Hele livet har jeg hatt perfekt syn. Helt siden jeg fikk det påvist på de fysiske testene på sesjonen på vei inn i militæret for .. uhm.. et par år siden har jeg vært godt fornøyd med at jeg har syn som en jaktfalk.

Og jeg har vært skikkelig usportslig med det også. Frua fikk briller i ung alder, 18 tror jeg, og jeg har mang en gang godtet meg med at mine øyne vil fungere like godt på gamlehjemmet som på barneskolen. Brilleslange har jeg kalt henne. Brillejesus, four eyes, glassfjes. Mulighetene er mange.

 

 

Det rare er at ganske lenge har hun ment at jeg trenger briller. Jeg! Jeg som kan se et skabbete ekorn på to mils avstand. Med latterlige påstander om at jeg sparker borti ting og skubber ting over ende med hendene fordi jeg sliter med hånd-øye-koordinasjon har hun skapt en splid mellom oss. For jeg mener, det faller på sin egen urimelighet å komme her og anklage meg for dårlig syn.

Om noe, vil jeg si, og har alltid sagt, at synet kanskje er noe av det på min kropp som faktisk funker best. Jeg har aldri vært veldig god i fotball og jeg har håndskrift som en dyslektisk ape med leddgikt, men synet kan ingen ta fra meg.

Lenge har hun innstendig mast om at jeg burde ta en synstest. Ertet og terget, satt opp barnslige veddemål og kommet med små stikk. Uke etter uke, gudene vet hvor lenge, men jeg har selvfølgelig nektet.

Frem til nå.

Det er bare så mye mas en mann kan tåle før han må sette kjerringa si på plass, så her for noen dager siden overrasket jeg henne plutselig med at jeg hadde bestilt en synstest og hele familien skulle få være med for å bevitne det hele.

 

Ålreit pluttis, gjør deg klar til å bli imponert.

 

Jeg mente at jeg hadde perfekt syn, hun mente jeg kom til å gå ut derfra med briller. Latterlig påstand selvfølgelig, så derfor synes jeg det var på sin plass å gjøre det interessant. Vinneren spanderer kaffe. Stor dobbel latte MED en liten godbit attåt.

 

Let´s do this! Kjenner jeg er litt kaffesugen uansett 😉

 

Full av selvtillit og ungdommelig overmot ankom vi optiker og jeg ga meg rett i kast med testene. På med sånn rar maske som så aller mest ut som et torturapparat fra 1700-tallet og noen minutter uti satt jeg smilte godt for meg selv og tenkte at det var akkurat som jeg hadde trodd. Jeg hadde ikke trengt å ta med lommebok en gang.

 

 

Men så.. ja, så viste det seg at synstesten var litt lenger enn de 2 minuttene jeg hadde styr på ting, for de resterende 20 minuttene eller hvor lenge det nå var, føltes som en laaaang evighet. Test etter test ble stadig vanskeligere og for hver plansje og innstilling ble det vanskeligere og vanskeligere å kamuflere kaldsvette i panna.

Jeg begynte å vri meg i stolen. Bokstavene begynte å oppføre seg dårlig, optikeren var i ferd med å bli skikkelig urettferdig. Jeg svarte som best jeg kunne, A E F ooog ..Z? men i sidesynet kunne jeg se konturene av frua som satt og smilte sleskt fra øre til øre. Det var ikke en Z. Ikke var det en F heller..

Jeg har alltid fryktet briller. Hele livet har jeg tenkt at den dagen jeg må begynne med briller kan jeg like gjerne få på voksenbleiene og rullatoren med det samme. Og mens jeg satt der i stolen kjente jeg frykten pirke meg i nakken. Jeg begynte å miste taket på det hele. Livet hadde innhentet meg, helt uten min viten.

Og da resultatet var klart hadde påspanderte kaffe latte vandret langt ut av øyesyn. Alt som var igjen var en skråsikker optiker med en knusende dom og en kjæreste med NM i fårete glis.

Det var som f.

Jeg så på optikeren, jeg på på frua. Jeg så på bokstavene nok en gang. Med de foreslåtte pc-brillene, mest for moro skyld. A E F Z. Lett. Det der kunne jeg klart like lett uten briller! A F… nei E, så.. Z? N? Uhm.. F? Nei. Faen.

Slaget var tapt.

 

Opp som en løve, plutselig brilleslange.

 

Det rare var at med en gang jeg fikk prøvd noen briller og innsett at det faktisk var veldig fint å kunne se på en pc-skjerm uten å måtte myse som om jeg akkurat hadde spist et snes sitroner, så var det egentlig ganske ålreit. Det var bare selve erkjennelsen som smakte surt. Frykten for brille var langt verre enn brille. Men likevel, så selvsikker, blærete og oppblåst jeg har vært for mitt perfekte syn. Og nå.. ingen kaffe latte.

Det er vel det man kaller…

 

/ Livets bitre ironi 😉

* Følg Brillehjerte på Facebook *

Kunne du tenkt deg et makaløst fjes, fritt for svarte prikker? I så fall, heng med på konkurranse!

/ sponset konkurranse

 

La meg først bare hoppe rett ut i det og innrømme at når det kommer til sminke og skjønnhetsprodukter er jeg på dypt vann. Jeg har aldri brukt annet enn kanskje en bodylotion i ansiktet, spenol i håret og aftersun på skuldrene, men der går grensa. Mer enn det blir litt i overkant for en mann som meg, for på akkurat sånt er jeg ganske gammeldags.

Jeg bruker ikke sminke, selv ikke på den mest festete fest. Det lengste jeg kan strekke meg er å dra frem den virkelig dyre hårvoksen, men da bør best noen ha stått fremfor en prest.

Men veldig lenge har jeg hatt et oppriktig ønske om å prøve noe som normalt sett ligger et lite stykke utenfor komfortsonen til en mann med hår på kassa, nemlig ansiktsmaske. Spesifikt en som går løs på sånne svarte prikker. Jeg vet at man egentlig kaller det hu… huuuu…dormer (yæk!), men jeg får meg liksom ikke til å si det 😉 #fisefin

Så da jeg fikk mulighet til å prøve Jolie Visage Blackhead Remover fra LuxusHair kastet jeg meg umiddelbart over muligheten. For selv om jeg ikke er spesielt forfengelig, begynner det å bli noen år jeg har gått og irritert meg over de svarte prikkene på nesa, så endelig fikk jeg unnskyldningen jeg trengte for å gå til anskaffelse av en peel-of-ansiktsmaske og gi det et forsøk.

Så med ungdommelig overmot gikk jeg løs på oppgaven, som skulle vise seg å være enkel som 1-2-3-4.

 

Slik virker Jolie Visage Blackhead Remover:

1. Rens huden med lunkent/varmt vann.

 

2. Påfør passende mengde av masken til det området du ønsker å fjerne hudormer, kviser eller rense porer. (wiii, føles som å smøre seg inn med sjokoladesaus!)

 

(P.S. Det holder med utsatte områder, f.eks nesa og panna, men det tok av litt et sekund der.. hehe)

 

3. La masken være på i 15-20 minutter. Når masken er tørket, start nederst og dra den forsiktig av.

 

 

4. Skyll området med rent lunkent/varmt vann og avslutt gjerne med en mild fuktighetskrem.

 

Og vipps har du et prikkfritt og vakkert ansikt, akkurat som meg 😉

Har prøvd denne masken et par ganger nå og må bare at jeg er superfornøyd! Og det kan du bli også, for nå kjører vi i gang med konkurranse!

 

VINN JOLIE VISAGE BLACKHEAD REMOVER

Er du også over middels lei svarte prikker på næsa, kviser eller uren hud? Bli med i trekningen av et prikkfritt fjes! Tre vinnere stikker av med hver sin flaske Jolie Visage Blackhead Remover til en verdi av 299,-

Alt du trenger er å svare riktig på følgende spørsmål:

Hvilken farge er det på ansiktsmasken Jolie Visage Blackhead Remover?

1. Signalrød
2. Gusjegrønn
3. Laksrosa
4. Svart

 

Legg igjen svar og e-postadresse(!) i kommentarfeltet, så er du med i trekningen. Tre heldige vinnere trekkes i løpet av uken.

Inntil da: Stay prikkfri, stay fab 😉

 

 

 

/ Lykke til!

Gjør som 42 000 andre –> sjekk ut LuxusHair på Facebook

I helgen leste jeg en sak om en amerikansk psykolog som advarer foreldre mot å kysse barna sine på munnen, blant annet fordi det kan virke stimulerende og forvirrende på en seksuell måte. Hun sier ting som:

“- Hvis mamma kysser pappa på munnen, hva betyr det da når jeg, som er en liten jente eller gutt, kysser foreldrene mine på munnen? Det blir forvirrende..”

Les hele saken – Side2: “Advarer foreldre mot å kysse barn på leppene”

 

 

Jeg kysser ikke mine barn på munnen. Mine foreldre har aldri gjort det med meg og jeg ser det ikke som naturlig å begynne med det nå. Men andre foreldre kysser sine barn på munnen og har kanskje vokst opp med det. Eller ikke. Hva pokker bryr det meg? Hva med å si at vi lar hver familie få styre med sine ting nøyaktig som de vil selv?

Noen liker isbading, andre ikke. Noen liker hester, andre ikke fullt så glad i hest. Noen kysser barna på munnen, andre ikke. Hvem pokker andre enn familien selv skal bestemme hva de gjør og vil? Et uskyldig lite kyss i ny og ne for å vise hvor glad man er i barna, er det virkelig noe å ta på vei for? Hvorfor, ved Dan Børges krøller og alt som er hellig, MÅ vi blande sex, lyst og begjær inn i alt som har med kropp å gjøre? Kan vi ikke få lov til å kysse barna i fred uten at det blir noe seksuelt og ekkelt over det?

Hvis et kyss sender blandede seksuelle signaler, hva da med en kos? Mamma koser jo pappa..? Eller hva med å være nakne sammen på badet? Eller dans? Mange anser jo dansing som stående samleie, skal vi ikke danse med barna da? Hvis vi skal begynne å gjøre oss fordummende tanker og resonnement som dette vil det aldri ta slutt.

 

 

En annen ting hun sier er at å kysse barna på leppene har en utløpsdato, så det er ikke noe poeng å begynne i utgangspunktet… Ja vel. Jeg sover ofte i senga med 3-åringen min, han sitter ofte på fanget mitt, vi dusjer sammen og i løpet av en dag susser jeg ham sikkert 100 ganger på kinnet. Alt dette regner jeg med at kommer til å opphøre når han bikker 16. Så burde jeg derfor aldri har gjort det? For noe sjøsprøyt!

La nå for pokker foreldre få vise affeksjon og følelser for sine barn på den måten de ønsker, innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Det er klart, hvis barna ikke liker det, er jo saken en annen, men det blir jo en helt annen debatt. Dette handler kun om prinsippet. Ikke gjør noe seksuelt og ekkelt ut av alt, din ugne bedreviter.

Hvorfor kunne ikke saken heller handlet om at kyssing kan være dumt med tanke på overføring av bakterier og smittefare? Det hadde jo faktisk vært interessant! Hvorfor må alt handle om sex? Klarer vi ikke å se forskjell på kropp og sex? Bare tanken på å finne noe seksuelt i et uskyldig suss sier veldig mye om øyet som ser.

For hvis du ser en mamma kysse sitt lille barn på munnen og det første du tenker på er noe seksuelt, vel, beklager å måtte si dette, men da trenger du seriøst en psykolog.

Og jeg vet i hvert fall én du IKKE skal oppsøke 😉

 

 

/ Kjøss mæ

* Følg Sussehjerte på Facebook *

Jeg sier ikke at kvinner er vanskelige altså, og jeg mener, jeg var jo egentlig bare på leting etter noe helt annet, så ikke skyld på meg liksom, jeg er bare en stakkars liten blogger, jeg sier ikke det ene eller det andre her, jeg sier bare at jeg foretok et lite søk på nettet, og… vel… Jeg tror kanskje disse forslagene snakker for seg selv:

 

 

Jeg sier ikke det ene eller andre her altså, jeg sier bare at google tilsynelatende har forstått det vi menn har lurt på i millioner av år…

(… og Google tar jo sjeldent feil ) 😉

 

/ God søndag!

* Følg Kvinnehjerte på Facebook *

Det er ikke ofte jeg ringer venner for å spørre om jeg kan publisere facebook-statusen deres som innlegg på bloggen, men da jeg så dette dukke opp i news feeden min i dag innså jeg umiddelbart at dette måtte deles med et større publikum.

Det er min gode venn Ørjan som har skrevet denne flotte teksten, som rett og slett er en vakker symfoni av følelser og takknemlighet, medmenneskelighet og kjærlighet, sorg og ettertanke. Politikk eller ikke – dette er fantastisk skrevet.

 

“Se på dette bildet.

Det rett under reklamen med billig industrikjøtt- og fisk.

 

(skjermbilde: vg.no)

 

Det ser ut som en pappa som holder en sønn. En sånn pappa som like gjerne kunne vært meg, om jeg ikke hadde vunnet førstepremien i livets lotteri og havnet her i trygge, fantastiske Norge. En pappa som er desperat.

Med barnet sitt i armene, holdt igjen av en maktperson. Holdt utenfor av andre maktpersoner – de med batonger og skjold og karbon-knebeskyttere og tåregass. Sånn i tilfelle en desperat pappa skulle prøve å presse seg forbi. Eller bite, eller klore eller slå eller sparke, eller hvafaensomhelst – bare guttungen kom seg i sikkerhet. En sånn som kunne ha vært hvem som helst av oss. Kunne vært meg.

Dette bildet kommer til å prege fredagskvelden min i hvert fall. Jeg skal hente gutta mine i barnehage og SFO om ikke så lenge. Så skal vi spise taco sammen med Mimmi og Bess. Lese litt videre i Hakkebakkeskogen når vi legger oss, ta en mosekos og en suss midt på huet, sånn som vi pleier – og så har jeg en innmari god Ocarsborg-IPA i kjøleskapet som jeg skal kose meg med når resten av huset sover. Trygt, i sengene sine. Mens pappa passer på.

Mens en annen pappa, bare noen timers flyreise unna, bokstavelig talt kjemper for livet. Med barnet sitt i armene. I kveld, og i morgen, og hver dag – helt til han knekker eller klarer det. Akkurat som jeg ville ha gjort.

Hvis ikke vi, et av verdens tryggeste, rikeste og mest stappmette land, kan hjelpe – da er vi så gjennomført råtne og jævlige at jeg skammer meg over å være Norsk.

Se på det bildet. Og tenk om det hadde vært deg.

Det er valg snart, forresten.”

 

(skjermbilde: vg.no – les hele saken)

—

P.S. Jeg synes dette er en utrolig fin tekst til ettertanke, på vei inn i nok en helg her i et av verdens rikeste og beste land å bo i, men jeg ønsker ikke å gjøre det til en politisk debatt. Bare tenk litt på det.

 

/ Tenk om det hadde vært deg

* Følg Ørjanhjerte på Facebook *

Det er ikke hver dag jeg blir tatt skikkelig på senga (no jokes), men her i går skjedde det noe veldig overraskende og fantastisk hyggelig!

For her satt jeg og skrev i bare joggebuksa, da det plutselig ringte på Instagram-maskinen.

– Mja, hallo?

– Ja hei, er det du som er han der pappabloggeren?

– Ehm.. ja?

Spent nå..

 

“Ukjent nummer? Iiiik!”

 

Den siste tiden har jeg rotet meg opp i mye rart. Jeg har skrevet rett fra levra om offentlig amming, menns holdning til ammepupper, hvordan i all verden vi har kommet dit at det er større aksept for porno enn vanlig kropp i sosiale medier, jeg har delt et kontroversielt keisersnittbilde og uttalt meg til NRK om kaféalbuene til norske småbarnsforeldre og mye mer.

Så.. Jeg er spent hver gang det ringer fra ukjent nummer, men kanskje ekstra spent denne gangen. Til vanlig antar jeg som oftest at det bare er en svensk 17-åring som enten vil selge meg sokker eller ringer fra TNS Gallup for å ha meg til å svare på spørsmål om mine røykevaner eller lignende. Enten det, eller så er det en journalist som vil ha en kommentar til en sak.

Men denne gangen var annerledes og en liten del av meg tenkte derfor at nå kommer det en drittstorm her.

Dette var verken.

Det var en voksen dame som ringte bare for å takke for at jeg sier akkurat det jeg mener og at jeg deler så åpent og ærlig fra min hverdag på bloggen. Spesielt glad var hun for å høre meg gå i strupen på de spisse kaféalbuene til norske småbarnsforeldre som hun mang en gang hadde irritert seg over. Sjeldent har jeg blitt mer genuint overrasket og oppriktig glad som da hun med glød og iver i stemmen fortalte at hun synes det var flott at Norge hadde gutter som meg. Gutter! Det i seg selv var kompliment nok 😉 Og det takker jeg deg for.

Men så innså jeg noe mer…

Det er noen andre som også fortjener takk, så til deg og alle dere som leser, liker, kommenterer her på bloggen og henger med på reisen: Tusen tusen hjertelig takk!

Jeg skal ærlig innrømme at det er ikke småsaker å legge ut om seg selv, sine meninger og sine holdninger hver eneste dag, spesielt ikke når man eksponerer sin egen familie i prosessen og tidvis skriver om ting som en en anelse kontroversielt ( f.eks homofilt ekteskap og prester som kan dra til h…, blodårebefente ammepupper, små barn og skarpe kniver, barselgrupper med spisse albuer, porno og keisersnitt), men da er det så fantastisk å vite at man har folk som dere i ryggen, at man faktisk kan gjøre en forskjell og gå i bresjen for meninger og holdninger som representerer så mange flere enn bare en selv. Og det må jeg få lov til å si at er litt av en ære.

Vi ere en nasjon vi med, så tusen takk for at dere er med på reisen og lar meg gå i front og veive med flagget 🙂

 

 

/ God helg!

* Følg Fredagshjerte på Facebook *

Høsten byr på all slags vær – er barna klare for barnehagehøsten?

/ annonse

 

“Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær”, sies det. Typisk et sånt irriterende slagord de verste friskusene lirer av seg rett før de legger ut på fjelltur i 25 blå og motvind fra alle kanter. Men så er det faktisk noe i det også, for skikkelig godt tøy kan få dårlig vær til å blekne.

Og det trenger man i barnehagen! Mang en morgen har jeg levert plutten i barnehagen i et vær som ikke likner grisen og tenkt som så at da får de i hvert fall en fin og rolig dag inne. Å, nei du! For i barnehagen er det ut i all slags vær og for en ussel kontorkropp som meg virker det som galskap, men er man godt kledd er det virkelig ikke noe problem.

 

Og husk for guds skyld å markere tøyet – ellers er det borte før du får sagt Ibsens ripsb… hvem tok jakka mi?!

 

I hvert fall ikke for barn, for høstvær betyr at naturen brått blir forvandlet til et overflødighetshorn av gleder og muligheter. Høstløv å base i, sølepytter å plaske i, søle til leking, kvister til fekting osv. Mulighetene er mange, men det fordrer godt tøy, for er man ikke riktig kledd for anledningen vil ruskete høstvær spise seg gjennom klærne som en pirayaflokk på en wiener i lompe.

 

Enkel, men smart liste over alt man trenger til barnehagestart – og markeringspenn selvfølgelig.

 

Klart, det er jo ikke alle dager der høstværet er like utakknemlig. Ta i dag for eksempel. Med nytt regntøy i boks var jeg klar for en tur på lekeplassen med plask og sprut, men da jeg tittet ut viste gradestokken sydentendenser og solen danset macarena på himmelen. Så da ble det å sæle på hund og sykkel og fise bort på nærmeste lekeplass og finne på hyss. Og slik gikk det…

Se video og bilder under 🙂

Nomineringen til årets Vixen Blog Awards er i gang og i år hadde jeg eeeeegentlig bare tenkt til å la det skli.

For jeg har innsett at jeg aldri kommer til å skrive meg inn i juryens hjerter hva gjelder mote, sminke, skjønnhet og fashion.

Jeg mener, herregødd, se på meg:

 

Utslitt gammel favorittskjorte og hårlinje på tapende front #maybehesbornwithit

 

Blir jo ikke pris fra den überhippe Oslohippen av sånt.

MEN! *trommevirvel*

I år er det nemlig en helt ny kategori på gang. Årets Gullpenn! Om kategorien skrives dette:

Årets Gullpenn går til bloggeren som utmerker seg med sin unike, kreative, inspirerende, underholdende og engasjerende bruk av språk. Her vektlegges tekst og bruk av språket, og det er skrivekunsten som veier aller tyngst. Denne kategorien er ny.

For selv om jeg kanskje har motesans og fashion zazz som en senil bever, så har jeg i hvert fall et brennende, lidenskapelig forhold til tekst og jeg elsker å skrive! Det gjør meg varm og klam i hjerterota å kunne skrive til / for / med dere hver eneste dag, dele følelser som kommer rett fra hjertet, meninger rett fra levra og kreative oppspinn fra gudene vet hvor.

Og selv om du aldri vil se meg med noe Michael Kors eller Vera Wang, så legger jeg sjela mi i tastaturet hver eneste dag, og det må jo telle for noe!

Joda, de andre kan sikktert skinne på catwalken med moteriktig alt og matchende hund, men jeg har noe de ikke har…

 

 

..og en sånn, og en lidenskapelig penn som elsker å skrive <3

 

Så hvis du synes jeg fortjener prisen Årets Gullpenn eller en annen pris under årets Vixen Blog Awards, please vær en engel og hopp innom nominasjonssiden og legg igjen en stemme eller to.

Hvis du kommer tilbake hit etterpå og legger igjen en hilsen i kommentarfeltet (skriv gjerne hvilke kategorier du stemte i), så skal du selvfølgelig få en klaskende høy highfive! 😀

–> Nominer Pappahjerte til Vixen Blog Awards her!

 

P.S. En liten ting til: I kategoriene “Årets nykommer” og “Årets Snapchat” – hørte jeg noen si Kona til? 😉

/ High five!

*Følg Gullpennhjerte på Facebook *

Hvordan forklarer man egentlig helt dagligdagse ting til en 3-åring?

Og hva er et drivhus egentlig?

… og hva med ting som egentlig er ganske så.. ekkelt?

Dette er Pappa forklarer – andre episode 😉

 

Video av terrorister som skyter gisler i hodet så blodet spurter? Ja!

Bilder av et maltraktert nesehorn som ligger og blør i hjel etter at snikskyttere har skåret av hornet? Yes!

En barnevogn som triller rett ut fra perrongen og ned på togskinnene? Selvsagt!

Hva med en mann som blir skutt av politiet og dør på flekken? Jippi!

Og et fallskjermhopp som går fryktelig galt da? Hurra!

Hva med en asiatisk dame som kommer opp en rulletrapp som plutselig kollapser slik at hun blir slukt levende? Johooo!

En video av en bombe som tar livet av 50 mennesker og setter halve byen i flammer? Selvsagt!

Alt dette er ting jeg nylig har sett i sosiale medier. Alt dette.

Så… hva med et bilde av et nyfødt barn som ligger og sover fredelig på sin mors bein og toppen av bildet kan man se det ferske arret etter et keisersnitt? HVA? NEI!!! ER DU GAL, MANN?! ÆSJ! FYSJ! FÅ DET VEKK, JEG VIL IKKE SE DEN DRITTEN DER!

 

(foto: Helen Carmina Photography)

 

Jeg snakker selvfølgelig om saken om Helen Allers og bildet hun la ut på facebook, bildet som bryter “det store tabuet”

Les hele saken: “TV2 – Baby går verden rundt: Her bryter Helen det store tabuet”

For da dette bildet ble delt på facebook lot ikke reaksjonene vente på seg og mange har rapportert inn bildet som upassende og krevd at det blir fjernet fra facebook.

Hvilket leder meg til å spørre…

 

Hva er det som feiler oss egentlig?!

Hvorfor er det ingen som reagerer på at vi blir fôret de jævligste ting hver eneste dag i media; blod, drap, frykt, terrorisme, lik, overgrep, død og flere drap, men det man reagerer på er en helt vanlig kropp?

Og hva annet får vi i media? Porno, sex, mer porno, mer sex og faens så mye sex heeeele tiden! … men litt vanlig kropp? Nei æsj! Få høre mer om blåsejobber i Paradise Hotel, kroppen til Kim Kardashian og andre helt vanlige ting, ikke kom her med støtende bilder av en normal kvinnekropp. Det får da være måte på hva man skal tåle!

Jeg har lenge tenkt at dette var en amerikansk greie. Man fyller hodene til ungdom med actionfilmer, biljakter og skytescener, og hver eneste film eller serie har jo selvfølgelig sexscener på pornonivå, men en helt vanlig pupp? Nei nei nei! Få det vekk!

Er det drittunger som har laget reglene her eller hva slags samfunn er det vi skaper egentlig?

 

Puh, bomber og død, det var bedre. (skjermbilde: vg.no)

 

Det mest irriterende her er jo selvfølgelig at det er amerikanske selskaper som i større og større grad blir toneangivende, gjennom tjenester som Instagram og Facebook, og da får man banale paradokser som at man fint kan vise frem store silikonpupper på klassisk pornovis, så lenge man ikke viser brystvortene. Ja nei for brystvorter er jo, som alle vet, ganske farlige.

Og hva fører det til? Klarer man da å drukne den skumle nakenheten og lage plattformer helt blottet for upassende bilder? Vel, man slipper jo i hvert fall den livsfarlige brystvorten, men hva sitter man igjen med, som selvfølgelig er helt innafor? La oss se…

 

 

 

 

Alle disse bildene er altså heeelt innafor på Instagram, ingen som tenker noe mer over det. Flere eksempler enn det gidder jeg ikke å finne frem, men la oss bare forsiktig anta at det finnes millioner av dem. Brystvorter? Null.

Så, nakenhet er altså ikke noe problem, så lenger vi holder det på et smakelig pornonivå. Ikke kom rekende med vanlige brystvorter eller arr etter keisersnitt, sånt har INGENTING med nakenhet å gjøre. Få det vekk! Æsj!

Og bare et lite apropos, sånn i forbifarten: I disse likestillingstider, hva gjør bilder som dette med synet på kvinnekroppen? Hvordan bidrar dette til å bryte ned seksualiseringen av kvinner? Vel, det gjør vel ikke akkurat noen kjempejobb..

Men klart, jeg skjønner jo hvorfor det har blitt slik, for hvis våre barn får se både keisersnittarr og brystvorter i sosiale medier, hvem vet hvordan det vil gå med dem?!

Nei, gi barna litt smakelig fordekt porno og hold vanlige kropper ute av ligningen. Bare slik kan vi sikre at de får et sunt syn på menneskekroppen..

 

 

#freethenipple #freethescar

* Følg Keisersnitthjerte på Facebook *