For en merkverdig deilig følelse. Å bare ligge på gulvet og kjenne gjennomtrekken suse i hodet. For i kveld er jeg faktisk helt tom i nøtta. Ikke en fornuftig tanke eller filosofisk krumspring å skimte på mils avstand.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og det skyldes i all hovedsak at vi, som tidligere nevnt, har åpnet fornøyelsespark i hagen. Så i dag har det gått i ett fra startskuddet gikk rundt klokken 06. Bare det i seg tilsier jo at man gjerne blir ganske susete i skalleriet utover kvelden, men denne dagen har i tillegg vært et eneste stort maraton fra start til slutt.

På godt og vondt egentlig. Godt på så måte at det har vært en fantastisk dag! Vi har hatt en lekekompis og fattern hans på besøk, vi har hoppet en måneferds høyde i trampolinehopp, rasert hele huset, bakt kake, spist is, blitt solbrent, spist taco og hatt det som plommen!

Men samtidig, når kvelden kommer, ser huset ut som en slagmark og hodet.. ja, det er faktisk tomt.

For det tar på å være trampolinevakt. Passe på at alle overholder regler (hvilket de stort sett ikke gjør), løpe etter barn som plutselig går seg en tur, være solkremansvarlig, saftpåfyller, is-lakei, ball-i-thuja-henter, brødskivesmører osv. I tillegg har vi som sagt bakt kake. Nå vet jeg ikke om du har laget kake med to til tre små barn på kjøkkenbenken før, men… det er mye. Kjempe, kjempetrivelig, men mye 😉

Egg flyr overalt, bare 3% av melet ender i bollen, og så fort du snur deg har noen spist opp sjokoladen. Igjen. Og i ovnen står bunnen og svir seg. Men det er som sagt veldig moro og barna elsker det! Så da får man heller bare stå på litt ekstra, for regningen kommer uansett først på kvelden.

Når begge barna sover og man kommer ned fra et mørkt, stille, svalt og harmonisk soverom, til et kjøkken som ser ut som 19 elefanter har hatt keramikk-kurs der. Og endt i slåsskamp..

Så i kveld skal jeg rett og slett ta meg fri. Bare implodere i sofaen eller legge meg som et tigerskinn på plattingen. Ligge rett ut, stirre på stjernene og tenke.. overhodet ingenting.

/ Takk for meg, hilsen trampolinevakta

Tidligere denne uka fikk Christina ånden over seg og ga seg i kast med å vaske vinduene. En jobb som i følge henne selv burde vært gjort for ørten år siden. Dette gjorde hun altså midt oppi et virrvarr av unger, middag, rydding, kveldsmat, klesvask også videre.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og plutselig fikk jeg en merkelig lyst til å ta et snikbilde av henne når hun ikke fulgte med, og legge det på Snapchat. Gjerne med en litt skrytete tekst, for jeg tuller mye med Christina, men jeg skryter ikke så ofte av henne.

Men det burde jeg, for det kvinnemennesket er seriøst en av de beste folka jeg vet om. Hun er liten, søt og morsom, samtidig som hun er tøff, frekk og smart. Og hun er en vanvittig god mor, som jo har blitt den kvaliteten jeg setter høyest av alt. At hun er en av de kuleste jentene jeg noensinne har møtt, er bare en ren bonus.

Men akkurat da jeg hadde klart å snike meg inn på kjøkkenet og fisket frem mobilen, ble jeg tatt på fersken. Og Christina, som den jenta hun er, reagerte selvfølgelig sånn:

Og det er noe ved den rare tosidigheten i dette bildet som jeg elsker. Jeg innser at det er en rar kvalitet å verdsette, men jeg gjør faktisk det. Hadde hun vært altfor vaskete, hadde jeg likt det dårlig. Hadde hun gitt fingern hele tiden, hadde jeg likt det enda dårligere.

Men en finger med glimt i øyet mens man står med vaskenalen i hendene og holder øynene i nakken fokusert på barna i hagen, det er, i mine øyne, en perfekt kombinasjon <3

/ Fuck ju tu, bejb 😉

Beklager, kjære leser, men i dag får du ingen stor leseropplevelse på bloggen min. Det har seg nemlig slik at Nettavisen legger om designet på sine blogger og nettsider for tiden, og i den prosessen var det visst ikke alt som var 100 % klart før lansering.

Derfor ser det ut som en brisen apekatt har hacket seg inn på bloggens servere og danset macarena på keyboardet.

Bilder ligger hulter til bulter, annonser dukker opp stort sett overalt og teksten mangler alt av avsnitt, font, plassering etc. Så derfor har mine store bloggplaner for dagen blitt satt litt på vent.

Men om noe, kan jeg i hvert fall fortelle deg én liten gla´sak! Jeg har nemlig blitt spurt om jeg vil være gjestesnapper for Mammabanden og det takket jeg selvfølgelig ja til! Så i morgen den dag, fredag 05. mai, finner du meg hos Mammabanden på Snapchat.

De vil gjerne at man har et tema for snapdagen sin, og jeg har både kommet opp med et passende tema OG et spennende oppdrag.

Temaet er “Hvordan er det egentlig å være småbarnsfar i 2017?” (med alt det bringer med seg av hverdagens mange gleder og frustrasjoner). Mengden oppvask er en av dem 😉

Hva gjelder oppdraget, er det nemlig bare en drøy uke til Christina har bursdag og jeg har ikke kjøpt gave enda, så i morgen tenkte jeg å ta dere med ut på gaveshopping. Jeg har ingen anelse hva jeg skal kjøpe, så det kan bli moro.

Snakker vi sexy undertøy? Sjokoladefontene? 70 par brukte sokker? Jeg har ingen aning, men det finner vi ut av i morgen. Så følg Mammabanden på Snapchat, så sees vi der 😉

/ Tjolahopp tjolahej!

Hele livet har jeg vært livredd for å skifte bleier. Livredd! Så til de grader at jeg lenge tenkte at det ville være en avgjørende grunn til at jeg aldri kunne få barn. For å skifte en snuskete bleie som lukter som en fyllesjuk satan? Nei, det går faktisk ikke.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Så slo jeg meg etter hvert til ro med at jeg måtte få meg en kone som kunne leve med å ta alle bleieskiftene selv, så fikk jeg heller briljere på andre områder. Kjøkkenet, for eksempel. Men å stå i en eim av død grevling på badet? Nix, ingen sjanse.

Og i starten sleit jeg fælt. Klaget hardnakket hver gang det var min tur og måtte manne meg opp skikkelig for at det skulle gå. Jeg tok ikke i så mye som en våtserviett uten at det dundret i illsint hardrock på badet. Bare sånn klarte jeg å dra tankene vekk fra drittjobben som lå foran meg.

Men det gikk. Og etter hvert, overraskende fort egentlig, ble jeg vant til å skifte bleier. Ja vel, så var det kanskje ikke som en dag i parken, men det gikk. Og så, etter enda flere skift, synes jeg det var helt greit. Og så, enda senere, satt jeg faktisk pris på det. Likte den koselige lille stunden på badet der man yter det ypperste av service til et lite avkom som trenger din hjelp.

Satt pris på å se smilet til en liten en som kom seg ut av en kjipern bleie og inn i en tørr en, gjerne med litt pulver eller kremer attåt. Blir fort til lune smil av sånt, og det begynte jeg etter hvert å sette skikkelig pris på. Og bli god på attpåtil. For på andre barnet begynte jeg virkelig å få dreisen på det.

Samtidig så jeg hvor glad Christina ble for at jeg tok bleieskiftene med et smil. Etter hvert ble det liksom min greie, det der. Hun tok så mye annet, bleieskiftene kunne jeg ta en broderlig andel av. En liten kosestund på badet og lukten av pulver og kremer, ingenting å være redd for det.

Bare en ørliten cowboystrekk, så er vi klar igjen 😉

Men nå er det faktisk over. Og jeg trodde aldri i verden at jeg skulle si dette, men jeg savner det! For det var liksom en fin liten tid inne på badet. Et hvileskjær i hverdagen, en liten pause til å bare være to.

Og for meg som en bleiefryktende fattern var det også en ikke helt ubetydelig seier å bli en bleienes mester. Og hvis jeg kan klare det, som fryktet bleier mer enn jordens undergang, så kan alle klare det!

Men nå er det altså over og jeg kjenner savne knuge litt i magen. Ikke så mye for bleienes del egentlig, jeg kan tross alt spare meg for lukten av vasstrukken søppeldynge, men for greia. For øyeblikkene. Og selvfølgelig for tiden.

For nå som bleiene er lagt på hylla, betyr det at vi har beveget oss over i en ny epoke. En bleieløs tid. En babyløs tid. Selv om jeg helt ærlig må innrømme at jeg ikke er så superglad i den første babytiden, så er det likevel noe nostalgisk urovekkende over å vite at det er en hel fase av livet vi allerede er forbi.

For med to små i hus er man mest opptatt av å få dagene til å gå rundt. Man blir så hypnotisert av den stadig gjentakende tilstanden av morgenrutiner, matrutiner, klesrutiner, rydderutiner og leggerutiner, at man glemmer helt at dagene går.

For ingen to dager er like, og plutselig står man der med en haug med bleier som ingen vil bruke, og tenker: Hvor søren ble tiden av?

Lille bleierumpe <3

/ Hilsen, Plutselig pensjonert bleieskiftarbeider

Les også: “10 Shades of bleie” (De 10 vanligste bleiene du kan forvente å komme over..)

Nå som solen endelig har kastet ut vinteren som en overstadig beruset gjest i baren, har vi plutselig fått ånden over oss her hjemme. Hageredskapene kommer frem, frua har begynt å gå løs på vinduene, og i dag var det endelig på tide for han far å angripe thujamuren som så altfor lenge har fått lov til å holde både sol og lys gissel.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men det er jo gøy! Fyre opp maskineriet og se den oransje kjeften jafse løs på forsvarsløse kvister som spruter i alle bauger og kanter. Og da har jeg ikke engang begynt å tenke på hvor mange bonuspoeng det akkumulerer 😉

Tradisjon tro, i år som i fjor og året før der, betyr hagesesongen også en annen ting: På tide å lære seg spansk! For hver sommer når solen titter frem, blir jeg inspirert til å lære meg å snakke slik Enrique Iglesias synger.

Una cerveza para mi mono, por favor.

Siden mams og paps har feriehus i Spania har det selvfølgelig et praktisk formål også, for det kommer godt med å faktisk kunne noen gloser når vaktmesteren ringer på døra, fremfor å fortelle ham i fullt alvor at poteten har forsvunnet (les: “Poteten er vekk”).

Så får vi se om det blir noe dreis over spansken i år (noe sier meg at jeg legger inn årene ved første antydning til høst), men det er egentlig ikke så farlig så lenge thujaen får seg en lærepenge 🙂

/ Somos tortugas!

* Følg Spanskehjerte på Facebook *

Vet du hva dansk forskning og et kinesisk ordtak har til felles? Begge er enige om at hagestell gjør deg lykkeligere 🙂

/ sponset innlegg

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det finnes nemlig et kinesisk ordtak som går slik: “Vil du være lykkelig en dag, så drikk deg full. Vil du være lykkelig et år, så gift deg. Vil du være lykkelig resten av ditt liv, så få deg en hage”.

Danskene har gått mer vitenskapelig til verks og forsket seg frem til at hagearbeid får humøret til å stige og gir færre depressive symptomer. Og vet du, det kan jeg faktisk si meg enig i!

For da solen endelig slo til for fullt denne uken og både gressklipper og hageslange tittet frem, slo det meg hvor mye jeg faktisk koser meg med hagearbeid. Jeg har vel egentlig aldri gjort det før, men i fjor tok jeg en skikkelig sjau for å få plenen grønn og fin.

Jeg rev opp mose, raket, luket, gjødslet, kalket, sådde, vannet og ba til høyere makter. Gressplenen ble god som gull, og i den prosessen innså jeg at hagearbeid faktisk gjør meg glad!

For det er noe nærmest fortryllende over å klippe gresset til den meditative lyden av en summende gressklipper, mens solen varmer i kinnene. Kjenne lukten av nyklippet gress og høre lyden av glade fugler som jubler fra tretoppene. Tusle rundt med hageslangen og gi påfyll til tørste blomster. Luke litt her, spe på litt der. Sjelepleie.

Trenger ikke ta en langhelg i Riga uten barna – en halvtime til å klippe gresset eller luke litt i plenen er egentid så god som noe. Og i år har jeg en ekstra god grunn til å smile, for nå har vi kalt inn et hemmelig våpen i kampen for å få grønnere plen enn naboen.

Vi har nemlig kastet den morkne gamle vannslangen og fått oss slangetrommel fra Fiskars!

Fiskars Waterwheel er en lett og praktisk slangetrommel som gjør vanningsjobben til en rask og enkel affære. Vanlige slangetromler er ofte store og klossete, men Fiskars slangetrommel er designet for å ligge horisontalt, noe som gir 360 graders bevegelse, uten at du trenger å være redd for at den skal velte eller at slangen skal sette seg fast.

Slangtrommelen har et praktisk oppbevaringsrom hvor du finner krankoblinger, justerbar sprøytepistol, klemme for spreder og gressplugg. Produktene er kompatible med de fleste andre hageprodusentenes produkter, noe som gjør at man enkelt kan kombinerer dem med hageproduktene man allerede har.

Fiskars Waterwheel settes opp på 1-2-3 og deretter er det bare å fyre av og komme i gang med vanningen 🙂

Foruten Waterwheel og en komplett serie vanningsprodukter, har Fiskars også absolutt alt annet du måtte trenge for egentid i hagen; sakser, spader, gressklippere, rake, rive, rubbel og bit. Legger du litt penger i godt hageutstyr nå, har du mange timer med gledelig sjelepleie i vente i sommer.

For godt verktøy er tross alt halve jobben, men det er lite lykke å finne i en spade som knekker og en morken, gammel vannslange som lekker som en sil.

Så prøv heller vanningsprodukter og hageutstyr fra Fiskars og oppdag hvorfor både kinesere og dansker er enige om at veien til lykke går gjennom hagen 🙂

I går skrev Christina om at vi har kjøpt trampoline til ungene. Det viser seg å ikke stemme helt.. Vi har visst kjøpt trampoline til hele nabolaget x-)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For det gikk ikke mange timer fra første sprett til jungeltelegrafen hadde spredd ord om at en ny trampoline hadde inntatt gata. Og som maur til honning, begynte de å myldre. Gjennom åpninger i hekken, over gjerder og stille luskende gjennom gresset. Brått hadde vi en liten barnehage på besøk.

Og det er utrolig trivelig det altså, jeg skjønner bare ikke at Christina ikke hadde forutsett dette på forhånd. For det hadde hun ganske innlysende ikke.

Jeg måtte nemlig ut på et raskt ærend midt på dagen i dag, og da jeg kom tilbake ble jeg møtt av et helt hysterisk syn. Christina har nemlig mast ganske mye om at vi skal ha klare regler for trampolinebruken. Det skal for eksempel aldri være mer enn to stykker på trampolinen på likt. Helst bare én.

Men der sto hun altså, bare en knapp time senere, og viftet med armene som en politimann som prøver å dirigere rushtrafikken.

Aller mest minnet hun egentlig om en overarbeidet barnehageansatt uten verken tilstrekkelig erfaring, kompetanse, utdannelse eller utholdenhet, der hun sto og svettet, mens hun panisk brølte kommandoer til en flokk med jublende, sprettende barn:

– “Sånn, nå kan dere vente, så kan dere hoppe. Ikke tre på en gang! Ja, jeg kan hente vann. Nå kan de store vente litt, så kan de små hoppe, så bytter vi snart. Ja da, jeg skal hente vann. Ikke hoppe tre på likt, sa jeg!”

Og sånn har det gått i hele dag. Så da det endelig var tid for å kose puta, var det to små apekatter som sovnet på to sekunder og kommer til å sove som steiner i hele natt.

.. men den som vil sove best av alle, er en 34 år gammel jente som helt plutselig har åpnet egen barnehage 😉

/ Good fight, good night 😉

Les Christinas innlegg: “Sommer´n er i boks”

Halvannet år etter at jeg først postet dette, renner det fortsatt(!) inn snapper fra folk som sliter med “the chair”, “the badekar” og “the trappegrind”, og derfor kjører vi en ønskereprise på innlegget som tar for seg et problem jeg tror de aaaaller fleste småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i 😉 Enjoy!

—

Her for noen dager siden var jeg innom facebook-gruppa Uperfekt og stolt og så dette bildet:

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

(bilde: uperfekt og stolt)

Da jeg hadde sluttet å le meg ihjel, kjente jeg at jeg ble så utrolig glad over å se at det er så mange andre som også har “the chair”!

Du vet, den stolen i huset som har en magnetisk tiltrekning til skittentøy og rot. Oppå den havner bukser, gensere, laken, sokker og håndklær. Her står stabler av rene, pent brettede klær under lag på lag av skittentøy og semi-snuskete bukser og t-skjorter som tåler en dag til før de går i vasken.

Her er en av våre:

…og dette bildet er tatt etter litt kosmetisk rydding 😉

Legg merke til at jeg skriver “en av våre”, for i vårt hus finnes det mange slike. For å være helt ærlig er det vel egentlig “the bathtub” som er verst. Der kan det ofte stable seg så store mengder klær at man skulle tro det var en UFF-container:

Dette bildet er tatt på en meget god / lite representativ dag 😉

Ved nærmere ettertanke har jeg innsett at vi jo egentlig ikke har bare “the chair”. For vi har jo også “the bathtub”, “the living room”, “the trappegrind”, “the upstairs sofa” og ikke minst “the vaskerom”. Vi hadde også “the ergometersykkel”, men den solgte vi for å få det litt mer ryddig. Den planen slo helt feil og gikk bare veldig hardt utover badekaret.

Ved enda nærmere ettertanke tror jeg kanskje bare vi kan konkludere med at vi har “the house”.

Eventuelt “the life”.

The life of the småbarnsforeldre – der kontrollen opphører og rot blir til kaos.

/ Har du også “the chair”?

Les oppfølgingsinnlegget –> “The humor”