste av søndagen. Jeg skal ikke gå i detalj på hva som foregikk på det badet, men det skulle ikke overraskede meg stort om jeg har gått ned rundt 38 kilo i helgen… nuff said.
Hele helgen oppsummert
Derfor har jeg verken fått gleden av å bli skikkelig kjent med min datter eller nyte hennes første dager her i verden. Det er egentlig veldig trist, men heldigvis har jeg mye tid å gjøre opp for det.
Det jeg lurer på nå er om dette bare gjelder meg eller finnes det andre menn der ute som har slitt med dette? Og er det på grunn av at kroppen blir brutt ned av for lite søvn og for mange visuelle inntrykk på fødestua eller kommer det av en sykelig mangel på oppmerksomhet på fødestua?
Så da vender jeg tilbake til sofaen for å drikke flere glass med brusetablettvann og småspise bananer mens jeg venter på at formen kommer tilbake. Så kan jo dere kose dere med et par knips fra Ferskens første øyeblikk så lenge.
Se de små sossisene da :´-)
Første møte mellom bror og søster (Tore på sporet-øyeblikk)
Endelig hjemme <3
Mer kommer senere, pappa må bare sove litt først. Hashtag: ammetåke, pappasyke.
Flere detaljer kommer senere, for akkurat nå står verden på hodet, pappa flyr frem og tilbake til sykehuset som en strikkball og alt er egentlig bare rosa skyer og kaos.
Du klatrer opp på armlenet av sofaen. Jeg ber deg la være. Du står og balanserer mens du titter over skulderen for å se hvor langt ned det er på den andre siden. Det er langt.
“Hmm, grøt med pappa eller en dose adrenalin? Lett valg.“
– “Nå må du være forsiktig da”, sier jeg, men du bare smiler.
– “Faller du ned der kommer du til å få kjempevondt”, prøver jeg meg. Men du kvitterer bare kort og avfeier pappas velmente advarsler med et smil.
Du ber meg se på og det gjør jeg. Litt motvillig, men også litt stolt. Så smiler du stort, bøyer knærne og tar sats. Du deiser ned i sofaen av full kraft. Bein og armer spretter veggimellom og hodet deiser inn i puta.
Er i farta!
Jeg tenker at det der må ha gjort vondt, men du bare jubler oppspilt og stråler som en sol.
– “Sånn, nå kan du vel sitte rolig i sofaen og spise grøt og se på Bien Maja sammen med pappa?” spør jeg ydmykt. Helt sjanseløst.
– “En gang til”, roper du og hopper opp på armlenet igjen.
– “Men men, du kommer til å skade deg, plutten. Vær nå litt forsiktig da”, prøver jeg meg. Atter igjen for døve ører.
Selv om jeg på én måte vil pakke deg inn i bobleplast og holde deg på bakkenivå, så vil jeg jo ikke det heller. Jeg vil bare at du skal forstå, men jeg tror at du forstår helt utmerket. Du vet prisen for å ta sjanser, men du gjør det likevel og jeg kan ikke stoppe deg, for du har pappas blod i årene. Og jeg vet hvordan du har det, jeg vet hva du driver med, for jeg kjenner følelsen selv. For du, min sønn, du er akkurat som meg.
Hva er egentlig greia med småbarnsforeldre og deres totale mangel på intimgrenser?
Det skjer noe rart når man blir småbarnsforeldre, for et eller annet sted langs veien viskes plutselig intimgrensen helt bort. Det gjorde den i hvert fall for oss. Etter at vi gikk fra nyforelsket kjærestepar til travle småbarnsforeldre er det som at alle tabuer har opphørt.
ALT blir plutselig helt greit å prate om. Mellomkjøtt? Kjør på. Hemoroider? Tja, hvorfor ikke. Menstruasjonssyklus? Hurra!
– Frua har akkurat sluppet en brakfis som ødela sveisen min. Jeg trenger en klem.
Jeg husker blant annet jeg en gang leste at fräulein Fotballfrue pakket med seg en hårføner i fødebagen når hun skulle bli mor. Hun hadde nemlig blitt tipset om at det kunne virke lindrende med varm luft dersom hun måtte sy flere sting i underlivet etter fødselen. Og det er liksom sånt man bare skriver om helt uten videre. Og jeg som trodde hun var en sånn prikkfri pyntedukke uten en ripe i lakken. Det må i så fall ha vært før hun ble gravid.
Og det er dette jeg ønsker å prate om i dag. Ikke underlivet til fotballfrue altså, men småbarnsforeldre og intimgrenser. For hva skjer egentlig med småbarnsforeldre og deres totale mangel på intimgrenser? Når man er ung og lovende er alt bare hysj hysj, men så snart man skal bli foreldre er det plutselig ut med puppen på kafé og høylytt prat om hårfønere som skal blåse både her og der. Fascinerende.
– Så feis nordmannen og da stakk grisen ut!
Selv har jeg aldri likt å snakke om intime, private ting med andre, spesielt ikke kvinner, men selv for meg har dette blitt snudd totalt opp ned etter at plutten kom til verden. I forrige uke ble jeg blant annet sittende å prate med en kvinnelig journalist om fødselsforberedende olje og mellomkjøttmassasje. Helt normalt det.
Jeg tror det er noe med at man i prosessen med å bli foreldre blir eksponert for så mye nakenhet og kroppens mange mindre delikate sider at man etter hvert blir helt blasert. Det er kanskje ikke så rart at man blir litt nummen når man tenker over hva man ser og opplever i løpet av et svangerskap eller en kveld på fødestua. For ikke å snakke om de påfølgende årene med x antall tusen bæsjebleier. Det blir så veldig mye anatomi og så veldig lite rom for mystikk.
– Æ sa: Æ e så gæli fisat i magen!
Denne hypotesen er det forresten fullt mulig å teste ut i praksis. Neste gang du møter et yngre par som er hodestups nyforelsket, henvend deg til mannen i forholdet og spør:
– “La oss si at dere får barn om ca. 5-7 år da. Hva tenker du om å ta med morkaken hjem fra fødestua? Og ikke minst: Hvis kjæresten din insisterer på å spise den, kunne du vurdert å ta en bit?”
Aldri vil du se ansiktsfarge forsvinne i et høyere tempo 😉
Bare 45 cm lang og knappe 2500 gram, men likevel mente alle at Geir så veldig voksen ut da han ble født
Så er spørsmålet: Er det bare meg eller er det andre som også har opplevd at intimgrensa en dag bare flyr ut vinduet som en fjert på fødestua?
Hilsen en mann som til lunsj i dag pratet med frua om dato for siste menstruasjon, slimpropper og andre helt vanlige ting.
Med få uker igjen til termin begynner det å skje ting. Frua har en mage på størrelse med Rogaland og truer med å sprekke når som helst. Derfor har fattern i huset nå gått inn i beredskapsmodus. Det betyr blant annet å hele tiden holde én hånd på telefonen.
Så snart jeg kjenner at det durer i lomma er jeg raskere på avtrekkeren enn en skyteglad cowboy fra det ville vesten.
Legg merke til den sexy flekken rett over telefonen… #småbarnsforeldre
Problemet er selvfølgelig at jeg går med nervene i høyspenn hele tiden og at det som sagt fortsatt er flere uker til termin. Det betyr at jeg i tiden fremover fremstår som en utsøkt kandidat for stressnakke, hodepine og blå poser under øynene som følge av dårlig søvnkvalitet.
Men det er ikke bare ille. I dag var jeg i et veldig spennende møte inne i Oslo og det føles ganske kult å kunne si “Beklager, men jeg kan ikke skru av telefonen. Venter barn når som helst serru og fattern er PÅ”.
Ikke pokker om jeg skal ha det på meg at frua måtte sitte hjemme og vente på meg etter at vannet gikk. Kino med venner, kaffe med paven eller audiens hos kongen – spiller ingen trille. Mobilen forblir på.
Innen fødselen kommer jeg helt sikkert til å pådra meg senebetennelse i armen siden jeg besvarer hver eneste tekstmelding og innkommende anrop i lysets hastighet, men det får så være. For plutselig smeller det og da skal jeg være på pletten.
Så bare ta den tiden du trenger og si fra når du er klar, lille Fersken. Pappa er klar.
Her en dag var jeg ute og trasket en tur med Teo og plutten. Mamsen i huset tok seg en liten høneblund, så det var bare oss tre gutta. Gutta boys, sa jeg da jeg gikk og småpratet litt med plutten.
– Gutta boys, svarte han.
Det var en typisk “bæredag”. Plutten hang på armen stort sett hele turen, med unntak av de 7 meterne han måtte løpe av seg litt spring da. Ellers hang han på pappas arm og tok livet med ro. Og han nøt det. Selv om det begynte å bli ganske tungt etter en stund, så var det så veldig verdt det for å se det lune smilet hans mens han lå inntil kroppen min, småpratet og koste seg.
Det var en perfekt høstdag med litt vind i seilene, men fortsatt et drag av sommer i luften. Solen gjorde sitt aller beste for å etterligne en sommerdag, men vinden var deilig frisk som høsten. Akkurat da vi passerte kirkegården skjedde det noe rart. Jeg opplevde det man bare kan kalle et slags magisk øyeblikk av lykke. Jeg vet ikke hva man kaller slike øyeblikk og jeg vet ikke om det er noe som skjer med andre, men for meg kan det inntreffe helt plutselig på dager som dette.
Plutselig føles det som at jeg er i ett med naturen rundt meg og alt bare smiler. Trærne vinker til oss, bladene jubler når de seiler forbi og hjertet fylles av sommerfugler. Man blir så glad for å leve at man bare vil hoppe i været og rope ut av hjertens lyst. Det er i øyeblikk som det at man virkelig kjenner at man lever.
Det beste av alt var at Plutten kjente det han også. Jeg så det på smilet hans, han forsto hva som foregikk. Han så det fallende løvet og snudde seg etter vinden som rusket i den lyse lille luggen. Og han smilte så helhjertet at jeg kjente det langt inn i hjerterota. I sånne øyeblikk sitter lykken løst.
Det er da man innser at livet det er her og nå. Alt man har er dette øyeblikket, for ingen vet hva som venter i det neste. Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert. Som småbarnspappa tenker jeg ofte på fremtiden med uro og henger meg opp i “hvisomatte ditt” og “dersomatte datt”.
Men noen ganger, når vinden rusker i håret og solen står høyt på himmelen, er det eneste riktige å forkaste alle utanker og bekymringer, og bare leve i øyeblikket.
Siden Mammahjerte og jeg fra tid til annen legger ut saker som tar for seg typiske krangler og utfordringer man møter i et parforhold er det flere som har stilt spørsmålstegn ved hvor godt forholdet vårt egentlig kan være. Jeg tenker derfor å ta testen “20 tegn på et perfekt forhold” for å vise at alt er tipp topp tommel opp.
Jeg tar hele lista punkt for punkt og setter 1 poeng for JA og 0 poeng for tja/nei. Så legger vi sammen vi mot slutten og konkluderer. Toppscore, here we go!
Sist gang vi var på fest sammen. Mai 2013…
20 ting som utgjør et perfekt forhold – rangert i rekkefølge:
1. Innrøm at du tar feil etter en krangel
God start! Her kliner vi direkte til med ett poeng. Jeg har ingen problemer med å innrømme feil etter en krangel. Bare gi meg litt tid. Det gjelder for henne også. Sweet, vi er i gang.
2. Si «jeg elsker deg» før dere legger dere
To på rappen! Vi har som prinsipp å aldri gå mugne til sengs, så her går det i “Aj love juu” hver kveld. Sukkersøtt, men det funker. Så lenge ikke frua bestemmer seg for å skulle prate om noe hun er bekymret for akkurat i det sekundet jeg sovner da. Da blir det ikke fullt så god stemning. Men 99 av 100 kvelder får være godt nok for et poeng.
3. Del husarbeidet
Jepp! Hun tar det meste av klesbasert husarbeid, mens jeg er herren på kjøkkenet. Hun støvsuger og vasker, jeg klipper plenen og vasker hamler opp med sluket i dusjen. 1 poeng.
Pappa mater hybelkaninene. Ett poeng.
4. Ha regelmessige dater sammen
Nå har ikke jeg sjekket fasit, men jeg antar at regelmessig betyr langt oftere enn “Hmm, var ikke vi på kino rett før plutten ble født?”. Lett 0 poeng på denne.
5. Bytt på å lage middag
Får man poeng for sånt? Ja ja, den tar vi gladelig. I dag lager frua fårikål, i går lagde jeg biff. Jevn fordeling der altså. 1 poeng.
6. Ha sex minst to ganger i uka
Igjen så har ikke jeg sjekket fasit, men jeg er ganske sikker på at det skal stå “Ha sex minst to ganger i året”, ikke uka. I så fall kan vi nok prikke inn et poeng, men jeg setter 0 bare for å være sikker. Og la meg bare få legge til: Høygravid kjæreste. Nuff said.
Please wait… Godt sagt, t-skjorte 😀
7. Del oppvasken
Jo da, den deler vi på. Her gjør faktisk plutten endel av arbeidet også, for han legger alltid oppvasktabletten i kammeret. I det siste har han lært seg hvordan han setter på maskina også og gjør det ca. 20 ganger om dagen, hvilket er irriterende selvfølgelig, men like fullt kvalifiserer til et poeng 😀
8. Lik smak når det gjelder film
Hmmm, her må det bli 0 poeng. Selvfølgelig liker vi mye av det samme, men vi har noen vesens forskjeller. Hun liker ikke Harry Potter, så den siste filmen så jeg på kino med søsteren hennes 😀 Dessuten liker hun sånne gamle kostymedramafilmer av typen “Oh Mr. Darcy, I must say, thou hast wonderful lips, I must-eth kiss-eth them”.
9. Dere har felles venner
Vårt nærmeste vennepar for tiden er hennes foreldere, så 1 poeng på den 🙂
10. Aldersforskjellen er på cirka 3,5 år
Aldersforskjellen er på ca. 0,5 år. Er det bra eller dårlig? Får vel sette 0 da. Hva betyr det egentlig? Tullespørsmål.
11. Dere deler minst to hobbyer
Mine favoritthobbyer: Fiske, trene og ta varme bad. Hennes hobbyer: Lese bøker, kjefte på Peter, strikke. Så null der altså.
Men vi har jo fått oss en felles gæmlishobby da 😀 (burde vært et halvt poeng..)
12. Dere deler tre felles venner
Kjedelig spørsmål, men ja. Hvilke kjærestepar gjør ikke det? 1 poeng.
13. Minst tre kvelder (dater) sammen i måneden
Hah! Hvem er det som setter disse latterlige kravene? Det her er ting man kan finne på før man får barn. Tre dater i måneden? Altså 36 dater i året? Tror du er gal jeg. La oss sette en målsetning på 1 date i året og ta det derfra. 0 poeng.
14. Dere er bestevenner
Joa, det er vi jo faktisk. Og det er en av tingene jeg liker best ved henne også. Hun er hysterisk morsom, akkurat slik en bestevenn skal være. Så 1 poeng der. Yeah!
15. Kysser fem ganger om dagen
Oj, det hørtes mye ut. Hva med fem kyss i en økt? Men si meg.. hvilken mann med vettet i behold prøver å luske seg innpå en gravid kjæreste fem ganger om dagen for litt smooching? Ikke denne mannen i hvert fall! Etter at hun ble gravid har frua utviklet luktesans som en sporhund og kan oppdage et hint av hvitløksånde på 78 meters hold og det har nok gått utover antall kyss. Det blir glætt en klokkeren 0 på denne.
Når frua må trekke frem stolen for å lage frokost til småtten, da er ikke tiden inne for å gå for 5 kyss om dagen 😉
16. Koser fem ganger om dagen
Definer “koser”… Uansett er vi nok et godt stykke unna fem økter med kosing om dagen. Se forrige punkt. Med en høygravid og konstant kvinne i hus er jeg smart nok til å holde kosen på armlengdes avstand minst 5 ganger om dagen. Burde vært poeng for sånt, men vi går for 0.
17. Har minst ett romantisk måltid i måneden sammen
Hva kan vel være mer romantisk enn å ligge på sofaen og gofle taco og se på Idol mens begge er hemmelig forelsket i Stian Blipp? 1 poeng.
18. To langhelger hvor dere reiser sammen i året
Teller en tur på Plantasjen? Antakeligvis ikke. To langhelger i året du liksom… jommen sa jeg smør. 0 poeng.
19. Begge jobber fulltid
Hun er for tiden hjemmeværende i mammapermisjon og jeg jobber freelance. Selv om jeg sikkert jobber tilsvarende 150 %, så kan det vel ikke defineres som fulltid. Vi går for 0.
20. Dere har lik smak når det gjelder mat
Ouch… i går kveld sa frua at livretten hennes er fårikål. Selv ville jeg heller slikket på rustne mynter enn å spise fårikål mer enn maks én gang i året. Men hun liker jo taco like mye som meg da. Men ikke fullt så glad i svartsvidd bacon. Æh, jeg setter 1 likevel. Vi elsker hjemmelaget bananis og grønne smoothier begge to, det må da telle for noe.
Ser ut som kull. Smaker som kull. Perfekt stekt bacon.
KONKLUSJON:
10 av 20. Det er halvparten det. Hva betyr det egentlig? Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har forslag. Men jeg tror det betyr at vi har det greit jeg. Vi er utrolig dårlig på å prioritere dater og klisjéromantikk, men vi tar det igjen på hverdagsromantikk, gjensidig respekt og de små tingene som skal til for å få et helt vanlig hverdagsforhold til å fungere med en småttis i hus.
Kan tenke meg at det må være utrolig skremmende å se dette resultatet for et nyforelsket par som vurderer å få barn, men som tror de vil fortsette i samme tralten med romantiske middager, sex ørten ganger i uka og enhjørninger på rosa skyer hver dag. Etter at vi fikk barn har i hvert fall hverdagskjærligheten blitt vår form for romantikk og jeg synes det funker utrolig bra, selv om testen ikke ser ut til å være helt enig. Jeg gir i hvert fall forholdet vårt 10 av 10 <3 (tnååååh, snakker vi bonuspoeng?) 😀
Mams og paps får tommel opp fra plutten i hvert fall 🙂
Siden jeg fikk denne utfordringen fra Casa Kaos er det vel bare rett og rimelig at jeg sender utfordringen videre til et par andre medbloggere.
