Bare én om dagen

Plutten sitter på kjøkkenbenken og ser på meg med bedende øyne store som tekopper. Blå øyne som gnistrer og skinner, uskyldige og blå. Klarer jeg å stå i mot? Nei, selvfølgelig klarer jeg ikke det.

– Okei da, du skal få en sviske, men bare én.

– To?

– Du din lille luring, hva er det vi har sagt? Det er bare én om dagen.

 

Plutten ser ut til å ha hengt seg helt opp i partall for tiden og alt skal helst være i par. To svisker, to aprikoser, fire grønne druer, fire røde druer, åtte rosiner, ti ganger hoppe i sofaen før tannpussen.

Selv om han ofte får viljen sin, har vi også begynt å innføre en regel om at visse ting kun er én om dagen. Aprikoser og vitaminløver, for eksempel. “Det er bare én om dagen ellers får du vondt i magen”, sier vi.

Det begynner å bli ganske mye på kjøkkenet man visstnok får vondt i magen av, men inntil videre aksepterer han det. Vel, ikke druer og rosiner da.

Men i dag var dagen endelig kommet for at planen skulle bite oss i rumpa. Selvfølgelig på en mandag.

 

Aldri på en fredag, alltid på en mandag 😉

 

Han satt i sofaen og spiste frokost, fortsatt i pysjen og travelt opptatt med en Lego-app på nettbrettet.

Han var så søt der han satt og mumset på sin lille frokosttallerken som mamma hadde satt sammen at jeg bare måtte bort å suse litt på ham. Sånn er det bare i blant, man må susse litt.

Jeg snek meg bort til ham og kysset ham på kinnet, men da jeg skulle lene meg ut innså jeg at jeg ikke hadde fått nok av det rufsete lille hodet og gikk inn for et suss til.

Det var tydeligvis feil, jeg må ha avbrutt ham der han satt i dyp konsentrasjon. For akkurat da jeg nærmet meg igjen tittet han brydd opp fra nettbrettet, dyttet meg bort med en ledig hånd og sa:

– Det er bare én om dagen.

<3


zt9KaAxJdU

 

/ Hilsen rørt, stolt og litt skuffet

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn gavekort fra Polarn O. Pyret!

Vi nærmer oss slutten på en fin uke og runder den av på best mulig vis!

/ sponset konkurranse

For helt på tampen av en hektisk søndag klasker vi til med en liten konkurranse og lodder ut to gavekort fra Polarn O. Pyret på 1000 kroner hver.

Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er jo ikke så lenge siden årets beste mamma- og pappablogg ble kåret. Der ble jeg slått knepent på målstreken, men i etterkant har jeg fått vite at min blogg hadde nærmere 80 % av lesernes stemmer i innledende runder, men at det til slutt var de fire i juryen som avgjorde konkurransen.

80%!! At det ikke holdt hele veien inn er ikke så farlig, for det gjør meg bare så utrolig glad, stolt og ydmyk at så mange ville stemme på min blogg. Og selvfølgelig ønsker jeg derfor å kunne gi noe tilbake.

En av premiene for andreplassen var blant annet et gavekort fra Polarn O. Pyret pålydende 1500 kroner, men siden det er DERE som har stemt meg frem til en andreplass, synes jeg bare det er rett og rimelig at den premien skal tilfalle nettopp dere.

Derfor har jeg snakket med Polarn O. Pyret og fått de til å sparke opp premien til to gavekort à 1000 kroner som jeg har fått tommel opp for å gi til to heldige vinnere som takk for at dere stemte på meg.

Er ikke det kult? 🙂

 

Tommel opp 🙂


Polarn O. Pyret er kanskje det aller kuleste klesmerket for små kids og nå som de akkurat har sluppet årets knallfine vårkolleksjon passer det jo som hånd i hanske å kunne lodde ut litt shoppepenger.

 

Mange fine nyheter!



Og mye søtt for søte små 🙂


Så la oss bare hoppe rett i det!

Det er søndag kveld og jeg arrangerer denne konkurransen rett og slett bare fordi jeg er utrolig takknemlig for å ha nettopp DEG som leser, så vi gjør det enkelt:

  • Legg igjen en high five og e-postadresse i kommentarfelet, så er du med i trekningen. Lett som en plett!

To vinnere av gavekort på 1000 kroner trekkes ut på tirsdag og kontaktes direkte.


Bror og søster i matchende pysjær 🙂

 

–> Se årets vårkolleksjon fra Polarn O. Pyret

 

/ Lykke til, high five og gooood søndag!

Hvis jeg var en kvinne …

Hvem ville jeg vært?

Jeg ville helt sikkert vært en sånn som har Hotel Cæsar på opptak. Jeg ville snikspist sjokolade og skyldt på barna. Jeg tror ikke jeg hadde vært så stor på sminke og noe sier meg at jeg ville hatt noen kosekilo til overs. Bare litt sexylubb.

 

 

Jeg tror jeg hadde vært en sånn big-in-box-vin-på-fredagen type dame. Kanskje litt som de to venninnene i sesong to av Sofa. De med bildet av et stupetårn i bakgrunnen. Likandes og folkelige.

Jeg tror jeg ville likt å reise på ferie til Tyrkia, lese 50 Shades of Grey og ikke innsett at sånne saronger man kjøper i utlandet kun funker på ferie. Så ville jeg garantert sett på Trinny & Susannah og tenkt at jeg gjerne kunne trengt deres hjelp. Jeg hadde hatt en greie for spa, men aldri tatt meg råd til det.

Jeg tror jeg hadde hatt en greie for menn i uniform og fått en sær fascinasjon for postmannen. Vel, her hos oss er hun en kvinne da. Ja ja, det har jo for så vidt ingenting å si. Jeg tror ikke jeg hadde vært så fisefin på om man kaller det “konebil”, men jeg ville nok synes det var rart å bli kalt “politimann”. Tross alt.

Jeg tror jeg hadde hatt klukkende latter og et smittende humør, og langt flinkere på empati enn jeg er nå. Kanskje hadde jeg jobbet i barnehage? Det hadde vært fint det. Men hadde jeg hatt energien til det? Så mange barn hele tiden? Nei, jeg hadde nok ikke det.

Jeg tror heller jeg ville blitt tannlegeassistent eller noe i den gata der. Eller hvorfor ikke tannlege? Nei, det blir litt for mye igjen. Et omsorgsyrke, kanskje? Nei, ikke helt det heller. Tannlegeassistent, tenker jeg. Kunne blitt bra det. Så ville jeg helt sikkert kjørt Golf. Og likt Jørn Hoel.

 

– Tannlegene Halvorsen & Børresen, du snakker med Peter. Nei altså.. Elisabeth. Typ.

 

Alt dette blir selvfølgelig bare spekulasjoner og vill gjetning, men det er uansett morsomt å se for seg. En ting jeg derimot er helt sikker på er at uansett hva jeg hadde jobbet med, hvem jeg hadde vært eller hvordan jeg hadde vært, så hadde jeg klikket i vinkel om jeg ikke fikk lik lønn for likt arbeid.

Hvis to personer gjør nøyaktig samme jobb, men den ene får mindre betalt bare fordi hun er en kvinne, er det noe fundamentalt galt.

Det er en helt utildekket diskriminering av kvinner generelt og en slags forståelse av at mannen tross alt er litt bedre på generell basis. Det hadde jeg ikke kunnet stå for.

Det kan jeg jo ikke som mann heller, jeg tenker bare ikke så ofte over det. Kjenner det ikke på huden. Det er kanskje fordi jeg sitter på den andre siden av bordet.

Det er først når man tenker over det på denne måten at man innser at vi trenger feminister. For noen ganger tenker jeg om vi egentlig trenger dem i betydningen, er ikke alle kvinner feminister? Det er vel ingen kvinner som mener de fortjener mindre enn menn? Men så innser jeg at feministene står på barrikadene, de er aktivistene som nekter å gi seg før rett er rett, likt er likt og rettferdigheten skinner gjennom.

Sånn sett er det jo egentlig synd at vi trenger feminister, men det viser jo bare at vi trenger dem. Og det gjør vi, i hvert fall inntil videre. For det burde ikke være forskjell på kvinne og mann, vel utenom det der med sjokolade da. Der er kvinner i en klasse for seg selv.

 

 

/ Gratulerer med dagen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Svar på spørsmål – del 3

Okei folkens, vi har kommet til siste etappe, så finn frem en kopp med Earl Grey, så kjører vi på 🙂

 

 

Hilde:
“Hvilket forhold hadde du til skolen da du var elev? Har skolesynet ditt endret seg etter at du fikk barn?”

Helt ærlig: Et relativt dårlig forhold. Jeg har alltid vært en særs urolig sjel og var langt mer opptatt av å være klovn enn å faktisk lære noe. I etterkant har jeg funnet ut at jeg jo faktisk har en Mensahjerne, som går for å være relativt smart, men gjennom alle mine år på skolen har jeg egentlig trodd at jeg var stokk dum.

Mit skolehistorikk er preget av veldig mye ablegøyer, turer til rektors kontor, meldinger og anmerkninger. Men gud så mye moror jeg hadde det! Jeg har skrevet en egen sak om dette, en sak som er både ærlig, sår og kanskje kan gi litt innsikt. Les den om du vil få hele historien 🙂

Les innlegget: Bare litt annerledes

 

Hønemamma:
“Lurte på hvordan dere gjør med soving med fersken? Sover mamma med baby, var det sånn? Og hvordan gjorde dere med plutten med soving rutiner og alle rådene dere sikkert fikk/får angående det? Har en 3 mnd gammel sønn selv og jeg får meg ikke til å kjøre skrikekur eller søvntrening når han helst bare vil ligge i senga med meg/oss. Hvor gammel var plutten når han sov på eget rom? Elsker bloggen din btw! 🙂 lunsjpupp kaffe og dagens pappahjerte 😀 ;-)”

Svarte delvis på dette i går, men det jeg kan si, spesielt hva gjelder soving, skrikekur etc, er at vi stoler veldig på egen magefølelse og følger den fremfor trender og ekspertråd. Om noen mener at man skal la barn gråte seg i søvn så skal de få lov til å mene det, jeg synes det høres ut som idioti.

Alt i alt har det vel egentlig fungert fint å høre på gode råd fra andre, ta mye på intuisjon og lære seg å kjenne barnas adferd. Noen netter er det eneste riktige å ta opp plutten og la ham få spise brøskive med prim og se på tv midt på natta. Så gjør han kanskje det natta etter også, men så.. aldri igjen. Så lenge man finner noe som funker for både foreldre og barn – go to town 😉

Husker ikke helt hvor gammel plutten var da han begynte å sove alene, men det var ikke så tidlig. Vi hadde ingen bråhast med å dytte ham inn på eget rom.

 

Tina:
“1: Hva tenker du rundt vaksinedebatten, har du vaksinert dine barn?”

Vi er for barnevaksinasjonsprogrammet, og det er jo takket være dette opplegget at vi nå er kvitt mange alvorlige barnesykdommer. Men jeg tror svineinfluensavaksinen har skapt et spillerom for vaksineskepsis samtidig som verden er mindre enn før og dette begynner vi nå å se konsekvensene av, i form av mangel på flokkimmunitet, meslinger på vei tilbake etc.

 

“2: Hvor lenge var du og Christina sammen før du fridde?”

Et års tid, gi eller ta noen dager. Hun var høygravid da jeg fridde og tiden føltes så absolutt moden 🙂

 

“3: Hvilken betyding har tatoveringene dine?”

Ikke stort, Jeg er ikke en sånn type fyr som må ha en dypere mening med alt. Jeg synes bare de er artige og minner med om rockedagene. En tatovering har jeg delvis tegnet selv, den andre er helt random fordi jeg synes den sigarrøykende apen var kul og jeg føler at alle trenger litt monkey business i livet og samuraien på beinet er vel en slags homage til Japan, der jeg bodde i 2006. Tatoveringen på beinet skulle egentlig være en elefant med laaaange bein av Salvador Dali, men endret bestilling i siste liten 😉

 

Pusekatt:
“Here goes: Har fått med meg at du ikke akkurat hadde barn på toppen av ønskelista tidligere i livet. Ser noen har spurt om plutten var planlagt, og hvis han var det så måtte dere sikkert gjennom en prosess som jeg er nyskjerrig på. Har selv en bedre halvdel som ikke er glad i barn, og foreløpig er jeg ikke klar for det uansett, men når dagen kommer så er jeg spent på hva som venter. Var det forhandlinger og fare for streik eller? :P”

Jeg kom hjem en lang dag med tullball og machovås på Frognerbadet med kompiser i forkant av VM i døds, da frua møtte jeg i gangen og sa: “Øøøøøh, vi må prate sammen”. Sånn atte så planlagt var det 😉

Jeg vet ikke om jeg noensinne hadde blitt klar om vi måtte bli enige om det, men det tok ikke mange dager med tenking så hardt at det knaste i topplokket før jeg fikk kabalen til å gå opp. Det virket som at timingen var helt uperfekt, men det kan man egentlig alltid si, for det vil alltid potensielt være ting i veien, men når man plutselig står der så få man kortene til å gå opp likevel og plutselig virker timingen helt perfekt 😉

 

Marte:
“1: Vil du si 5 flotte ting om Christina?”

Klabert! Hun er utrolig morsom og det mener jeg faktisk. Hun er selvironisk, kul og søt. Dessuten er hun flink med penger, en utrolig god mor, flink til å sette pris på de små tingene i livet og en sånn person som gjerne sender en mail til sjefen i en butikk hvis hun opplever at en av de ansatte er skikkelig hyggelige og gir henne en god opplevelse. Sånt setter jeg pris på, verden trenger flere sånne folk.

Også holder hun ut alt mitt tullball da, plusspoeng for det også 😉

“2: Er dere gift? Har forstått at dere kun er samboere, men ringen på fingeren sier noe annet, hehe ;-)”

Forlovet. Har ikke klart å somle oss til å gifte oss enda.

 

“3: Hvordan var ditt første “seriøse” forhold og hvor gammel var du?”

Det var kjempetrivelig det. Var vel 17-ish og det hele endte på klassisk vis med militæret vs folkehøyskole 😉

 

AnnET
1. #thedress. Hvilken farge så du?

Hah! Først så jeg hvitt og gull, men neste gang svart og blå. Skjønte ikke greia før jeg så begge kombinasjonene. Det var helt sprøtt.

2. Hva vil du helst at folk skal huske om deg når du en gang ikke er her lenger? Altså, ikke i bloggverdenen, men når du er død.

Hmmm, det blir vel for cheezy å si “at jeg var en god far”, så da svarer jeg kjent blogger. Vil vel egentlig bli husket for noe litt mer spektakulært, men har vel ikke utrettet det enda. Det står på min to-do list: Gjør noe som folk vil huske om 100 år. OBS: Ikke omkom, da blir frua sint.

3. Hvilke egenskaper ved Mammahjertet setter du mest pris på?

At hun er en perfekt kombinasjon av lite selvhøytidelig, morsom, smart og kul i en samme pakke. Og at hun har en magisk evne til å si de helt rette tingene noen ganger. Altså virkelig, vi snakker Gandhi-nivå her. Også er hun søt.

 

D.L:
Når du gikk fra å vere barnehater til å vere nyforelska i lille plutt, endret syn seg på barn generelt? Hvordan er ditt syn på/dine følelser for andre barn en dine egne? (Uten at det skal virke feil på noen måte). Har du fått større toleranse/annet syn, eller liker du egne barn og irriterer deg fortsatt over andres?

Meget godt spørsmål D.L. Mitt syn på unger generelt endret seg faktisk. Før kunne jeg ikke utstå noen av dem og i starten trodde jeg bare det var mine egne jeg tok inn under mine vinger, men jeg kjenner at jeg har langt større aksept for andres barn nå. Jeg kan tulle med dem og bli glad i dem også, jeg ser dem ikke bare som uromomenter. Men det er en forksjell selvfølgelig, ref. “egne barn andres unger”.

Dessuten innser jeg nå at de aller fleste foreldre gjør så godt de kan. Før trodde jeg at en skrikende unge var et resultat av en foreldre som hadde tapt eller et uskikkelig barn. Nå har jeg fått et litt mer reflektert syn på saken 😉

 

Helene:
“1: Hva og hvor studerte du? Hvordan syntes du det var?”

Markedsføring og kommunikasjons ved BI i Oslo. Det var helt knall, selv om jeg hoppet litt frem og tilbake. Hadde et merkelig år på Blindern og prøvde litt ulike retninger på BI før jeg falt til ro og gikk ut med en bachelor i markedskommunikasjon.

 

“2: Hva jobbet du som før du blogget?”

Tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå. Før det var jeg tekstforfatter i Ving Norge. Men før alt annet, før alle rare småjobber jeg har hatt, så syklet jeg rundt med ørten kilo reklamepost på sykkelen og hatet det, akkurat slik en første jobb skal være 😉 Har også jobbet på McDonaldrs og synes det var overraskende trivelig.

Om bloggkarrieren går dukken og jeg ikke finner meg noen “kontorjobb” igjen er det rett tilbake på Mækkærn for å flippe burgere 😀

 

“3: Regner med du og mammahjertet har snakket om dette, hva syntes dere barna dere har arvet fra far og hva har de arvet fra mor? Både når det kommer til personlighet og utseende :-)”

Plutten har uten tvil arvet mors empatiske trekk og endel utseendemessig fra hennes side, men en slags helhet fra meg (oppførsel og væremåte).. selv om han er langt roligere og snillere enn jeg noensinne har vært da. Fersken ligner min mamma på en prikk fra hennes babybilder, men også på Mammahjerte. Det er ganske snodig. Kommer bilder av det på bloggen 😉 Så langt er det litt vanskelig å si noe om hennes personlighet, men hun er blid og glad, men kanskje litt utålmodig. Akkurat som sin mor 😉

 

Elsker bloggen din forresten! Er så herlig å lese om familielivets topper, bunner og vanlige dager, og spesielt når man får høre det fra flere sider; både din, mammahjertes og av til litt fra barnas synspunkt (slik du tolker deres synspunkt i alle fall). Håper mammahjerte fortsetter å skrive av og til også, hun virker helt fantastisk:D

Takk for det! Mammahjerte har karantene, da jeg legger merke til at folk begynner å like hennes tekster mer enn mine. Neida. Joda.

 

Eva Hansen:
1. Kan du vise bilde av deg selv fra da du veide 115kg?

 

rP8CjTLsLC

2. Hvilke fokusområder har du bestemt deg for å ha som far, altså hvilke verdier setter du høyest og hvilke kamper kommer du til å velge?

Oj, det har jeg ikke tenkt nok over. Jeg ønsker å være treffe en god balanse mellom kompis og tyrann og kommer vel til å ta de kampene der jeg føler at barna er i ferd med å skli ut i feil retning. De skal få velge veien videre i livet selv, så lenge det ikke går helt over stokk og stein.

3. Hvilke navn hadde barna hatt dersom de hadde vært av motsatt kjønn, hvilke navn snakket dere om mens de lå i magen?

Skal vi se, har du fire timer å avse? Jeg aner ikke hvor lang tid jeg brukte og hvor mange lister jeg hadde med navn, men det var mange. I hvert fall med Fersken. Side opp og side ned med statistikk og alt. For plutten husker jeg ikke helt, men tror kanskje Ida lå på topp. Med Fersken var det flere kandidater, blant annet Jonas.

 

Marita:
Hei. Vil først si at jeg liker bloggen din veldig godt. Både jeg og mannen min ler så vi griner til tider. 🙂  Her er et par spm.
1. Det virker som at du har ansvar for plutten og Christina for fersken. Gjør dere noe sammen alle 4?

Det stemmer, vi har liksom hver vår for det meste. Vi gjør masse sammen alle fire. Leker på gulvet, går turer, spiser måltider, drar på handleturer etc. Men sånn i hverdagen er det mye som løsere seg lettere ved at vi deler oss i to 🙂

2. Hvordan reagerte du når dere skulle ha plutten? 

Med sjokk og vantro. Men så, når panikken la seg, ble jeg umiddelbart stolt og varm. Og nå sitter jeg her 😉

3. Hva er den største forskjellen fra å ha et barn til to?

Vurderer å skrive en oppfølgerbok om akkurat dette, men om jeg skal koke det ned til én enkelt metaforisk beskrivende setning vil jeg si at forskjellen er å kunne gå på do med låst eller åpen dør. Med to er man alltid på jobb.

 

Cecily81:
“Vil dere komme på pannekakemiddag? 😝😂️”

Absolutt! Hvis vi er i området en dag kan vi svinge innom 🙂

 

Mulius:
“Gitt mammahjerte sitt nick på instagram; hvor umulig er hun på en skala fra 7 til 23?”

Det kallenavnet er særs misvisende faktisk. Hun kan bli hissig som et lemen, men annet enn det er hun veldig mulius. Jeg vil gi henne en tynn sekser på umuliushet.

 

Skrue:
“1. Hvordan er det å ha fått både svigerforeldre og oldeforeldre så nært innpå seg ? Ser du mest positive ting eller begynner du å bli “dritlei” svigermor / svigerfar ?”

Det er fantastisk. Spesielt svigerfar, som går for å være en av fylkets kjekkeste menn.

 

“2. Larvik er jo en fantastisk kommune. Hva er det du liker best etter å ha bodd her i snart 2 år ? Og ikke liker.”

Elsker den lune atmosfæren og den gode vestfoldstemningen. Savner vel litt utvalget i store “innvandrerbutikker” som vi ikke lenger har på hvert et hjørne, men så har vi også fått litt med kjøttkake-smaksløker etter at vi flyttet hit 😉

“3. Hva er drømmebilde din ? Har jo observert deg både i Mercedeser, flere typer Peugeot og jeg har også sett deg i en gammel Porsche 911.”

Hva enn jeg kan arve fra svigerfatters gamle bilpark er greit for meg. Men om jeg måtte velge én: Lancia Delta HF Integrale.

 

Lina:
“Jeg lurer litt på hvordan delingen “jeg tar Gustav og Christina tar Nora” hvordan fungerer dette i praksis? Bygger det ikke bare opp sjalusi fra Gustav? beskriv hvordan du er å være sammen med 😝 Hvordan er en typisk dag hjemme hos dere?”

Det er nok ikke så oppdelt, mer at vi har hovedansvar for én hver. Vi bytter på hele tiden, men Christina tar ofte Nora pga amming etc, så det er vel heller for at plutten ikke skal bli forfordelt.

Hvordan jeg er å være sammen med? Bare sørg for at jeg er mett, så er jeg en likandes og fin fyr. Blir jeg for sulten blir jeg skikkelig bitchy, Haha! Jeg tror jeg er en ok miks av kosete og bestemt, litt sta men mest upolitisk, uformell og uraffinert. Livsmotto: Det ordner seg 😉

En typisk dag hjemme hos oss? Bah, det blir langt å legge i vei på, men som en generell hovedregel ser det ut til at den starter langt tidligere enn forventet og bygges opp med kaffe. Så fyrer vi i peisen, gjør det som gjøres må, lufter vovsen, lager mat, leker, gjør ærender og deiser ned i sofaen en liten halvtime etter legging og blogging er unnagjort og så begynner frua å gjespe 😉

 

Linda Ibarra Ciriaco:
Hei! Er trofast leser av bloggen din hver dag! Den gir meg et fremtidsperspektiv, da jeg selv har en gutt på 11 mnd. Gøy å se hva jeg kan oppleve i årene fremover! Mine spørsmål er som følger:

1. Når fikk Plutten sine første tenner? (min sønn ble født med to stk som måtte trekkes og vi har enda ikke sett tegn til andre tenner)

Det var tidlig, han var 3 måneder, akkurat som hos Fersken nå 🙂

 

2. Når tok Plutten sine første skritt?

Der var han litt treigere. Skjedde rundt 18 måneder.

 

3. Hva er den kjekkeste aktiviteten Plutten vet om?

Blåse såpebobler, hehe.

 

Marthe:
“Mitt spørsmål; Hvordan klarer du å kombinere to blogger, trening, frue, to små barn og det ellers hektiske livet? Supermann! 💪”

Overhodet ingen Supermann, men en avgjørende faktor er at jeg sa opp min vanlige fulltidsstilling i fjor for å satse fullt på blogg og freelancelivet. Dermed kan jeg jobbe hjemmefra, blogge i arbeidstiden og ha tid og overskudd til å gjøre resten av tingene utenom. Jeg hadde absolutt ikke hatt tid til alt dette om jeg måtte hatt en annen fulltidsjobb utenom, for tro meg: To blogger er minst en vanlig fulltidsjobb verdig 😉

 

Janne:
“1. Hvordan vil du reagere om de i barnehagen forteller deg at ungen din plager andre barn? Vil du tro på de elle benekte det som dessverre noen foreldre gjør forresten.”

Selvfølgelig vil jeg tro på dem. Jeg har stor tiltro til de ansatte i barnehagen og har en god dialog med dem, så hvis jeg hadde fått høre noe at mine barn plagde andre ville det fått konsekvenser. Jeg ville kanskje forhørt med med de ansatte hva de tenker om saken. Usikker på hvilke sanksjoner som ville blitt innført, men det ville ikke blitt speseilt god stemning hjemme en periode i hvert fall.

 

“2. Tre, fireåringer kan bli ganske utfordrende, hvordan vil du handtere sparking og svært sinte utbrudd, dundre til lillesøster for eksempel.”

Jeg ville i hvert fall gjort det klinkende klart nøyaktig hvor uaktuelt det er med sånn type oppførsel, så hadde det vel blitt en tur i skammekroken, time-out eller noe annet som virker passende. Men sinte utbrudd kan jo skyldes så mangt, så kanskje hadde det hjulpet å bære ham vekk fra situasjonen, ventet til han hadde roet seg ned og fått en forklaring. Det blir litt vanskelig å spekulere i.

 

“3. Er du og kjæresten høyrøstet og ufine mot hverandre når ungene hører på?”

Næh, ikke veldig. Vi prøver å ikke krangle foran barna, men litt småkjekling blir det jo. Vi er ikke spesielt ufine mot hverandre på generell basis egentlig, men vi er vel begge enige om at det funker dårlig å være høyrøstet foran barna. Men klart, hvis fattern mister en stekepanne i gulvet eller noe, ja da kommer glosene frem 😉

 

Nosy Nosersen:
“1: Hva er forholdet ditt til bloggen? Jeg hadde en blogg en gang og greide å produsere noe sånt som fem innlegg før jeg løfta henda i været og var drittlei hele bloggen. Spesielt det med reklameinnlegg ser veeeeldig smertefullt ut å måtte skrive, selv om jeg syns du lykkes veldig bra noen ganger (andre ganger har det riktignok blitt litt kleint, så da sitter jeg alltid og funderer på om det er deadlines eller manglende inspirasjon eller bare kunden som vil ha det sånn).”

Helt ærlig: Jeg elsker bloggen min! Den har blitt en stor del av mitt liv, min hverdag og min identitet. Jeg jobber jo først og fremst med å blogge nå og tar arbeidet mitt seriøst. Det er godt å kunne elske jobben sin, skal jeg si. Jeg synes det er fantastisk å kommunisere med dere lesere og få tilbakemeldinger på alt jeg gjør.

Samtidig er det veldig mye arbeid. Jeg jobber med bloggen på dagtid og stort sett et par timer hver eneste kveld, lørdag og søndag inkludert. Mange undervurderer hvor mye jobb det er med en aktiv blogg. De som ikke har blogget selv vet sjelden hvor mye som ligger bak.

Sponsede innlegg er til dels det jeg lever av og en naturlig del av bloggen. Jeg synes det er kjempefint å kunne tipse leserne om gode produkter, komme med kinoanbefalinger etc og kan for det aller meste skrive stort sett hva jeg vil og gjøre som jeg vil. Det er en fin frihet å ha, ellers ville det fort blitt oppfattet som “kjøpt og betalt”.

Noen dager er det veldig fint å ha et sponset oppdrag, for da vet jeg allerede hva jeg skal skrive den kvelden, fremfor å måtte klekke ut en annen idé. For når man skriver rundt 12-13 innlegg i uka går det med endel ideer 😉

 

“2: Hva tror du det blir av bloggen når Gustav og Nora ikke lenger stiller opp som innhold? Hva er trinn 2 for en pappablogg liksom? Ok forventer ikke noe svar på det akkurat, men det slår meg liksom at småbarnslivet er en fase og jeg har enda til gode å se en tenåringsforeldreblogg ;-)”

Det tenker jeg på stort sett hver dag, men har enda ikke kommet opp med et godt svar. Kanskje jeg endrer fokus til at jeg inntar mer en slags forstå-seg-på-oppdragelsesrolle eller som en slags ekspert, eller så kanskje jeg begynner å skrive om andre ting? Er jo mye man kan skrive om annet enn barna. Forholdet oss foreldrene i mellom for eksempel 😉 Eller så legger jeg ned bloggen og søker jobb på McDonalds.

Usikker på dette med tenåringsblogg ja. Det er en fase av livet da de er sårbare nok som det er om ikke jeg skal komme og blande meg inn i deres liv i tillegg 😉

 

Ingrid:
“Hei, Har du noen lure tips for å få småunger til å legge seg om kvelden, til å spise mat/smake nye ting og tips til barnehagestart?”

Vær ute i god tid. Hvis du vet at barnet vanligvis blir trøtt og helst skal søve rundt kl. 19, ikke gå på badet 18.55. Sett av god tid. Finn gode rutiner og hold på disse, for barn er ofte glad i rutiner som trygge ankerpunkter i hverdagen. Og sørg for at de har spist nok før leggetid 😉

Tips for å prøve nye ting kan være så enkelt som å servere det på en ny måte eller gi det nye navn. Vi begynte å kutte opp avocado i biter og kalle det “avocadonutter” (etter tips fra tanta til Christina) og det funket som bare juling 🙂 Barn er elskverdig enkle sånn sett. Hei vent, det er jo vi voksne også. Ny etikett på en brusflaske så må vi jo prøve den 😉

Tips til barnehagestart… usj, det er en tøff tid, men hold ut. Vit at barnet ditt slutter å gråte så snart du har gått. Ta deg god tid om morgenen i bhg og gjør ting i barnets tempo, så du ikke stresser ut døra før barnet er klar for å gi slipp. Du skal selvfølgelig ikke være der halve dagen, men i starten kan det være greit med litt ekstra tid for å vende seg til en ny tilværelse.

 

Silje:
Hvis du hadde tre ønsker, hva ville du ønske deg?

1: At man ikke la på seg et gram av melkesjokolade. 2: FIFA-kveld minst en gang i uka. 3: Hver gang jeg åpnet én spesiell skapdør på kjøkkenet ville det stå rykende varm taco og vente på meg.

Hvem var dine barndomshelter?

Morfar, Michael Jackson og Earthworm Jim.

 

Elise:
“Har forholdet ditt og Christina forandret seg veldig etter dere fikk barn? På hvilken måte? Hvordan har både du og henne taklet det å gå fra å være “alt” for hverandre til å nå komme etter barna? Haha ja du hører nok på spørsmålene at jeg ikke har barn! 😛 er vel litt bekymret for hvordan forholdet blir etter barn..”

Vet du, det der er egentlig ganske interessant, for vi hadde jo ikke vært sammen så lenge før hun ble gravid. Et halvt års tid eller noe. Derfor hadde vi heller ikke rukket å gjøre så mye sammen enda, ikke så mange fester, ingen lange ferieturer etc. I etterkant ser vi at for oss har det fungert utmerket, for da savner vi liksom ikke den tiden, for det er jo ikke til å stikke under en stol at hverdagen blir langt “kjedeligere” når man får barn.

Man er mye hjemme og vaser i joggebuksa og lite på heite turer til Paris. I hvert fall for oss da. Men vi setter stor pris på hverdagskjærligheten og kjenner hverandre mer som småbarnsforeldre enn som de folka vi var før vi ble sammen. For oss har det fungert supert, for da har vi liksom ingen stor historikk å se tilbake på fra dagene da livet var fritt for konsekvenser og fullt av ledig tid.

Er nok ikke unormalt at et parforhold endrer seg veldig etter at man får barn. Men det er greit å være klar over det. Blir lite 50 shades of grey noen år, kan man vel si. Blir vel heller 50 shades of grey joggebukse 😀 Haha!

 

Og med det fremtidspeket tror jeg vi takker for oss for i kveld. Nå står Mesternes Mester på pause og snart skal jeg skrelle meg en appelsin og se hvem som stikker av med trofeet. Frua er på vei til sengs og minst en av to babycaller knirker konstant. Blir det å sove helt til sola står opp i morgen da? Tvilsomt. Haha!

 

/ God helg a folkens 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Lei av stigmatisering

Som blogger opplever jeg ofte å bli forhåndsdømt som ung, blond og dum. Det sårer. Jeg er gammel, mørk og dum. Det er en forskjell.

Altfor ofte får jeg høre dømmende kommentarer som stinker av stigmatisering og fordommer.

Og nå har det skjedd igjen. Men denne gangen måtte jeg lage en video av det.

 

z5k6tXxJTI

Sukk, haters gonna hate ass.

Ja ja, vi blogges!

 

Kooz oxo klemmz, XOXO <3

#pena #fina #finestebloggen #verdenspeneste #likeforlike #instacute #beautiful

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Svar på spørsmål – del 2

God freddan! Finn frem tekoppen og en tørr kjeksbit fra bakerst i skapet så ruller vi på med et nytt knippe med spørsmål og svar:

 

 

Meretheee:
“Kan du beskrive hvordan hverdagen er med en nyfødt? Som ventende førstegangsmamma greier jeg ikke å se for meg hvordan dagene blir etter man er kommet gjem fra sykehuset med den lille. Døgnrytme, ammerutiner, soving, hva slags utstyr trenger man og er kjekt å ha, hva er no no, hva er det beste tipset for disse dagene, osv…”

Å hei sann, snakk om å bite over to big macer i én jafs. Ååh Merete.. det er så mye jeg kunne sagt. Jeg har skrevet ganske mye om dette i boka mi og vet liksom ikke helt hvor jeg skal starte for å gi deg kortversjonen her på bloggen. Det er så mye jeg kunne sagt og jeg har veldig lyst til å hjelpe deg som best jeg kan, for den første tiden er en kaotisk periode preget av en total mangel på rutiner og veldig mange spørsmål og bekymringer.

Så vettu hva..? Siden det er freddan, snart taco og stemningen er på topp: Send meg en mail på [email protected] så skal jeg sende deg en signert kopi av boka mi, så kan du lese side opp og side ned om alt du trenger å vite om den første tiden 🙂 🙂

High five!


Mallabekk:
“Jeg lurer på hvordan du møtte din søte Umulius og hvordan det ble dere to? :)”

Hah, hele historien rundt da vi to møttes har jeg beskrevet ganske fyldig i boka, men for å gi deg kortversjonen: Vi hadde faktisk begge blogget tidligere og møttes litt tilfeldig via en felles bekjent på facebook og skrev noen kommentarer i en tråd der. Så kom vi etter hvert i prat, så ble det noen lange netter med chatting, så ble det en date og så ble det kjærlighet ved første blikk 🙂

Det var nesten litt kjedelig da vi møttes, for med en gang jeg så henne så visste jeg det. Trengte ikke to minutter på å vurdere det engang, skjønte det egentlig lenge før vi møttes. Så da vi endelig så hverandre for første gang var det nesten et slags antiklimaks for min del, for jeg skjønte det med en gang. Der er hu jeg skal dele resten av livet med og sånn er det. Og sånn ble det 🙂


Bodil Lefstad:
“1: Hva er ditt beste tips til hjemmelagde gaver laget av en plutt på 3ish år?”

Altså, er det bare jeg som er overtrøtt her eller mener du hva en 3-åring kan lage til andre? For i så fall: Julepynt. Vi fikk masse fin julepynt som plutten hadde laget i barnehagen i år og delte ut til flere i slekta. Det så ut til å falle i smak og selv hadde vi et “nydelig” pyntet rømmebeger hengende høyt i treet.


“2: Har dere mye kvalitetstid sammen, hvor det er rom for den gode samtalen mellom barn/forelder?”

Veldig godt spørsmål! Dette har jeg faktisk pratet med en journalist om en gang, for det viser seg at veldig mange ikke prater spesielt mye med barna. Hun viste faktisk til tall som kunne fortelle at det var en korrelasjon mellom grad av utdannelse og mengden tid brukt på å prate med barna. Rar sak. Uansett, ja vi prater faktisk endel med plutten. Gjerne rundt middagsbordet eller når vi leker sammen.

Har aldri brukt noe særlig babystemme egentlig, mest av alt fordi det ikke faller meg naturlig og ser ikke helt hvorfor man skal falle ned på barnas nivå når de jo skal kjempe seg opp mot vårt 😉 Så kort fortalt: Ja, jeg tror i hvert fall det. Vanskelig å vite sammenlignet med andre, men vi prater. Om det er en spesielt god samtale eller ikke vites ei 😛


“3: Hvor tidlig vil det være naturlig for deg som pappa å ta Fersken med på turer som du gjør med Plutt (tenker da overnatting, tog, Oslo etc, ikke trilleturer)?”

Det virker vel naturlig at det ville falle til samme tidspunkt som det gjorde med plutten, altså når jeg føler at hun er klar for det, gjerne rundt 2 1/2 – 3 år.


GroKarin Gifstad:
“1: Hva synes du om utfordringer fra andre pappabloggere? Eller lesere for den saks skyld..”

Kommer litt an på bloggeren og utfordringen 😉 Generelt sett er jeg veldig glad i utfordringer og takker aller helst ja til alt, men etter at jeg har fått samboer og barn har jeg blitt litt flinkere til å takke nei, dersom det er utfordringer som tar veldig lang tid eller potensielt kan koste livet.


“2: Hvordan har vennekretsen endret seg etter du ble pappa?”

Etter at jeg ble pappa har mye av fritiden gått med til å være fattern og etter at vi var over den verste babytiden med plutten flyttet vi oss 15 mil avgårde og det har jo gjort litt for hengetiden med gamlekompiser, men i min vennekrets er det så mange som får barn for tiden at det skjer nok endringer med alle som en. For min del har venner gått et steg ned på prioriteringslisten for en stund nå, så får de heller hoppe opp igjen når tiden blir litt bedre med årene.

Det blir mindre hverdagskameraderi og heller sammenkomster av litt større art. Men gode venner prater man jo med titt og ofte på telefon uansett.

Samtidig har jeg jo også begynt å etablere nye vennskapsbånd på nytt sted og det er gjerne med folk i samme situasjon innen armlengdes avstand, så ser at det kan bli fint på sikt. For man trenger tross alt noen å fiske makrell og spille poker med 🙂


“3: Hva er den største blemmen du har gjort i forhold til svigerfamilien?”

Det må du nesten spørre dem om 😉 Tror jeg har klart meg relativt greit faktisk og jeg har vært såpass heldig å komme til en helt fantastisk svigerfamilie, så kan ikke klage. Om de klager er derimot en helt annen sak 😛


Mari:
“Har du lyst på flere barn?

Vanskelig formulering egentlig. For ja, man har jo lyst på flere barn, men nei jeg tror ikke vi kommer til å få flere barn. Vi tenker vel som så at vi er utrolig heldige og priveligerte som har fått to fantastiske barn og ønsker å vie dem full oppmerksomhet uten at vi må starte på nytt en gang til. Jeg tror vi funker best som tobarnsforeldre, for med tre blir man alltid en i undertall og må i større grad spørre om hjelp fra andre for å få ting til å gå rundt, så jeg tror vi er fornøyd med to. Men på den annen side.. ingen av de vi allerede har var planlagt 😉

Hva slags vogn har du til minsten?”

Litt ymse fra pluttens barnevognpark, men de vi bruker mest for tiden er en Emmaljunga med dypvogn og en Baby Jogger City Elite med ekstra dypvognsdel. Hun er ikke spesielt glad i å ligge i vogn, så det går egentlig ganske lite i vogn 😉


Monebjo:
“Bygger litt videre på en “samtale” vi hadde i kommentarfeltet for lenge siden, og spør herved om du har noen gode Kairosoft-spill å anbefale, som jeg kanskje ikke har prøvd enda? Og selvsagt, hva er din favoritt blant alle disse geniale spillene? ;)”

Vet du hva, siden sist vi preiket har jeg faktisk sluttet med mobilspill for en periode. Det ble så altfor mye og gikk plutselig med ganske mye tid, så tok meg en pause fra nyttår og det har faktisk vart frem til nå.

Men Venture Towns er kanskje favoritten. Har kjørt gjennom den flere ganger. Og Game Dev selvfølgelig. Og Mall story! Hvis du vil prøve noe helt annet, gå for Slingshot racing. Det er helt rått og totalt avhengighetsskapende. Godspeed!

 

Maria:
Hvor tjenestegjorde du? Er selv jente i forsvaret idag og lurte på hvordan det var med jenter i troppen da du var inne til førstegangstjenste?”

Jeg tok syltappetappen på Værnes (luftforsvaret) og gikk deretter videre som Vakt- og sikringssoldat på Ørlandet Hovedflyplass.

I troppen vår var det flere jenter typ 1 av 10 og det var vel ikke så mye forskjell på de og oss andre, annet enn at de tjente marginalt bedre da 😉 Jentene fra troppen min har fortsatt på den karrierestigen som jeg har forstått, blitt politifolk og det er ikke måte på. Så all honnør til dem. De måtte også komme seg gjennom en hverdag omringet av pågående 18-åringer, så de må ha hatt det langt tøffere enn oss gutta 😉

 

Line:
“Mulig jeg har misforstått et innlegg for en stund tilbake men sover ikke du og fruen sammen? Eller var dette bare på starten etter at nr 2 ble født? Hva jobber du med nå?”

Hah, nei du har ikke misforstått. Vi sov ikke sammen en periode da plutten var ung, rett og slett fordi det var bedre at jeg sov alene og kunne dra uthvilt på jobb og heller ta over skiftet når jeg kom tilbake. Deretter sov vi hver for oss en periode fordi jeg sover ekstremt urolig, går i søvne, løper inn i klesskapet i søvne, løper etter innbilte innbruddstyver etc. Men sånn til vanlig sover vi sammen ja.

Bare ikke akkurat nå mens frua ammer, for da sover hu og lillesnupp sammen og kan amme og kose seg i fred, uten at jeg våkner hver gang lillesnupp våkner og tror det er noen som bryter seg inn i huset. Frua får så hjerteproblemer av sånt 😉

 

Christin:
“Oppdaget for ikke så lenge siden at du har jo skrevet en bok! Måtte le høyt da du skrev om at du i villrede om natten trodde fruen var babyen og prøvde å løfte på henne 🙂 Haha. Du skriver så bra! Kommer det flere bøker?”

Hehe, takk for det. Det verste med den episoden er at den faktisk er helt sann. Har gjort ganske mye rart i søvne oppigjennom, blant annet tatt på meg et håndkle som kappe og troppet opp på soverommet til en kamerat for å skru av en tikkende bombe. Har også vært på vei ut vinduet i 2 meter snø og 20 minusgrader en gang. Så frua har egentlig sluppet ganske billig unna 😉

Har veldig lyst til å skrive flere bøker, men akkurat nå har jeg egentlig nok med å sjonglere blogger, babyer og det lille som blir igjen av fritid. Kunne gjerne tenkt meg å skrive flere bøker, enten av samme typen eller innen en helt annen sjanger. Krim med ironisk distanse for eksempel, det kunne blitt bra.

Mie:
“1: Har fått med meg at plutten heter gustav, men hva er navnet til fersken?”

Nora.


“2: Hva er pluttens favorittmiddag?”

Sushi, uten tvil 🙂


“3: Hva er dine tanker rundt det å melde barna på arrangert aktivitet som fotball, turn osv., hvor gamle bør de være, skal de selv velge hva de begynner på o.l.?”

Hmm, det vet jeg vel ikke så mye om før jeg kommer dit selv. Vi gleder oss veldig til plutten skal begynne på allidrett om ikke så altfor lenge, men i utgangspunktet tenker jeg at jeg ønsker å melde de på så mye som bare mulig, så lenge de ønsker det selv. Eller håndball skal de spille enten de vil eller ikke 😉

Selv gikk jeg på turn lenge før jeg fikk velge selv, men sluttet på dagen da jeg innså hva for slags galskap det er å fly rundt i en stram trikot med en kropp som min, haha! (var kanskje 5-6 år da).

Maja:
“Du skrev et innlegg om dåp vs. navnefest. Hva valgte dere for Gustav? :)”

Vi gikk for dåp. Under tvil. Derfor velger vi det samme for Nora, slik at det blir likt for begge. Synes det er et røddig valg, så får de selv bestemme hvilken vei de ønsker å gå senere.


Anonym:
“Siden du sier du var “barnehater” før du fikk barn selv, var Gustav planlagt og hvordan reagerte du hvis ikke?”

Niet. Ingen av barna var planlagt faktisk. Med førstemann reagerte jeg med sjokk og vantro, men med fersken ble jeg egentlig bare glad, for da var jeg klar for nummer 2 selv om frua ikke var helt klar enda 😉 Men du, dette har jeg skrevet mer utfyllende om tidligere, hvis du ønsker å lese mer om det 🙂

Les “Uplanlagte barn er vår tids bastarder”

 

Åååålreit, det for holde for i kveld, godtfolk.

Nå sitter jeg meg macen i fanget mens frua ser gamle repriser av Sofa og ler seg halvt i hjel og det ønsker jeg å værra med på. Så da logger vi av for i kveld og så sees vi igjen i morgen for flere spørsmål om mer moro.


 

/ God freddan!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens morsomste bilde!

Hahaha! Jeg må bare dele denne med dere. Mulig det er jeg som er overtrøtt altså, men dette må jo være det morsomste bildet på hele Instagram?

Det er noe uhyre morsomt over både tekst og bilde her som får meg til å le meg fillete 🙂

 

(Oversatt: Guttungen kom til verden seende ut som en administrerende direktør)

 

Hahaha, elsker hvordan luggen ser ut som den er frisset opp i forkant av et viktig møte, den lille snurpemunnen og det litt arrogante sjefsblikket.

#foreldrehumor

 

/ God freddan!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Svar på spørsmål – del 1

Først av alt vil jeg bare si tusen hjertelig takk til alle dere som har sendt inn rare, gode, interessante og artige spørsmål. På grunn av mengen spørsmål har jeg delt opp svarene i tre ulike innlegg som jeg poster utover helgen, slik at dere skal få slippe ett langt innlegg som ville blitt langt som et vondt år i motvind.

Som lovet skal alle få et ærlig svar, så la oss bare kjøre i gang.

 

 

Og det er vel like greit å bare kjøre i gang med selve rosinen i pølsa. For hver gang jeg blir kjent med nye personer og sier at jeg blogger, starter de gjerne samtalen med følgende spørsmål:

 

Anonym:
“Hva tjener du på bloggen din i mnd?”

I en spørsmålsrunde synes jeg dette er et helt legitimt spørsmål, men for å bryte isen i en samtale med en person du akkurat har møtt synes jeg det er veldig rart. Sjeldent har jeg møtt noen og sagt: “Å, rørlegger, sier du? Jøsses, hva tjener du på det da? Du kan vel ikke leve av det?”.

Jeg er jo ikke helt naiv og forstår at det er litt uvanlig å være blogger, men jeg synes fortsatt det er et sært spørsmål å starte en samtale med.

Mang en gang har jeg vært fristet til å svare: Joda, jeg har til salt i maten, men du da? Hva stemte du ved forrige stortingsvalg? Og hvilke sexstillinger liker du best?

Men okei, for å komme tilbake til svaret, så varierer det veldig, men det er i hvert fall nok til at jeg får lov til å fortsette av frua. Jeg er en voksen mann med voksne regninger, matbudsjett, strømregninger og hele sulamitten, så uten en viss inntekt hadde jeg ikke hatt mulighet til å blogge aktivt tilsvarende en fulltidsjobb, men så langt i bloggkarrieren har det da gått rundt.

 

20 år gammel jente:
“Hei, jeg leste på bloggen din at før du fikk barn, ville du egentlig ikke ha barn. Så jeg lurte på når, og hvordan du gikk fra å ikke ville ha barn i det hele tatt, til å være en så fantastisk pappa og elske tilværelsen som far?”

Det stemmer bra det. Selv om jeg alltid har tenkt at jeg har et indre ønske om å “en vakker dag” få barn, så har jeg aldri hatt spesielt lyst. Ikke har jeg likt barn heller. Jeg synes bare de var i veien og lagde uhorvelig mye lyd.

Nå skal ikke jeg påberope meg tittelen “fantastisk pappa”, men jeg elsker i hvert fall tilværelsen som far. I starten synes jeg det var veldig vanskelig, men jeg har vel bare vokst inn i rollen etter hvert. Med et par år på baken begynner det å sitte litt i fingra også og da begynner det jo virkelig å bli gøy. Det skjedde et eller annet i hjernen min første gang jeg holdt plutten i armene. Blir det for drøyt å kalle det et kall? Noe i den gata i hvert fall.

 

Interiorgirl1:
“Blir du aldri stressa? Slår plutten seg aldri vrang? som mor til snuppeline på 3 år kjenner jeg at jeg har skuldre over hodet i blant. jeg vil gjerne høre en stressasom historie som har skjedd dere . for jeg vet det skjer med alle foreldre 😉 du virker som superdaddy og er garantert det,men til og med du må da bli stresset og oppleve litt trass i mellom?”

Å joda, jeg blir stresset og alt er selvfølgelig ikke bare rosenrødt. Jeg skriver innlegg om trass og kjipe opplevelser også, slik som i innlegget “Kjære trassalder”, men jeg velger å fokusere på de fine historiene og se det positive i ting. Jeg vil at denne bloggen først og fremst skal være et hvileskjær i hverdagen for travle småbarnsforeldre og ønsker derfor å formidle håp og glede, fremfor å dra det hele ned i søla. Synes heller ikke det passer seg å skrive så mye negativt for barnas del, da det fort føles utleverende.

Og helt ærlig… jeg synes ikke det er så mye negativt å skrive om heller. Kjipe bleier, litt trass og noe grining, disse tingene hører foreldrelivet til 🙂

Jeg er absolutt ingen superdaddy, men jeg blir ikke så lett stresset. Frøkna derimot. Kunne skrevet om den gangen vi skulle på sydentur og ble forsinket på grunn av en påkjørt elg, men kjenner jeg bli stresset bare av å tenke på det 😉

 

Elintr:
“Jeg lurte på om du kaller barna dine Plutten og Fersken til vanlig, eller er det bare på bloggen?”

Plutten bruker jeg nok privat også, eller pluttis kanskje mest, men fersken har gått over til å bli lillesnupp eller andre sukkersøte varianter 😉
 

Truls:
“Hei. Jeg lurer på hvor mange penger dere bruker på mat i mnd?”

Alt for mye. Vi spiser ganske mye grønnsaker, gjerne økologisk, og kjøper ytterst lite ferdigmat. Sånt blir det fort penger av. Vi er veldig fornuftige og bruker nesten ikke noe på impulskjøp, men det går fortsatt ganske mye penger på avocado, mandelmel, hasselnøttsmør, sushi (pluttens livrett) etc. Hvis jeg skal ta fingern i været ville jeg sagt 7000 kr med en feilmargin på +/- 2000 kroner, haha!


Irene:
“Hvordan kom dere på kallenavnet plutten og gikk det bra med huet?”

Er vel en slags avart av hans egentlige navn. Tror det var sånn vi så for oss at han ville si navnet sitt etter hvert. Jepp, nøtta gikk det bra med.. Tåler en trøkk, akkurat som far sin 🙂


Medisinstudent:
“Når mener du det passer det å få barn? Om det i hele tatt passer noen gang? Jeg er en av de (få?) gutta som har ønsket meg barn så lenge jeg kan huske. Men er nå midt i studiet og tenker at det ikke passer. Man “skal” jo vente til det “passer”. Og hva tenker du om surrogati og adopsjon?”

Det var et vanskelig spørsmål. Det spørs vel litt hvor man setter barn på rangstigen. Hvis man skal bli ferdig med studier, backpacke Sør-Amerika på langs, lære seg italiensk og hele den pakka der før man får barn, så vil det nødvendigvis ta litt tid. Er man klar så er man klar. For min del føltes det som at det aldri passet, men når det først skjedde så var det perfekt.

Og da snakker vi om at frua var midt i studier og at timingen egentlig var ganske uperfekt. Plutselig tok livet en ny vending og så ble det bare sånn. Om jeg hadde ventet til det passet ville det nok aldri passet. Just sayin´ 😉

Surrogati og adopsjon du, det var ikke noe lite oppfølgerspørsmål. Jeg vet at dette er et litt kontroversielt tema, spesielt surrogati, og helt ærlig så har jeg ikke satt meg godt nok inn i det til å gi et politisk korrekt svar, men utifra de tilfellene jeg kjenner til ser det ut til å være ordninger som kan fungere bra hvis gjort riktig. Men man hører jo hjerteskjærende historier om fattige kvinner som blir “tvunget” inn i dette, så det blir litt naivt av meg å mene noe stort om dette uten tilstrekkelig kunnskap.


Helene:
“Hei! Planlegger dere å få flere barn en gang i framtiden?”

Morn du. Nei, vi tenker som så at vi er godt fornøyd med de to barna vi har. Men på den annen side, ingen av barna våre var planlagte da 😉

 

Ellen:
“1: Hva er den største personlige likheten mellom deg og Gustav?”

Hmm, han ser ut til å være like glad i å være uforsiktig og herje i sofaen som meg. Også har han arvet min haiketommel 🙂

 

“2: Kan du komme på noen gode/morsomme spørsmål Gustav har spurt deg eller frua om?”

Hah, å det er mange! Synes jeg skriver om dette hele tiden, men det kommer et eget blogginnlegg om dette snart 🙂


“3: Hva er det kjedligste å få på matpakka?”

Her antar jeg at du mener plutten og får vel driste meg til å si middag, siden middag er det han er minst interessert i for tiden 😉


Stine:
“Hvilke butikker i Larvik pleier dere å handle på? Bor ikke altfor langt unna dere, men aldri sett dere :-P”

Haha! Jeg liker meg godt på Elkjøp og Extra leker oppe ved Nordbyen, Rema på Skreppestad, Coopen borti gata, Havna Sushi, Slakter Abrahamsen, Hungy Heart og Meny på Øya. Så vet du det. Sees 😉


Helly:
“Hvor gammel er Plutten? Fått inntrykk av at han klarer å si og gjøre ganske så mye, men så er ser han så liten ut? Bildet jeg har dannet meg av personligheten hans er liksom altfor “voksen” til hvordan han ser ut… Hvis du skjønner.. Han er veldig skjønn da :-)”

Oj, det blir vanskelig å svare på dette uten å tråkke over janteloven, men jeg prøver. Han har akkurat fylt 3 år, men han er nok ganske godt utviklet på et par områder. Vi lurer på om han rett og slett har klisterhjerne og arvet Mensahodet til pappaen sin. For han er helt spinnvill på å huske ting, spesielt tall og bokstaver.

Han kunne telle til 20 på norsk og engelsk for evigheter siden, lærte seg alfabetet på egen hånd og er i gang med å kunne lese ser det ut til. Det verste er at det ikke er vi som oppmuntrer ham en gang, han er bare utrolig lærenem og nysgjerrig.

Så ja, jeg forstår veldig godt hva du mener. Noen ganger skvetter jeg til når han sier ting som jeg aldri hadde forventet av en så liten pjokk 🙂


Trine:
“Hei! Hva gjør du og Christina for å bevare forholdet nå som dere er tobarnsforeldre? Noen spesielle triks som “spriter opp” hverdagen deres sammen? :)”

Vet du, vi fokuserer heller på hverdagsromantikken enn å “sprite opp” forholdet for tiden. Vi aksepterer heller at den er litt “vannet ut” inntil videre og henter heller mye kjærlighet ut av en kjærestekveld i sofaen eller et suss sånn i forbifarten.

Men dette har jeg faktisk skrevet mer om tidligere.

Les mer i innlegget: Best av alt er hverdagskjærligheten

 

Jeg tror vi får si at det holder for i dag, ellers kommer du til å lese på deg firkantede øyne og skjeve hornhinner. Men det er mange artige spørsmål igjen, så nyt en kopp te og ta deg en sjokkisbeta til kvelds, så sees vi igjen i morgen 🙂



/ Toodles!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Du vet du har bikket når …

Du vet at du har bikket over på feil side når du hører deg selv iherdig prøve å overbevise to mennesker uten barn om at en tv-serie fra barne-tv faktisk er bra uansett alder, uavhengig om man har barn eller ikke.

“Jeg vet at det høres tvilsomt ut, men det er seriøst bra liksom. Det handler om Ivi og familien da, også reiser de til en øy i Stillehavet og der vettu, der er det jo helt annerledes enn her hjemme. Også må de bæsje i havet og klatre i palmer og … ja, det er skikkelig kult!”.


(skjermbilde: nrk.no)


Eller:

“Ja, jeg vet at det sikkert høres litt døvt ut, men Masha vettu, hun er jo bare så rar da og han Mishka ikke sant, han må jo alltid rydde opp. Og seriøst, de sangene der er knallfine altså, de må dere høre. Spesielt den “Syltetøy”, den svinger skikkelig.”


(skjermbilde: nrk.no)

Da ser jeg det i blikket deres.

Det ene øyebrynet som hever seg kritisk og spørrende mens det andre ligger flatt og uinteressert.

Det står tydelig skrevet i ansiktene deres: “Barne-tv? Kult? Du har bikket du. Du har blitt en av dem”.

Og det verste er …

De har helt rett.

 

g_Av05xJQq

Dette er meg, 31 år gammel og akkurat fått min første tegning vist på Fantorangen …

Da vet du at du har bikket.

 

/ god bedring

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Smart hjernetrim

Det er vel ikke til å stikke under en stol at noen dager blir det litt i overkant mye apper og barne-tv. Kanskje spesielt i tiden etter barnehagen, også kjent som “Ulvetimen”, når barna gjerne er litt slappe i fisken i påvente av middag etter en lang dag med inntrykk og aktiviteter.

Selv om det noen dager bare er Masha & Mishka som gjelder kan det også passe fint med en liten avveksling og her i huset har vi fått en ny favoritt som er helt genial både som avkobling, utfordring og hjernetrim.

 

Godt i gang med å knekke koden.

 

Jeg blir ikke helt klok på hva det står på boksen, men jeg er rimelig sikker på at den heter Magnetic Mightymind. Det er et magnetspill som går ut på å legge opp magneter etter et mønster man finner på flere ulike kort som utgjør forskjellige former.

Magnetene har flere forskjellige farger og kortene kommer i varierende vanskelighetsgrad. De enkleste er på apenivå, men de vanskeligste kan skape seriøst hodebry selv for fattern.

 

På brett nr. 17 begynner det å bli interessant, men fortsatt mange nivåer over dette.

 

Så hvis du tenker at det kunne vært fint å aktivisert barna med noe annet enn bare apper en dag, sjekk ut utfordrende leker som gir dem litt hjernetrim. Leker trenger ikke bare være søte bamser på teselskap, det kan også være utfordringer som skaper en god mestringsfølelse.

…både for voksne og barn 😉

 

Plutten bygger seg hus.

 

Jeg tror forresten muttern kjøpte spillet på Riktige Leker i Oslo, men det er helt sikkert å finne på nettet også.

Sjekk det ut, anbefales varmt 🙂

 

/ Hjerne for meg

* Følg Pappahjerte på Facebook *