Her i huset prøver vi å ukeshandle. Jo da, vi prøver hver eneste uke, men det skjer jo aldri.

For ukeshandling krever planlegging. Og planlegging krever tid. Tid til å sette seg ned med penn og papir. Og det er bortimot det verste jeg vet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sitte på hver sin side av kjøkkenbordet som om det var et politiavhør og prøve å komme opp med middager og innkjøp for en hel uke. Jeg vet det er fornuftig og jeg vet det er lurt, jeg takler det bare ikke. Får helt jernteppe og kommer ikke på annet enn “pølser og lomper, også taco på fredag”.

Så da blir det å handle litt her og litt der stort sett hver eneste dag. Handlelapper med 5 ting på. Som jo selvfølgelig er både dyrere, dummere og langt mer tidkrevende enn å bare sette seg ned og skrive en skikkelig liste.

Men jeg får meg bare ikke til å gjøre det. Jeg vet jeg burde, men jeg orker ikke. Til Christinas store frustrasjon. Vi må ha snakket om å komme i gang med ukeshandling en million ganger, men like jævlig klarer jeg å lure meg unna hver eneste gang.

For hver gang vi skal sette oss ned for å skrive liste, søndag kveld som avtalt, er det plutselig noe annet jeg må. Noe superviktig, noe som ikke kan vente. Skru i en lyspære, gå ut med søpla, lufte Teo eller ringe muttern. Du vet, ting som absolutt IKKE kan vente.. 😉

Og det er faktisk utrolig frustrerende. Det er litt som å ta tran: Jeg vet jeg burde, men jeg kommer liksom ikke i gang.

Men til helgen har Christina bursdag, så kanskje jeg bare kan legge bort tankene om en rådyr diamantring og heller gi henne 20 gavekort på “Planlegging og ukeshandling”.

For som alle vet; veien til en kvinnes hjerte går gjennom husarbeid 😉

(Det første bildet jeg sendte av meg selv til Christina 😅✌️)
 

/ Hva gjør dere – én tur i uka eller to om dagen?

Hilsen frustrert impulskjøper 😉

Det skal bli så kos!!

For til helgen skjer det ting. Ikke bare har frua bursdag, men vi har også vårt første jubileum som mann og kone! 1 år som ektepar i gamledager og sånt må jo feires! 🎉

Derfor reiser vi bort noen dager. Ikke langt og ikke lenge, men bort. For denne helgen markerer også at det har gått et helt år siden vi gjorde noe uten barna på slep.

For med unntak av en rask overnatting i Oslo i ny og ne i forbindelse med møter o.l. har vi faktisk ikke gjort noe uten barna på evigheter.

Og vet du, det trenger man faktisk. Trenger å reise bort og bare være to. Trenger ikke være 4 uker på Maldivene, et par dager hvor som helst er egentlig mer enn godt nok.

Bare et par dager vekk fra hverdagen for å feire kjærligheten. Glemme de der hjemme og kjenne litt på savnet. Gjenoppdage gnisten og bare være sammen.

Ikke ett barn i hvert buksebein og yoghurt i håret, bare du og jeg og vi to på tur. Holde i hånda og ligge i skje. Bestille frokost på rommet og leve i en boble.

Skal bli fint det <3

/ Du och jag, lille fisering <3

Det føles som i går at vi skiftet bleier på dem. Gråting og gulpekluter, vippestol og gråt.

I dag var vi på sykkeltur og koste fletta av oss.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Ikke akkurat Tour de France, men et godt stykke likevel. Og det er utrolig å se hva barn får til bare de har virkelig lyst!

For lukter det av mat de ikke har veldig lyst på fra kjøkkenet, kan det ta det et årsverk i tid og energi bare å få dem fra stua til spisebordet. Men spenn på dem en sykkelhjelm og ta med noe godt i sekken, så skal du se de sykler baklengs opp Mount Everest x-)

Og sånn cirka det gjorde vi i dag. La ut på en god sykkeltur, før vi tasset noen meter inn i skogen for å slå oss ned på en rasteplass og nyte skogens ro. Og litt medbrakt 🙂

Det er så fint å legge ut på sånne små turer med barna, for da får man brent av masser av både tid og energi. Barna kan løpe rundt i skogen og finne på haraball, mens vi voksne kan ligge som slanger på en stein i sola og bare ta det inn. Lukten av skog, en fornemmelse av ro, litt tid til å bare være sammen.

For hjemme kan det ofte bli litt stress på sånne dager. Hvis man ikke kommer seg ut, blir man utrolig huslei og kjenner at veggene kryper innpå deg. Til slutt får man helt klaus. Må ut, må finne på noe, må bruke kroppen, og ute i Guds frie kan man puste fritt 🙂

Så det har vi gjort i dag. Kost oss ute og hatt det som plommen. Og det beste av alt: Etter en sånn dag, med sykling og sol og herjing og lek, blir barna helt utslitt og veldig enkle å legge.

Eneste ulempen.. det gjør pappa også 😉

Med vennlig hilsen,
Sovnet 3 sider ut i Peppa Gris x-)

Søndag morgen og jeg sitter i sofaen. Klamrer meg til kaffekoppen som et tre i en tornado. Litt for tidlig. Gi kaffen tid til å jobbe, det blir nok en bra dag skal du se.

Men mens jeg sitter her og blunker en kort natt ut av øynene, slår det meg at jeg aldri blir helt klok på hva jeg brukte helgene til før jeg fikk barn.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Tanken om å stå opp kl. 07 på en søndag ville høres ut som ren tortur. Altså, virkelig. Alt før kl. 10 er forbeholdt arbeidsdager. Det er søndag, det er helg. Vi står da ikke opp før folk har kommet seg hjem fra kirken.

Helgene var ment for avslapping og egentid, men jeg rakk jo aldri noe. Så hva gjorde jeg? Det husker jeg faktisk ikke, men det var ikke stort. Bare laffet rundt og trodde jeg var travel.

Enda verre var det på ukedagene. Ingen tidkrevende hobbyer eller noe, men jeg husker at jeg tenkte at jeg aldri i verden ville ha tid til barn. Jeg som hadde så lite tid til overs! Når skulle jeg få tid til å trene? Henge med venner? Slappe av? Leve?

Kanskje det er derfor man står opp så gudsjammerlig tidlig i helgene, for å rekke alt man skal og enda ha en glipe av tid til seg selv.

For i dag skal vi ut på sykkeltur med familien, vi skal ha familie på besøk, leke i gata, spille fotball og ørten andre mini-prosjekter som fyller opp en dag. Og vi har all tiden i verden.

For søndag hjemme er en dag full av tid til barna. Bare gi kaffen litt tid til å jobbe 😉

/ God søndag! 😊

Endelig kan jeg avsløre mitt største og viktigste prosjekt for i år! 🙂

Det er ikke til å legge skjul på at jeg brenner for Stine Sofies Stiftelse og den fantastiske jobben de gjør for en barndom uten vold.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men det er et vanskelig tema å skrive om og jeg har innsett at jeg ikke kan fortsette å lesse dere ned med triste historier om grusomme skjebner hver gang jeg ønsker å hjelpe.

Det er bare så mange ganger man klarer å ta inn et grusomt budskap før man ikke orker å høre mer. Men jeg vil hjelpe! Jeg vil bruke min stemme for å støtte de som trenger det mest.

Og nå tror jeg endelig jeg har funnet den perfekte måten å gjøre det på!

I september skal det nemlig avholdes et løp som heter No Finish Line. Dette er et veldedig arrangement der hvem som helst kan delta.

Løpet foregår på Rådhusplassen i Oslo og for hver runde man løper (800 meter) donerer sponsorene av løpet hele 10 kroner til Stine Sofies Stiftelse.

Og i det løpet tenker jeg å gi ALT!

Jeg mener virkelig alt. Løpe til jeg rett og slett kollapser. Ødelegge meg helt for de som har fått livet sitt ødelagt.

Dette innebærer først og fremst at jeg må løpe meg opp noe helt vanvittig, for akkurat nå har jeg minst 10-12 uønskede kilo med pølser og lett-øl å dra på. Men jeg har også større planer!

Jeg ønsker blant annet å auksjonere bort kroppen min bit for bit til bedrifter som ønsker å støtte initiativet. Vi snakker da om reklameplasser rundt om på hele kroppen, så betales det en viss sum for hver runde jeg klarer å gjennomføre.

De får god reklameplass og et bevis på at de støtter en viktig sak, og jeg får samlet penger.

Jeg ønsker også å starte en fundraiser på facebook, der de som vil kan donere valgfritt beløp for å pushe meg videre.

Selvfølgelig håper jeg å inspirere så mange som mulig til å bli med på selve løpet, men jeg har ikke tenkt til å mase og kjefte folk opp av sofaen.

Jeg vil heller ofre hud og hår for å komme meg i tidenes løpeform og finne på mange rare sprell langs veien.

Og jeg gleder meg så sinnssykt! Så håper jeg dere vil være med på reisen og hjelpe meg med å gjøre dette til tidenes beste fundraiser 🙂

/ High five og god hælj!

I dag hørte jeg noe sykt på radioen. Et bettingselskap har utlovet en premie på én milliard kroner (1 000 000 000 kroner!!) til den som klarer å gjette riktig resultat på alle kampene i sommerens fotball-VM.

Alle som noensinne har spilt på tipping vet hvor vanskelig det er å få 12 rett, så sjansene for å prikke inn 100% rett på 64 kamper er ganske marginale. Men likevel: Det kan skje.

Og det fikk meg til å tenke: Hva ville jeg brukt 1 milliard kroner på?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Licensed from: phovoir / yayimages.com
 

Til å begynne med høres det fantastisk ut. Jeg kan kjøpe alt. Absolutt alt! Jeg kan nedbetale lån for alle i familien, jeg kan gi penger til veldedighet og venner som trenger. Jeg kan kjøpe meg en luksusbil eller 40 om jeg vil. Båt, privatfly og bestillingspizza resten av livet.

Men så tenker man litt mer over det. Hadde jeg blitt lykkelig? Altså, virkelig: Hadde penger gjort meg lykkelig? Jeg tror ikke det. For det er som det tyske techno-bandet Scooter så vakkert sang det på slutten av 90-tallet: “The chase is better than the catch”.
 

Ja vel, så hadde det vært fint å aldri måtte bekymre seg for regninger igjen, men jeg tror faktisk at livet hadde blitt litt kjedeligere. Litt mettet. For det er jo jakten og sparingen for å få råd til noe som du deretter verdsetter fordi du har ofret, spinket og spart, som gjør det spennende.

Jeg husker jo hvordan det var å vaske huset for luselønn og jobbe deltid med å flippe burgere på McDonalds for å få råd til nye roller blades.

Der og da føles det kanskje ikke så spennende, men du har et prosjekt, du jobber mot et mål. Du er motivert, engasjert og gira. Ser for deg målet i det fjerne. En kliss ny sykkel, en 2-ukers til Hellas eller iPhone X9 ultra mega. S.

Med alle pengene i verden kan du kjøpe 50 sykler uten å blunke. Er det noe moro da?

Licensed from: Hasenonkel / yayimages.com

Da jeg studerte på BI husker jeg en foreleser fortalte at amerikanske forskere hadde utført et eksperiment der man ga testfamilier penger for å måle lykkefølelsen. Først fikk de en sum og lykkefølelsen økte. De fikk betalt regninger, de fikk nok til mat.

Så fikk de mer penger og ble enda litt lykkeligere. Kunne kaste pengebekymringer til side og begynne å spare til bil. Så fikk de litt til og litt til, helt til det stoppet opp. Lykkefølelsen sluttet å øke. Og det lå på rundt 700 000 kr i året.

Det var altså summen der lykkefølelsen ikke ble høyere enn hvor mye penger man kastet på dem.

Og det synes jeg er litt fint å tenke på, for det betyr jo at den daglige kampen vi alle kjemper for å tjene til livets opphold er den som driver oss videre. Jakten på å få dekket våre behov. Hadde du ikke lenger hatt den gulroten som henger foran deg, holder deg sulten og jager deg videre, hadde du blitt mettet og lei.

Så skal jeg selvfølgelig ikke takke nei om milliarden tikker inn på kontoen, men jeg innser at jeg også lever godt og lykkelig uten. Og det er jo nesten bedre 🙂

/ Hva ville du brukt 1 milliard kroner på?

I det siste har jeg lurt litt på å investere i et nytt kamera.

De vi har nå tar ganske fine bilder altså, men likevel kommer jeg ikke over tanken på at jeg gjerne skulle sparket det opp enda et hakk.

Så har det seg sånn at vi har en god venn borti gata som er fotograf, og hver gang han tar i et kamera blir det magi. Altså, virkelig!

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Han tar de mest fantastiske bilder og det gjør meg selvfølgelig kjempemisunnelig.

Som fotografer flest vil han antakeligvis si at det ikke kommer så mye an på kameraet, som personen som holder det. Og det stemmer jo selvfølgelig, på samme måte som at man ikke blir verdens beste fotballspiller bare man kjøper dyre sko og verdens beste ball.

Men likevel har jeg spekulert i om det ikke kan ha litt med utstyret å si også. Man ser jo tross alt sjeldent proff-fotografer med engangskamera 😉

Derfor spurte jeg ydmykt om jeg kunne låne et av hans kameraer i dag og knipse noen raske bilder.

Og det har jeg gjort i dag.

Grunnet plutselig tidsnød ble jeg nødt til å nøye meg med et raskt foto-oppdrag rett borti skogen her. Og siden Christina var opptatt og barna i barnehagen, inviterte jeg med meg en av familiens mest fotogene skapninger.

En mann som ikke trenger noen introduksjon.

Med en raff frakk i fine farger og en topptrent snute for godbiter og pølsesnabber.

Teo 🙂

Så her følger en liten bildeserie fra vår lille fotoshoot i skogen.

Uten forkunnskaper og liten tid til å bli kjent med kameraet, ble det mange bomskudd og feil innstillinger, men jeg synes likevel vi fikk til ganske mye fint på veldig kort tid 🙂

/ Godkjent? 🐶👍

* Følg Teohjerte på Facebook *

Hvilken del av rundstykket er du?

Dette er ganske utvilsomt det rareste innlegget jeg kommer til å skrive på en stund, men etter å ha diskutert dette heftig innad i familien, må jeg bare finne ut om det finnes flere.

For noen mener tydeligvis av bunnen av rundstykket er den beste halvdelen!

Og det er jo galskap?! Alle vet jo at toppen er det som gjelder. Der har man alle de herlige kornene på toppen og skorpen er langt mer knasete og sprø. Dessuten får man ofte mer innmat i toppdelen.

Samtidig er jo bunnen langt mer stabil. Man kan lesse på langt mer pålegg uten å måtte bekymre seg for at det skal velte og sende syltetøyet på fri ferd utover kjøkkenbordet. Bunnen har heller ikke all pynten som toppen har, hvis man ikke liker sånt.

Dessuten, hvis man egentlig liker pålegget best, så vil det ofte være mindre brødstoff å gnage seg gjennom i bunndelen enn toppen.

Men likevel.. det er galskap.

Det blir som å si at vanilje er den beste delen av tress-is (tricolor), at lompe er bedre enn pølsebrød, og at te er bedre enn kaffe. Og en sånn verden kan vi ikke leve i. Visse ting må være hellige, selv i et samfunn der snart ingen lenger bryr seg om å bruke “i forhold til” riktig eller skille mellom uttalen på kjede og skjede.

Men jeg har tatt feil før. Det finnes jo faktisk de som mener at dorullen skal henge med papiret inn mot veggen og at man skal smøre pålegget på forsiden av knekkebrødet.

Så bare for å ende denne debatten én gang for alle: Kan jeg få noen stemmer for hvilen del av rundstykket som er best?

Jeg mener at toppen er en soleklar vinner og at bunndelen er for lurendreiere og sjarlataner. Eller?

/ Innspill mottas med takk 😆

Det skjedde i går. På den store fridagen og greier.

Jeg som trodde vi skulle kose oss.

Skulle bli vår dag dette, men isteden skjedde det uunngåelige. Det jeg har gruet meg til en stund.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og det skjedde under en runde Villkatten.

Bare jeg og barna, alle tre på gulvet, spilt en million ganger før. Tenkte vi kunne mikse opp reglene litt, så vi spilte de to mot meg. 2 mot 1 er feigt, men jeg er tross alt stor, tøff, klok og flink. De er sjanseløse.

Men så skulle altså dette bli dagen. Dagen for det store nederlag.

Dagen da pappa tapte.

For uansett hvor hardt jeg prøvde: Jeg klarte ikke å slå dem.

I starten ble jeg bare imponert over hvor raske de var, skremmende raske egentlig, men da jeg for alvor skrudde opp tempoet for å vise dem hvor David kjøpte ølet, innså jeg raskt at jeg var som en hestekjerre i et formel-1 løp.

Jeg som skulle være så flink og smart og best, jeg var sjanseløs. Rakk ikke engang å komme lenger enn til “Jaha ja, her ser vi altså en pølse i brød. Den er lysebrun og rett i formen, så da får vi lete etter ting som er ly-“

…før jeg hørte “VILLKATTEN!” fra apegjengen.

Men det er bra det. Kjempebra! For barna skal jo helst passere foreldrene før eller siden.

Derfor er jeg bare glad på deres vegne og absolutt ikke bitter. Ikke i det hele tatt, faktisk.

Så etter barnehagen i dag tenkte jeg vi kunne konkurrere igjen. Morsomt med konkurranser da.

Men det blir nok ikke Villkatten igjen.

Nei, denne gangen tror jeg heller vi går for… benkpress.
 

✌️😅

Reklame | Norges sjømatråd

I dag kom jeg på en kjempeidé!

For sushi er godt og hamburger er godt, så sammen må de jo bli dynamitt?!

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Det var i hvert fall tanken da jeg serverte middag i dag.

Tipset fant jeg på 3iuka.no, men der lagde de fiskeburger med stekt fisk. Hvorfor ikke helt rå?

Barna mine er ganske sære i matveien, men heldigvis elsker de sushi. De er også fryktelig glad i hamburgere, så hvorfor ikke kombinere det beste fra to verdener til én spennende rett?

Med kulinarisk sans som en blind pungrotte tok jeg ingen sjanser på tilbehøret, men fulgte oppskriften på Fishburger fra “3 i uka” slavisk.

Det var nok lurt, for der fant jeg blant annet en dressing jeg aldri har hørt om før: Fetakremost!

Bare å blande créme fraîche og fetaost, så har du en enkel dressing med et herlig særpreg. Høres kanskje rart ut, men smakte helt nyyydelig!

Som småbarnsfar har jeg for øvrig lært at det alltid er greit å ha et ekstra ess i ermet.

Derfor lagde jeg også en alternativ hamburger med butikkjøpt fiskeburger, i tilfelle sushiburgeren skulle bli for nytenkende for de små apekattene 😉

Og ganske riktig, barna fikk raskt hver sin favoritt. Lillesnuppa slukte sushiburgeren rått (100 ordspillspoeng, takk), mens eldstemann ga en stor tommel opp for butikkburgeren.

Det i seg selv er ganske vanvittig, for han trenger gjerne to tre åttisyv forsøk før han liker noe nytt, så en stor stjerne i taket til fiskeburger der 🙂

Så takk til 3iuka.no for en spennende og enkel oppskrift som gikk rett hjem hos hele familien.

Fisk er rett og slett DIGG, og det kommer fra en fyr som var livredd for å spise fisk i over 30 år!

Så ta meg på mitt ord: Sving innom 3iuka.no og prøv deres superenkle oppskrift på Fishburger. Kanskje får dere en ny middagsfavoritt i heimen dere også 🙂

Oppskrift fra 3iuka.no