Prøverom-panikken

Se frykten.
Som et rådyr fanget i lysene fra en bil. Sånn føles det. Ingen steder å gjemme seg, ingen steder å flykte. Tilløp til panikk. Virkeligheten som kommer mot deg i 100 kilometer i timen.

Som en fisk på land, som en katt i vann.
Som en klassisk mann i et prøverom.

/ 2 dager igjen til Vixen.. 😉
* Følg Skjortehjerte på Facebook *

Sykt barn, du liksom

Jeg husker tiden før jeg fikk egne barn. Tiden da jeg baserte mine kunnskaper om foreldrerollen på mine fordommer for andre. Da jeg visste alt uten å egentlig vite en dritt. Tiden før “sykt barn”.

 

Adorable child dressed as doctor playing with toy over white

 

Tiden da jeg satt på jobb og undret når småbarnsforeldre var borte med “sykt barn” nok en gang. I etterkant skal jeg ærlig innrømme at jeg tenkte mitt. ofte kan ikke de hersens barna være syke, hva er det de folka driver med egentlig? Har de andre jobber? Har de egentlig et dobbeltliv og “sykt barn” er deres måte snike seg unna?

Tror de virkelig ikke at de vil bli oppdaget?! Ingen har mye fravær uten at det blir lagt merke til. De folka er ferdig, bare vent og se..

På den tiden tenkte jeg at man hadde altfor mange sykedager per person, for hvem trenger vel mange sykedager? Jeg husker jeg hørte småbarnsforeldre klage over nok en uke med syke barn og som sagt, jeg tenkte mitt.

Nå i etterkant tenker jeg mer sånn: Hvordan i all verden er det forventet at småbarnsforeldre skal klare å holde på en vanlig jobb uten flere sykedager? Hver eneste dag burde være en potensiell sykedag, så får man heller overtid og avspasering hvis man faktisk klarer å komme seg på jobb.

Eller, drit i sykedager: Hele foreldrepermisjonen burde egentlig bare vært et eneste langt strekke fra fødeavdelingen til russetiden. 18 år med sykedager, vær så god.

For nå, som du kanskje skjønner, har det gått i ett. Syk meg her og syk meg der. Den ene får det den andre har hatt, og når de endelig kommer tilbake i barnehagen, får de et oppsamlingsheat av det de har gått glipp av mens de var borte. Og sånn går no dagan.

Og på samme tid er man frisk som en fisk selv. Ikke at jeg skal klage over det altså, for jeg vet at det selvfølgelig er mest synd på barna. Men fasan heller: Det er dager da det har slått meg at det kunne vært fint å pådra seg ei litta snue og bare forkaste alt ansvar. Nekte å løfte en finger, bare gi totalt eff, bo i joggebuksa og se syv timer med Masha & Mishka i strekk.

Men det er sikkert ikke lov til å si høyt, så da får vi heller bite tenna sammen og ta ansvar. Så nå: Ned på kjøkkenet for å hente mer løk, her skal du motstand finne, du standhaftige hoste-fant!

 

/ God bedring til alle småbarnsforeldre og apekatter 😉

* Følg Hostehjerte på Facebook *

Skammelig bra start på uka :-)

Det er mandag og på tide å starte uka med et smil!

 

 

Denne gangen skal vi til vårt naboland, Sverige. For den norske suksess-serien Skam har tatt resten av Skandinavia med storm, så til de grader at Hartvig Nissen (Skam-skolen) blir nedrent av danske fans og har sett seg nødt til å stenge dørene for overgira dansker 🙂

Jeg synes det er utrolig kult at den norske serien har tatt helt av i utlandet og at det for første gang på evigheter er svensker og dansker som prøver å prate som oss, og ikke motsatt 😉

Og et fantastisk eksempel på det, ser vi i dette klippet av en svensk mann som har blitt bitt av en ikke helt ukjent norsk basill 😉

 

 

/ God ny uke! 🙂

* Følg Skamhjerte på Facebook *

Søndag i solen og ny uk.. nei vent litt

I dag har vært en sånn dag der man bare kan være ute hele dagen, helt uten mål og mening 🙂

Bare nyte været, livet og solen, for i dag har det vært så knallblått og fint at jeg var helt på nippet til å kalle det for årets første vårdag. Det var kanskje litt i tidligste laget, enda er det bare to uker siden god jul og godt nyttår 😉

 

 


 

Vår eller ikke vår, uansett utrolig deilig å komme seg ut en tur! Spesielt siden lillesnuppa har vært syk hele uka. For i løpet av en sånn uke rekker man å bli ganske rastløs, romlei og klar for å komme seg ut litt.

Man kommer liksom helt ut av flyten og omrokkerer på alle planer. Mailer forblir ubesvart, huset står på hodet og alt går liksom litt i sirup. Derfor føltes det godt å endelig kunne ta med hele gjengen ned til brygga for å riste av seg siste rest av sykdom, kaste stein i vannet, se på fuglene og nyte en lompe med sukker og kanel og guds frie natur 🙂

 

 

 

 

 

Og med søndagen i boks er det bare å gjøre seg klar for en kliss ny uke med mye spennende på tapetet!

Aller først ønsker jeg å hilse den nye uka velkommen med en tur i grisebingen for å kvitte seg med overskuddsenergi og brøle som en gorilla. På tirsdag er det shopping med kjerringa for å prøve å finne nye filler verdig en prisutdeling. Hun har selvfølgelig fikset sånt for lenge siden, men jeg har motesans som en vasstrukken pølse og trenger all den hjelpen jeg kan få.

På onsdag skal jeg til Oslo for et hemmelig møte om et nytt prosjekt og på torsdag er det endelig duket for Vixen Blog Awards! Jeg er selvfølgelig utrolig spent på hvrodan det går på Vixen, en pris eller ikke pris, Oslotur og hotellfrokost med frua blir det okke som, og det i seg selv er gull verdt!

Og ikke minst: En helt ny uke uten syke barn! Skal bli fint å endelig komme seg ajour igjen 🙂

Trodde jeg..

Inntil for 1 minutt siden.

For tror du ikke at skjebnens fordømte ironi slo til akkurat nå! Seriøst, akkurat nå mens jeg satt her og skrev disse ord, knirket det plutselig i døra bak meg. Og der sto plutten. Med rødsprengte øyne, rufsete hår og en kennelhoste verdig en gråspraglet schæfer som røyker 20 om dagen.

Sånn atte…

faen.

 

 

/ På´n igjen 😉

* Følg Hostehjerte på Facebook *

Kunstutstilling i stua

Velkommen til kunstutstilling på lavt nivå 🙂

 

 

I dag har vi hatt en skikkelig kosemorgen med lang frokost, sjokolademelk og pusling i heimen. Men hvis man skal ha til salt i maten, kan man jo ikke bare ligge på latsiden heller. Derfor tok vi ark, vann og pensler fatt for å skape vakker kunst for å åpne vårt eget galleri i stua 😀

Lillesnupp lot seg inspirere av det abstrakte, mens plutten tenkte mer kontemporært. Selv holdt jeg meg til det jeg kan best: Kunst på apenivå. For jeg er altså så pinlig dårlig på å både tegne og male, at det er helt rått. Helt greit det, jeg bare dropper å signere bildene våre, så er det ingen som vet hvem som har malt hva 😉

Og med det ønsker jeg velkommen til “Galería de tres monos”

 

 


Oljemaling? Eeeeh nei. Kanskje om 10-12 år 😉

 


Lillesnupp er raus på vannet når hun er i sonen 🙂

 


Pluttisen fornøyd med eget kunstverk. Fun fact: Noen ser ut til å ha arvet fatterns haike-tommel 😀

 


En subliminal kritikk av bruk og kast-samfunnet? Næh, bare en sjiraff.

 


Lillesnupp holder stolt opp et ikke-navngitt kunstverk, men ord som Operasjon eller Dexter kommer jo i tankene x-)

 


11 år siden jeg bodde i Japan og alt jeg husker er hvordan jeg skriver mitt eget navn 😀

 


Sjekk den lystige marsboeren 🙂

 


Ikke fullt så lystig, men viktig å bevise tosomheten. Yin og Yang, om du vil 😉

 


Ferdig med maling, det feires med en smoothie. Nå skal det stilles ut!

 


“Og her kan vi tydelig se at kunstneren lar seg påvirke av stormestere som Renoir og Monet”.

 


Velger seg en favoritt og går tilfeldigvis for sin egen for å øke pris og etterspørsel 😉

 

/ Ha en makaløst god søndag! 🙂

Følg Kunsthjerte på Facebook eller Stem på meg som Folkets Favoritt i Vixen Blog Awards (siste dag med stemming i dag!)

Hvem vant bildeduellen i Bøkeskogen?

Hupps! Norges mest distré blogger slår til igjen.. Jeg har jo helt glemt å kåre en vinner av bildeduellen jeg hadde med min svoger i Bøkeskogen!

 

 

For i desember hadde min svoger og jeg en bildeduell i Bøkeskogen, og distré som jeg er, har jeg selvfølgelig glemt å kåre en verdig vinner. Hadde det ikke vært for at en leser etterspurte resultatet er det meget mulig at jeg aldri ville husket det, haha!

Så la oss bare kåre en vinner med det samme, før jeg glemmer det igjen! Men først og fremst: Tusen tusen takk til de over 2000 stemmene som har kommet inn i konkurransen! Det er jo en helt fantastisk oppslutning, så tusen takk til alle som har stemt :-*


De 10 duellantene 🙂

 

Men nå, mine damer og herrer… Trommevirvel! * prrrrrrrrr *

Vinneren, med 38 % av stemmene, eeeeeeeer…

Bilde nummer 6 – Skogens blodårer!

Og bildet er tatt av: Meg!

Wohooooo!! 🙂

 

 

Det betyr at undertegnede har fått sin etterlengtede revansj og at det nå står 1-1 i fotodueller. Svogeren kommer for øvrig på besøk igjen neste helg, så får vi se om det kanskje blir en ny duell snart 😉

 

Fornøyd duellvinner soler seg i glansen 🙂

 

Jeg innser at kåringen av en fotoduell er en ganske nisjete greie, så for å fete opp innlegget litt, her er en dagsaktuell fun fact:

Tidligere i var vi på middagsbesøk hos svigers. På vei dit tok vi med sushi, men akkurat i dag følte jeg for noe annet og overtalte svigerfar til at vi gutta heller prøvde den nyåpnede tyrkiske restauranten nedi gata for dem.

Som sagt så gjort og siden har jeg vært mett. Stappmett! Det var klokken 16, nå er den 22, og enda føles det som at vi spiste for bare 10 minutter siden. Så hvis du skulle være skikkelig sulten en dag, sving innom Side Antik i Larvik sentrum, så kan du spise deg stappmett frem til i overmorgen for bare 139 kroner. Så vet du det. Ikke sponset 😉

Men nå skal jeg legge meg i strekkbenken på sofaen og håpe at jeg rekker å bli sulten til søndagstaco i morgen 😉

 

/ Tjolahopp tjolahej!

Psssst: Har du 2 sekunder å avse? Stem på Folkets Favoritt i Vixen Blog Awards (bare 5 dager igjen..)

Hvorfor så tidlig?

Kan noen vennligst forklare 4-åringen hvordan dette med soving fungerer?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For hvorfor er det sånn at når vi prøver å få ham opp i ukedagene, er det som om å prøve å vekke Snøhvit fra vinterdvalen. Men når det er helg, når vi endelig kan sove så lenge vi vil, ja nei da er han selvfølgelig lys våken lenge før hanen. Hvorfor? Hvorfooor?

Og hvorfor skal jeg aldri lære? Hvorfor tenker jeg alltid at helg er helg og i morgen skal det bli deilig å sove lenge? Så går jeg sent til sengs og leser gjerne ekstra lenge på sengekanten. Koster på seg et par sider ekstra, det er jo tross alt helg. Men nei da. Morgenen etter, lenge før fryktet og antatt, hører jeg fra en verden langt unna min egen bevissthet:

– Pappaaaaa?

Men pappa vil ikke stå opp, pappa vil sove. Jeg prøver å late som at jeg ikke er pappa. Bare en fyr i en drøm, ikke tenk på meg. Hør med faren deres i stedet. Men stemmen blir høyere og stadig mer bestemt, og før jeg vet ordet av det står jeg på badet med flomlys i fleisen og lurer på hva i all verden som skjedde.

Følelsen er ganske lik den å våkne etter et heidundranes nachspiel. Minus all panten. Det er i stunder som det, at det er fint å trøste seg med at barna en vakker dag skal bli tenåringer. Og da er det min tur. Når de tror de skal få sove til lenge etter kirkeklokkenes klingende klang, skal jeg vekke dem med pølser på termos og ferdigsmurte langrennsski.

– Opp og hopp din latsabb, nå skarre trenes!

For det gjorde mine foreldre med meg, og endelig begynner jeg å skjønne hvorfor 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God lørran!

Følg Kaffehjerte på Facebook eller Stem på meg som Folkets Favoritt i Vixen Blog Awards (bare 5 dager igjen) 🙂

Når pappa leser på senga

Å lese for barna på sengekanten høres så nobelt og flott ut. Og det er det. I 15 sekunder, men så…

(Denne teksten ble første gang publisert for et år siden, men i kveld gikk jeg nok en gang på nøyaktig den samme smellen, og deler derfor innlegget som viser seg å være akkurat like relevant i dag, haha!)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Samme greia hver eneste gang. Vi legger oss ned for å lese, jeg er klar som et egg. Han velger ut en bok eller to, så spretter vi opp i senga. Jeg er klar, han er klar, nå skal det leses!

Og når pappa leser, ja da leses det med full entusiasme og glød! Karakterene får egne stemmer, det byttes mellom dialekter og det hele går meget teatralsk for seg. Små dyr med pipestemmer, store monstre med brølete monsterstemmer, her en trønder og der en bergenser.

Det ligger i det hele tatt an til en festforestilling av en høytlesning og entusiasmen er på topp!

Men så..

Etter kanskje to sider…

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Okei, yes, here we go! Her skarre leses!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
*GJESP* Oisann.. Så fryktelig trøtt a gitt..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så bare….zzz… bukkene br…. brus. bruse. *GJESP!*

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA schmukkne…..bus…. zzz

 

Jeg skjønner ikke hva det er, men jeg blir så inn i hampesvarten trøtt! Det tar jo ikke 30 sekunder engang før jeg begynner å gjespe og vri meg ukomfortabelt i senga.

Og der de første sidene går unna i et forrykende tempo, halveres både tempo og innlevelse for hver nye side. Innen vi er på side 5 har jeg gått fra å høres ut som Bjarte Hjelmeland i medvind, til å høres ut som en vissen, trøtt og sidrumpa værdame i motbakke.

Og i ærlighetens navn: Ja, det har hendt at jeg har sovnet midt i en setning og våknet av en bok som treffer meg rett i fleisen. Stakkars plutten ligger på sidelinja og forstår selvfølgelig ikke et kvekk av hva som foregår, mens fattern kjemper mot trøttemonsteret.

Jeg har prøvd å drikke kaffe, jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, men det hjelper ikke enn hvor våken jeg er, for i det sekundet hodet treffer puta, er det som om det går av en automatisk sove-respons i hjernen, og den er sterk. Sterkere enn den største Bukkene Bruse, og det sier litt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Ogsåsådenmellomstebukkenebr… znork.

* Følg Bokhjerte på Facebook *

Hvem har de arvet det av?

Ofte blir man sittende og se på barna og tenke: “Lurer på hvem de har arvet det der fra?”

 

father and son punching fists for agreement on beautiful christmas lights background.

 

Er det noe fint, tar man gjerne æren selv. Er det noe dårlig, skubber man det over på partneren eller deres side av slekta. Men noen ting blir man pent nødt til å ta på egen kappe. Som da lillesnupp enda var en liten bebis, men 100 ganger mer aktiv enn plutten noensinne var på den alderen. Jeg spurte min mor om jeg var så ille da jeg var liten, og hun svarte: “Peter, du var mye verre”.

Inntil nylig har jeg også lurt på hvordan det er med barnas sovehjerte. Vil de være som frua eller meg? For Christina har alltid sovet som en stein. Da hun enda var bitteliten, ble hun oppgradert fra ribbeseng til stor seng, siden hun ikke rikket seg om natten uansett.

Jeg derimot… Jeg har hoppet fra en køyeseng, revet opp et vindu og vært på vei ut i snøen i 10 minusgrader før noen ropte og vekket meg. Jeg har gått inn på badet hos en venn, funnet frem et håndkle og brukt det som kappe, før jeg gikk inn på hans foreldres soverom. Jeg har gått fra ett hotellrom til et annet, og lagt meg i en annens seng. Ukentlig romsterer jeg i klesskapet etter innbruddstyver og snakker i søvne stort sett hver eneste natt.

Og lenge har jeg lurt på hvilke av disse to sovemønstrene barna vil følge. Håpet på det første og fryktet det andre. Inntil i går var det litt uavklart, men da jeg kom inn på rommet til plutten i går, en knapp time etter at jeg la ham, fant jeg ham slik…

 

 

Så sorry plutten, den der får jeg ta på min kappe. Men hey: Du kommer i hvert fall til å gå mange interessante netter i møte. Men hvis jeg skal gi deg ett råd for fremtiden: Husk å låse hotelldøra 😉

/ God helg!

Følg Sovehjerte på Facebook eller Stem på meg som Folkets Favoritt i Vixen Blog Awards (bare 6 dager igjen) 🙂

Jammen, så sov da

En vakker dag kommer jeg til å savne alt dette. Jeg vet det. Fra roen i rommet, til lyden av deg. Når nesa går i sakte harmoni med månen, og den kjølige luften seiler langsomt gjennom rommet som fløyel. Når alt vi har er meg og deg, her, akkurat nå. Ingenting annet i hele verden. Bare det vakreste jeg vet, og meg, din pappa.

Oss to i et rom og du er halvparten av alt som betyr noe. Og kroppen fylles av lykke bare jeg tenker på dere. Savner dere bare jeg går ut døra og drømmer om helt vanlige hverdager. Jeg vil ha flere. Alltid. For livet her og nå er rett og slett perfekt.

En vakker dag kommer jeg til å savne alt dette. Jeg vet det. Bare ikke akkurat nå, for akkurat nå er det akkurat nå som gjelder. Her vi sitter på sengekanten, bare du og meg. En forvirret boble av lykke og frustrasjon over tiden som renner av gårde og går så uendelig sakte.

For jeg lover å se tilbake på alt dette og savne det for alt i verden, men da må det vel for faen være mulig å sovne snart.

 

 

* Følg Sovehjerte på Facebook *