Å lese for barna på sengekanten høres så nobelt og flott ut. Og det er det. I 15 sekunder, men så…
(Denne teksten ble første gang publisert for et år siden, men i kveld gikk jeg nok en gang på nøyaktig den samme smellen, og deler derfor innlegget som viser seg å være akkurat like relevant i dag, haha!)
Samme greia hver eneste gang. Vi legger oss ned for å lese, jeg er klar som et egg. Han velger ut en bok eller to, så spretter vi opp i senga. Jeg er klar, han er klar, nå skal det leses!
Og når pappa leser, ja da leses det med full entusiasme og glød! Karakterene får egne stemmer, det byttes mellom dialekter og det hele går meget teatralsk for seg. Små dyr med pipestemmer, store monstre med brølete monsterstemmer, her en trønder og der en bergenser.
Det ligger i det hele tatt an til en festforestilling av en høytlesning og entusiasmen er på topp!
Men så..
Etter kanskje to sider…
*GJESP* Oisann.. Så fryktelig trøtt a gitt..
Så bare….zzz… bukkene br…. brus. bruse. *GJESP!*
Jeg skjønner ikke hva det er, men jeg blir så inn i hampesvarten trøtt! Det tar jo ikke 30 sekunder engang før jeg begynner å gjespe og vri meg ukomfortabelt i senga.
Og der de første sidene går unna i et forrykende tempo, halveres både tempo og innlevelse for hver nye side. Innen vi er på side 5 har jeg gått fra å høres ut som Bjarte Hjelmeland i medvind, til å høres ut som en vissen, trøtt og sidrumpa værdame i motbakke.
Og i ærlighetens navn: Ja, det har hendt at jeg har sovnet midt i en setning og våknet av en bok som treffer meg rett i fleisen. Stakkars plutten ligger på sidelinja og forstår selvfølgelig ikke et kvekk av hva som foregår, mens fattern kjemper mot trøttemonsteret.
Jeg har prøvd å drikke kaffe, jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, men det hjelper ikke enn hvor våken jeg er, for i det sekundet hodet treffer puta, er det som om det går av en automatisk sove-respons i hjernen, og den er sterk. Sterkere enn den største Bukkene Bruse, og det sier litt.
/ Ogsåsådenmellomstebukkenebr… znork.
* Følg Bokhjerte på Facebook *
Når jeg leser for minste-søstra mi, og det er kjempestas. Velger jeg å aldri – legge meg ned i senga, fordi jeg blir eenda trøttere enn strømpen selv. Men, jeg pleier å sitte på en stol vedsiden av og at hun ligger i senga si. Så leser jeg, og viser bildene rett etterpå.
Hahaha det der var som å lese om meg selv. Akkurat på samme måte her .
LOLLIOSOS!!!
Herlig innlegg;)
Hehe, takkes. Uuuuansett hvor våken jeg er altså, dette skjer hver gang. Hver gang!
Har våknet av at minstemann sitter og rister i meg…-Pappa, det er jo jeg som ha lagt meg, du skal lese du!!! hehe
Haha! Jeg har våknet av: “Pappa, du har sovepust!” x-)
Sitt i senga med plutten i stede for å ligge, da blir man kanskje ikke like trøtt 🙂 Fungerer hvertfall her 😉
Sitt på en stol ved siden av sengen. :o)
Å så kjent..
“Sooo ro lille mann nå er dagen oooohhhvvee*gjeeeesp *er.. sukk pust gjesp.. alhhle barhn i allhhle6 land…
Hahahaha!! 😀
Jeg har det likt, og jeg tror at det er fordi at hjernen min nå forbinner denne stunden, disse bøkene og disse sangene med sovestund. Både fra jeg selv var liten av, og etter 3 år på sengekanten med Mini for å få han til å sove. Og forhåpentligvis så vil den rutinen også feste seg i hjernen hans sånn at han også en dag blir trøtt av det 🙂