I går ble jeg overrasket med en utrolig søt gave fra frua. For siden det er ett år siden vi giftet oss, kunne vi denne helgen feire papirbryllup.
I den anledning hadde Christina snekret sammen en gave til meg, laget med omtanke, kjærlighet og papir!
Og hva er vel bedre enn å få en gave man vet noen har snekret sammen på bakrommet, mens de har tenkt på hvor glad du kommer til å bli. Det blir jo ikke mer personlig enn det!
Selv hadde jeg selvfølgelig ikke tenkt så langt og gikk heller for tradisjonelle gaver, men materialistiske goder kan aldri måle seg med noe så omtenksomt og trivelig som dette:
En spå! Herregud, sånne har jeg ikke sett siden barneskolen! Inni hadde hun skrevet 8 ulike ting jeg kunne vinne, men jeg fikk bare to forsøk, så jeg måtte velge klokt.
Så utrolig moro!
Så jeg kastet meg ut i det.
Blå, sa jeg.
B-L-Å, svarte hun og flikket med spåen.
4, sa jeg.
1, 2, 3, 4.
Hmm.. tall nummer 1!
Du vant: Billetter til et valgfritt show på Bølgen kulturhus!
Wiiiii!
Klar for en runde til, ropte jeg ut:
RØD!
R-Ø-D.
Hmm.. 6, prøvde jeg meg.
1, 2, 3, 4, 5, 6.
6..? svarte jeg med et lurt smil.
Du vant: 2 uker med middagsplanlegging!
JAA!
Show-billetter og to søndager der jeg bare kan pølse på sofaen mens frua planlegger en hel uke med middager og innkjøp alene? Magisk! Langt bedre enn tøfler og kremtropper 😀
Så tips til alle som vil glede en de er glad i på en stor dag: Lag en personlig gave som betyr noe. Gjerne en spå med artige goder. Trenger ikke være en 2-ukers på Maldivene, kan bare være billig og personlig. Knall!
Og til de som måte lure: Andre ting jeg kunne vunnet var følgende:
Ja, det synes jeg faktisk. For denne helgen har vi vært gift i ett år!
Og det er jo ikke gitt at det skal gå bra når man gifter seg. Spesielt ikke med to små apekatter på slep. Jeg mener, man vet jo aldri.
Og det ville vært så typisk meg å rote til noe sånt. Rote til det beste som har hendt meg.
Men enda har det ikke skjedd. Du ser ut til å like å være kona mi og ingenting gjør meg lykkeligere. Jo, kanskje barna. Barna våre og deg. Der har du oppskriften på lykke. Og jeg har dere alle tre.
Tenk det. Mange vil kanskje lete etter lykken hele livet, og jeg fant den etter bare 30 år. Da er det lov å føle seg lykkelig, glad og stolt.
Men tro ikke at jeg tar deg for gitt. Absolutt ikke. Jeg kommer aldri til å ta deg for gitt. For jeg vet at bak det søte ytre, gjemmer det seg en bitteliten okse som ikke er redd for å stange meg overende.
Og det liker jeg. Liker at du er selvbevisst og sterk. Det holder meg skjerpet. Ligger ikke på latsiden og pølser meg gjennom livet, men jobber for å overholde min del av avtalen. Som din mann. Den du giftet deg med og ønsker å elske.
Er det én ting jeg aldri ser ut til å lære, så er det at barn gir totalt blanke i når vi voksne har lagt oss.
For i går var det Eurovision og feststemning til langt på natt, og da pappa skrudde av lyset sånn i 02-draget så han frem til en lang og god natt.
Klokken 06-et-eller-annet så jeg rett inn i de lys våkne øynene til en overengasjert 6-åring.
– Pappa, du må våkne!
Langt borte i drømmeland og med hønepop på hjernen blunket jeg fornektende til morgenen som truet med å trenge seg på.
– Hæ, jammen, hæ?
…var alt jeg klarte å lire av meg.
Ingen sympati å hente. Guttungen sto bare og strålte som en sol. Smilet helt oppunder øreflippene:
– Vi må bake boller og lage kakao – mamma har bursdag! Kom da, pappa!
Så løp han av gårde. Vekket lillesøster og dro henne med seg. Ingen ting å miste, vi har boller å bake og kakao å koke.
Her skal det feires!
Og da.. ja da har man faktisk ikke noe valg.
Nytter ikke å si at man gjerne skulle hatt en halvtimetime 4 timer til på øyet når barna er i oppjaget bursdagsmodus. For det er jo tross alt supertrivelig at de blir så gira på mammas vegne.
Ja vel, så skulle jeg gjerne ventet til etter kirketid med å finne frem tørrgjær og litermål, men sånn er det. Har man barn, så har man barn. Helt om natten, helt om dagen.
Kan ikke klandre barna for at jeg satt oppe halve natten for å se på israelsk hønepop. Bursdag er bursdag 😉
Kjære mattilsynet: Føttene kom på kjøkkenbenken først etter at bollene var ferdig 😉
Eurovision, fokefestenes folkefest! Selve rosinen i pølsa hva gjelder TV-underholdning og et av årets høydepunkt for alle som liker fest, galskap og moro.
Og selvfølgelig er vi på plass med liveblogg fra stua og en terning som skal rulles flittig utover kvelden. Det blir terningkast og moro, pølsegryte og liveblogging låt for låt hele kvelden gjennom.
21.06: Endelig live! Fado på TV. Peter er usikker, mamma og pappa elsker det.
Låt 1: Ukraina – Under the ladder
Dracula inntar scenen med flammer og piano. Det er jo ganske harry da, med fargede linser og det hele, men det funker for meg! Liker all “ååh-ingen” i refrenget og synes alt i alt det er en fresk start på kvelden. Trapper som brenner, til tross. Poeng: 8.
Låt 2: Spania – Tu canción
Men Spania da.. Hva skjedde? Dette er jo kjempesurt og direkte kjedelig. Ingen stor fan av ballader på en festkveld, men om det er bra, så er det bra. Dette blir derimot bare som en skive loff uten smør. Poeng: 1.
Låt 3: Slovenia – Hvala, ne!
Her er mamma og jeg veldig uenige. Muttern mener det skal trekke ned med halvnakne rumper på scenen. Jeg mener det inviterer til bonuspoeng. Bare så synd at sangen er litt anmasende og den tilgjorte tekniske svikten underveis funker ikke helt for meg. Fattern setter den på en 7er, muttern murrer om nedre sjikt av skalaen, selv lander jeg midt på treet. Rundt korsryggen et sted. Poeng: 5.
Låt 4: Litauen – When we´re old
Søt jente, men det føles nesten litt tilgjort søtt. Stemmen som knirker og kjæresten som kommer inn mot slutten for å redde henne av scenen. Hun føles forelsket der hun sitter, det skal hun ha, men det føles uansett ganske kjedelig. Typisk en låt der det passer godt med en dopause. Og det er jo ikke et bra tegn. Poeng: 3.
Låt 5: Østerrike – Nobody but you
Gospel? Et hint av gospel i hvert fall? Jo, dette kan jeg vel like. Eller.. det blir verken fugl eller fisk egentlig. For min del kunne Østerrike gjerne gått hele veien med gospel-tanken og kjørt fullt kor med all staffasjen. Her blir det litt tamt. Og melodien minner VELDIG om en låt jeg har hørt mye i 2017 uten at jeg klarer å sette fingeren helt på hvilken. Så alt i alt en OK radiolåt som ikke vil så fryktelig mye. Poeng: 4.
Låt 6: Estland – La forza
Her er stua helt uenige! Fattern misliker det sterkt, men jeg synes det funker. Flott stemme og et snodig sveneshow med en kjole man ikke må regne med å se på HM med det første. Kjernen i fatterns kritikk går på at dette ikke hører hjemme i MGP, men jeg mener heller at litt av gleden med Eurovision er den stadige endringen i musikken. Klart, det har ikke den merksnodige MGP-greatnessen jeg så ofte etterspør, men jeg kommer ikke over at jeg liker sangen. Veldig. Poeng: 8.
Låt 7: Norge – That´s how you write a song
Sorry Norge, men.. jeg liker den ikke jeg. Jeg vet at det er helt forkastelig, men jeg får den fortsatt ikke til å funke. Jeg liker ikke den banalt enkle teksten som bare er en oppskrift på hvordan man skriver en sang. Det føles som et innslag i Melodi Grand Prix Junior. Den følelsen understrekes også av overdrevne mengder “sjuberu bæpp bæpp!”. Fint smil på Alexander da, det skal han ha. Men ikke så fryktelig mye mer. Poeng: 3.
Låt 8: Portugal – O jardim
Hey, dette høres ut som London Grammar! Bare.. litt kjedeligere. Og stemmen sprekker litt her og der. Det er jo forsåvidt ganske vakkert, det blir bare så kjedelig på en kveld som dette. Kanskje er jeg litt preget av alle balladene så langt i kveld, men jeg tror ikke det. Jeg tror bare det er litt kjedelig. Mer party, takk! Poeng: 3.
Låt 9: Storbritannia – Storm
Oj dæven! Denne sangen var litt kjedelig og oppskriftsmessig helt frem til han kjøttløken kom opp fra scenen og prøvde å ødelegge. DA våkna dyret i henne, gitt! Her får hun massive bonuspoeng på måten hun håndterte en potensielt ødeleggende opplevelse. Man så at hun brukte energien til sin fordel og at det gikk en faen i henne. To bonuspoeng tildeles. Poeng: 7.
Låt 10: Serbia – Nova deca
Dette blir for teatralsk. Sikkert godt forankret i tradisjonell folkemusikk, men foruten en tidvis fin melodi, så blir det dessverre lite melk og mye kartong. Poeng: 3.
Låt 11: Tyskland – You let me walk alone
Dette er jo faktisk ganske fint, MEN… er vi farlig nær et plagiat av “Keane – Somewhere only we know” her? Synes dette føles veldig likt. Litt for likt? Mamma og pappa disker ham for plagiat, men jeg lar det skli mellom fingrene denne ene gangen. Og da lander jeg på at det rett og slett er fint. Verdig en plass høyt oppe i årets veddeløp 🙂 Poeng: 8.
Låt 12: Albania – Mall
Dette liker fattern. Fattern liker Queen. Kanskje kan det være derfor? Man kan kjenne vibben av et slags fjernt slektskap til Freddie Mercurys musikalitet her. Jeg er ikke så fryktelig glad i rock som bare nesten er rock, men det er ikke så dumt dette. Ikke veldig høy MGP-faktor da, men absolutt på godsiden av midten av treet. Poeng: 6.
Låt 13: Frankrike – Mercy
Oj! Dette var litt sånn kul, svensk, hipp, Stockholmare-vibb over. Typ The Knife eller i den gata der. Dette kan vi like. Akkurat passe rart, nyskapende og med et hint av MGP-greatness. En melodi man husker og kan nynne på. Ja ja, dette smaker fugl. Ikke top of the pops og hæla i taket, men absolutt ikke feil. Veldig mye riktig derimot. Oui oui, tres bien. Poeng: Diez påæ´ (10 poeng).
Låt 14: Tsjekkia – Lie to me
Dette var lystig og hipt. En rar krøssklepp av Alexander Rybak og Justin Timberlake. En artist med 110 i selvtillit på senen og en kul greie. Ja ja, dette er moro. Dansbart og fengende, funker for alle i sofaen og et friskt innslag i et ellers ganske traust felt så langt. Poeng: 8.
Låt 15: Danmark – Higher ground
Argh!! Danmark! Her har dere altså en sang som kunne rullet 12-ere dagen lang, men så roter dere det til. Denne sangen HAR så mye potensiale! Men så klemmer man ikke til. Det blir en korsang som ikke tar den plassen den med letthet kunne tatt. Det blir for mye kor og for lite trøkk, som er så synd, for sangen er så fin, rigget er så kult og hele pakka kunne virkelig, virkelig blitt historisk. Den er jo bygget av rent MGP-greatness-materiale, men de benytter seg ikke godt nok av det. Få på 40 trommiser på scenen, skrik til stemmen sprekker og gi full pakke, så hadde dette var poengrekord de neste 30 årene, men nå blir det bare et pent ansikt med et slapt håndtrykk. De får fortsatt 7, men kunne med letthet fått 12. Minst! Poeng: 7.
Låt 16: Australia – We got love
Andre låta på rappen med høy MGP-faktor. Hun gir alt og det svinger. Kanskje ikke så minneverdig sang, men dette lukter MGP lang vei. På den gode måten. Don´t give up og hytting med neven mot taket. Jeg elsker det ikke, men jeg liker det. Absolutt. Fattern i sofaen er helt oppe på tiern. Poeng: 7.
22.34: TEKNISKE PROBLEMER!! Her blir vi liggende bak skjema. Iiiik. Jobber hardt med å ta inn forspranget. Mistenker at noen sitter på en fjernkontroll som gjemmer seg et sted mellom putene x-)
Låt 17: Finland – Monsters
Bra stemme, flinke dansere, tonnevis med MGP-greatness, catchy låt og bra sceneshow – dette. DETTE! Ja nei her er det ikke noe poeng å surre rundt grøten. Vi skal opp på toppen for første gang i kveld. Første gang jeg måtte skru opp lyden på TV-en og virkelig kjente en trang for å vifte med flagg og hoppe i takt. Dette er feel-good MGP-greatness lang vei. Heia Finland! Poeng: 12.
Låt 18: Bulgaria – Bones
Her er jeg fryktelig usikker. Men jeg har glemt låta allerede, så jeg heller nok mot at det blir litt lite minneverdig for min del. Fint, men litt for anonymt. Poeng: 4.
Låt 19: Moldova – My lucky days
Jeg vet at anmelder i VG eller Dagbladet slaktet denne, men her må jeg bare gå for magefølelsen. Og den liker det. Jeg liker den balkanske beaten i bakgrunnen og det litt rare 60-tallsshowet med folk som spretter inn og ut av dører. Sangen er ganske oppskriftsmessig MGP og ingen stor prestasjon, men alt i alt en ganske lystig sak. Poeng: 6.
Låt 20: Sverige – Dance you off
Hmm… Jeg vet ikke jeg altså. Jeg synes det blir litt kleint, jeg. Sangen er fin, men sceneshowet biter liksom ikke helt på meg. Kjekk gutt, for all del, flink til å danse er han også, jeg bare mangler litt salt eller sukker eller noe. Det blir litt emment. Men svenskene skal ha for at de er cooole da. 80-tallsretro og hele den greia der og det er bra, det er ikke det, men jeg synes det blir litt #cringe Poeng: 6.
Låt 21: Ungarn – Viszlat nyar
Jeg liker tung rock, men ikke så ofte i MGP. Denne gangen blir jeg derimot nødt til å gjøre et unntak, for dette er melodiøst til tusen. Litt i overkant Linkin Park kanskje, men til rock i MGP å være, synes jeg det funker bra. Det er vågalt og absolutt ikke for alle, men absolutt for meg. Poeng: 8.
Låt 22: Israel – Toy
Asså… dette blir så rart at det blir umulig å ikke like. Det er så teit, men jeg tror oppriktig at hun tror hun er en høne. Jeg likte sangen bedre første gang jeg hørte den, for da var den ikke så oppspjåket med gærne dansere og fullt fokus på galskap, men det funker fortsatt. Fengende refreng og god MGP-faktor. Mangler et hint av noe. Som en rett med bare litt for lite salt. Men mye jeg kan like her. Snakker vi topp 5 totalt? Poeng: 8.
Låt 23: Nederland – Outlaw in ´em
Amerikansk country i MGP? Kanskje en vakker dag, men ikke i dag. Muligens er dette i frempek i hva vi kan forvente av MGP i fremtiden, men jeg tviler på det og jeg håper sterkt at det ikke er det. Det er jo ikke noen dårlig sang, jeg bare føler at den gjør seg som et pauseinnslag for noe helt annet. Som en slags reklame for South by Southwest-festivalen eller noe. Som MGP-låt klør den meg ikke helt på riktig måte. Poeng: 6.
Låt 24: Irland – Together
Denne sangen startet fint, men falt mellom to stoler og ble helt glemt i sofapraten. Og det er jo ikke noe godt tegn. Sanger som automatisk får alle til å gå på do eller lete etter potetgull på kjøkkenet, må ta selvkritikk. Litt usikker på hva jeg skal gi her, for sant å si så husker jeg ikke stort av sangen x-)
Poeng: 4.
Låt 25: Kypros – Fuego
Ser her ja! Far og sønn hopper i sofaen, mens muttern rynker på nesa. Elsker dansingen og at det er herlig vampete uten å bli for lettkledd og ufint. Pyro og nok trøkk til å tippe Nidarosdomen over på siden. Dette lukter MGP-greatness og pallplass, men når det helt opp? For meg en god andreplass bak Finland. Men veiver lett med flagget om Kypros vinner i år. Poeng: 10.
Låt 26: Italia – Non mi avete fatto niente
Fint fengende låt dette. Italiensk blir aldri feil, men sofaen er uenig. For platt for noen, for italiensk for andre, helt ok for andre. Over midt på treet, men ikke helt opp mot bladene. Poeng: 5.
23.28: Alle sangene er spella! Ligger fortsatt litt bak skjema grunnet teknisk svikt, men nå er vi endelig i mål. Veldig variert felt i år. Mye bra, men veldig mye dårlig. Politisk engasjement glimrer med sitt fravær, men innslagene er herlig variert. For gospel til country og hønepop – et veldig variert felt i sann.
Her er min tre favoritter:
1. Finland
2. Kypros
3. Ukraina
Så nå blir det spennende!! Passer fint med et pauseinnslag nå. Peter må på potta og Teo må få Dentastixen sin 😀
00.10: Det er sjokk i sofaen. Østerrike gjør det kjempebra og ingen skjønner noe som helst. Og mest av alt: Finland?! Jeg trodde de kom til å vinne glætt. Tydeligvis er jeg ikke helt i synk med de europeiske juryene for tiden x-)
Dagen derpå-konklusjon: Etter sjokket fra den israelske brakseieren, glemte jeg helt å oppdatere mer og gikk rett til sengs med hønepop på hjernen. Godt fornøyd med vinnerlåta i år. Hadde den absolutt ikke som min toppkandidat, men jeg har tydeligvis ikke peiling på hva som slår an lenger. En av mine favoritter, Ukraina, fikk nærmest ikke poeng av juryene, ei heller Finland. Kypros kom derimot høyt og det var godt, for den låta sydet av MGP-greatness og det er fint å se at det fortsatt er en gjeldende faktor.
Nytt av året var at politisk engasjement er så godt som helt ute av bildet og akkurat i år synes jeg det var forfriskende. Noen år har det blitt litt i overkant politisk, så det var fint med et år der hønepopen kunne stå høyt i kurs. Spent på hva Israel leverer av show neste år. Det gledes allerede. Da blir det live-blogg! 😉
Takk til alle som engasjerte seg i kommentarfeltet! Stor highfive til dere 😀
Jeg skal innrømme at jeg hadde lyst til å droppe det. Sterkt.
Klokken ringte surt og bedritent klokken 07 på en dag jeg i utgangspunktet hadde fri til å sove til klokken 12. Hvorfor i all verden skal jeg stå opp nå for å jogge? Jeg kan sove i 5 timer til om jeg vil!
For én gangs skyld alene på hotell med frua. Ingen barn, ingen barnehage. Bare fri.
Jeg skrudde av alarmen, gnikket meg ned i madrassen og dro dyna godt over hodet. Blir her jeg.
Men så kom jeg på hvorfor jeg skulle stå opp. Og da spratt jeg opp.
Ute lå verden fortsatt og sov. Øde og forlatt. Bare morgendisen som lå tungt over byen, også meg da. En trøtt blogger med store planer:
Jeg skal løpe opp Fløyen.
For jeg er en mann med et mål. Jeg har bestemt meg for å komme i god løpeform i tide til No Finish Line i Oslo i september.
Derfor pakket jeg med meg joggeskoene på tur og befant meg brått på bunnen av Fløyfjellet klokken syv om morgenen. Foran meg ruvet fjellet og inngangsporten til Fløibanen, som ville tatt meg rett opp på 5 minutter, uten å svette så mye som en dråpe.
Men ikke faen. Jeg skal delta i No Finish Line for å samle inn penger til Stine Sofies Stiftelse. Jeg skal løpe, pine og presse kroppen til bristepunktet på vegne av alle de som har fått livet ødelagt.
Jeg er en mann på et oppdrag.
Fløibanen kan ta seg en bolle.
Let´s go, legs!
Når selv trærne har begynt å bruke kompresjonssokker, har det gått for langt x-)
Når du begynner å angre… #oppkastsmiley
Så jeg løp. Rett opp. Fra sving til sving til sving. På grusveier og skogstier. Trøtt som en rumpepinne og tom for energi, men med et mål for øyet.
For når september kommer og No Finish Line sparkes i gang, donerer sponsorene 10 kroner til Stine Sofies Stiftelse for hver runde på 800 meter man løper. Hver krone teller og det er all motivasjonen jeg trenger.
Derfor fortsatte jeg oppover fjellsiden og nektet å stoppe før jeg nådde platået på toppen av Fløibanen og kunne se utover fantastiske Bergen by.
Akkurat der og da følte jeg meg som 1 million dollar.
En halvtime med blodsmak og smerte for et større gode. Første halsbrekkende stunt i boks. Jeg hadde klart det.
Men nå har jeg selvfølgelig fått blod på tann og når september kommer skal jeg være i mitt livs beste form, så nå sier jeg bare: Bring it on, neste utfordring!
Som mange av dere gjettet har vi kastet oss på flyet til en av Norges vakreste byer: Bergen. Og det tar jo ikke mange sekunder i denne byen før man blir litt forelsket.
Som er litt rart, for som en bergenser sa til meg en gang: “Bergen hadde vært fint, hadde det ikke vært for været, folket og dialekten”. Men vet du, jeg må faktisk si meg uenig.
Bergensere er et herlig forfriskende folkeslag. Like breiale som oss Oslo-folk, men langt mer fargerike.
Bergensk er dessuten en nydelig dialekt som kan gjøre ethvert ord unødvendig søtt. Som båt. Det høres ut som de snakker til en baby når de sier “båat”. Samtidig veier de det jo opp med en R som høres ut som en hissig haglestorm på et bølgeblikk-tak. Rrrrrrrr!
Men fy flate for en nydelig by. De trange små smauene, husene som sitter på toppen av grønne åser og ser ned på deg, de små parkene og smilende bergensere på hvert et hjørne.
Og enda har vi bare vært her noen timer!
Men så er det regnet da..
Jeg har alltid skrytt av at det aldri har regnet i Bergen mens jeg har vært her, men denne gangen røyk rekorden. Med renter! Det har regnet i bøtter og spann siden vi kom hit, og Christina ble ikke videre imponert da jeg hadde booket en restaurant som lå på den andre siden av bykjernen.
Men fy fasan. Biffrestauranten Trancher leverte! Som mann falt jeg selvfølgelig for det rare konseptet med å ha bare én hovedrett på menyen (entrecôte), og min mistanke om at de dermed antakeligvis var helt rå på biff viste seg å stemme. Beste biffen ever.
Så takk for noen fantastiske timer i går, Bergen. En ny dag truer og jeg gleder meg allerede! 🙂
I dag er dagen endelig her! Christina og jeg skal på tur for to og bare være sammen. Uten barn. I tre hele dager. Det. Blir. Magisk.
Kommer selvfølgelig til å savne de to små apekattene også, men skal ikke legge skjul på at det ikke blir helt feil å ligge på senga, i skje og spise is med spiseskje uten å måtte dele en smule 😉
Så har det altså skjedd. Vi har blitt sånne fotballforeldre! Som står på sidelinjen og heier mens vår lille sønn går i krigen. Med leggskinn, knottesko og egen drikkeflaske.
Tenk det. Vår lille plutt! Ikke lenger en liten fjott i en vippestol, men en stor og fryktet fotballspiller.
I går spilte han sin første cup etter bare fire fotballtreninger og jeg kunne ikke vært stoltere. Det er vel mer sauegjeting enn det er idrett inntil videre, men likevel.
I siste kampen sto til og med noen av jentene fra barnehagen og heiet på sidelinjen. DET var stas det. Altså, hvem bryr seg om pappa når jentene plutselig møter opp? Da ble det plutselig litt ekstra fart utpå der 😉
Jeg husker den tiden så utrolig godt selv. Være med på turneringer, gi alt i kampene, fly etter jentene og bare ha det ball. En fantastisk tid jeg for alltid vil savne. Nå er den endelig i gang for vår eldste kriger og jeg gleder meg til å følge hvert skritt på veien.
For er det én ting som er klart etter i går, så er det at vi skal være sånne folk som er med. På trening, på kamper, på turer.
For jeg husker selv hvor stort det var når mamma eller pappa fulgte med mens jeg løp rundt på håndballbanen. Det ga en glede og energiboost lik 20 liter Red bull.
Det er viktig med foreldre som stiller opp. Som heier på laget og klapper for dommeren. Som er en del av idretten og heier den frem. For laget, for gutta, for sporten og moralen 🙂
Man kan servere så mange dampede tapirlår man vil, men det kan aldri slå en enkel brødskive. Barn vil ha det enkelt.
Mang en gang har vi brukt timevis på kjøkkenet med å lage retter så kompliserte og til de grader fra scratch at vi nærmest spikket stekepannen selv, bare for å ende opp med å varme en wiener i mikroen. Barn vil ha det enkelt.
Så også med fisk. For barn liker fisk, det trenger bare ikke være så fryktelig komplisert.
Fiskekaker på brødskiva er en sikker vinner og fiskepinner til middag er en udødelig klassiker 🙂
Men hva liker de best av enkle fiskeretter? Det tenkte vi å finne ut, så i samarbeid med Norges sjømatråd og kampanjen “3 i uka”, utfordret jeg Christina til fiskeduell. Hvem kan raskt og enkelt lage den fiskeretten som vil slå an best hos barna?
Det er ikke til å stikke under at tid også er en viktig faktor i en travel småbarnshverdag. Derfor brukte vi det samme tilbehøret og valgte heller hver vår hovedrett.
Tilbehøret ble ovnsbakte rotgrønnsaker og revet gulrot. Enkelt og greit.
Og mens rotgrønnsakene baker i ovnen, kan man jo ta seg en tur på trampolina 🙂
Hoppe.
Hoppe!
Ferdig.
Christina gikk for fiskeboller i karrisaus, mens jeg… jukset litt. Jeg stakk nemlig innom den lokale fiskebutikken og kjøpte deres absolutt beste koljekaker.
Og det må jeg bare si: Koljekaker høres kanskje ikke spesielt spennende ut, men fy søren så godt! Fløyelsmyk tekstur og en dempet fiskesmak, som gir en veldig barnevennlig rett man virkelig kan forspise seg på.
Og det gjorde vi!
Noen liker saus og masse staffasje, andre vil ha den plain 😉
Kuttet i små biter eller..
Rett på gaffelen 🙂
Men hvem vant?
Jeg tror faktisk vi må si at det ble uavgjort. Ett barn likte fiskebollene best, det andre glefset nedpå koljekaker i store jafs.
Selv spiste jeg litt for mange av konkurrentens fiskeboller til å klare å holde meg partisk, haha!
Tommel opp 🙂
Tommel opp 🙂
Bueno 😉
/ For inspirerende og barnevennlige fiskeoppskrifter, sjekk ut –> “3 i uka”
