“Menn klarer ikke gjøre to ting på én gang”, hører jeg ofte. Sjøsprøyt! Og i går skulle jeg endelig bevise det. Multitasking – here we go!
For i går var det min tur til å stå for middagen og jeg tenkte å by på noe godt. Noe sunt, noe fra scratch. Kanskje noe .. hva heter det.. Langstekt? Treigstekt? Ja, samma kan det være, noe sånt i hvert fall! Jeg er både glad i å lage mat og, om jeg får si det selv, relativt flink. Men, som det skulle vise seg, det gjelder visst det bare når jeg får kjøkkenet og en times tid for meg selv …
Yes, da kjører vi på! Må bare sjekke en kokebok eller noe først. Å ja, bikkja må på do? Okei, jeg går ut. Ta med lillesnuppa? Yes, god plan. Ned i vogna, på med båndet – ut med oss. Aha, kan jo bare sjekke etter oppskrifter på nettet mens vi er ute og ruller! Skal vi seee, der tikket det inn en jobbmail. Ja, søren jeg må jo ringe og avtale med hu også. Bah, én hånd på vogna, en på båndet – jeg trenger en ekstra hånd! Jeg får vente til etterpå.
Inn med Teo, snu med vogna i døra, ut igjen. Okei, NÅ kan jeg få sjekket oppskrifter. Nei fasan, jeg skulle jo ringe fattern angående helgen, okei etterpå da.
Ja ja, jeg får ta det her inne på butikken da. Skal vi se, vi trenger en handlekurv, så skal jeg få sjekket e… å nei. Ingen dekning. Søren. Nåvel, slapp av Peter, dette nailer du. Du har laget mat før, du kan komme opp med noe spennende i hodet. Å ja, lillesnupp begynner å bli drittlei ja. Å søren, jeg skulle ha svart på den mailen asap også jeg. Og unnskyld meg, men var det ikke veldig varmt her inne da? Jeg rasker bare med meg noe, jeg må komme meg ut.
So far, not so good, men nå var vi tilbake på kjøkkenet igjen – mitt domene. Min hjemmebane, her er det JEG som er sjefen. Med plutten ute på sykkelen og mor som påpasselig anstand slang jeg lillesnuppa opp i bæreselen, her skal det kokkeleres!
Kyllinggryte med ris og dampede grønnsaker – let´s go!
Med snuppa på kassa og radio på øret satt jeg i gang.
Kutte, steke, blande, koke. Kutte kutte, steke steke.
Faen. Der gikk stekespaden i gulvet. Bah, saus overalt! Vel vel, null stress det, bare å hente tørkekluten. Litt vann, vri opp…
Og akkurat DA innså jeg at jeg på ingen måte er noen mester av multitasking. Snarere veldig tvert imot.
For hvor er egentlig hjernen når man vrir opp en kjøkkenklut rett på gulvet?
Og hvor var hjernen da jeg først etter å ha kokt ferdig risen innså at det ikke var ris i det hele tatt, men pastaskruer?
Og grønnsakene jeg hadde kjøpt inn og lagt klare på kjøkkenbenken, klare for kutt og damp, hva skjedde med dem?
Og vi snakker da om en kyllingrett som.. vel.. teknisk sett ikke ble laget helt fra scratch, men fra ritsj.
Og som om ikke det var nok. Som et siste hån. Pastaen var underkokt. Veldig. Flaks for meg at man bare kan kalle den “al dente” så er det plutselig helt greit igjen 😉
Så, i teorien, det jeg klarte å prestere på kjøkkenet var å koke vann og steke kylling. Resten ble rett og slett for mye. Og alt takket være en liten snupp som hang stille og rolig på brystet og fulgte med på alt som foregikk. Jeg vet ikke hva hun tenkte midt oppi alt sammen, men noe sier meg at hun ikke ble spesielt imponert 😉
/ Bånn appetitt
