Noe av det herligste med 4-åringer er det rare brytningspunktet mellom barn og veslevoksen, og i dag kom pjokken med en ganske uventet salve 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er lørdag morgen og vi tasser ned i stua, bare 4-åringen og jeg. De andre sover fortsatt, de latsabbene. Det er tidlig, Teo ser ut som han kommer rett fra nachspiel, plutten har herlig bustehår og fattern ser ut som han har tapt en krig.

Jeg stasjonerer plutten foran tv-en i stua og subber ut på kjøkkenet for å starte dagen med det viktigste: Lage kaffe.

Så hører jeg plutselig et pip. Det kommer fra ute i stua. Jeg tasser bort til døråpningen og ser inn. Ingen plutt i sikte. Jasså ja, så det er gjemsel på gang? Jeg er med.

Jeg lister meg rundt på elefantføtter og snakker høyt og teatralsk til meg selv…

– “Å neeei, hvor kan han være? Å nei, har han dratt på hytta? Kanskje han har reist i barnehagen allerede? Nei og nei, også jeg som ikke rakk å si ha det engang.”

Så spretter den lille pjokken opp fra bak bordet med et kjempehopp, et kjempesmil og et kjempehøyt: “HER!”

Jeg hopper bakover og later som jeg nesten besvimer av sjokket. Han kommer svinsende fornøyd bort til meg og jeg rufser til det allerede rufsete håret.

– “Haha, så det var så det var der du var. Trodde du hadde dratt i barnehagen, jeg.”

Da stopper han opp, ser på meg med et rart blikk og tenker seg om. Det rare blikket endrer form og blir til en lettere oppgitt og forklarende mine. Jeg mistenker at noe veslevoksent er på vei, og jeg har rett.

– “Nei jeg hadde ikke dratt i barnehagen, fordi.. For det første, det er stengt. For det andre, det er lørdag nå. Og for det tredje, jeg har akkurat stått opp.”

Den er grei, lille lektor 😉

/ God hælj!

–> Flere gullkorn finner du her 🙂

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

I dag fikk vi verdens herligste forklaring på hvorfor 4-åringen er litt kresen i matveien.

Tidligere i uka skrev jeg et innlegg om en 2 timer lang krangel vi hadde rundt middagsbordet, da 4-åringen nektet å spise kylling og ris. I går skjedde det samme igjen, men denne gangen var han riktignok superflink og smakte på alt pappa hadde laget, men det gikk liksom ikke ned. Og det er rart, for ting han liker kaster han i seg som en ulv på pinnekjøttlag.

Men istedenfor å mase om at han skal smake på alt, tenkte jeg vi heller kunne prøve å se det fra hans perspektiv. For jeg husker jo selv fra da jeg var liten at jeg i en lang periode ikke taklet å spise potet. Det var ikke noe galt med smaken, jeg bare klarte ikke å svelge det.

Og i går slo det meg at det kanskje ikke har noe med å være vanskelig, kresen eller bortskjemt å gjøre, maten går bare ikke ned. Litt på samme måte som at mange voksne ikke takler å spise blåmuggost, fisk eller oliven.

Så da 4-åringen ble sittende rundt middagsbordet i går og drøvtygge på en matbit som ikke gikk ned, spurte jeg om det gikk bra.

Han sendte meg det velkjente “jeg sliter litt her”-blikket og svarte ydmykt og nesten litt unnskyldende:

– Jeg får ikke svelget det..

Jeg så at tyggingen nå hadde gått helt i stå, så jeg sa han kunne gå og spytte ut maten i søpla. Helt innlysende lettet og glad kom han tilbake og satt seg. Da tenkte jeg at tiden var inne for å prøve å grave litt.

– Men okei kompis, hva mener du egentlig med “Jeg får ikke svelget det?”. Smaker det vondt eller har du vondt i halsen eller hva er det som skjer?

Så ble han sittende og tenke en stund, før han endelig landet på et svar. Forklaringen jeg fikk, var både veldig uventet og helt fantastisk 🙂

– Nei asså.. Atte egentlig… Det er liksom som en trampoline i halsen. Så når jeg spiser mat jeg ikke liker, bare spretter den opp igjen.

/ Trampoline i halsen <3

Les også: Flere gullkorn fra plutten 🙂

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Klokken er 09.00 og vi er på vei tilbake fra bakeren. I posen henger baguetter og dingler. Og sjokolademelk. Helt greit det, er jo søndag og ferie, tross alt.

Plutselig plinger og plonger det så høyt at gudene skvetter fra landsbyens klokketårn. 9 slag, og alle kan høres over hele bygda. Sikkert i mils omkrets. Og for oss som står bare få meter unna, rister trommehinnen som et ospeløv.

Vi tasser videre og plutten er veldig nysgjerrig på hva det var for noe rart. Både pappa og jeg begynner å legge ut om timer, klokker, tidspunkt og klokketårn. Om hvordan tårnet er fra gamledager da ingen hadde klokker og alle var avhengig av klokketårnet for å vite hvor mye klokken var. Om at den slår antall timer på dagen hver hele time, men i tillegg slår ett slag kvart over, to slag halv, tre slag kvart på. En smart innretning og slik har den slått fire ganger i timen, hver time, i mange hundre år.

Han blir helt stille. Han har sett det høye tårnet, han har fått informasjonen, nå gjelder det bare å prosessere det hele. Og det gjør han. Jeg kjenner ham godt nok til å vite at når han blir stille på den måten, så tenker han så det knaker. Og det går rundt et halv minutt før han gir lyd fra seg.

Jeg skal akkurat til å forklare enda mer hvordan det hele henger sammen, idet han plutselig avbryter meg. Og da kommer det. Dagens gullkorn.

– Men pappa?

– Ja?

– Hvordan klarer de det da..?

– Å ringe i klokkene i tårnet?

– Ja… Men… Er de monsterstore?

/ Små hoder har store tanker, de også 🙂

–> Les flere gullkorn fra plutten

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

60-årslaget gikk fint det. Kjempefint faktisk, men det var inntil plutten åpnet brødsaksa…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kaker og gaver, pølser og sang. Stemningen sto i taket og sjeldent har jeg sett svigerfar så glad og full av liv. Og siden det var et rundt tall fikk jeg lurt til meg en klem (10 år til neste gang). Feststemte venner var innom dagen lang og fra stereoen dundret Freddy Kalas på repeat. Kanskje er det noe i det de sier om at alder bare er et tall, for aldri har 60 føltes mer som det nye 30. Eller vel… Det var det i hvert fall frem til plutten åpnet munnen og drepte stemningen.

For i det siste har vi prøvd å forklare ham litt rundt dette med liv og død. At hjertet dunker og hamrer helt til man blir veldig veldig gammel, og at hjertet en dag slutter å slå. Men så er det jo sånn med barn, at man aldri helt vet hvordan det som går inn i ørene, ser ut når det kommer ut av munnen igjen.

Og i går kom det ut på verst tenkelig vis. For midt i feiringen, akkurat da vi satt oss ned for å nyte sjokoladekake med seigmenn, så plutten plutselig opp på bestefar. Han så på jubilanten med en tankefull mine, før han sa, med fullt alvor og en slags omtenksom bekymring i stemmen:

– “Arne, du er nesten død”

Og vips ble 60 det nye 90. Godt at jubilanten er sporty og tok det med et smil, men et liiiite sekund der hoppet hjertet til fattern over et par slag 😉

/ Hipp hipp!

Svigers, back in the day 🙂

Les flere gullkorn:

“Dagens gullkorn: Grøten”

“Dagens gullkorn – Smittsom”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Nå som plutten har bikket 4 år, har han blitt et ustanselig maskineri av herlige gullkorn, og i dag var intet unntak 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I dag startet dagen på best tenkelig vis. Stor frokost, god tid og fire glade bustehoder i sofaen. Rundstykker, grønnsaker, peanøttsmør og kaffe. Perfekt. Til vanlig pleier vi å spise på kjøkkenet, men akkurat i dag ble det sofakroken. Og da det viste seg at vi jaggu hadde en usett episode av Idol på boksen, steg stemningen til takhøyde.

Det har blitt en artig greie det der, å se Idol sammen. Vi hører på sangene, og så stemmer vi. Tommel opp eller tommel ned. Plutten er overraskende nok den strengeste av oss, og ytterst få kan forvente en himmelvendt tommel fra ham. Da må det i så fall være tempo, for han like bare sanger som går fort. Går det for sakte eller skrikes for mye, er det umiddelbart stryk i boka.

Et ganske lettfattelig system, men i dag tok han det plutselig til et helt nytt nivå!

Vi sitter i sofaen og glaner. En ivrig semifinalist synger for fulle mugger og dommerne sitter nølende og vurderer. Jeg gjør det selv, klarer ikke helt å bestemme meg hva jeg synes. Så jeg spør vår egen hoveddommer. Jeg ønsker ikke å legge noen føringer, så jeg holder frem armen og tar tommelen vekselsvis opp og ned, før jeg spør hva han tror.

– “Tommel opp eller tommel ned? Hva tror du?”

Han tenker seg om et lite øyeblikk, før han svarer helt alvorlig og uten å fortrekke en mine:

– “Hmm… liker stemmen, ikke sangen.”

Tommel ned.

Litt usikker på hva jeg selv ville stemt, for resten av sangen gikk med til høylytt gapskratt 🙂

Les også:

Dagens gullkorn – Godteri

Dagens gullkorn – Grøten

For flere gullkorn og mer moro –> * Følg Idolhjerte på Facebook *

Det er lett å sette opp krav og husregler for barna, problemet er bare at reglene veldig fort snur seg rundt og dasker deg i fleisen. For andre gang på under en uke har vi blitt rundspilt av en 4-åring, og denne gangen var det mammas tur.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg står på kjøkkenet og pisker sammen lunsj med lillesnupp på armen. Hele familien er hjemme og styrer med sitt. Litt usikker på hva de andre driver med, men sist jeg så dem var de ute i stua.

Plutten kommer tuslende ut på kjøkkenet og spør etter mamma. Jeg vet ikke hvor hun er, sikkert ute i stua eller i boden. Han roper etter henne og svaret kommer raskt fra bak en lukket dør. Hun er, som man sier, på toalettet.

Men som den 4-åringen han er, har ikke plutten noen planer om å respektere sånt, og går for å hente henne. Han trenger hennes hjelp og da får det ikke hjelpe at hun har gått for å… “pudre nesen”.

Jeg hører han drar i dørhåndtaket. Låst. Da smeller det fort:

– Mamma, ikke lås døra!

– Jo, men…

– Det er ikke lov å låse døra!

– Nei, jeg vet det, men jeg bare –

Mamma tar seg et halvt sekunds tenkepause for å finne ut hva hun skal svare. Han gjør det samme. Problemet med en snartenkt 4-åring, er bare det at han ofte tenker irriterende fort…

– Mammaaa?

– Ja?

– Vil du at jeg skal låse når jeg er på do?

– Nei.

– Nei, da må ikke du låse heller.

Ha det, ja

/ Plutten 2 – Mamma / pappa 0.

Les også: Dagens gullkorn – Grøten

* Følg Pluttehjerte på Facebook *

Jeg hater når jeg blir overlistet av en 4-åring og i går kveld ble jeg spilt rett ut i pølsekiosken…

Vi sitter rundt middagsbordet og jeg klør meg oppgitt i hodet mens jeg skuler bort på 4-åringen. Han har knapt nok pirket i maten.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

– Pappaaaaa?

– Mjaaa?

– Kan jeg få yoghurt?

– Nei, ikke før du har spist opp maten din.

– Jammen, jeg orker ikke.

– Nei vel, da orker du ikke yoghurt heller.

– Jooo…

– Så fint, men yoghurt er ikke mat, og du må spise skikkelig mat først, ellers kommer du bare til å våkne opp midt på natten og være kjempesulten.

Da blir det stille. Så spiser vi videre i stillhet. Vel, Christina og jeg i hvert fall. Plutten sitter bare og ser tomt rundt i luften og holder en armlengdes avstand til middagen. Han smaker så vidt på en bit og sier at han ikke liker maten. Og jeg tror ham, på en måte. Men vi blir enige om at han skal spise én bit til, for han må gi maten et oppriktig forsøk og smake på alt før han kan legge inn årene.

Men etter en stund må jeg innse at den utsøkte middagen ikke falt i smak, og jeg går slukøret mot grytene for å piske sammen et alternativ. Et kikk på klokken viser at det uansett begynner å nærme seg kveldsmat. Vi slår middag og kveldsmat sammen og går for grøt. Men så kommer det…

– Pappaaaa?

– Mjaaaa?

– Kan jeg få yoghurt nå?

– Hæ? Nei, absolutt ikke. Du har så vidt rørt maten og jeg sa at vi må spise mat før yoghurt.

– Jammen, jeg vil ha yoghurt.

– Ok, kanskje etter kveldsmaten.

– Jammen, jeg vil ha yoghurt nå.

– Ikke noe jammen, det blir ikke noe yoghurt nå.

– Jammen-

– Øøøy, Johnny Bob! Slutt å mase om yoghurt ellers blir det ikke noe grøt eller noe som helst, bare marsj rett i seng, skjønner du?

Han tenker seg om og parerer litt for raskt med et svar som treffer litt for bra:

– Men eh… vil du at jeg skal våkne midt på natten da?

Why you little..!

Klar for flere gullkorn? Les også:

– Dagens gullkorn – Godteri

– Dagens gullkorn – Flis

/ Et grøten din og klapp igjen 😛

* Følg Grøthjerte på Facebook *

Dagens gullkorn er et populært innslag her på bloggen, men denne gangen kom gullkornet fra litt uventet hold…

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi freser rundt på Rema, det er lørdag, det er middagstid. Vogna er full og listen er tom. Alt som gjenstår er en liten mengde lørdagsgodteri, så er det straka vägen.

Plutten fiser rett mot godteriland og stopper ved smågodtet, mens beina fortsetter å trippe engasjert. Vi har en vinner.

Jeg slenger ham opp på armen, fisker frem en pose og gir ham en spade. Go for it, lille dude.

Den første boksen han angriper er full av sure, gule munner. Jeg er litt usikker på om han egentlig vet hva han har valgt seg ut, for akkurat de bitene kjenner jeg godt, og de er sure som et regnskapsår. Så derfor stiller jeg et raskt kontrollspørsmål:

– “Du vet at de der er skikkelig sure eller?”

Han svarer raskt og kontant:

– “Jeg elsker sure ting!”

Og før jeg egentlig rekker å tenke meg om, svarer jeg tilbake:

– “Aha, så det er derfor du er så glad i mamma!”

Boooom!

P.S. Ja da, jeg vet. Når frua leser dette… Men ingen fare, jeg har allerede lagt klar både sovepose og termodress ute i garasjen 😉

/ Detta blir kaldt.. fortsatt verdt det 😉

* Følg Godtehjerte på Facebook *

I dag tidlig leverte plutten et gullkorn så herlig at jeg holdt på å smelte pladask rett på grusen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For mens far i huset orget og styret med å få klar bilen, sørget mor for å kle på den lille pjokken. Jeg gikk litt frem og tilbake med klær og ting mens de holdt på, og fra bak en halvåpen utgangsdør hørte jeg noe så herlig at det fikk underleppa til å slå krøll på seg:

– “Det er så deilig å ha på seg fleece om vinteren, vet du. Varmt og godt. Først tar vi ull, så fleece” sa Christina med moderlig omtanke i stemmen.

– “Den jakka her?” spurte plutten litt forundret.

– “Ja, det er fleece”

– “Jammen, det er jo sånn vi får på verandaen om sommeren..?”

– “Hæ, hva mener du nå?”

– “Ja, i fingern… Er ikke det flis da, mamma?”

#smelt #hjertesmerte

/ Fleece i fingern <3

* Følg Fleecehjerte på Facebook *

Å pakke inn julegaver sammen med barna er både gøy og stas, men det har også sine ulemper…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For her en dag hadde jeg julegavepakkeverksted med ungene. Gaver og pakker og teip og papir overalt. Noen pakker pyntet pent, andre litt mer hasteoperert. Et par runder med bånd og en stor klatt med teip. Perfekt.

Men selv så hyggelig det er med gode hjelpere, må man ikke glemme at søte små sangfugler kvitrer både i tide og utide.

Og før jeg rakk å tenke så langt, var skaden skjedd. For da Christina kom ut i stua sto jeg på kjøkkenet, og samtalen jeg hørte forløp seg ganske nøyaktig slik:

– Mamma?

– Ja?

– Vi har pakket inn gave til deg.

– Åh?

– Ja, denne er til deg!

– Wow, så spennende! Hmm, hva kan det være, mon tro..?

– Det er en pute.

/ Sånn atte. God jul a 😛

* Følg Pakkehjerte på Facebook *