Hvem ville jeg vært?
Jeg ville helt sikkert vært en sånn som har Hotel Cæsar på opptak. Jeg ville snikspist sjokolade og skyldt på barna. Jeg tror ikke jeg hadde vært så stor på sminke og noe sier meg at jeg ville hatt noen kosekilo til overs. Bare litt sexylubb.
Jeg tror jeg hadde vært en sånn big-in-box-vin-på-fredagen type dame. Kanskje litt som de to venninnene i sesong to av Sofa. De med bildet av et stupetårn i bakgrunnen. Likandes og folkelige.
Jeg tror jeg ville likt å reise på ferie til Tyrkia, lese 50 Shades of Grey og ikke innsett at sånne saronger man kjøper i utlandet kun funker på ferie. Så ville jeg garantert sett på Trinny & Susannah og tenkt at jeg gjerne kunne trengt deres hjelp. Jeg hadde hatt en greie for spa, men aldri tatt meg råd til det.
Jeg tror jeg hadde hatt en greie for menn i uniform og fått en sær fascinasjon for postmannen. Vel, her hos oss er hun en kvinne da. Ja ja, det har jo for så vidt ingenting å si. Jeg tror ikke jeg hadde vært så fisefin på om man kaller det “konebil”, men jeg ville nok synes det var rart å bli kalt “politimann”. Tross alt.
Jeg tror jeg hadde hatt klukkende latter og et smittende humør, og langt flinkere på empati enn jeg er nå. Kanskje hadde jeg jobbet i barnehage? Det hadde vært fint det. Men hadde jeg hatt energien til det? Så mange barn hele tiden? Nei, jeg hadde nok ikke det.
Jeg tror heller jeg ville blitt tannlegeassistent eller noe i den gata der. Eller hvorfor ikke tannlege? Nei, det blir litt for mye igjen. Et omsorgsyrke, kanskje? Nei, ikke helt det heller. Tannlegeassistent, tenker jeg. Kunne blitt bra det. Så ville jeg helt sikkert kjørt Golf. Og likt Jørn Hoel.
Alt dette blir selvfølgelig bare spekulasjoner og vill gjetning, men det er uansett morsomt å se for seg. En ting jeg derimot er helt sikker på er at uansett hva jeg hadde jobbet med, hvem jeg hadde vært eller hvordan jeg hadde vært, så hadde jeg klikket i vinkel om jeg ikke fikk lik lønn for likt arbeid.
Hvis to personer gjør nøyaktig samme jobb, men den ene får mindre betalt bare fordi hun er en kvinne, er det noe fundamentalt galt.
Det er en helt utildekket diskriminering av kvinner generelt og en slags forståelse av at mannen tross alt er litt bedre på generell basis. Det hadde jeg ikke kunnet stå for.
Det kan jeg jo ikke som mann heller, jeg tenker bare ikke så ofte over det. Kjenner det ikke på huden. Det er kanskje fordi jeg sitter på den andre siden av bordet.
Det er først når man tenker over det på denne måten at man innser at vi trenger feminister. For noen ganger tenker jeg om vi egentlig trenger dem i betydningen, er ikke alle kvinner feminister? Det er vel ingen kvinner som mener de fortjener mindre enn menn? Men så innser jeg at feministene står på barrikadene, de er aktivistene som nekter å gi seg før rett er rett, likt er likt og rettferdigheten skinner gjennom.
Sånn sett er det jo egentlig synd at vi trenger feminister, men det viser jo bare at vi trenger dem. Og det gjør vi, i hvert fall inntil videre. For det burde ikke være forskjell på kvinne og mann, vel utenom det der med sjokolade da. Der er kvinner i en klasse for seg selv.
/ Gratulerer med dagen
* Følg Pappahjerte på Facebook *