Gledelig nyhet

For noen uker siden skrev jeg en sak om at frua ser ut til å ha mistet rumpa si, eller for å bruke hennes ord: “Født den i stykker”

-> Les rumpeinnlegget som kunne kostet meg livet

Vel, gledelig nyhet, kjære leser: I går mottok jeg denne snappen:

 

 

Så viser det seg altså at den hadde gjemt seg på magen hele tiden. For en luring.

 

/ Hurra for ræva

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Spør meg om hva som helst

Jeg innser at det er lenge siden jeg har hatt en spørsmålsrunde nå og siden det stadig tikker inn spørsmål både her og der, er det vel bare rett og rimelig å arrangere en real spørsmålsrunde.

Så hvis det er noe du lurer på, uansett hva dette måtte være, dette er tiden for å rekke hånda i været.

 

 

Og denne gangen kan du spørre meg om hva som helst! Rett fra levra og helt uten filter. Jeg svarer på alt, rett fra levra og helt uten filter. Men klart, usaklige spørsmål får usaklige svar 😉

Slik gjør vi det:

  • Legg igjen dine spørsmål (maks tre) som kommentar på dette innlegget eller send meg en mail på [email protected].
  • Anonymt eller med navn, fornavn, kallenavn – det velger du selv.
  • Send gjerne spørsmål med det samme, men absolutt siste frist for innsending er onsdag kveld (4. mars).
  • Alle får svar med mindre jeg allerede har svart på et annet spørsmål som gir samme svar.
  • Svarene kommer ikke i dette kommentarfeltet, men i et eget blogginnlegg utover uka. Eller to. Eller tre, alt ettersom hvor mange spørsmål som tikker inn.

 

Sånn atte, sånn er det. Easy peasy japanezy. Burde være grei skuring 🙂 Kjenner jeg både gleder og gruer meg i like store mengder.

NB! Nå har du sjansen til å få svar på noe du kanskje alltid har lurt på, så ta anledningen nå, for det kan bli lenge til neste gang.

 

Sitter i superundertøyet, klar for spørsmål og joggetur 😉

 

/ Vi prekæs!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Så ringte telefonen

Helt siden dagen du ble født har jeg egentlig bare gått og ventet på dette. Lurt og tenkt på hvor lenge det ville gå og hvor ille det ville bli. Blir det i dag? I morgen? Kanskje neste år? Det eneste som har vært sikkert er at det ville skje.

Og i går skjedde det.

Telefonen fra barnehagen. Hull i hodet, blod, hele den pakka der.

 

Medic!

 

Misforstå meg rett lille plutt, men det var nesten litt betryggende å høre. Jeg visste at denne dagen ville komme, men så var det ikke så ille som jeg hadde fryktet. En liten sjokoladebit, masse kos og spesialbehandling, så sto verden til påske likevel.

Mange ville kanskje tiltet i vinkel over noe slikt og bekymret på seg stressflass, men ikke pappa. Jeg har egentlig bare gått og ventet på denne dagen, for du er som meg og jeg har vært der selv. Mange ganger før.

 

Pappa har tråkket opp løypa.

 

Du er som meg du. Du er høyt, du er lavt og noen ganger går det ikke helt som planlagt. Og det vil skje igjen. Og igjen. For du er min sønn og jeg kjenner lusa på gangen.

Noen dager går alt på skinner, andre dager ligger man plutselig på bakken med et hull i hodet. Det er sånn det skal være det, gutten min.

På sett og vis så er jeg vel egentlig litt stolt. Jeg vil ikke nødvendigvis at du skal ville gå i mine fotspor, men av og til er det hyggelig å se at du ligner litt på din gamle paps.

 

/ livet er høl i hue

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En god start på livet

I starten er alt bare kaos og da kan det være greit med litt drahjelp.

/ sponset innlegg

Jeg husker hvordan det var første gang vi ble foreldre, jeg. For et kaos det var. Det er jo ingen som forteller deg hvilken vanvittig omveltning man går gjennom helt i starten av sitt nye liv som forelder, og den følelsen når man kommer hjem fra sykehuset er ikke nødvendigvis bare lystbetont.

Det er jo fantastisk, men på samme tid også helt utrolig skummelt på grensen til panisk. For plutselig står man der med ansvar for et lite menneske og null erfaring, kunnskap eller innsikt i hva man skal gjøre og hvordan man skal gjøre det.

 

Bak det tapre smilet gjemmer det seg en livredd far 😉

 

Og da kan det være greit med litt hjelp. Vi var så heldige at vi hadde familie og venner vi kunne spørre om råd, i tillegg til en tante som er ridder av høyeste rang hva gjelder ammehjelp. Det er vel ingen hemmelighet at man i starten er ganske i villrede, og prisen på gode råd skyter i været der man sitter kveld etter kveld og tråler gjennom utallige mammaforumer og google-søk.

For alle dere som går og gleder dere til den dagen dere skal bli mamma (eller pappa), la meg presentere: Liberoklubben!

Dette er en helt gratis fordelsklubb for deg som ønsker litt drahjelp i starten. Melder man seg inn i Liberoklubben mens man går gravid, mottar man en knallfin startboks rundt 2 måneder før termin. Denne inneholder prøver på flere av produktene du trenger i starten, som bleier, våtservietter m.m, men også en guide med gode råd for de første ukene.

 

Spennende boks med mye fint på lur

 

Masse gratis stæsj fra Libero Startboks


Og nyttig informasjon som kommer veldig(!) godt med i starten

 

Jeg husker veldig godt da vi gikk og ventet på vårt første barn og jeg gikk ned på min lokale ICA for å hente ut vår Libero Startboks. For meg ble det liksom starten på det hele.

På vei tilbake til leiligheten gikk jeg kry som en hane, og da jeg pakket opp bleier og babyolje innså jeg plutselig hva som var i vente. Det var en veldig spennende følelse. Kjempeskummel selvfølgelig, men veldig spennende.

Da var det godt å vite at man også kunne regne med litt ekstra drahjelp underveis. For som medlem i Liberoklubben får du også regelmessige e-poster med informasjon om svangerskapet, baby og smårollingen. I tillegg får du en personlig graviditetskalender, egne konkurranser og kampanjer og mye mer.

Liberoklubben er en klassisk vinn-vinn for vordende foreldre som ønsker praktisk informasjon og nyttige tips. Og det beste av alt: Det er som sagt helt gratis!

 

Ærre du glor på a? Trekk terræ øya, kompis.

Les mer og meld deg inn i Liberoklubben helt gratis!

/ Lykke til!

Smart frokost-triks!

Her i huset sliter vi for tiden litt med å få storebror til å spise den maten vi ønsker. Ikke vil han ha middag (med unntak av sushi) og sånn ellers håper han alltid på frukt, yoghurt eller brødskive med prim. Våre ønsker om avocado, middagsmat og sunnere alternativer har møtt uventet mye motstand i det siste.

Men så er han også i en alder der han tar veldig mye etter oss og kopierer det vi gjør.

Derfor kom frua på et genialt lite triks for å prøve å få ham over på vårt lag igjen: Lage helt lik frokost til både mamma og storebror. Og ikke bare det, men plutten fikk også selv være med å velge litt av det som skulle stå på menyen.

Og det fungerte som bare juling / hakka møkk / Dan Børge på en lørdagskveld:

 

zt9KaAxJdU

Frokost som har vært en veldig traurig ting i det siste ble plutselig topp stemning!

Han kom løpende fra kjøkkenet og inn i stua til meg for å fortelle oppglødd om hva mamma kom bærende på. Like frokoster! Spesielt populært var det også at  plutten selv fikk velge hva de skulle spise i hvilken rekkefølge.

Han mumset i seg nesten alt med stor iver og glede, og mamsen fikk en bøtte med bonuspoeng av papsen.

Kan for øvrig melde om at froksten besto av avocado, bananpannekake, nøtter, gulrot, appelsin og paprika. Så da satser vi på å servere kveldens laksemiddag i barnslige apetallerkener og håper det blir stor suksess 😉

Bare et lite stalltips til andre som sliter med samme problem, der altså.

 

/ God ny uke!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Oslo, kino og NM i kundeservice

I helgen var vi på tur til Oslo igjen, plutten og fattern, bare oss gutta boys. Jentene ville heller holde fortet hjemme og kose seg i sofakroken, mens guttane utforsket verden.

Mamma kliner til med humorpoeng og husmorpoeng i én og samme (mat)pakke

 

Dagens ungdom… “Natur? Meh, sett det før”

 En liten hvilepause så er det på´an igjen

 

Siden vi har vært på flere Osloturer i det siste ønsker jeg egentlig bare å skrive om en søt liten ting som fant sted da vi ankom hotellet i går. Vi bodde på et fiffig lite boutique-hotell bak slottet for anledningen og siden vi aldri har bodd der før var jeg spent på hva vi hadde i vente.

 

Slott? Hvilket slott? Jeg trener yoga, hakke tid!

Godt nok for de svina 😉

 

Joda, rommet var fint, frokosten full av bacon, sengene myke og alt det der, men det var en ørliten detalj som jeg bet meg merke i som gjorde besøket for min del. For det er jo ikke helt uvanlig å få en liten søtsak på senga når man ankommer og denne gangen ble det til pluttens store glede sjokolade på både far og sønn.

Men så sjekket vi sprinkelsenga…

 

 

Haha, sjokolade på puta i sprinkelsenga? Morsomste jeg har sett 🙂 Gjett om plutten ble gira! Personen som har gjort dette fortjener gull i NM i kundeservice.

Resten av visitten til storstaden gikk med til å spise pluttens livrett (sushi) sammen med onkel og tante, og besøke en av de tingene jeg savner mest ved Oslo: Colosseum kino. Det er noe spesielt med storsalen i Colosseum. Komme inn og føle takhøyden gjøre det sjøsyk, like herlig hver gang.

 

Sushi på høyt nivå. Itadakimasu!

 

Passende vær for en fotopause, fattern. Inne!

 

Filmen vi så var Bamse og Tyvenes by (for andre gang), denne gang i anledning et event i regi av Kiddly.no.

 

Nå er ikke jeg noen stor fan av klovner, men Mari Midtstigen og Bamse har jeg et langt bedre forhold til 😉

 

Så var det rett hjem til verdens beste jenter for søndagsmys. Det er utrolig trivelig å være på tur, men å komme hjem til lukten av nystekte bananpakkekaker og en datter som er blid som en sol, ja, det er fasken ikke feil det heller 😀

 

Fersken <3

 

/ High five og gooood ny uke!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvor er lommeboka?!

– Christinaaaa?! Har du sett lommeboka mi?!

Sukk, så var det på´n igjen. På vei ut døra og lommeboka er vekk. Søkk vekk. Jeg fordømmer min egen ordenssans eller mangelen på en sånn en.

På ser på den faste plassen. Nei.

Jeg titter i jakka. Nei.

Den andre jakka. Nix.

Treningsbagen? Nope.

Jakka til Christina? Nada.

I bilen? Ie.

Buksene fra i går, treningsbagen igjen, pc-veska, skapet, jakka igjen, treningsbagen en gang til, litt her, litt der, litt overalt? Ikke så mye som en smule.

Jeg kjenner frustrasjonen raspe på brystet og irritasjonen stiger faretruende.

– Christina?! Hvor kan jeg ha lagt den sata… eh, den lommeboka da?

Christina var klok nok til å ikke svare stort, hun begynte bare å lete litt på måfå. Smart, for uansett hva hun hadde svart ville jeg kontret med “Det er vel ikke sånn at DU tilfeldigvis har ryddet den bort da?!”

Hissig som et lemen løp jeg opp og sjekket usannsynlige steder som senga. Hvorfor jeg skulle lagt lommeboka på senga vet jeg ikke, men desperate tider krever desperate tiltak. Ååååh, må jeg ringe og sperre kortene nå da eller?!

 

 

Da jeg kom ned igjen var jeg fly forbannet. På meg selv, på verden på alt. Men jeg måtte holde det inni meg, alt for mange barn i nærheten til å gå helt i fistel. Barna ja.. hei, vent nå litt! BARNA! Det var da jeg kom på at jeg hadde sett plutten fikle rundt med kortene mine i går mens jeg sto og laget middag.

Kunne han kanskje ha gjemt lommeboka noe sted? I så fall hvor? Hvor ville en treåring gjemt en lommebok hvis han skulle lagt den på et lurt sted?

Desperat som jeg var og nå egentlig ganske sikker på at jeg ikke kom til å rekke det jeg skulle uansett, gikk jeg til det aller siste, mest idiotiske tiltak. Men jeg hadde sjekket alle tenkelige steder to ganger minst, så nå var ingen ideer for dumme å prøve ut. Jeg gikk til kjøkkenet og åpnet kjøleskapsdøren.

Og der, klemt mellom en boks rødbeter og kjøleskapsdøra, lå lommeboka. Tilfeldigvis i samme høyde som hylla som er blitt fylt med halvtomme saftglass, legoklosser, halvspiste aprikoser og åpnede yoghurtbeger. Pluttens lille bankhvelv.

I det jeg hoppet i bilen og spant i vei kjente jeg en stolthetsfølelse i brystet. Ikke først og fremst av min lille tjuvradd av en sønn som allerede nå viser meget gledelige tendenser på sparefronten, men av meg selv.

Når du sjekker kjøleskapet i jakten på en lommebok, da er du rutinert. Da snakker vi livserfaring en ekte pappa verdig.

 

 

/ endelig sertifisert pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *