Til deg som sa hei

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle skrive om dette, men jeg klarer liksom ikke å slutte å tenke på det. Og det er rart, for det var en så utrolig liten greie, men likevel ikke. Det skjedde da vi var på flyplassen på vei til Spania sist, siste uken i september. Halvannet måned siden, men fortsatt tenker jeg på det nærmest daglig.

 

Pretty young female passenger at the airport (shallow DOF; color toned image)

 

Vi var i avgangshallen, snart klare for avreise. Barna var overtrøtte og overgira, og oppførte seg slik sirkusaper gjør den dagen de får sparken. Det er rart med det, men når man reiser med barn så klarer man ikke å glede seg helhjertet til ferien, før flyreisen er unnagjort. Og nå, bare minutter før avreise sto alle spørsmålene helt fremst i hjernen. Hva hvis ditt, har vi husket datt, men tenk om og hva om dersom..

På vei mot gaten var jeg kanskje på mitt mest stressa i hele 2016. Og det var da du kom. Jeg tror kanskje du akkurat hadde landet med det flyet vi skulle ta. Uansett. Du var en ung jente, kanskje 25, med brunt hår og snille øyne. Akkurat da vi passerte deg, så du på oss med det varmeste blikket i historien og øyne som lyste av glede. Så sa du noe så enkelt som:

– “Hei!”

Så la du til et ønske om en god flytur og gikk din vei. Jeg vet ikke hvorfor, om det var fordi jeg var så stresset, om det var oppriktigheten din eller hva det var, men noe var det, for jeg blir fortsatt glad hver gang jeg tenker på det lille øyeblikket. Hvordan det løftet moralen i et stresset øyeblikk og hentet tilbake smilet fra bekymringssekken. Og alt som skulle til var et bittelite hei.

Jeg tenkte på det øyeblikket mange ganger i løpet av ferien også. Hvordan noe så lite kan bety så mye, og hvordan vi alle er mye flinkere til å tenke på vårt og stirre i gulvet, fremfor å gi fra oss et lite smil eller oppløftende vink til noen som trenger det. Så tusen takk til deg, hvem enn du er. Du tenkte helt sikkert ikke over det selv, men for meg betydde det noe. Ganske mye, faktisk.

Så husk det: Det er ikke så mye som skal til for å gjøre noens dag et par hakk bedre. Noen ganger kan det noe så enkelt som et bittelite hei.

 

Cute smile icon thin line for web and mobile, modern minimalistic flat design. Vector dark grey icon on light grey background.

 

/ Hei 🙂

* Følg Hilsehjerte på Facebook *

Tidenes rareste fest!

Du vet det blir en bra kveld når du møter Lilli Bendriss på vorspiel.. 😀

 

 

I forkant av festen hadde jeg hørt mye rart om Se&Hørs kjendisgalla, men at det skulle være inn i hampesvarten mange rare kjendiser samlet under ett tak, trodde jeg nesten ikke var mulig.

Jeg mener, når du blant annet møter Øyvind Blunck, Caroline Berg Eriksen, Jan Thomas, Lilli Bendriss, Thomas Hayes og Sven Nordin bare på vorspielet, så skjønner du at det blir litt av en kveld 😉

For fy dæven.. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg har vært med på, men fytti hæljeroa, det der var lett tidenes rareste, morsomste og beste fest. Jeg mener, hvor ofte får du anledning til å highfive Tor Endresen, skåle med Herman Flesvig, dele partytaxi med Lise Karlsnes og rocke på nachspiel med Sandra Borch.

Men ja.. det ble sent. Og vi startet tidlig, så i dag er pappa redusert. Så nå er det ikke større planer for kvelden enn å ringe min kjære “+1” (brodern) for å ta en siste oppsummering av gårsdagen, før det er rett i badekaret for en skakkjørt kropp.

Men i morgen er det opp og hoppe og dose på for fulle mugger, slik at man med litt hell og lykke kanskje blir nominert til Årets Blogger også neste år, for en for er det én ting som er sikkert: Den festen skal jeg være med på igjen!

Men først: Skumbad 😉

 

 

* Følg Bendrisshjerte på Facebook *

I kveld kan jeg bli Årets Blogger 2016!

Så er dagen endelig kommet: I kveld kan jeg bli Årets Blogger 2016!!

Det er ganske sykt. Ikke ganske sykt forresten, helt helt sykt. Jeg vet ikke, men det må jo være første gang i historien en pappablogg er nominert til en sånn pris!

Om jeg vinner eller ikke, er egentlig ikke så farlig. Bare å ha bli nominert og stå igjen som 1 av 10 finalister er mer enn jeg noensinne kunne drømt om. For jeg trodde bare det var de usannsynlig vakre og velkledde kjendisene som ble nominert til slike priser. Ikke en som meg.

For jeg har liksom feil lukt og feil farge. Ikke er jeg ung, pen, kvinne, kjent, rik eller sexy. Jeg er bare meg. En helt vanlig fyr med et helt vanlig liv og en helt vanlig blogg. Men det er tilsynelatende nok, og det gjør meg så vanvittig stolt! Jeg har ikke blitt nominert til denne prisen på grunn av venner på høye steder, sexappell eller kjendisfaktor. Jeg er bare meg.

Derfor tenker jeg at det er akkurat nok til å bli nominert, men ikke nok til å vinne. Og det er som sagt helt greit. Noe annet ville blitt rart. Selv holder jeg en knapp på Sophie Elise, Kristin Gjelsvik eller Caroline Berg Eriksen, men hvem vet hva folket og juryen tenker.

Og selvfølgelig holder jeg en ekstra knapp på mine to mannlige konkurrenter, Hank Von og Espen Hilton, av den enkle grunn at vi er tre karer som har klart å karre oss til toppen av et veldig kvinnedominert fjell, og det er faktisk helt rått. 3 menn blant 10 finalister vitner om en voksende trend på bloggfronten, og jeg er veldig stolt av å være i denne fremadstormende gjengens spydspiss. Så får vi se om det holder til pris eller ikke. En artig fest blir det uansett, og siden Christina hater slike ting, har jeg invitert med meg min nest eldste bror, som har funnet frem findressen og gjort seg klar til fest.

Og akkurat nå, i skrivende stund, sitter jeg på hotellet med min gode bror (og mellomste bukkene bruse) TeamChrisa og tar en ørliten cola light og prepper oss for fest 😉

Følg hele kvelden, fra nervøse forberedelser, til vorspiel på hotellet, lukket finalist-vors på Grand og selvfølgelig hele kjendisfesten på min Snapchat utover kveld. Lover å dokumentere heftig uten å ha altfor mange snapper av mitt eget, rufsete fjes 😉

Så da gjenstår det vel bare å si: Tusen tusen takk til alle dere fantastiske folk som leser denne bloggen og har fått meg hele veien til finalen i Årets Blogger 2016! Dere aner ikke hvor stolt dette gjør meg og en MASSIV high five går ut til dere alle sammen.

 

 

/ På med dressen – let´s do this!

OBS! Følg med på Snapchat –> Pappahjerte

* Følg Galla-hjerte på Facebook *

Stavespill og det supersmarte peistrikset

God morgen og hurra meg rundt!

Her kommer et lite bonusinnlegg fra et kaffefjes mens barna ser på reprisen av MGPjr til frokost 😉

Tenkte bare å kjapt svare på to ting som mange har spurt meg om fra gårsdagens innlegg.

 

 

1. Det supersmarte peistrikset

Har du peis eller kjenner noen som har peis? Dette trikset MÅ du bare prøve.

For glassdøra på peiser har det med å bli skitten og snuskete og kan det være fristende å kjøpe dyre rengjøringsmidler og skrubbesvamper for å fikset problemet. Dropp det – Alt du trenger er litt kjøkkenpapir og vann!

  • Ta tre tørk med kjøkkenpapir, ta vann på to av dem og la det tredje være tørt.
  • Dypp litt vått tørkepapir i asken i peisen og gnikk det utover glassruta. Den kommer til å se mye verre ut enn da du startet.
  • Når hele ruten er gnikket over, bytt til den andre våte kluten og dra over hele. Bruk gjerne begge sider av papiret, da den kommer til å bli helt svart fort.
  • Til slutt avslutter du med å tørke over med tørt papir. Boom, ferdig! Det tar deg 2 minutter, er helt gratis og helt genialt. Vær så god 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fysjameg!

 

Se her ja, kommer seg..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nice 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Presto!

 

2. Det supersmarte stavespillet

Flere av dere har spurt meg om stavespillet som plutten lekte med på kjøkkenbordet i går. Dette var i sin tid en gave fra farmor og en kjempefin leke for barn som er glad i bokstaver. På den ene siden er det figurer, på den andre siden bokstaver. Sett sammen kort med samme farge og i riktig rekkefølge, så utgjør de ord med respektiv figur på baksiden. Slik som F-I-S-K, M-Å-L og H-E-S-T. Lett og morsom bokstavlek for de som liker sånt 🙂

Spillet heter Box quiz og kan kjøpes i mange ulike nettbutikker, og jeg ser faktisk at Europris har 5 ulike varinter til bare 50 flis per spill 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Finn fire like, plutselig Hest 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fullt fokus!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

MÅL!

 

Men nå: Mer frokost, MGPjr og opplading til den stoooooore kvelden i kveld! 😀

/ Ha en super søndag!

* Følg Frokosthjerte på Facebook *

Kaffe i fleisen og fyr i peisen

Greia med barn er at de ikke alltid funker slik man hadde trodd. Så da plutten våknet før kl. 06 i dag tidlig, tenkte jeg: Ja ja ja, han sovner igjen. Gjør ikke det, vøtt 😉

Så da ble det opp før hanen for å nyte en laaaaaang morgen før resten av huset (og verden) står opp.

Men så er det også noe annet med barn: De er utrolig trivelige å henge ut med. For det som først føles som en morgen som startet altfor tidlig, kan plutselig vise seg å være en morgen som ble langt bedre enn forventet.

En morgen der man tenker at man har altfor mye tid til overs, til å bli en morgen som viser seg å være bare akkurat lang nok. For det er noe helt eget med slike kosemorgener i helgene. God tid til å bare slappe av og kose seg. Fyre i peisen, sette over kaffen, kanskje en kopp kakao, se på litt tv, spille litt ipad og bare kose seg i sofakroken.

Så mens jeg egentlig kunne sovet har vi både banket opp sjefsgrisen på Angry Birds, jeg har gjenoppdaget min kjærlighet for Modern Family (seriøst, det må jo være tidenes triveligste serie?) og jeg har lært videre mitt supersmarte peistriks til arvingen.


Tørkepapir + vann = Gull!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og Teo bare: Life is gudd.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Modern family <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Trøtt i trynet og dugg på brillan 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fugler: Angriiiip!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stavemoro på kjøkkenet mens fattern snekrer frokost 🙂

 

Men nå hører jeg lyder i overetasjen, som bare kan bety én av to ting: Julenissen er på vei ned pipa eller jentene er i ferd med å våkne. Uansett hvem det er, er de sikkert sultne. Så ut på kjøkkenet med seg, få på noe digg musikk og fyr i gang kjelene – her skal det bli frokost! Og på en morgen som dette er det bare én ting som gjelder: Toast!

 

Profftriks for seriøse toastere 😉

 

Fint at jeg allerede har laget kaffe så slipper jeg å gjøre det igjeee… å søren. Kanna var tom, den. Jaha, så jeg har drukket en liter kaffe før kl. 08 om morgenen? Det forklarer denne plutselige trangen til å løpe maraton i regnet, haha!

God lørdag, folks 🙂

 

/ Hilsen overtrøtt og kaffegira 😉

* Følg Kaffehjerte på Facebook *

Husmor-vits fra fattern

I dag har frua hatt vaskedag i heimen, og i den anledning fyrte hun av en egenkomponert husmor-vits på bloggen sin. Det derimot ingen vet er at jeg også har vært med på vaskedag, og derfor har også jeg tatt meg friheten til å komme opp med min egen lille husmorvits. Fra en hus… far.

Uansett: Here goes 🙂

 

 

 

 

/ God freddan! 😀

Les også: “Husmorvitsen til Christina”

* Følg Husfarhjerte på Facebook *

Min japanske bestevenn

Tenk det, du har vært med meg siden 2006! En kaotisk dag i en kaotisk by. Et annet sted, et annet liv, et annet land.

 

 

For midt i hjertet av Tokyo, en by med over 15 millioner innbyggere fant jeg deg. Liggende på en hylle i en liten nipsbutikk som solgte alt fra tekokere til massasjestoler, smilende kattestatuer og munnbind, tyggis og kokekar. Også deg da, min lojale venn i over 10 år.

Min trofaste, steinharde pute <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Tenk at jeg dro deg med deg hele veien fra Japan. Jeg husker så godt den dagen jeg skulle reise. Det hadde vært en lang (laaaang) kveld med karaoke og da jeg våknet på det nedslitte herberget, visste jeg verken tid eller sted. Men jeg visste at jeg var forsinket. Så jeg måtte løpe mens alle andre sov. Sprintet gjennom en by på størrelse med halve Norge, uten å vite helt hvor eller hva jeg var. Etter et halvt år i utlandet, med en rar blanding av hjemlengsel og savn etter venner jeg akkurat hadde forlatt og antakeligvis aldri ville se igjen.

Men jeg hadde deg, og jeg var så forelsket. For i min tid i Japan hadde jeg oppdaget harde puter fylt med plastrør og jeg nektet å reise hjem uten. Så da jeg endelig fant deg, var jeg hoppende glad. Og selv nå, 10 år senere, er det helt umulig å få tak i noen av ditt slag her fra vår kalde krok i verden (med mindre man er villig til å betale 1600 kroner i frakt..).

Og for noen år det har vært. Hver gang jeg har vært sliten, trøtt og lei, har du vært der for meg. Alltid trofast og hard som en stein. Du gir ikke opp i løpet av natten og blir til en lompe slik andre puter blir, men holder stand. Du er sta, tøff og hard som stein. Og jeg elsker det.

Men tiden har vært slem med deg. Du har blitt så slitt og værbitt at jeg har måttet hjelpe deg på dine eldre dager. Men nå går det ikke lenger. Det er bare så mange striper med gaffateip jeg kan sove på, før Christina begynner å stille spørsmålstegn ved min mentale helse.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og i går var dagen da jeg måtte ut for å kjøpe din arvtaker. Det var ikke så lett og etter alle mine forsøk, endte jeg på en dritstygg julepute som jeg gruer meg til å bruke. Men noe må gjøres, kjære deg, for du lekker som en sil, og jeg har ikke sånn kjempelyst til å får 5000 små plastrør i senga.

Men dette er ikke slutten, ikke på noen måte. Jeg må bare sy litt på deg. Splitte deg opp i buken og fylle deg over i en ny pute. En face-lift om du vil. Men like fullt, et nytt trekk, en ny følelse, en ny tid. Og jeg gleder meg til å del den med deg.

Min trofaste, steinharde pute <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Watashi wa Piitaa desu, dozu yoroshiku ^_^

* Følg Putehjerte på Facebook *

Når dressen sitter som et pølseskinn

Førstkommende søndag er det duket for Se & Hørs årlige kjendisgalla, og for første gang i historien har de invitert en pappablogger. For jeg er, som tidligere nevnt, nominert til prisen for Årets Blogger 2016!

Det er selvfølgelig en vanvittig ære, men samtidig også litt kukete. For jeg har aldri vært på galla før og har ingen anelse om hvordan man verken ter seg eller kler seg for noe sånt. Men etter et raskt søk på google i dag, innså jeg at det var på høy tid med noe nytt og flott.

Problemet er bare: Jeg hater å kjøpe dress!

 

 

Sist jeg kjøpte meg en ny dress var på en strand i Thailand(..) i 2007! Den gang var jeg i mitt livs form og synes det virket fornuftig å investere i skreddersydde dresser akkurat når jeg var på mitt aller tynneste. Det var det ikke. Det var dumt.

Ingen av de to dressene har noensinne sittet godt og jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var på en staselig fest der jeg faktisk kunne puste normalt underveis.

Hvorfor gjør man alltid det? Venter til man er på sitt aller tynneste før man kjøper rådyre og åletrange klær. Så må man liksom tvinge seg til å bruke dem, for ikke pokkern om jeg kaster en så dyr og fin bukse.. 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

17. mai 2016.. 🙂

 

Enten det, eller så kjøper man en dress som er litt for trang med et fremtidig løfte til seg selv om at man skal klare å slanke seg inn i den. Men det gjør man jo ikke, og så går man der da.. Hver 17. mai, julaften, påskeaften, konfirmasjon og bryllup og føler seg som en stor pølse i en bitteliten pølsetarm for sosisser.

For det er jo alltids sånn at man venter med å kjøpe penklær til man har tatt av noen kilo og føler seg som en million dollar, men så kommer grillsesongen og kosehøsten og marsipanjula, og vipps så sitter man der som en pølse igjen. Men med kun tre dager igjen til kjendisfest og galla, måtte jeg i dag hive unnskyldninger på dør og komme meg ut for å kjøpe noe nytt og spjåkete. Skuddredd og usikker skred jeg til verks, med frua på slep.

Men akkurat mens jeg sto inne i prøverommet og prøvde en bukse som så vidt lot meg puste hvis jeg sugde inn magen helt, lagde trutmunn og sto stille som en død fisk, innså jeg en ting: Jeg kan jo bare kjøpe en dress som faktisk passer…

For jeg vet ikke hva det er med penklær, men man tenker liksom at de sitte som limt til huden. For Gud forby at man kjøper en dress som faktisk passer.. Så, klok av skade, gikk jeg opp en størrelse i både bukse og jakke og fikk en dress som, for første gang i livet, satt som et skudd!

 

 

 

Så nå gleder jeg meg for første gang på lenge til fornemt selskap og kjendisfest. For pris eller ikke pris, det skal uansett bli fint å være på en pyntet fest der jeg faktisk får puste 😉

 

/ Farvel, thailandske pølseskinn

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Nå er det pappakroppen som gjelder

Glem vaskebrett, svulmende biceps, sprettrumpe og lårmuskler på størrelse med Ål kommune – nå er det småfeit som gjelder 🙂

 

Athletic man with six-pack abs

 

Til nå har pappas bilring kanskje vært noe å harselere med, men nå viser det seg at en kropp med noen kosekilo til overs ikke er noe å skamme seg over, men snarere tvert i mot. Forskere har nemlig funnet ut at kvinner elsker “pappakroppen” og kaller dette selve idealkroppen!

I følge Professor Richard Bribiescas ved Yale University, skjer det nemlig noe med kroppen når vi gutta går fra mann til pappa. Testosteronnivået synker, noe som fører til tap av muskelmasse og økt fettmasse, men det fører også til at vi får et bedre immunforsvar og lever lenger! Litt kjipere kropp mot mindre sykdom og et lengre liv..? I´ll take it!

Ikke bare det, men det senkede testosteron-nivået fører også til endringer i adferden. Vi blir mer opptatt av egne barn, og (følg med nå..) mindre opptatt av andre damer!

Så neste gang du ser en mann med en liten kul på magen, blå poser under øynene, rufsete hår til alle kanter, tredagersskjegg, crocs, joggebukse og en flekk med yoghurtgulp på skjorta, vit at dette er en bra mann. En sunn mann. En mann som grunnet et av naturens mest snedige triks, er genetisk anlagt til å ta hånd om barna sine og bry seg mindre om andre damer enn deg.

For min del er dette veldig gledelige nyheter, for denne forskningen gir meg akkurat det alibiet jeg trenger for å ta det helt piano på treningsfronten og bare være meg sjæl. Hadde egentlig planer om å ta meg en joggetur i kveld, men nå tror jeg heller jeg sikter meg inn på en episode av Modern Family med litt popcorn på kassa.

Man vil jo ikke være en dårlig pappa heller 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Takk skarru ha, forskning 🙂

* Følg Pappakroppen på Facebook *

Barnehagehøsten i et nøtteskall

Høsten er fin den altså, det er bare ett lite problem: Den spiser immunforsvar som en sulten løve.

 

 

2-åringen har blitt syk? Å ja.

Og der ble 4-åringen syk også gitt.

Nå er 2-åringen frisk, men jeg er syk.

Nå er 4-åringen frisk, men 2-åringen har blitt syk igjen.

Jeg er frisk, du er syk og jeg tror 4-åringen begynner å bli dårlig.

Du er frisk, jeg er syk og 2-åringen ser ikke helt pigg ut.

Barna er friske, men nå ringte de akkurat fra barnehagen…

Alle er syke.

Alle er friske.

Alle er syke igjen.

 

Men til slutt, når de har hatt hver eneste sykdom fra jungelfeber til byllepest, og begge barna på mirakuløst vis er friske nok til å dra i barnehagen på likt…

Blir man syk igjen sjæl 😉

 

Close-up of a man sneezing while pulling a tissue out of the box.

 

/ Host, hark og rasp i røsten – slik er lyden av barnehagehøsten 😉

* Følg Feberhjerte på Facebook *