Det sies at et bilde kan si mer enn 1000 ord.
Og ja, bildet jeg fant på Instagram i dag fyller den rollen til fulle! Dette bildet tar stort sett alle forhold jeg kjenner til på kornet, og fikk meg til å ramle av stolen av latter!
Det er noe med sittestillinga til frua i bilde nummer to som bare er helt.. perfekt. Noe sier meg at jeg kommer til å le godt av denne i lang lang tid 🙂
Hånda i været de som kjenner seg igjen. Kom så, ikke vær flau 😉
/Det er bare hverdagskjærlighet
En dag ligger man ungdommelig og singel på sofaen og hører på indiemusikk så ukjent og rar at selv ikke bandet kan stille seg bak musikken. Samtidig leser man Q Magazine i jakt på andre band som er enda mer ukjent og rare. Helst nærmest ikke på trykk.
Så tar man på seg en merkelig hatt og bruker halve dagen på å gå langs elva, ta bilder av blader, sitte på kafé, dikte opp historier om alle som går forbi, drikke kinesisk te, forsvinne i tiden og bare leve i et urbant tidsvakuum der egeninteresser og selvrealisering er eneste gangbare valuta.
Men så går det noen år og vipps sitter man ved kjøkkenbordet og jubler høyt når man får se at det merket med våtservietter man er så glad i, kommer best ut i en våtserviett-test. Så gnikker man seg fornøyd i hendene, før man med iver i blikket tenker:
-“Ja vel, så gikk det bra med våtserviettene, men hva da med bleiene vi bruker??”
Og med adrenalin i blodet og spente fingre søker man seg videre på nettet i jakt etter førte og beste bleietest. Hvordan vil dette gå? Dette blir spennende!!
… rart hvordan livet forandrer seg 😉
/ Småbarnsforeldre har rare verdier 😉
Du vet det ikke ennå, men to svenske søstre kan faktisk komme til å forandre livet ditt for alltid.
/sponset innlegg
Noen ganger krever livet forandring. Det kan være vanskelig å innse det selv, men innerst inne vet man det. Enten det er helt krise og drastiske tiltak som må iverksettes umiddelbart, eller en ulmende frustrasjon du ikke helt klarer å sette ord på – noen ganger krever livet forandring. Og da burde man ta seg et Golden Year, for ingen fortjener å spille annenfiolin i sitt eget liv.
Golden Year er en betegnelse for en periode der du tar kontroll over livet ditt igjen. Det kan vare et år, kanskje kortere, kanskje lengre, hva enn du måtte trenge av tid for å rydde opp i livet ditt. Enten du har ventet for lenge med å sparke ut gubben eller si opp den jobben du innerst inne hater – et Golden Year kan være løsningen på din indre frustrasjon.
Jeg hadde faktisk et Golden Year en gang. Jeg visste bare ikke da at det fantes et så fancy ord på det. Den gang fantes det ikke en håndbok for å lose meg gjennom de store endringene i livet. Fy søren så mye enklere alt kunne vært om jeg hadde hatt et oppskriftshefte på lykke den gangen!
For det kan være både vanskelig og skremmende å ta fatt på store endringer i livet. Hvor skal man starte? Hvordan går man fram? Vel, du har flaks min venn, du trenger nemlig ikke famle rundt i blinde slik jeg gjorde – for du har Hannah & Amanda!
“The Golden Year – Ta makten over livet ditt” er skrevet av de svenske søstrene Hannah & Amanda. Med boken har de skapt en hel bevegelse rundt begrepet Golden Year, og så langt har de hjulpet tusenvis av frustrerte lesere med å ta makten over livet sitt.
I boken får du en smørbrødliste på hvordan du skal gå frem for å ta makten over livet ditt. Hva som må ryke, hva du bør holde på og hvordan du skal jobbe med deg selv for å nå dine mål. Kall det gjerne et oppskriftshefte på lykke. Gjennom historier og livsvisdom klarer Hannah og Amanda på mesterlig vis å sette fingeren på ting som kan være helt utslagsgivende, enten man er på vei ut i store forandringer eller ikke helt tør å ta steget.
For enten det gjelder problemer i kjærlighetslivet, på jobben, blant venner eller hva du tenker om deg selv – har du det ikke bra, blir du ikke glad og du fortjener bedre enn det. Og det er akkurat det boken skal hjelpe deg med! Ta steget, krev forandring – ta makten over livet ditt.
VINN ET GOLDEN YEAR!
I samarbeid med Cappelen Damm har jeg vært så heldig å få lov til å dele ut hele 5 eksemplarer av “The Golden Year – Ta makten over livet ditt”. Det er meg en sann glede å vite at fem av dere lesere i løpet av få dager vil være i gang med store endringer i livet og jeg gleder meg allerede til å sende mail til vinnerne, så la oss bare gå rett til konkurransen.
Slik gjør du:
Vinnere trekkes førstkommende søndag.
Klar for en knallbra podcast?
Med sin herlige humor og kloke råd har søstrene Hannah & Amanda blitt superstjerner hjemme i Sverige, og med den kjempepopulære podcasten Fredagspodden samler de hundretusenvis av lyttere hver eneste uke. Dette er herlig øresnop som oser humor og feelgood lang vei og podcasten er perfekt å ha med seg på tur eller til husarbeid. Anbefaler varmt å sjekke ut Fredagspodden på iTunes eller hannaogamanda.no.
Ønsker du å endre livet ditt med det samme?
Ta steget, krev forandring – ta makten over livet ditt!
–> Bestill “The Golden Year” her!
/ Lykke til!
I går hadde jeg et rart øyeblikk.
I går kveld lå jeg på sengen og scrollet Instagram mens jeg ventet på at nesesprayen skulle feste ferdig i neserota. Da kom jeg over et bilde fra @linejordarundt, profilen til Line fra P3 på hennes reise jorden rundt. Uten penger til verken mat eller overnatting, helt overlatt til andres medmenneskelighet og kjærlighet.
Tenk så spennende!
Jeg ble liggende og se på bildene og tenke hvilken fantastisk reise det må være. Skremmende, spennende og helt rått!
Da ble jeg plutselig litt.. hva heter det? Bah, jeg liker ikke å bruke ordet, men okei da, jeg får vel være såpass ærlig: Misunnelig. Rett og slett.
Tenk å kunne reise jorden rundt alene og bare leve på hva skjebnen kaster etter deg. Fantastisk. Såpass fantastisk at det føles en anselse urettferdig.. Jeg har små barn og hund og hus og regninger. Jeg kan jo ikke legge i vei på et sånt eventyr. Det er urettferdig, jeg vil også reise.
Og med den litt bitre misunnelsen i hodet, gikk jeg til det barnslige grepet å unfollowe Line, skru av telefonen og dra dyna hardt rundt meg.
Grunnet sykdom har jeg de siste par nettene sovet på en madrass på gulvet av rommet hans og det er noe utrolig beroligende over å sovne til lyden av den rolige pusten hans.
Men midt på natten våknet jeg igjen. En lyd. Plutten.
Han var våken og jeg gløttet såvidt på et øye. Han tittet ned på meg. Så lusket han seg ut av sengen, og snek seg bort til meg. Jeg kastet armen og dyna rundt ham, så lå vi der trygt, varmt og godt, og hørte regnet tromme mot taket. Så snudde han seg plutselig rundt, dro dyna mi litt ned og la hodet sitt mot brystet sitt. Så sovnet han.
Mens jeg lå der og så på det lille bustehodet som lå stille og smattet, gikk det plutselig opp for meg. En tanke som varmet så godt i hjertet at han må ha kjent det helt ut i øret:
En vakker dag skal vi også reise jorda rundt. Du, jeg og lillesnupp. Og mamma, hvis hun tør 😉
En vakker dag, men ikke i dag, for i dag kommer det en brannbil til barnehagen, og ingen reise i verden kan bli større enn det. Også skal vi jo sove i telt i hagen en kveld, og lage bananis, og råne rundt i trillebåra full av gress, og leke med blå sand og… Hei, vent nå litt, vi har det ganske fint her hjemme vi. I det vanlige livet jeg er så glad i, men glemmer å savne. Vi trenger ikke reise noe sted, vi har jo hele verden her. For nå.
Men en vakker dag skal vi ut og se verden. Sammen. Med pappa som reiseleder og verdens mest nysgjerrige reisefølge på slep.
Og med den tanken våknet jeg i dag med et smil om munnen 🙂
… og begynte å følge Line igjen 😉
/ God tur, Line! Vi følger på.. En vakker dag.
I forrige uke skrev frua et innlegg der hun lekset opp ti ting hun tror jeg hater ved henne. Så var hun ikke snauere enn at hun mot slutten av innlegget sendte stafettpinnen videre med en utfordring til meg om å plukke den opp.
Les: “10 ting han hater ved meg”
Hva kan jeg si? Challenge accepted.
Så her kommer den, listen over de ti tingene ved meg som frua hater. Det kunne lett vært et par punkter til her, men jeg er rimelig sikker på at disse ti utgjør eliten 😉
10. Neglbiting
Jeg har prøvd mange ganger, men jeg kommer alltid tilbake. Negler er min favorittdessert og tross tapre forsøk ser det ut til at jeg aldri kan få nok. Ikke bare er det særdeles ulekkert, men det driver også frua til vanvidd. Og når vi først er inne på ekle, kroppslige ting…
9. Tær ingen hindring
Frua hater tær, men jeg tror kanskje hun faktisk hater mitt avslappede forhold til tær enda mer. Jeg har ingen problemer med tær. Christina har et såpass anstrengt forhold til føtter at bare jeg sier noe som helst tå-relatert mens vi spiser, er måltidet spolert. For min del kan du gjerne slenge en hårete labb med sokkelo på bordet – jeg spiser videre.
8. Bare en kjapp tur på do – hello alenetid!
Doen er mitt tempel. En rask tur innom kan bli en lang affære med scrolling av insta, litt titting på netflix, spille noen runder av min siste dille på mobilspillfronten og sjekke innom en nettavis eller to. Med to barn i hus er dotid, alenetid. Ofte litt for mye. Netflix and poo, anyone?
7. Dårlig impulskontroll
Ja! Jepp! Yes! Det går vi for! Jeg er veldig glad i å si ja og starte opp ting, men ikke fullt så god på å gjennomføre. Det er ikke det at jeg ikke vil, men innen jeg blir ferdig dukker det gjerne opp noe annet jeg må takke ja til. Heldigvis har jeg blitt mye bedre på å roe dette med årene, men fortsatt er det nok litt for mange ja per nei for at det skal behage frua.
6. Alltid litt for sent
Jeg elsker å være ute i siste liten. Av ukjent grunn er jeg livredd for å komme for tidlig til noe og utstår ikke tanken på å sitte og vente utenfor, derfor timer jeg heller alt slik at jeg ankommer i aller siste sekund. Om jeg må kjøre med hjertet i halsen, kaste meg ut av bilen og hive med inn på toget i aller siste sekund, oppjaget og svett, så er det helt perfekt. Til stor irritasjon for frua selvfølgelig. Og hjertet mitt, som får varige mén hver gang.
5. Knekk, knekk og fløyt
Er det én ting frua virkelig hater så er det lyden av fingre som “knekker”. Og det er jo greit. Problemet er bare at jeg elsker det, og jeg MÅ gjøre det! Hvis ikke får jeg helt spader. Løsningen er ganske enkel, å knekke i vei når man er i ulike rom, men i blant glemmer jeg meg og noen ganger… ja, noen ganger klarer jeg ikke å dy meg heller. Som hvis vi har lagt oss for kvelden og jeg har hånden liggende helt inn til øret hennes på puta. Noen dager frister det for mye og jeg bare må sende av gårde et lite knekk. Sjeldent populært. Veldig upopulært faktisk. Det gjør det hele bare mer tilfredsstillende 😉
4. Rotereir
Jeg er et notorisk rotehue. Har alltid vært, kommer alltid til å være. Det er ikke frua. Og i det punktet der de to veiene krysses, er det mang en herlig kollisjon som finner sted. Som tar oss direkte videre til neste punkt..
3. Mañana
Hvis jeg kan utsette, utsetter jeg gladelig. Pakke ut av bagen etter endte ferie? Tar det i morgen. Rydde i garasjen? Til helga. Vaske bilen? Mañana. Problemet med å utsette én gang er at det gjør det så fryktelig lett å utsette et par ganger til 😉
2. Dårlige ordspill
Dette må jeg skrive en egen sak om, for dårlige ordspill, blautiser og tørr gubbehumor er noe jeg slåss mot hver eneste dag, men likevel spiser det seg innpå meg. Jo mer jeg prøver å slutte, dess verre blir det. Jeg frykter at det er et alderdomstegn og et biprodukt av å ha blitt fattern, for jo mer jeg prøver å flykte fra det, dess verre blir det. Det er som høna som ikke fant eggene sine, selv om hun hadde omelett overalt.
1. Går i søvne
Det bare så mange ganger det er moro å bli ristet våken av en mann som blender deg med en lommelykt, eller selvfølgelig å våkne til lyden av en voksen mann som kaster seg inn i et klesskap på jakt etter røvere. Jeg synes jo bare det er litt søtt jeg da, at min kreative hjerne nekter å legge seg til ro, selv om natten, men for Christina mistenker jeg at det er en stor kilde til frustrasjon 😉
Burde vel egentlig fulgt opp med “10 ting hun elsker ved meg”, men sånt søtt kliss er det vel ingen som vil lese, hehe.
Ønsker du å lese topp 10-lista til frua?
Sjekk ut –> 10 ting han hater ved meg
/ God bedring!
Noen beslutninger er enkle.
Andre er vanskelige.
Noen ganger må man rett og slett bare tenke seg om to ganger for å være helt sikker på å at man fatter riktig beslutning.
Slik som når en 3-åring har stått ved vasken i 10 minutter og jobbet intenst med et hemmelig prosjekt. Han har kuttet, han har helt, han har målt opp, han har sølt. Masse.
Så får du endelig komme bort.
Han rekker deg et glass, ser på deg med store øyne og sier:
– Smake?
Da er det vanskelig å si nei. Da vil man bare slurpe i vei, samme hva det er, og svare at det er det beste man noensinne har smakt!
Inntil man tar en nærmere titt på miksen…
Vanskelig å si hva det kan være oppi der, men utifra skummet i litersmålet, smulene i vannet, kadaveret på skjærebrettet og dammen på kjøkkenbenken kan jeg gjøre et estimert anslag. Jeg vil jeg gjette på en potent kombo av mangosaft, maltrakterte jordbær, smuldret babykjeks og muligens et hint av såpe. I uvisst blandingsforhold.
Da er det plutselig lett å si nei.
Nei takk, tusen takk, men jeg er visst ikke så tørst akkurat nå 😉
/ Kanpai!
Jeg har tidligere skrevet om at det beste ved å være syk er å få bruke nesespray. Jeg har fleipet med at det må være et stoff i nesespray med mentol som neppe kan være lovlig, for det er noe som skjer i hjernen når spruten treffer nesa. Som en slags rus jeg ikke kan forklare.
Jeg vet at jeg selvfølgelig ikke har tilstrekkelig med bevis til å komme med slike anklager, så derfor tok jeg saken i egne hender. Ved å filme meg selv innta en karslig brukerdose nesespray håpet jeg å fange en slags beviselig reaksjon og atferdsendring.
Og det jeg oppdaget var mildt sagt sjokkerende…
/ To sprut – party time!
P.S. Del gjerne med gode venner som trenger å få vite denne sjokkerende sannheten 😉
Den store snufs-, hark- og hostesesongen er her, men heldigvis er det ting man kan gjøre for å holde seg frisk som en fisk.
/ sponset innlegg
Med barnehagestart kommer basilusker, og barnehagebasilusker har en helt egen evne til å hoppe rett fra små barnekropper og over på intetanende voksenkropper. Og vipps, sitter man med en nese tettere enn danskebåten.
Plutselig hyler man nedpå store mengder av alt som inneholder c-vitamin, og både paprika, kiwi og appelsin går ned på høykant. Men når skaden først har skjedd er det vel egentlig bare å ri stormen av, og heller gjøre sitt beste for å styrke immunforsvaret for å kanskje unnslippe neste runde. For den kommer. Snart. Så lenge man har barn i barnehagen er en ny snufsesykdom aldri mer enn et par barnebursdager unna.
Heldigvis finnes det ting man kan gjøre, og noe av det beste for å kanskje klare å unngå en skikkelig snørrfillesmell, er å etablere sunne matvaner tidlig. Da får man et immunforsvar sterkt og solid som Akershus Festning, og har større sjanser for å holde hele familien frisk som en stim med fisker.
Og når det kommer til sunne matvarer er det ingen hemmelighet at fisk er klassens duks hva gjelder sunne og gode næringsstoffer. Lettspist fisk er gull for barna og det er spesielt ett produkt som er overlegent de fleste andre:
Jeg har aldri vært noen racer på å spise fisk oppigjennom, men etter at jeg fikk to småttiser har det endelig blitt fart på sakene, så også makrell i tomat. En liten stripe majones, kanskje en agurkbit, kanskje et pepperdryss – knall! Smakfullt pålegg for hele familien, barna digger det og det gir dem også masse gode næringsstoffer på veien. Som en liten lege på boks. I tomat.
For det beste med Stabbur-Makrell er jo faktisk ikke den gode smaken engang, men hva den gjør for kroppen. Bestående av over 70 % makrellfilet er makrell i tomat en skikkelig næringsbombe med høyt innhold av blant annet omega 3-fettsyrer og vitamin D.
Stabbur-Makrell er så sunt og godt at det har fått selv fattern til å spise fisk til frokost, og det er fint, for det gjør det så lett å gå foran som et godt eksempel og gi barna gode vaner med lettspist fisk. Brekk opp et par bokser med Stabbur-Makrell og vipps er søndagsfrokosten både koselig, sunn og full av næring.
Og det kommer godt med om man ønsker å holde seg frisk som en fisk og full av energi 🙂
/ Frisk som en fisk, med fisk!
Det er helg og været ser bare ute til å bli sånn midt-på-treet, så da fyrer vi like gjerne av et artig tips for innendørsmoro i helgen.
Billig, barnslig og med uendelige muligheter. Alt du trenger er en penn og en avis.
Og så: La kreativiteten herje!
P.S. Beklager til alle som har blitt offer for min barnslige penn, håper dere tar det med storsinn 😉
/ God helg!
* Følg Tegnehjerte på Facebook *
Da jeg våknet til morgenen i dag føltes det som om noen hadde hatt russetreff i hodet mitt og stappet alt tomgodset opp i nesa. Pottetett og et hode som banket.
Det eneste positive med å bli syk er nesespray. Jeg elsker nesespray. Otrivin med mentol er lyspunktet i snufsehverdagen og en dobbel dose rett i snasen gjør alltid susen. Vet ikke hva de har i den sprayen, men det kan neppe være lovlig.
Så da jeg våknet og følte meg som en gammel festivaldass, men oppdaget at vi var tomme for nesespray, var planen klar: Kjøp mer. Masse.
Min kjære Christina har i det siste skrevet flere blogginnlegg som tar for seg akkurat hvor elendig jeg er når det kommer til hinting, beskjeder og handlelister. Kanskje spesielt handlelister, for uansett hvor tydelig hun skriver ting, er det alltids et eller annet som mangler i posen når jeg kommer hjem.
Les: Kona til – “Når bjella ikke ringer”.
Til nå har jeg vel egentlig tenkt at hun overdriver og er unødvendig vanskelig, men det var inntil i dag…
For med begge barna på slep la jeg i vei til nærbutikken for å shoppe. Og siden jeg først skulle dit skrev frua ned et par andre ting vi trengte, bare sånn til å raske med seg. Først og fremst nesespray, men også litt ymse. Grei skuring.
Men mens vi var der innså jeg at formen begynte å komme seg, det var fint vær, barna var i godt humør og jeg følte for å finne på noe trivelig. Derfor rasket vi med oss et par ekstra småting, rislunsj, pastiller, fruktmos, iskaffe, og fartet rett fra butikken til nærmeste gressflekk, der vi slo oss ned for lunsj i det fri.
For en herlig tid! Vi mumset og koste oss, rullet i gresset, sølte fruktmos på alt(!) og fartet ikke hjemover før en god stund senere.
Men da vi endelig kom hjem igjen og effekten av de smertestillende pillene jeg glemte at jeg hadde tatt begynte å avta, kjente jeg at nesa igjen begynte å tette seg som et hårete sluk. Og da først innså jeg hva jeg hadde glemt å kjøpe…
/ Fasan heller, frua hadde rett hele tiden
