Jeg hadde egentlig tenkt til å la denne saken skli nå, men så fikk jeg nyss i at det hadde vært redaksjonsmøte hos Det Nye.
Bildet under viser et utdrag fra møterommet deres og hvordan det gikk da redaktøren i dag fikk høre nyheten om hvordan rumpeforsiden deres har blitt mottatt…
Men hold deg fast!
Nå har det nemlig lykkes meg å få tak i en eksklusiv video som viser hele den følelsesladde og eksplosive seansen.
Se den sjokkerende reaksjonen her:
/ Enjoy – God freddan!
Høsten er en perfekt tid for å gjøre nye oppdagelser, og akkurat nå kan det gjøre deg en kliss ny telefon rikere!
/sponset innlegg
Høsten er i anmarsj og helt på tampen av en middels sommer kan det føles litt bittert. Eller egentlig ikke, for høsten har jo så utrolig mye å by på! Enda er det varmt og godt i været, og nå har dessuten tiden kommet for en spennende aktivitet som ligger litt i navnet: Høsting!
Her i Vestfold er det ikke akkurat vondt om boltreplass for bønder, som igjen byr på herlige muligheter for tilflyttede byfolk som meg. For jeg kan finne utrolig stor glede i ting som kanskje er helt dagligdags for de som har bodd her siden tidenes morgen.
Så med ungdommelig overmot, engasjement og nysgjerrighet tok jeg en dag plutten under armen og la ut på oppdagelsesferd. Ut for å gjøre noe jeg aldri har gjort for, ut for å oppdage nye horisonter. Som stedvill innflytter var jeg ganske usikker på veien, men da er det jo fint med en telefon som fungerer helt utmerket som GPS. Ut på tur, på tide å pelle maiskolber!
Det første som slo meg var at maisåkeren var helt utpella. Ikke en kolbe i sikte så langt øyet kunne se! Jeg følte meg lurt. Jaha, så halve Vestfold har vært her allerede og ribbet åkeren for hver eneste kolbe? Grådige hestpeiser.
Det var først da jeg gikk til nærmere inspeksjon at jeg innså at min kunnskap om mais var under enhver kritikk. For maiskolber vokser selvfølgelig ikke frem på toppen av planten, gul, frodig og ferdigkokt med smør på, men er å finne helt nederst på planten, godt kapslet inn og gjemt fra fare… Og når vi først fant ut det og fikk i gang pelle-/skrelleteknikken, var det bare å jobbe på til posen var full og gutta fornøyd.
Med posen full av mais og store smil kom vi strålende fornøyd tilbake, og mens jeg orget med å koke mine første kolber, var det lillesnuppas tur til å oppdage noe nytt. For da pappa la telefonen på gulvet i et ubetenksomt sekund, hadde hun raskt fått seg ny favorittleke 😉
Det er for øvrig ikke bare lillesnuppa som har oppdaget noe nytt og kult med fatterns telefon, for jeg har hatt min Huawei P8 en god stund nå og oppdaget mange kule, nye funksjoner! Blant annet en helt egen tidsforløp/timelapse-modus, som gjør at man kan filme i superfortfilm! Kjempekult om man for eksempel ønsker å filme en solnedgang, en kjøretur med bil eller lage sin helt egen miks av rariteter og sette det sammen til noe morsomt og rart. Slik som dette:
En annen snedig ting med Huawei P8 er at den har en egen innebygd app som lar deg optimere telefonen på et blunk! La appen rydde i gamle arkiver og slette unødvendige filer, så blir telefonen kvikk, rask og god som ny på null komma svisj.
Også har den FM-radio, og det var alt min egen far trengte å høre før han lynraskt gikk til anskaffelse. Haha!
Men si meg… har DU lyst på en kliss ny telefon med bøttevis av smarte funksjoner? Vel, da er dette din lykkedag!
VINN EN KLISS NY HUAWEI P8!!
I samarbeid med Huawei har jeg vært så heldig at jeg får lov til å dele ut deres nye flaggskip: En kliss ny Huawei P8! Dette er et råskinn av en telefon som utkonkurrerer mange av konkurrentene sine, men som fortsatt bare koster en brøkdel av prisen. Smarte funksjoner, lynrask og et lekkert design – Huawei P8 er en sikker vinner. Så, hva skal du gjøre for å delta? Enkelt!
Nå har jeg vært ute og oppdaget at mais ikke vokser på toppen av planten, nå er det DIN tur til å oppdage noe:
Vinner trekkes i løpet av en ukes tid. Vinneren kontaktes direkte og kan glede seg til å gå høsten og spennende nye oppdagelser i møte med en kliss ny Huawei P8!
/ Lykke til og husk: #oppdragoppdag #huawei
– Smak da, det er nyyydelig!
Vi sitter rundt middagsbordet og far har laget mat. Ikke helt fra scratch, men nesten. Kylling korma med ris og grønnsaker. Nyyydelig!
Med to små barn i hus har man et viktig ansvar med å lære dem et og annet om verden. Greit å få inn litt kunnskap med morsmelka også. Men det er jo ikke alle felt man er like sterk på og da er det greit å være to om oppgaven. For jeg har aldri vært spesielt stødig på geografi og har derfor håpet at frua kan ta det ansvaret, men neida, viser seg at mor er akkurat like ustødig som far.
Og det kom frem midt under middagen i går. 3-åringen er i en fase der han mildt sagt er skeptisk til all slags mat. Spesielt ny mat han ikke har smakt før. Så for å prøve å gjøre det hele litt mer interessant, tenkte jeg å selge inn maten med litt spennende fakta:
– Vil ikke.
– Jo, kom igjen da, det er kylling! Og det smaker helt nydelig!
– Njæei.
– Skal fortelle deg en annen ting jeg: Denne retten kommer hele veien fra India!
– … India?
– Ja! Og India det er et stoooooooort land som ligger langt borte, ja helt borte i … Ja, hva sier du mamma, i Asia eller? sa jeg, litt prøvende i et forsøk på å inkludere mor i samtalen.
Ikke det at jeg var usikker, eller kanskje et lite hint av et fragment, men jeg tenkte at frua kanskje kunne bekrefte og bidra med litt fun facts om India for å gjøre det hele enda litt mer smakelig og spennende. Det gikk vel ikke helt som planlagt..
– Ja, eller… nei? Eller.. Asia? Trodde det var Afrika, jeg…
Og med det var det slutt på den samtalen og plutselig var det klart: Barna våre kommer til å slite heftig i geografi. Får håpe de tar det igjen i sløyd 😉
P.S. Til konas forsvar var hun mentalt opptatt med andre ting og ville nok under normale forhold svart noe litt mer fornuftig, men like fullt. Jeg kan ikke kamuflere at vi begge trengte en tenkepause. Det lover ikke godt for fremtiden 😉
/ Den skolen vil få mye å rydde opp i.. 😉
At barn kan ha dårlig timing er vel ikke noe nytt, men noen ganger overgår de selv seg selv…
Slik som når pappa er litt forsinket, og med litt mener jeg veldig. Han har prøvd det umulige, å skvise inn en ekstra avtale mellom barnehage og barnebursdag, for å rekke alle tre på samme dag, men tiden har for lengst løpt fra ham. Men like fullt, han er en sta jævel, han har lovet seg bort og nå skal det skje. Koste hva det koste vil.
Lenge ser det stygt ut, men så er man endelig klar. Alle forberedelser er unnagjort og det er tatt høyde for alt som kan skje. Rubb og stubb er pakket, alle er matet og forsørget, skiftet og pleiet, og kommet seg ut av døra.
Kan det virkelig holde? Sjekker klokka. Sjanseløst. Dette rekker vi aldri, men okei, vi prøver. Hvis vi ikke møter en eneste bil og alle sitter musestille i bilen og blåser fart i motbakkene, så kanskje. Bare kanskje. Vi har kommet for langt til å gi opp nå. Med tydelige svetteringer, neglbitende stress i blikket og en irritert tone som messer til høyere tempo, går endelig bildørene igjen og motoren brøler i gang som en illsint okse.
Setebelter spennes, kursen prikkes, musikken joinkes og pastiller deles ut.
Og da.. selvfølgelig..
Etter hele 300 meter herlige meter på vei mot målet i det fjerne, ja da lyder det plutselig spakt fra baksetet:
– Pappa?
– Yes, hva er det, gutten min? Endelig er vi på vei! Detta blir bra vettu, vi rekker detta, jadda, fattern får til vettu.
– Pappaaaaa?
– Yes, ma boy?
– Jeg må tisse.
– … at det var?
– Jeg må tisse!
– Faaa-
/ Snipp snapp snute, så gikk den planen i vasken 😉
Etter helgens strabaser har jeg sett meg nødt til å kjøpe siste utgave av Det Nye, bla gjennom hele blekka og komme med en slags omtale. Det synes jeg de fortjener.
At jeg skal komme med en omtale av Det Nye blir vel litt som å få Arne Scheie til å kommentere synkronsvømming, men la gå.
Og ja, jeg vet hva du tenker, men nei, jeg har ikke kjøpt bladet utelukkende for å se flere rumpebilder, for i bladet er det også en sak som omhandler en som står meg litt nærere enn skinka fra Siljan. Min fru 🙂
Så frem med kaffekoppen og noko attåt – her skarre leses!
Slike magasiner er gjerne fylt med veldig mange sider med relevant reklame for leseren, men disse går meg hus forbi fordi jeg har feil kjønn, feil alder og feil interesser. Jeg biter meg dog merke i at sommerpastellene ikke skal legges på hylla helt enda, blant annet fordi “duse rosatoner er perfekte i høstgarderoben”. Jeg skal se hva jeg får til.
Så kommer jeg til selve hovedretten og noe av det første som slår meg er det herlig ironiske ved at jeg kritiserte Det Nye for bildet med Caroline på forsiden, når artikkelen om henne jo faktisk er det aller mest interessante ved bladet! Kjempefin artikkel som tar oss tett innpå en tøff hverdag, for si hva du vil om Caroline Berg Eriksen: Men fy flate og fytti steike for et år hun har vært gjennom! Jeg tror ingen kan relatere seg til hvordan det må ha vært og jeg tar av meg hatten for at hun sto sterk og rak gjennom den stormen.
En annen høydare er naturligvis innslaget med ingen ringere enn min egen Christina, aka Kona til, som er med i en sak om tørre å drite seg ut og gjøre livet mer lættis.
Det beste ved saken er nok et av sitatene til Christina, som ganske innlysende IKKE har vært innom sitatsjekk før det ble publisert. Hahaha!
Både jeg og hun fikk helt hakeslepp da vi så det, og sjeldent har jeg ledd bedre. Les sitatet på bloggen hennes og se fruas reaksjon i det rykende ferske innlegget: “Når man glemmer sitatsjekk”
Men midt blant rare plagg, supermat og sminke, finner jeg noe veldig interessant: #sjekkdeg
Sjekk deg er en kampanje som går på at livmorhalskreft er den tredje vanligste kreftformen i Norge blant kvinner mellom 25 og 40 år, og at veldig mange kunne unngått å utvikle denne kreftformen om man bare tar en celleprøve. Sjekker man seg regelmessig reduseres sjansen for å utvikle livmorhalskreft med hele 80 prosent! Tenk det, en rask sjekk så kan man unngå kreft!
Så, i rettferdighetens navn, som et slags plaster på såret til Det Nye for helgens strabaser, og som folkeopplysning til alle landets kvinner: Forhør deg med lege om celleprøve og sjekk deg! Det høres kanskje skummelt ut, men for saker som dette er det veldig mye bedre å være føre var enn etter snar.
Så, ta det fra meg, en vanligvis rappkjeftet og breial pappablogger: #sjekkdeg
Så, raskt konkludert: Selv om jeg er godt og vel utenfor målgruppen må jeg si at Det Nye er et fornøyelig blad jeg gladelig kan blafre gjennom i sofakroken. Selv om jeg kanskje heller mer mot Pondus, må jeg si at Det Nye i hvert fall er langt bedre deres argeste konkurrent: Det ikke fullt så moteriktige og politisk ukorrekte trendmagasinet RÆV 😉
/ Ha en moteriktig høst 😉
Jeg vet ikke hva det er med menn og store maskiner, men så fort vi ser dem blir vi som hypnotisert.
De har en sterk tiltrekningskraft som er vanskelig å forklare, spesielt for en kontorkropp som meg, som jo stort sett bare løfter kaffekopper og knatrer på tastaturet dagen lang. Veldig sjeldent er jeg ute og river opp bakken eller sprenger fjell.
Jeg sier selvfølgelig ikke at ikke jenter kan like store maskiner også, men det er noe spesielt med oss gutta. Det er noe med maskinene som gjør selv voksne menn til gutter igjen For store anleggsmaskiner er som kattemynte for menn og i helgen fikk vi oss en skikkelig overdose!
For på lørdag var det nemlig åpen dag på et steinbrudd ikke langt unna der vi bor og da var det selvfølgelig helt umulig å takke nei til en skikkelig oppdagelsesferd. Farfar og bestefar var heller ikke snare om å hive seg på muligheten til å se store maskiner på nært hold. Gutter er gutter 😉
Jeg må vel innrømme at jeg kanskje hadde trodd at det skulle bli mest moro for oss voksne og se hvordan steinindustrien fungerer, men sjeldent har jeg sett plutten mer helhjertet overengasjert og giret som da han fikk hoppe opp i diverse stooore maskiner for å flytte massive steinblokker, grave i grushauger og dra i spaker som fikk grusen til å deise i bakken igjen. På et tidspunkt der var jeg usikker på om kjeven hans ville gå i lås.
Stein. Også fascinerende.
Og for å toppe det hele… Pølser 🙂
Én gutt og tre menn gikk inn i steinbruddet den dagen, men fire små gutter kom tilbake 😉
/ Broom broom!
Flere av Norges største toppbloggere går sammen for å hjelpe!
Jeg har lenge lurt på hvordan jeg best kan bidra til å utgjøre en forskjell. Jeg ønsker ikke å gjøre det til en politisk kampsak, men jeg ønsker å hjelpe.
Krigen i Syria og flyktningsituasjonen er en sak med mange sider, men akkurat nå handler det ikke om politikk. Det handler ikke om å ta inn flere flyktninger eller ikke.
Det handler om lille Aylan på en strand i Tyrkia. Det handler om små jenter med piggtråd i håret. Det handler om å gi en verdig behandling til mennesker i nød. Mennesker på flukt, så desperate at de risikerer livet og alt de har kjært, bare for å slippe unna.
Derfor har vi gått sammen, et knippe av Norges største toppbloggere, med et ønske om å utgjøre en forskjell.
Med på laget er blant annet Ida Wullf, Styleconnection, Casa Kaos, Marthe Borge, Kristina Andersen og Speiltvillingene.
Vi kaller det Forente Bloggere – sammen for å hjelpe!
Vi ønsker å stå samlet i kampen om å hjelpe flyktningene og derfor har vi startet en innsamlingsaksjon for Flyktninghjelpens arbeid i Middelhavet. Og vi har satt oss et stort, hårete og potensielt fantastisk mål: 100 000 kroner!
Men da er vi helt avhengig av deg, kjære leser. Om du har en skarve hundrelapp eller mer til overs, vær så snill og bli med på å bidra til en verdig behandling av mennesker i nød. Det er ikke snakk om en fast månedlig greie, bare et lite engangsbeløp her og nå for å hjelpe noen som akkurat i dette øyeblikk er på flukt, veldig langt hjemmefra, kanskje alene og sliter mot krefter vi aldri vil forstå.
Vårt håp er at vi sammen kan skape noe stort, men da trenger vi som sagt din hjelp. Doner en slant og del saken med gode venner på facebook, så kanskje vi klarer å utrette noe virkelig stort. I en tid da et bilde fra en strand i Tyrkia har brent seg fast på netthinnen, føles det som det eneste riktige å gjøre.
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Sammen for å hjelpe.
OBS! Har du din egen blogg og ønsker å være en del av Forente Bloggere?
Skriv et innlegg om aksjonen og spre ordet til dine lesere! Så sender du meg en mail eller poster link til innlegget under her, så hører du fra meg 😉
/ Forente Bloggere – Sammen for å hjelpe
I dag slo virkeligheten meg rett i fleisen: Jeg har kanskje skrevet feil hele tiden.
Jeg har blogget i snart tre år nå. Dag og natt, selv på julaften! Jeg jobber på spreng for å produsere gode tekster, komme opp med raffe ideer, ta fine bilder og svare på henvendelser. Jeg er stort sett alltid pålogget et eller annet og tar meg aldri helt fri.
Jeg har skrevet innlegg som har rørt en nasjon, tullete tekster som har fått folk til omkomme av latter, og semi-politiske krangletekster om prester og pupper.
Jeg har tatt dere med på ferie, inn på soverommet, på toalettet, ja egentlig overalt.
Men ingenting av dette, ingenting jeg noensinne har gjort til nå, ikke bilder av barna med store dådyrøyne, ikke surmaga brannfakler eller lykkelige nyheter om familieforøkelse har vært i nærheten av å skape like mye visninger, engasjement og kok som min egen,
slappe,
hårete
rumpe.
Så nå er jeg veldig i tenkeboksen. Skal jeg gå tilbake til å skrive om barna og min egen hverdag, eller skal jeg bare melke den rumpekua for alt den er verdt, bytte navn til Rumpehjerte og gå utelukkende i den retningen? Er det over og ut for pappabloggen?
Vi får se.
Men for nå skal jeg kaste meg på senga, la blogg være blogg og rumpe være rumpe, og bare nyte en trivelig joggebuksesøndag full av mysepys og putekrig med barn 🙂
/ God søndag!
Kjære Det Nye,
Vi vet jo alle at trykte medier er spådd en mørk og dyster fremtid, lik en gammel banan på kjøkkenbenken, men dette?
Dette er helt ræva.
Jeg forstår at dere er villige til å gjøre noen grep for å holde på leserne, men seriøst?
Kle av damer og spille på sex for å selge blader? Virkelig? I 2015? I et kvinneblad? Er ikke dette litt ViMenn? Eller FHM? De spilte jo utelukkende på sex. De gikk konk forresten, bare sånn apropos.
Hva blir det neste? Rive fillene av Camilla Pihl og slenge henne på panseret av en dyr, rask og rød bil, kun ikledd såpeskum og trutmunn? Tror dere kunne solgt litt på det.
Jeg ville jo tenkt, men jeg er bare en mann så korriger meg gjerne, at dette ville vært den perfekte tiden til å bryte ut av det gamle mønsteret og heller gå helt nye veier. Er det ikke det man sier på bransjespråket da “forny deg eller dø”?
I så fall virker det kontraproduktivt å sette kvinnekampen 30 år tilbake ved å selge klær og sminke på en naken rumpe. Den grå genseren blir liksom litt anonym der den henger som et gammelt nachspielslips.
Og en liten digresjon: Tatt med buksene nede… Jeg skjønner at dere trengte et alibi for å kle av Caroline fillene, og ordspill og den slags er moro altså, men heter ikke dere Det Nye? For jeg mener.. spille på sex? Er ikke det litt mer “Det Gamle”? Skal ikke dere selge sminke og klær og sko og sånn? Igjen, jeg er bare en mann, men noe sier meg at verken dere eller annonsørene neppe er ute etter å selge x antall enheter av verken Keiserens nye klær eller Evas drakt. Blir så lite igjen til julebordet av sånt.
Jeg synes bare det er litt forvirrende, så hvis dere tenker å holde på denne nye, litt lettere mannssjåvinistiske innfallsvinkelen til klessalg, kunne dere vurdert å bytte navn til noe som er litt mer passende? Om jeg har noen forslag? Klabert!
Men okei, jeg skal ikke holde dere her hele dagen, kjære Det Nye, jeg vet at dere er travelt opptatt mennesker. Vakre kjendiser kler ikke av seg selv. Så la meg gå rett fra kritikk til et konstruktivt forslag:
Jeg ser trenden. Noen kler av Tone Damli, andre går for Caroline Berg Eriksen. Begge vakre kvinner, men også godt sminkede damer som kanskje ikke akkurat gjenspeiler mannen i gata. Men de er også begge bloggere, så da er jo muligheten stor for at det blir en blogger neste gang også. Ville det ikke vært en idé å bruke noe som faktisk også kan appellere til Ola og Kari Nordmann som verken har personlig trener eller hund på størrelse med et velfødd skadedyr?
I så fall har jeg en gledelig nyhet: Jeg har funnet en match!Jeg mener, hvis dere virkelig vil være nytenkende, innovative og tenke utenfor boksen altså…
For hvis dere først skal gå for rumpe, ta den helt ut! Det er kanskje ikke det første dere ville dratt opp på tavla ved neste mandagsmøte, men tenk over det da.
Hvem vet, med en rumpe som dette, kanskje salget av hårete lammeullsgensere ville skutt rett til værs?
P.S. Gjerne melkesjokolade på settet for min del, er ikke så farlig med sånn LCHF.
Vi høres!
/ Bill. Mrk: Forside”pike”?
(Lik og del for å spre rumpa … jeg mener, ordet)
Jeg snakker ofte høl i hue på Christina, men nå har hun kanskje endelig funnet en kur 😉
/ sponset innlegg
Hei,
Mitt navn er Peter og jeg har munndiaré.
Veldig ofte prater jeg høl i hue på Christina om ting hun kanskje ikke nødvendigvis synes er spesielt spennende. Men hun er en høflig dame stakkar og sitter ofte på mottakersiden med et stort smil og lar strømmen av ord dra henne med ut på dypt vann. Bloggideer, FIFA-kvelder, nyhetssaker eller bare enkeltepisoder fra en Seinfeld-episode som jeg ikke klarer å slutte å prate om.
– Det som er så kult er at Jerry og George sitter i sofaen og prater om en idé til en tv-serie de vil utvikle, men så er jo ideen de snakker om selve grunnideen bak Seinfeld! Og det kuleste er jo at hele konseptet bak serien er, hold deg fast, ingenting. Og det er jo i realiteten det serien handler om også, som jeg jo på en måte kan relatere meg til, for hvis du tenker over det så handler jo ikke bloggen min heller om noe, egentlig, bare min hverdag og situasjoner jeg kommer opp i. Det som gjør bloggen, så også serien, er at folk kan relatere seg til innholdet og på den måten skape en merverdisomgårutoverdetmanegentligblablabla… bla.
Ofte slipper jeg unna med det, men noen ganger renner det over, også for en tålmodig fru som Christina. Noen ganger må selv hun hamre neven i bordet og si: Nok snakk!
Problemet har vært å få skvist inn et ledig sekund til å få sagt to hele ord på rappen, men nå har frua funnet en smart løsning som kan være enden på problemet 😉
Klikk på videosnutten under for å se hvordan hun endelig klarte å stoppe kjeften på gubben…
Filmsnutten er vår egen remake av en hysterisk morsom reklamefilm: Sjekk ut originalfilmen her!
Dent OI er store pastiller med mye smak som gir deg noe stooort å tygge på. Med andre ord perfekt for store kjefter som min. Burde også passe perfekt for bergensere, politikere og andre prateglade kaklekjefter 😉
De store pastillene smaker utsøkt og kommer i spennende smaker som Lakris & Chili, Lakris & Pære, Bringebær og mange flere.
Dent OI er den perfekte pastillen å tilby andre når daten ikke går som planlagt, svigermor snakker både på inn- og utpust om strikking, eller når gubben tilsynelatende aldri slutter å prate om tv-spill.
Har du ingen storkjeftede pratmakere i hus, men fortsatt ønsker smakfulle pastiller?
Da kan jeg lett anbefale Dent OI som et verdig utbytte etter en lang dag med sjøslag og legokrig på de syv hav!
/ Dent OI: Nok snakk – mer pastill
*Sjekk ut Dent OI på Facebook *
