3-åringer og sjarmerende gullkorn altså, vil det ingen ende ta? Det er som et overflødighetshorn av fantastiske sitater, og dagens gullkorn holdt på å smelte fattern rett gjennom gulvplankene 🙂

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

I går var litt av en dag! Etter en lang frokost hjemme, var det pakkemaraton helt til jeg måtte ta plutten under armen og løpe til bussen. Så var det inn til storbyen for å bake lussekatter og ha det moro, før vi fartet videre for å se hva Oslos gater hadde å by på. Og i disse glade juletider, var det masse!

Vi var innom et julemarked, vi hilste på nissen (#starstruck), vi var innom et par butikker, vi kjøpte hårspenner til lillesnupp, ny sekk til pluttelutt og et par godsaker som far har med seg hjem i sekken.

Så begynte klokka å tikke, og videre av sted vi pilte. Selv om det teknisk sett var fredag, hadde far lovet seg bort i over en ukes tid, så godteri sto så absolutt på menyen. Godteri og sushi. Så med hendene fulle av fortsatt lunkne lussekatter, smågodtposer, sekk og gaver og sushi og mer, satt vi kursen tilbake til hotellet.

Vel fremme kunne vi endelig slenge oss ned på sengen for å nyte selve indrefileten av en god fredagskveld: Sushi på senga med Julekongen på TV. Altså, snakk om gull-kombinasjon! Etter maten var det rett over på dessert, og mens barne-tv rullet og gikk, mumset vi oss gjennom skumsopper og sjokoladefugler.

Og så var tiden endelig kommet for å bysse lalle. Vi tok oss en dusj og pusset tenner. Vi tøyset med vasken og fant frem pysjen. Og da vi endelig traff senga med et klask, var vi helt utslitt begge to.

Såpass slitne og oppspilt etter en lang dag med opplevelser og gleder var vi, at plutten helt glemte at jeg skulle lese for ham. Så lå vi bare der på hver vår kant av senga og lot inntrykkene skylle over oss. I stillhet. Bare være for en liten stund.

Jeg så bort på ham, og han lå der på sin myke seng og så rett opp i taket med stjerner i øynene.

– “Åh, for en deilig seng!” sa jeg.

– “Åh, for en deilig dag” svarte han.

/ God helg!

Les også: Dagens gullkorn – Hvem er kulest?

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Noe av det beste med å ha en 3-åring i hus er at man aldri vet når det plutselig skjer noe som kan få deg til å bryte ut i latter.

Dette er dagens gullkorn 🙂

Vi sitter rundt kjøkkenbordet og spiser middag. Spiser, prater og koser oss. Litt ekstra kos, for i dag er det hjemmelaget pizza og plutten spiser som om det var hans siste måltid før en Mars-ekspedisjon.

I dag har han for første gang bestemt seg for at han vil sitte ved siden av lillesnuppa, så mamma og pappa sitter sammen på den andre siden av bordet. Det føles nesten som et avhør der vi sitter, og derfor blir jeg litt nysgjerrig. Og på høyst upedagogisk vis spør jeg bare for moro skyld:

– “Du pluttis? Hvem synes du er snillest av mamma og pappa?”

Han tenker seg om. Mumser litt pizza, så peker han på mamma.

– “Yes!” roper hun triumferende.

– “Oookei, men hvem synes du er tøffest da?” følger jeg opp og kremter, blunker og peker på meg selv.

Han peker på meg.

– “Jadda!” svarer jeg og dunker meg fornøyd på brystet som en gorilla. En tøff gorilla.

Nå er det Christina sin tur:

– “Greit, pappa er tøffest, men du.. hvem synes du er mest sur da?”

Han ser på mamma og lenge tenker jeg at seieren er i boks, men akkurat i det fingeren skal peke ut sitt mål, vrir han den rundt og peker rett på meg.

– “Neeeeeei! Jeg? Hæ? Men mamma er jo …. åååkei, glem det” sier jeg og spiser ordene mine raskere enn frua rekker å ta frem dødsblikket.

Søren heller, den stakk. Jeg trenger en seier, noe jeg kan pensle selvtilliten med.

Så kommer jeg på det perfekte spørsmålet, denne kommer jeg til å vinne lett!

– “Okei okei, jeg tar den, greit nok. Men… siste spørsmål, og vær helt ærlig nå: Hvem er kulest?”

Stillhet.

Tenking.

Han ser på meg.

Han ser på henne.

Så gir han fra seg et lite smil. Han har bestemt seg.

Han setter kroppen i bevegelse – nå kommer dommen…

Og i én eneste rask bevegelse skyter han begge hendene rett til værs.

Hahaha! Case closed 🙂 🙂

/ Plutten 1 – Mamma/Pappa 0.

Les flere gullkorn:

– Hva er det som lukter?

– Helt ute av telling

*Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Vi sitter i stua, det er bursdag, det er gaver, det er glede. Jeg elsker gaver! Spenningen, forventningen, mystikken. Hva kan det være??

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg elsker å sitte med pakken i hendene og lure. Tenke, resonnere, kjenne og undre. Ta meg gooood tid og kose meg med den mystiske gåten i ro og mak.

Mysteriet er nesten bedre enn innholdet. For som den store 90-tallspoeten H.P. Baxxter (vokalist i Scooter) sa det så flott: “Ze chase, is better than ze catch”.

Men så glemmer man at man har en overivrig 3-åring som sitter og følger med fra sidelinjen da. Og da det var pakkekalas her tidligere og far skulle gå i gang med sitt sedvanlige, tidkrevende pakkerituale, rakk jeg ikke så mye som å få en halv finger på gavepapiret før det smalt fra sofakroken:

– “Vi har kjøpt sokker oppi der! Nye sokker!”

Og vipps, så var det mysteriet i boks 😉

/ Hipp hipp!

* Følg Sokkehjerte på Facebook *

Med en 3-åring i hus er et herlig lite gullkorn aldri langt unna. Og man vet aldri når det plutselig spretter frem, like uventet og moro hver gang.

Slik som i dag.

Mandag morgen og klokken er rundt åtte. I sofaen sitter plutten med beina på bordet i en bro, på gulvet ligger pappa, klar for å kravle seg gjennom den tynne kanalen under broen, mellom sofaen og bordet.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Go go Pete – detta klarer du!

Jeg tenker først at det ikke vil gå, men jeg gir det en sjanse, blikket til plutten er altfor giret og forventningsfullt til å la sjansen passere. 

I starten går det trått og kroppen jobber mot meg. Jeg føler meg som den åttende mannen i et syvmanns-telt. Som en liten baby minuttet før fødsel.

It´s a boy!

Men så henter jeg frem ferdighetene jeg lærte i militæret. Jobber systematisk og beveger kroppen del for del for å åle meg gjennom labyrinten. Sakte, men sikkert går det fremover. Rundt hjørnet, under beina, ut mot frihet.

Jeg runder hjørnet av bordet og får overkroppen under broen. Da setter jeg knærne i gulvet for å komprimere meg i en ball og som en sommerfugl-larve skyter jeg ryggen opp i en buet ark.

Og mens jeg ligger der, svett og beklemt, tettpakket som makrell i tomat, føler jeg meg vel ikke direkte grasiøs, men som en god far tross alt. Jeg tar del i leken og han er sikkert stolt av meg nå, den lille plutten, der jeg ligger med hekken i været som en bavian.

Men da kommer det fra sofaen:

– Hei!! Jeg ser rumpa di, kompis!

“Ja hallo ja, er det en rørlegger i salen?”

/ God, ugrasiøs mandag!

Liker du plutten? Stem på faren hans til Vixen Blog Awards! 🙂

–> Årets Gullpenn – Årets Blogger – Årets Bloggbusiness (Du kan stemme i hver kategori hver 12. time)

Torsdag morgen og kosemos i sofaen. Plutten er småsyk og hjemme fra barnehagen. Frua er ute med lillesnupp i vogna og vovsen i bånd. Det er fyr i peisen og kaffe i koppen.

I sofaen ligger pappa og slappa med macen i fanget og slurper kaffe i rolig i tempo, ved bordet står plutten og sorterer godteri. Og teller. 1, 2, 3, 4, 5 røde osv.

Det er god stemning.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Liten plutt med telledilla 😉

Plutselig snur han seg og ser ut av vinduet bak meg. Må sjekke hvordan det står til med været, slik han gjør hver eneste dag. Må se om det er sommer, høst eller vinter ute. I dag er det knallblå himmel og sol i hver eneste krok, men man kan jo aldri være sikker.

Så han krabber opp i sofaen, vipper opp haspene, gløtter på vinduet og stikker ut snuta. Det tar derimot ikke mange sekunder før han trekker seg raskt tilbake og gir meg et merkelig ansiktsuttrykk jeg aldri har sett før. Som om han er overrasket. Sjokkert. Eller egentlig.. skuffet?

Han ser på meg med et blikk som er fullt av forundring.

– “Er det noen som har bæsja ute??”

Hæ?!

Først skjønner jeg ingenting, men så kjenner jeg den kalde luften sige inn gjennom vinduet med en stram eim av gjødsel.

Jeg ler godt før jeg gir ham en knusekos – min lille bygutt. Vi er ikke vant til slike lukter, vi. Så prøver jeg som best jeg kan å forklare gjødsel på 1-2-3, men innser fort at jeg bare gjør vondt verre…

– “Nei du skjønner, det er ingen som har bæsjet utenfor her, det er bare… Uhm.. Altså, det er bare bonden som kjører rundt og sprer gammel bæsj utover hele eiendommen sin. Ja, for at kornet skal gro bedre, tror jeg. Eller gress. Men det smaker jo ikke bæsj av den grunn altså, det blir liksom bare borte det da. Litt usikker på hva som foregår der. Og hvorfor smaker det ikke bæsj av kornet egentlig? Ehm… okei. Good talk.”

Bonden flyr rundt og gjør hva?! Vi lukker igjen a…

/ Ække lett å værra bygutt på landet 😉

Les også: Gullkorn fra pluttemunn – Helt ute av telling

* Følg Bæsjehjerte på Facebook *

Rett før helgen liret plutten av seg et lite gullkorn som smeltet fattern som en klatt med smør 🙂

Vi hadde akkurat kommet inn døra etter en lang dag i barnehagen. Jeg sto i gangen og kledde av plutten ytterklærne.

– Mammaaaaa? ropte han forventningsfullt. Hun svarte, men ikke høyt nok til at han klarte å forstå hvor hun kunne være.

– Hvor er mamma? spurte han og så opp på meg med forventningsfullt blikk.

– Tjaaa … kanskje på kjøkkenet? svarte jeg.

Han fikk vrengt av seg både halsen og lua, spratt ut av støvlene og løp inn på kjøkkenet. Ingen mamma. Han kom tilbake og så på meg med et overrasket blikk.

– Hvor er mamma? spurte han igjen.

– Tjaa … kanskje på månen? svarte jeg i et halvhjertet forsøk på å være morsom, siden jeg ganske tydelig hørte henne ute i stua.

Så tenkte han seg om og løp ut i stua. Der ute hørte jeg den oppglødde stemmen hans da han så mamma sitte i sofakroken med lillesøster på fanget. Han skulle til å begynne å prate med henne, da han tok seg i det og hoppet tilbake til meg der jeg fortsatt sto og kledde av meg ute i gangen.

Og så kom det, med et blikk og en stemme som var både seriøs og forklarende:

– Ikke mamma månen, mamma i stua.

Sånne øyeblikk …

/ hjertesmerte

* Følg Pappahjerte på Facebook *