I dag er jeg offisielt blitt verdens lykkeligste mann!
Jeg husker første gang jeg så deg.
Ved et fotgjengerfelt foran Sagene kirke.
Et blikk var nok, og jeg visste.
Det der er jenta jeg skal dele resten av livet mitt med.
Og jeg fikk rett.
/ Kona mi ♥
En viktig del av det å være forelder, er faktisk å være streng.
Men man skal ikke være for streng, heller ikke for snill. Akkurat passe.
Ikke for mye, ikke for lite. Balansegangen er viktig.
Eller som det heter: “The dose makes the poison”.
Noen ganger er det ja, andre ganger nei.
Og noen ganger, et sted midt i mellom.
Når Ja og Nei ikke helt blir venner, kan man også lande fint på et kompromiss.
Jeg vil at du skal dusje.
Du vil se på nettbrettet.
Ja vel, så sier vi det.. 😉
/ Kompromiss 🙂
Lyst på et bænkers tips til bursdagsgaven? Dette smelter ethvert mammahjerte 🙂
På lørdag har Christina bursdag og i den anledning har jeg kjøpt litt diverse smågaver, men det er én gave som topper alt, uansett: Kort fra barna.
Et hjemmelaget kort er selvfølgelig det beste, men det kan også være et butikkjøpt kort, en post-it-lapp eller hva som helst egentlig, for det viktigste er hva man gjør ut av kortet. Noen ganger har man tid til å klippe og lime, andre ganger ikke.
Selv er jeg faktisk fan av å kjøpe et artig butikkjøpt kort og heller fylle det med dikterte ord fra barna. Jeg stiller et par ledende spørsmål av typen: “Nå skal vi skrive et koselig kort til mamma, hva vil vi si til henne? Mamma er…?”
Alt som sies etter det, skriver jeg ned ordrett og vips har man verdens mest hjertevarmende og personlige hilsen. For litt ekstra punch anbefales det å la barna signere på slutten og tegne fritt hvor enn de vil 🙂
Dette funker selvfølgelig også på tanter, onkler, besteforeldre osv.
Så det er dagens stalltips fra meg til deg: Lag kort neste gang du skal gi noen en gave, så har du en sikker vinner på innerlomma 🙂
/ 2 dager igjen.. <3
Jeg vet det er stygt å le, men hva annet kan man gjøre? x-)
For i går opplevde plutten for første gang et illebefinnende de fleste av oss er altfor godt kjent med. En tilstand der hjernen plutselig føles som den skal eksplodere. Hodet blir glovarmt og du får panikk. Det kommer som lyn fra klar himmel og i noen paniske sekunder er du helt sikker på at du kommer til å dø. Det er ingenting du får gjort og smerten er uutholdelig.
Men så, like brått som det kom, er det over. Og alt er ved det normale igjen.
Det kalles “brainfreeze” og er selvfølgelig helt harmløst. Men det var det visst ingen som hadde fortalt plutten.. 😉
Så da han satt på kjøkkenbenken og kastet nedpå mammas hjemmelagde bringebær-is, ante han fred og ingen fare. Frem til det traff. Og da brølte han panisk som om han hadde sett mannen med ljåen. Han ropte etter vann og var helt krakilsk.
Først skjønte vi ingenting og kastet alt vi hadde i hendene. Men da vi så den tomme is-skålen som for ikke mange sekunder siden var full, forsto vi. Brainfreeze. Kroppens straff for grådighet.
Men så går det over og alt er tipp topp tommel opp. Det eneste som sitter igjen av varig mén, er synet som brant seg fast på netthinna til lillesnupp. For hun har aldri hatt brainfreeze og vet fortsatt ikke hva som feilte storebror, men etter tempoet hun gafler nedpå is å bedømme, blir det ikke lenger til hun finner det ut 😉
/ Ha en iskald torsdag! 🙂
/ sponset innlegg
Rett før helgen ble jeg utfordret av Freia til å bake deres favorittkake: “Freia Dronningkake med bringebær”, og jeg kastet meg selvfølgelig rett over det. Jeg mener: Sjokolade, smør, sukker, bringebær og mer sjokolade – what´s there not to love?
Freias versjon av kaken.. <3 Ble min like fin? Den som leser får se 😉
For å gjøre det litt ekstra interessant, tenkte jeg å bruke barna som hemmelige hjelpere. Det var ikke sånn kjempelurt, haha!
For å la barna være med å bake er i utgangspunktet en utrolig morsom ting, men det tar jo gjerne litt ekstra tid. Og når man allerede er langt bak skjema, besøket er ventet om 15 minutter, hunden må tisse og smøret fortsatt står i kjøleskapet, kan det fort bli litt hektisk 😉
Og det ble det. Og innen vi var ferdige var det mel i taket og eggeskall i røra. Vaniljesukker på vinduet og sjokolade på klærne. Og rundt munnen.
Men så ble det også helt vanvittig bra 😀
Klar, ferdig, gå!
Det startet bra..
Men utviklet seg fort til å bli et sjokolade-stjele-maraton 😉
Digg med litt ekstra crunch i kaka.
Husj! Vekk med labbene, din tjuvradd.
Lagarbeid 🙂
In ze making!
Kommer seg, men…
Bakermester Peter er på saken..
Sånn, det var bedre 😉
Det er kanskje ikke så rart at kaken smakte som engelvinger dyppet i honning, for til kaken gikk det med ganske mye Freia Dronningsjokolade, og den beste smaken får man bare ved å bruke skikkelige kvalitetsprodukter.
Hvor mye sjokolade som faktisk endte i kaken er derimot ikke godt å si, for hver gang jeg snudde meg, var det minst ett barn oppi sjokoladebollen på røvertokt. Og så fort de snudde seg, var det fatterns tur 😉
Men litt svinn her og litt svinn der er vel ikke så farlig, det viktigste er at vi kom i mål og det er tross alt smaken som teller. Og smaken, ja den var himmelsk!!
Altså… <3
Stolt far.
Plutselig veldig sulten sønn 😉
Har du også lyst til å prøve deg på Freias bake-challenge? Det burde du, for alle som tar utfordringen er med i trekningen av en kliss ny KitchenAid-maskin til en verdi av 4999 kroner!
BAK EN KAKE – VINN KJØKKENMASKIN!
Utfordringen går altså ut på å bake “Freia Dronningkake med bringebær” og alt du trenger å gjøre for å delta er:
Vinner av konkurransen kåres 05. juni og kontaktes direkte 🙂
Og husk: Det er faktisk smaken som teller! Et av kriteriene til Freia er nemlig at den mest sjarmerende kaken vinner.
Så ta med barna og ha det gøy! Det blir kanskje ikke helt perfekt, det blir gjerne litt brent og/eller understekt, men det er ikke så farlig. Det viktigste er å ha det moro på kjøkkenet 🙂
Så kos dere, bak i vei, delta i konkurransen og lykke til!
–> Klikk her for å gå til konkurranse-siden
P.S. Husk at den beste smaken får du bare ved å bruke de beste ingrediensene. Bruk Freia Dronningsjokolade 😉
Vi lå på sengen og kysset, da hun så meg dypt inn i øynene og sa…
Ordene jeg aldri vil glemme ♥
Jeg vet ikke hva som kom over oss. Om det var fordi vi endelig kom oss tidlig i seng. Om det var fordi hun satt oppå meg og masserte meg på ryggen. Om det var stemningen, lyset eller jordens bane rundt solen – men noe var det. Noe som bare fikk det til å si klikk. Og jeg kjente: Denne jenta skal jeg gifte meg med. Denne jenta elsker jeg mer enn noe annet.
Og mens hun masserte vekk en vond skulder, ble vi liggende og prate. Om første gangen vi møttes. Om hvor rart det er at to helt ukjente mennesker kan møtes og bli forelsket. Om hvordan tilfeldighetene dro oss sammen, om hvordan vi skal være sammen for alltid.
Jeg kjente den rare, magiske følelsen av sommerfugler som blafret i magen. Vekket til live av kjærlighet og begjær. Over henne, kvinnen i mitt liv.
Så la hun seg ned med hodet på brystet mitt og jeg strøk henne i håret. Og akkurat da, på en myk seng med regnet dansende på taket, møttes to sjeler og ble opphøyd i ett. Alt føltes riktig, universet var i balanse, sommerfuglene jublet og alt som fantes var bare oss to. Det perfekte øyeblikk.
Jeg trakk pusten og skulle akkurat til å si noe, men hun rakk det før meg og brøt stillheten med de velvalgte ordene jeg aldri vil glemme:
– “Du lukter altså så jævlig hvitløk!”
/ Jenta si, det ♥
I går tok jeg Christina på fersken med snuta inn i godteskapet og reaksjonen hennes var helt hysterisk 😀
For ikke bare går vi mot sommer og #SK2017, men til helgen er det stor bursdagsfeiring på gang og i den anledning har Christina snakket om at hun ønsker å komme seg litt i form. Ikke noe radikalt, bare holde seg unna snopet en liten stund for å være sikker på at kjolen sitter som et skudd på den store dagen.
Derfor synes jeg det var så moro da jeg sto ute i stua i går og plutselig hørte det knirke i en skapdør og risle i papir ute på kjøkkenet. For den lyden kjenner jeg så altfor godt. Lyden av godteriskapet til ungene.
Så jeg fisket frem mobilen, løp inn for å ferske henne og la det selvfølgelig rett på Snapchat. Såpass får hun tåle når hun har blitt Norges ukronede smoothie-dronning på Snapchat, for folket fortjener å se at hun har en usunn side også. En side som fyser på toppris og snop 😉
Og reaksjonen var bare helt hysterisk! Se video under 😀
(elsker hvordan hun instinktivt stiller seg opp i skolerett på slutten der, haha!)
/ Min lille godtesnok <3
Døren inn til barnehagen knirker opp og plutten løper inn. Der møter han kompisene og leken er i gang allerede før vi får av oss skoene. Fra 0 til 100 på 2 sekunder. Nå hopper de rundt og oppfører seg som apekatter, slik gutter ofte gjør.
Men plutselig kommer den ene gutten bort til meg. Han drar meg litt i buksebeinet og ser opp på meg.
– “Du Peter, skal jeg fortelle deg noe?
– “Ja, få høre”, svarer jeg raskt.
– “Mille er død.”
– “Nei, men uff så leit! Men hvem var Mille da?” spør jeg med min dypeste sympati.
– “Katten vår.”
Og den dype sympatien ble plutselig enda dypere.
Jeg setter meg ned på kne og prøver å snakke med største forståelse og ro i stemmen. Her er det viktig at jeg tar sorgen på alvor og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Det er lov å være lei seg, det er helt naturlig og han trenger helt innlysende å prate om det.
Så for noen minutter nå får jeg bare glemme plutten og vie all min oppmerksomhet til denne lille pjokken som tappert søker trøst i en sørgmodig tid. Jeg får prøve å pleie sårene med en liten tale om kattehimmelen, det gjør kanskje ting litt mindre sårt. Å vite at katten sitter der oppe og titter ned på oss, mens den ruller seg i tørrfôr og kattemynte så langt øyet kan se.
Det vil han nok sette pris på i denne tøffe tiden. Så jeg kremter og retter litt på brillene, før jeg begynner på talen:
– “Men du vet det at katter de -“
– “RUMPETISS!” avbryter han høylydt og løper jublende tilbake til gutta.
Okei da, kanskje han kommer seg gjennom dette likevel.. 🙂
/ Sorry Mille, men jeg prøvde i hvert fall.
Jeg har så utrolig mange hemmeligheter at jeg holder på å sprekke!
For til høsten skal jeg være forlover i søsteren til Christinas bryllup, og i den anledning er det jo både utdrikningslag og gaver og hemmelige planer. Og hver gang vi møter tante Tess og onkel Stette, må jeg veie hvert eneste ord jeg sier og tråkke meg selv på tærne hver gang jeg holder på å avsløre noe.
Men enda verre, til helgen har Christina bursdag og i år har vi planer om å feire den store dagen på størst tenkelig vis. Det kommer til å bli helt vanvittig rått, men inntil videre er jo det opplegget også hemmelig. Og det ingen vet er at gamle Pete er utrolig dårlig til å holde på hemmeligheter!
Og nå som den store bursdagshelgen nærmer seg med stormskritt, er det like før jeg sprekker!
Men jeg kan vel si såpass at helgens store happening starter allerede på fredag og varer til søndag. Og reising er involvert. Og ting er planlagt som jeg har hatt lyst til å gjøre i mange år. Men nå kan jeg ikke si mer.
Ja jeg vet, det er utrolig dårlig stil å si A men ikke B, men sier jeg mer nå kommer Christina til å klippe av meg nøttene. Og det er jeg ikke klar for riktig enda x-)
Okei, én ting til da: DERE skal få være med!!
Men NÅ – hysj på seg 😉
Psssst: Flere hint og vift kommer utover uka, men det er bare å gjette i vei i kommentarfeltet om du tror du vet noe 😉
Det er nok alle de små tingene jeg vil savne mest. Når jeg står der i døråpningen og vinker farvel. Du på vei til Trondheim for å studere. Eller England for å jobbe. Eller Peru for å reise.
Da vil jeg se tilbake på denne tiden og tenke at jeg savner den mest. Da du alltid var nær og det var trygt og best i pappas armkrok. Da verden der ute var litt for stor og hagen var full av muligheter. Da sjokolademelk kunne løse alle problemer og søndagen var en boks med plastelina. Da du vokste en pysjstørrelse i uka og du kunne se på meg som du ser på en helt.
Men pysjene blir stadig mindre og motivene stadig tøffere. Jeg mener, har du sett hvor lang du har blitt i det siste? Det er helt sykt! Jeg kjøpte klær til deg i går, det var som å kjøpe klær til mamma. Og jeg innser at det kommer bare til å fortsette sånn.
Forbi å kunne bære deg på armen, forbi på ryggen opp trappa. Du blir for stor og du har ikke lyst. Jeg skjønner det, herregud, du skal bli en voksen mann. Som meg, bare bedre. Jeg vet alle de greiene der, og én dag kommer jeg til å stå i døra og vinke farvel til deg og vite at du ikke kommer tilbake på en stund. Og jeg kommer til å felle en tåre og bli kvalm og uvel. Og savne og angre på at jeg noensinne tenkte at det var for tidlig å stå opp eller for sent å leke.
Og akkurat nå er det bare litt godt å vite. Her jeg sitter og panisk klamrer meg til en kopp med kaffe. Én dag kommer jeg til å savne dette. Alt dette. Også klokken 6 på en søndag.
<3
