Folk spør ofte om barnet var planlagt eller ikke. Det er i utgangspunktet et helt kurant spørsmål, men det som derimot er litt mer beklemt er de usagte ordene som ligger mellom linjene.
For det hviler liksom en implisitt sannhet blant befolkningen om at planlagte barn er bedre enn uplanlagte. Jeg vet at veldig få sier dette rett ut, men da passer det jo fint at jeg gjør det. For ofte møter man nemlig en slags stille, gjerne ubevisst tilbaketrekning når man sier at barnet ikke var planlagt. De aller fleste reagerer på samme måte: de trekker til seg ordene som hånden på en varm stekeplate.
Dette er ikke nødvendigvis noe man sier høyt, men så fort reaksjonen er etablert så etterlater den en nyanse av skam i luften. Det er ikke noe utalt negativt over reaksjonen, men man klarer ikke styre seg. Reaksjonen kommer instinktivt før ordene og det første mange tenker er: “Oj sann, det var ikke bra…“. Så da spør jeg: Er uplanlagte barn blitt vår tids bastarder?
Bildet er lånt av Clearblue.com
Jeg merker selv at jeg drar litt på det når jeg skriver om det. Det er som et usagt tabu som ligger og lusker mellom linjene. Det er kanskje ikke alltid like tydelig, men det er der. De uuttalte ordene i luften er de samme som tankene som danser på hjernen: Hva vil barna tenke hvis de får vite at de ikke var planlagt?
La oss vri på det: Er det egentlig noe bedre å fortelle barna at de var planlagt? Er det bedre å vite at man kom til verden fordi man passet inn i et skjema satt opp i excel, som selvfølgelig var synkronisert med fristen for barnehageopptak? Er det ikke noe litt kynisk over å planlegge livet etter en kalender? Hva skjedde med spontaniteten?
Jeg vet at mange må gjøre det slik fordi alt må times og tilrettelegges for å gå opp med jobb, studier, økonomi etc, men har vi muligens blitt litt for opptatt av timelister og planlegging? Jeg dømmer ingen for god planlegging, selv om jeg mener at vi kanskje strekker det litt langt til tider. Jeg er enig i at det er både rasjonelt og fornuftig å planlegge når det passer å få barn, men da forventer jeg samme respekt tilbake.
Plutten var aldri planlagt, men tok affære selv og det elsker jeg ham for. Jeg synes faktisk det er noe ekstra kult over uplanlagte barn. De har kommet til verden på sine premisser. De har ikke blitt gitt livets rett, de har tatt den. De bryr seg lite om stjernetegn eller barnehageopptak, de har bare lagt ned loven og sagt: “Øy, jeg vet at dette sikkert passer dårlig, men hold dere fast for her kommer jeg!”
Da min kjære ble gravid var timingen, som man jo gjerne sier, helt uperfekt. Hun var midt i studier, jeg var godt i gang med en relativt ny jobb og hadde på ingen måte verken tid, penger eller lyst på barn. Vi hadde heller ikke vært sammen spesielt lenge. Utgangspunktet var altså ikke det man vil kalle optimalt. Hadde det vært opp til meg, så ville jeg nok fortsatt sittet i en ungkarsleilighet og fordømt småbarnsfamilier, revet meg i håret når småbarn kom på bussen og sagt at jeg ikke har tid til unger, for først vil jeg leve. Men heldigvis: Noen ganger lar livet seg planlegge, andre ganger tar livet ansvar selv.
Jeg har funnet ut at de største gavepakkene i livet ofte kommer helt uventet. En bukett med påtvungne butikkroser på Valentines Day kan ikke måle seg med markblomster på en dag du minst aner det, men trenger det mest. Og hvem planlegger egentlig å vinne i Lotto?
Jeg ser ikke hvorfor det skulle spille noen rolle om barna er planlagt eller ikke, og hvorfor man skal skjule dette for dem. Noen ganger lar livet seg planlegge, andre ganger ikke. Hadde det ikke vært for at plutten slo neven i bordet og sa “Nei nå er jeg klar for å leve litt”, så hadde jeg aldri opplevd det beste som noensinne har hendt meg. At plutten kom til verden er mitt livs største lykke, men hadde det vært opp til meg så ville det aldri skjedd. Bare tanken gjør meg kvalm. For som alle nyfrelste småbarnsforeldre kan være enige om: barna er alt. Det er ingenting i livet så kjært og ekte som blikket til et stolt barn som ser rett på deg og snakker gjennom øynene. Ingen lykke sterkere enn et lykkelig barns trillende latter og ingen opplevelse så stor som deres første vaklende skritt.
Planlagt eller ikke.
Les også:
– Min historie: fra barnehater til pappablogger
* Følg Pappahjerte på Facebook *
/ lik hvis du liker og legg gjerne igjen en kommentar
er veldig enig i det du sier altså!
nja jo. men hva er vitsen med å spørre om det?!
I bunn og grunn er jo barnet ønsket, i og med det ikke blir tatt abort, planlagt eller ikke.
Jeg syns ikke det er no kult å tenke på at jeg ikke var planlagt.
Ikke still spørsmål du ikke er klar til å takle svaret på…
Jeg har en planlagt og en ikke planlagt. Tror egentlig de begge gir blaffen i akkurat det.
det tipper jeg Plutten gjør og, når han blir stor nok til å forstå.
Det er vel vi voksne som driver og henger oss opp i sånt?
Jeg regner med jeg var planlagt selv, men hadde ikke brydd meg om jeg skulle finne ut at jeg ikke var det.
Veldig enig. Godt skrevet, var som om jeg skulle sagt det selv. Spør ikke spørsmålet heller fordi jeg mener at det har strengt tatt ikke noe med saken å gjøre.
Du skriver som vanlig superbra! 🙂
Jeg var absolutt ikke planlagt, men er i dag ubeskrivelig stolt over hvordan mine foreldre taklet situasjonen den gangen. Er ikke alle som blir gravide som 17-åringer og som over 30 år etterpå fortsatt er lykkelig gift og har vært verdens beste foreldre.
Har selv en delvis planlagt liten gutt i magen nå, -for ja, delvis planlagt går også an! 😉
Verken jeg eller noen av mine småsøsken er planlagte:-) mamma ble gravid med meg 6 mnd etter at hun og pappa møttes, i en alder av 17 år.. Så jeg er “ment som en artigflekk på lakenet” som jeg pleier å si 🙂
Klumpen min er heller ikke planlagt, men jeg er utrolig glad for at han valgte å klamre seg fast og at han krevde sin plass i livet mitt<3 og hvis han en dag spør om han var planlagt, så skal jeg svare "nei, det var du ikke.. Men jeg kan ikke forestille meg et bedre tidspunkt for deg å komme, og jeg elsker deg for det!"
Når jeg får det spørsmålet bruker jeg å svare, ikke planlagt men ønsket. 🙂
Du skriver fantastisk bra 🙂 Jeg gleder meg til boken ( du en gang kommer til å gi ut ) kommer 🙂
For å snu litt på dette. Hva med “maset” før du får barn? Om når? Når er det på tide, tenker dere å få barn osv? Nå er det på tide å få barn, du må ikke bli for gammel. Hva er gammel da? Vi opplevde veldig mye “press” på å få barn før vi fikk barn og ikke for å snakke om spørsmål om Nr 2 før Nr 1 var født. Vi kjøpte hus og stasjonsvogn, hund og hele pakken. Da kom bølgen. Vi bestemmer selv når, hva og hvor. Som du sier Peter, skal alt planlegges? Folk er litt for nysgjerrig og det er litt for lagt opp til at “nå er det på tide” syndromet popper inn. Godt for samboeren min et jeg er kjapp i replikken og lar meg ikke pille på nesten. Så våres spurte kun en gang om når barn kom 😉
Jeg var ikke planlagt, med det ble folk av meg til slutt 😉 Håper jeg da 😀
Den “lille” prinsen min var ikke planlagt, til tross for at jeg ble gravid som 18 åring, er alene og ikke helt ferdig med studiene, så gjør det ingen ting. Alt skjer for en grunn, jeg elsker sønnen min over alt på jord og han er grunnen til at jeg smiler hver eneste dag, han er grunnen til at jeg føler meg elsket, stolt og glad. Planlagt eller ei, hva har det med saken å gjøre? Sønnen min er ikke en “feiltagelse” han er en fantastisk gave. En gave jeg setter pris på hver eneste dag 🙂
Halleluja !!!! Fantastisk bra sagt 🙂
jeg fikk arvingen min på slutten av året etter å vært uten prevensjon i flere år og kunne ikke brydd meg mindre om at det ikke passet med bhagestart for bare det at jeg endrlig var gravid var lykke nok! men en venninne klarte å prestere å si: en må planlegge vettu så en treffer bhagestart! hva når en ikke kan planlegge da??! mn jeg ser på det som ekstra måneder hvor jeg fikk være hjemme med arvingen og nyte tiden før han skulle ut i barnehagelivet! 😀 så tar gjerne flere uplanlagte barn 😀
Hånda opp for barn som klamrer seg fast 😉
Vi prøvde ikke, eller vi gjorde ikke noe for å forhindre det heller, men vi tenkte aldri at vi ikke skulle beholde. Vi har heller ikke lært av våre feil, så vi fortsetter like uansvarlige, så får vi se når neste ender opp 😉 å få et barn er ingen undergang, vel hvis du ikke ser bort fra det minimale med søvn den lille jæ… Mener solstråla har gitt oss de to siste årene.
Skulle alle barn som kommer til verden være planlagt så tror jeg neppe det ble så mange som kom. Hos oss var bare en av tre planlagt men da det først var klart at det var en liten tass på vei var lykken stor hos både mamma og pappa alle tre gangene. Nå er alle tre nesten voksne og de er selve grunnsteinene i livet mitt og jeg kan aldri tenke meg verden uten en eneste av dem. Jeg er lykkelig og så heldig som har fått tre nydelige barn, så om de er planlagt eller ei spiller ingen rolle…
Tjobing! 🙂 Så ENIG med du!! Eg var ikkje planlagt, men ganske hæppi allikavel 😉 eller det vill sei: Mor mi tar alt med humor, og er vel 100% ærlig, på godt å vondt, og detta tema er ingen unntak “Nei du slulle jo vå ein flekk på lakenet du snuppa mi, men eg og far din blei jo veeeeldig glad når du kom” (ellerfulgt av en hjærtevarm, litt rå latter) Ahhh ingen over, ingen under ho Mor 😉
Mitt poeng er vel, planlagt eller ikkje, kan vel på generell basis ha lite å sei vel? Iallfall i mitt topplokk 😉
Ha ein fortreffelig aften Mr, og du? Digger bloggen din, ærlig, morsom og gjett frå hjerterota!
Preikast!
Anita
Nesten så det er farlig å si at man planla å sende skvetter alle andre steder enn i mottaksappararet i disse abort og reservasjonstider..
Jeg bryr meg ikke om ungen er planlagt eller ei, så lenge foreldrene tar det ansvaret de har fått.
Her har mamma og pappa forskjellige versoner om hvordan jeg ble til. Mamma sier jeg var planlagt, men kom litt fortere enn beregnet. Pappa sier jeg skulle vært en flekk på laknet. Feel the love! Hehe
Her ble jenta planlagt og vel så det. Tok 4år før hun bestemte seg for å komme, og da kom hun som lyn fra klar himmel. Vi trodde IKKE hun skulle bestemme seg for å komme når hun gjorde, og ble VELDIG overrasket. Men hun kom innenfor bhg fristen, så det var bra.
Men uplanlagt eller ikke, barn er det beste som kan skje en.
Kjenner meg veldig igjen her! Første gutten vår var heller ikke planlagt og vi hadde vært offesielt sammen i 4 dager når jeg fant ut at jeg var gravid. Men det funka!
Nå har vi tre gutter en på 4, en på 11 mnd og en fostergutt på 12. Helt topp!
Sier bare: Livet blir til mens man går! 🙂
Det er kjedelig å planlegge! Har en kul fyr på 4 år som absolutt ikke var planlagt, men veldig ønsket når situasjonen var som den var!
Sååå herlig skrevet ! 🙂
Det var vel MENINGEN det skulle være sånn da.. <3
WORD! Vi har en liten knott på halvannet år som ikke var planlagt i det hele tatt, og det har vi vært åpne på og det lo vi godt av det etterhvert (etter at sjokket hadde lagt seg etter de to strekene..) Og ut kom verdens deiligste unge som vi ikke skjønner hva vi skulle gjort uten. Ikke gjorde vi noe for det engang!
Men nå som jeg er gravid med nr 2, som faktisk var planlagt på prevansjonsfronten, er det første folk spør om at det var planlagt? Jeg mener, hva er greia? Samma det, kan de ikke bare hoppe av glede over at vi klarte å smelte sammen cellene våres nok en gang? For en bragd! Kjenner jeg både kan bli litt lei meg, føler de egentlig sier- har dere slumpa igjen og blitt gravide? Kløner.. Og litt provosert. Selv om jeg har mest lyst til å si blæh. Samma det. Det som betyr noe er at vi er så heldige at vi får så deilige unger. Planlagt eller ikke planlagt.
Mvh, hormonell preggy som visstnok var mer engasjert enn ho trodde 😉
PS: Ramla nettopp over bloggen din og elsker den!!
Så enig! Var ikke planlagt selv, men hva pokker har det å si da? Jeg har verdens beste mamma som synes at jeg er verdens beste, selv etter alt tull jeg har gjort. Og nå har jeg min egen lille verdens beste, som tydeligvis var veldig klar på hvem han ville ha som foreldre, for det gikk rimelig fort. Heller ikke planlagt. Men hva så? 🙂 Klart, det passa rimelig dårlig å bli gravid midt i russetida, men jeg hadde jammen meg ikke bytta for alt i verden.
Satte livet mitt litt på vent, men har tatt opp igjen utdanning nå, så det går strålende. Er veldig fornøyd med det uplanlagte resultatet 🙂
Geriatriks: Hahahaha!! 😀 Du ass
/ fistbump
Connie: Tja, jeg vet ikke hva poenget er, men folk ser ut til å like å spørre om det. Har sikkert gjort det selv, men det er jo egentlig ganske rart å spørre om. Synes ikke det burde være noe å bry seg om, vet ikke om det er best å være planlagt eller ikke 😉
Godt skrevet!
Har en herlig, uplanlagt, godklump selv:) Av og til lurer jeg på hva som er “feil” med meg, siden jeg aldri stiller slike type spørsmål til andre.!? Og for å ikke snakke om etter et samlivsbrudd, hva folk får seg til å spørre om. Helt fremmede mennesker som kan si, -hvorfor ble det slutt da? Hadde dere forsøkt lenge eller? Stakkars deg, jeg skjønner ikke åssen det går an å være alenemor ..? Var det du eller faren som ikke ville mer? Har han ny dame eller? Hva med deg da, har du fått deg noen ny? -hvordan takler sønnen din det? Det kan ikke være lett for han da?
Hvorfor er det ok å spørre noen du har kjent i 5min på en skole, ny jobb, i et bryllup eller i en hagefest om disse intime, tildels såre livsopplevelsene?
Det ligger mange føringer for hva som er “korrekt” og ikke, på livsvalg. Jeg er ikke stolt av det, men jeg må innrømme at jeg mer enn en gang har pyntet på sannheten, for å slippe enda et ansikt som ikke klarer å skjule sitt; “åja, stakkars … du er en sånn en …”
Jørgen Fundingsrud: Trodde først du siktet til meg, men velger å tro at vi er på G og at du sikter til folk som stiller sånne spørsmål. Og i så fall er jeg enig med du 🙂
/haifai
Casa Kaos: Har faktisk egentlig aldri spurt om det selv. Tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller, haha 😀
Veldig bra skrevet :). Jeg har en av hver, førstemann var planlagt, skjønt vi hadde ikke linet opp et perfekt liv på forhånd. Vi lot det stå til og ville ikke vente siden det ikke er en selvfølge at man bare blir gravid når det passer en selv. Med nr to så var hun ikke planlagt, men jeg tror aldri jeg har vært så glad, vel hvertfall ikke siden førstemann ;). Jeg føler at hun kom på et helt perfekt tidspunkt, og det var nok bare meningen siden jeg ble gravid sånn ca med en gang surrehuet meg hadde glemt 2 minipiller på rad.. Og tilfeldigvis så var jeg så heldig at hun selv planla å komme i perfekt tid i forhold til barnehagestart ^-^. Faren min har fortalt at av meg og mine 3 halvsøsken så var det bare en som var planlagt. Men jeg bryr meg da katta om det, jeg har aldri følt at vi andre var mindre ønsket for det om vi ikke var planlagt. Jeg er jo både løsunge og ikke planlagt :O, oioi :P.
Kathrine: Haha, igjen med “delvis planlagt”? Okei jo, jeg ser hvor du vil. Og du: Grattis med liten gutt i magen! Er det en liten Peter der inne? Vent… det kom ut feil. Jeg tenkte på navnet, ikke mer enn det, haha 😀
Utrolig interessant egentlig! Men jeg tror det varierer litt og! Folk syns som oftest det er helt grusomt med ungdommer under 24 som planlegger å få barn, da er det bedre at dey er uplanlagt! Det er liksom mer sosialt alseptert!
Lillebroren min var forresten uplanlagt, men mamma og pappa har aldri sagt det sånn! Han var en overaskelse! Det syns jeg er fint! 🙂
Beate Brurok: Daaaa, veldig enig! Fine ord, de skal jeg ta meg med til plutten når han evt. spør 😉 Haha, “artigflekk på lakenet” 😛 ^_^
Aina: Lurt svart 🙂
Cecilie: Haha, det maset før man får barn ja. Det kjenner jeg til! Er rimelig slitsomt å få den ja. “Du blir jo ikke noe yngre.. På tide å få barn gutt, kan ikke sitte og spille dataspill til du blir 50” type ting 😉 Godt du er rask i brødsaksa 🙂
Silje: Det kan jeg verken bekrefte eller avkrefte 😛 😀
Nei, vet du. Jeg synes det spørsmålet burde kastes på bålet raskere enn Skavlan skifter tema når han ikke kommer noen vei. Gjerne sammen med “Det er ikke noe på gang hos dere da?” og “Når skal dere ha nestemann”.
Når noen spør meg om “Dere skal ikke ha barn snart dere da? *blunkeblunke*” så bruker jeg å si “Nei, ikke enda gitt”. For oss som må lage barn hos legen er ikke dette er favorittspørsmål heller. Tvinger jo fort bare frem en løgn.
…Og når det er sagt så skulle jo vi mye heller ønske vi kunne si at et barn ikke var planlagt. 😉 Uplanlagt gir status her i gården! Tommel opp for superplutten, planlagt eller ei!
silje: Hør hør! <3
monairen: Tusen hjertelig takk for det 🙂
lilly: Ah, musikk i mine ører! Hør hør! 🙂 Jeg skjønner jo at folk må planlegge med bhgstart, men jeg synes fortsatt det er noe kynisk over det. Men for all del: Whatever floats your goat 😛 http://lolzombie.com/wp-content/uploads/2012/07/yeah-ok-whatever-floats-your-goat.jpeg
Anette: Haha! Ja den søvnen. Den søvnen… #missju. Det var vel litt sånn med oss også forresten, vi liker å kalle det livets vilje 🙂 🙂 Plutten hadde bestemt seg og da ble det bare sånn Ü
Liv: Enighet. Jeg er usikker på om jeg noensinne ville klart å trykke på “GO”-knappen, så en velsignelse at han tok ansvar selv 🙂
Hallå på ræ igjen! Fortsatt alt bra der borte på larviksia? Blitt noe mere orging? 😛 Jeg er yngst i en søskenflokk på 3.. Det er stor aldersforskjell på meg og de 2 andre søsknane mine så jeg var sikkert ikke helt planlagt jeg heller.. Kjenner jeg driter hardt i det 😉 jeg er nå liksom her 😛 sjæl har jeg vært veldig på å planlegge når jeg skulle få bolle i ovnen.. Kan tru jeg glodde litt ekstra når jeg fikk se at bolle deigen hadde heva seg til dobbel størrelse!! Plutselig satt jeg der og skulle få 2 babyer! Og jeg hadde en liten knært hjemme fra før av! Det å ha 3 små kids under 2,5år var mildt sagt sliiitsomt.. Men vi overlevde og ville aldri bytta det bort for alt i verden! Poenget mitt er at selv om man planlegger i huet og rævva så kan man få seg noen overraskelser! 😉 og det betyr ikke at det som er uplanlagt ikke kan være bra! Tjohopp for alle kids! Til syvende og sist så er de herlige åkke som! Og man blir like gla i de.. Planlagte eller ei! 😉
Anita S: Hahahaha! Digger mora di 🙂 😀 Artig å kunne tulle med sånt, det høres ut som god kommunikasjon spørru meg 😉
Og du? Takk skarru ha!
Prekas 🙂
Peter
Jannicke ~Mamma til Erica Emel: Haha, hårda bud å få fra far, men livet er jo tilfeldigheter, så hvorfor ikke 🙂 Og jeg er så enig med deg at jeg copy/paster dine egne ord her: “Men uplanlagt eller ikke, barn er det beste som kan skje en.” 🙂
/Ha en goood aften!
Hilde: 4 dager? Wow, da slår du til og med oss 😛 Liker ordtaket forresten, liker ordtaket 🙂
Elin: Enighet!
Sus’n’s sang og smurferi ! :: Jepp, det var bare livet som falt seg slik. Og det kunne jo ikke blitt bedre, så der får jeg bare si: Good one, life! 😉
…eller var det skjebnen? Uu iii oooo
sol: Jepp, det er akkurat den holdningen der jeg vil til livs. Den rare “dere har visst ikke helt kontroll”-undertonen. Men heeey: Grattis med en til på vei!!! 😀 😀 😀
/high five for life
sol: Takk for det! 😀 😀
Men obs: Det kan bare være fordi du er gravid og hormonell også 😉
Mone: Der kan du se, life finds a way. Å bli gravid midt i russetida, må vel kunne sies å være maksimalt dårlig timing, men for noe så fantastisk og viktig som et barn, så ordner det seg. Alt annet virker brått litt uviktig 😉
Delvis planlagt vil si “Ja, vi vil ha barn sammen, men mange sier at det ikke er gjort på et blunk, så kanskje vi skal begynne å prøve?” også skjer det på første forsøk, og man er i fullstendig sjokk. 😉 Men nå fire mnd etter sjokket, så er lykken så stor den kan bli.
Og nei, det blir nok dessverre ikke navnet Peter. 🙂
Nora: Hei Nora! Jeg er selvfølgelig helt enig med deg ang. upassende spørsmål i histen og pisten, men vil bare få skyte inn en ny kategori: blogging og penger. Det er veldig rart å snakke med folk om blogging, for det tar aldri lang tid før de spør hva jeg tjener på det. Er ikke det egentlig litt rart? Man gjør jo aldri det i andre settinger. “Å ja, så du jobber som barnehagetante. Jøss, så spennende, men hva tjener du? Hvilket parti stemmer du på da? Og hvor ofte har du sex?” Hehe, hvis du catch my drift 😀
/ha en spørsmålsfri kveld
Mona: “glemt 2 minipiller på rad” du liksom… 😛 Jeg synes ikke det bør ha noe å si jeg. Enten har man kommet etter planen eller så har man krevd sin rett. Either way 🙂 Men en uplanlagt løsunge? Aj aj, du er jo nærmest en sjørøver! 😛
Enya: Daa “han var en overraskelse”, den likte jeg 🙂 🙂
J: Hei J, ja kan tenke meg at det blir ekstra kjipt når man er på legebasert timeplan. Så et uplanlagt barn ville jo være selve gullkalven! Artig 🙂 Og han derre Skavlan… han er jo verdt sitt eget blogginnlegg 😛 😉
Ettemor: Haha, så du er en av de man hører om ja. De som bare skal ha en til, men ender opp med tvillinger. Trodde bare dere var myter og fabeldyr. Men jeg tar av meg hatten og overøser deg med respekt for å holde ting samlet med tre småttiser under samme tak. Jeg kan ikke skjønne hvordan man klarer det, så hatten forblir av ut kvelden 😀
Kathrine: Hihi, det hørtes vel egentlig ganske kjent ut ja 😉
Vel vel, lykke til med navnevalget okke som… *vræææl*
/haifai!
Jeg likte godt det blogger og foredragsholderen CecilieTS skrev forrige uke om intime spørsmål fra mennesker uten filter; ?Da flekker jeg bare litt tenner til svar, lar det se ut som et smil.” 😉
Tårene mine triller nedover kinnet når jeg leser. 🙁
Min nydelige sønn var heller ikke planlagt,men han hadde også en sterk stemme og jeg kjente at han måtte leve. Det jeg ikke forsto var at mitt valg om ikke å fjerne ville jeg bli foraktet for. Bare fordi han ikke var planlagt vil ikke faren vite av han eller se han. Faren har fått to planlagte barn i ettertid som i hans øyne er ekte og mer verdt. Hjertet mitt blør hver dag over den visshet om at sønnen min en dag forstår at han har blitt avvist av sin far fordi han ikke var planlagt, og derfor ikke verdt å elske eller en gang se. 🙁
Jeg prøver og prøver, men klarer ikke forstå hvordan en far kan avvise sitt eget barn?? Kan noen hjelpe meg forstå? Det gjør jo ubotelig skade på et barn..for de vil forstå det før eller siden uansett hvor pent man prøver å fremlegge det. 🙁
Sønnen min er snart fire og jeg har ventet og ventet på at faren skal ta “til fornuft”, men det ser ikke ut til å skje. Jeg ønsker kun det beste for gutten min, men i dette tilfellet aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bærer allerede hans sorg og savn. 🙁
Takk for rørende ord fra et pappahjerte! 🙂
Ingen av mine to var planlagte. nr 1 var jeg akkurat startet lærlingtida som helsefagarbeider da jeg fant ut at jeg var gravid. Var akkurat fylt 18år og hadde ingen planer om barn ennå. Men lillemann var fordet like ønsket som om han var planlagt (kremt lillemann er vell egentlig ikke så liten lengere når han straks fyller 4år, men han er og forblir min lille mann;) )
Vell så når lillemann var 4mnder og jeg hadde satt inn spiral så tok jeg en test for sikkerhets skyld tenkte jeg, siden man ikke har mens med spiral men siden jeg fullamma så regna jeg med at den aldri verden kunme være positiv test. Men joda! Det var den, var i sjokk tilstand og fant ut på ul at babyen / fosteret i magen allerede var 13uker! Så jeg var blitt gravid før spiralen ble satt inn. Mars året etter kom den nydelige prinsessa vår til verden!
Svangerskapet med en baby på armen og en i magen var tøft pluss at vi kjøpte hus og pussa d opp, og flytta inn der 23 dager før prinsessa kom. Hun hadde kolikk og skreik fra 20/21 til 2/3 om natta, og itillegg hadde vi en ettåring å ta oss av.
Men jeg ville aldri gjort noe annerledes! De er nesten som tvillinger, mye kranglig nå som de er 3 og 4år, men guud for en kjærlighet<3 de tenker på hverandre bestandig, til og med på butikken hvis kun en av de er med "må kjøpe til søster / bror åsså" 🙂
Livet ga virkelig ingen mening før jeg fikk barn, planlagt eller ikke så er de ønsket og jeg er glad for at de ble til:)
Og hvem kan vell si når de er 21år at de eier hus, bil, er gift og har to barn på 2 og 3år, og har fagbrev som helsefagarbeider;)
Ikke akkurat etter planen, og ting skjedde i feil rekkefølge men hva gjør vell d:)
<3
Jeg digger beskrivelsen din av det negative ved å være planlagt! I min situasjon må jeg planlegge barn sammen med leger og sykehuset på grunn av diverse plager og medisiner… De skal nærmest vite når og hvordan vi har oss, sikker stillingen også;) Så jeg går faktisk rundt og håper på å bli gravid “ved et uhell” så jeg slipper alt styret med å planlegger det!
Jeg var planlagt, noe min far titt og ofte påpekte under hele oppveksten min. Og jeg merket at jeg kunne ikke brydd meg mindre! Uansett planlagt eller ikke er barna et resultat av at to mennesker blir så kåte på hverandre at de ikke klarer la vær! Greit å være resultatet av det mer enn av en dag i kalenderen 🙂
Jeg skjønner deg så godt.. Vår elskling var heller ikke planlagt. Men med hånden på hjertet kunne jeg ikke elsket han høyere om han var. Den beste overraskelsen vi noensinne kunne fått. Jeg var heller ikke planlagt, jeg kom vel om mulig enda mer ubelelig enn vår plutt, men aldri følt meg mindre elsket. Og det er vel det som teller? Hvordan vi elsker barna når de er her, og ikke hvor mye vi planla dem?
Jeg skjønner ikke helt hvordan man helt kan si
At barnet ikke var planlagt. Man vet jo hva som kan
Skje om man ikke beskyttet seg riktig.
På en måte kan man jo si at v at man ikke beskyttet
Seg så var det planlagt. De som tenker skjer det så skjer
Det er ikke fremmed for barn.
De* er ikke fremmed for barn. Sorry for mellomrom.
Heisann, nå ble jeg overrasket. Jeg har aldri noen gang opplevd at folk rundt meg har en slik holdning til at barn ikke er planlagt. Kan ikke si jeg opplever at det er et tema som dukker opp så ofte heller. Jeg husker da noen fikk barn da de var rundt 20, var det et tema, men aldri opplevde jeg en negativ holdning overfor barna. Jeg fikk mer følelsen av at folk var nysgjerrig på om det var slik at de var klare for barn på det tidspunktet, kanskje fordi de som spurte ikke var det selv. Men aldri har jeg hørt om at noen ser på uplanlagte barn som mindre verdt eller bastarder.
Så dette var helt nytt for meg, måtte spørre fruen, hun hadde heller aldri opplevd det. Men jeg kjenner til hvordan mange ikke eier folkeskikk når det kommer til å spille spørsmål rundt det å få barn, så jeg burde jo ikke bli overrasket.
Flott skrevet! Selv om jeg ikke har merket noen rare reaksjoner etter barnet er født! Heller før😜 har en ikke planlagt og en planlagt! Vi bruker å se det er ment 2 be siden disse to var de raskeste gutta😄
Har akkurat skrevet et innlegg om det å få barn på bloggen, sjekk ut om du er interessert! 🙂
Er relativt enig med deg i at det burde ikke spille noen rolle, om barnet er planlagt eller ikke, men jeg mener at alderen spiller en rolle. Planlegger du barn som 15 åring så mangler det en skrue i nøtta, men er graviditeten uplanlagt, er det ikke helt det samme!
Hanne Grethe: Joa, du har et poeng her, men du skriver jo i innlegget at du er glad du ikke fikk barn da du var yngre fordi da ville du ikke vært der du er nå. Men du vet jo aldri hvor du ville vært om du fikk barn 😉 Men ja, helt enig i at det nok ikke er spesielt lurt å planlegge å få barn når man fortsatt er et barn selv 🙂
Ah: Meant to be, den kjøper jeg 🙂 Det er sånn jeg føler det også.
Marie: Jeg tenker mer på planlagt som at man skviser inn graviditeten i en allerede full almanakk og tilpasser når man vil få barn etter når det passer med andre aktiviteter, jobb og planer 😉
Nora: Hehe, godt svar egentlig. Det er jo greit med intime spørsmål, men det er noe med “uten filter”-konseptet som kan ta deg litt på senga. Tendensen er vel heller at man prater seg i hjel og prøver å “unnskylde” seg. Man burde vel bare klistre på et smil og gi blanke 😉
Her har vi en som som var planlagt, men som kom 4 år etter planen. Nr to er delvis planlagt da vi tenkte det nok var bare å begynne å prøve siden det nok ville bli like lang prøving som med første. Jammen fikk vi ikke til andre mann på første forsøk.
Nr 3 var så uplanlagt som det er mulig å bli og nr 4 ble til mens vi snakket om vi kanskje skulle ha en attpåklatt noen år seinere, ment to be.
Er veldig vant til at folk spørr om det var planlagt når jeg sier jeg har fire barn og eldste var 4,5 når yngste ble født. Jeg bruker bare svare at nei de to siste var veldig gode overraskelser og da blir folk ganske paff.
Kunne aldri falt meg inn og spørre andre om det er planlagt eller uplanlagt svangerskap og ser ikke hvorfor alle alltid skal spørre og grave om slikt.
Alenemor73: Sorry altså, men dette synes jeg høres helt forferdelig ut! Hva i all verden feiler det barnefar her? Lever vi plutselig i middelalderen og alle “uekte, uplanlagte” barn skal settes ut til ulvene? Eller… kan han være et touch av religiøs? Uansett hva det er, så er det ikke bra. Hva i all verden har det vel å si om barnet var planlagt eller ikke? Jeg skjønner at noen gjerne vil bry seg med å spørre andre om deres barn var planlagt, men hva i all verden har det å si for ens eget barn? Og SÅ viktig er det ikke at det skal være grunn til å bli avvist. Hmmm, her må det være noe mer. Barnet må ha kommet på et ubeleilig tidspunkt for far og ført til at han mistet noe. Kanskje han på grunn av barnet ikke fikk jobbet like mye på jobben og derfor følte at han mistet en forfremmelse eller lignende? Kanskje han ikke selv var klar og følte at venner uten barn fikk leve det livet han ville leve? Men uansett: TOUGH LUCK! Det er ditt barn, ditt ansvar. Det er ikke lenger ditt liv som går først når man får barn, men barnets mener nå jeg. Her må far ta seg i nakken og oppføre seg som en mann. Makan. Fint at han setter pris på de to neste barna, men at de er “ekte og mer verdt”? Fyf…
Tusen takk for kommentaren! Håper du finner ut av dette 🙂 …og at far slutter å oppføre seg som en gjøk 🙁
/ provosert hilsen, Peter
Aaaaah, ser jo først nå at du kaller deg “Alenemor73”. Det burde jeg jo tatt med i regnestykket. Det forklarer litt mer, trodde dere bodde sammen med disse tre barna, men at den ene ble holdt utenfor det gode selskap. Da peker i hvert fall alt i retning av at far skylder på det første barnet for å ødelegge noe som var godt i hans liv der og da. Kan det stemme, måske?
Silje: Hehe, du vet barna kom tett når de “nesten er som tvillinger” 😀 Har hørt at dette kan være slitsomt ja, men som dusier: Livet mitt ga heller ikke mening før jeg fikk barn <3 🙂
/Ha en meningsfylt dag! 🙂
Anonym: Hør hør 🙂
Hanne: Takk for det og ja det høres rimelig uromantisk ut å måtte time alt med leger og det hele, men sånn er det jo for mange, så da krysser vi heller fingrene for et realt “uhell”, eller “en liten overraskelse” som mange kaller det her i kommentarfeltet 🙂
/Løkke tell!
Anna: Helt enig, Anna 🙂 Jeg tror de aller fleste er enige egentlig, det bare ligger et usagt tabu der om at “oj sann, dere har visst ikke helt kontroll” og det er vel den holdningen jeg vil til livs 😉
Hei! Helt fantastisk måte du skriver dette på, fikk meg til å se min situasjon på en helt annen måte. Jeg har 2 som ikke er planlagt, yngste ble 13 år i går. Så i dag er jeg en 35 år gammel mor med 2 store barn, og det er rett og slett helt fantastisk. Brukte hele ungdomstiden (og tålmodigheten) min på å være småbarns mor. Nå kan jeg bruke mine unge 30 ++++ årene på å gjøre “kule” ting sammen med guttene og enkelte fritidssysler uten dem. Og må bare si at utdannelse og små barn funker helt fint, fikk mye fritid sammen med dem, i forhold til hva jeg har i dag når jeg jobber. Skulle jeg ha funnet tid til å få barn, hadde jeg nok endt opp barnløs. Så takk og pris for at de har kommet til verden på sine premisser 😉
Til Alenemor og Pappahjerte. Det finnes de pappaer som gjerne vil se og ta del i barnet sitt også, men der mor ikke ønsker samvær. Det er like ille det. Vårt barn ble planlagt av mor da hun skjønte at forholdet gikk til h….Hun har siden gjort alt for å hindre meg i å ha kontakt med barnet mitt, så jeg har måttet sett meg nødt til å gå rettens vei. Det burde vært totalt unødvendig, men etter to år med kjemping var det eneste utvei. Skal sies at jeg har to barn fra før og de har jeg halve tiden, og har et godt forholde til deres mor. Hun som jeg kjemper mot har 4 barn med 4 forskjellige fedre, men bare 3 bor hos henne (inkl mitt barn) Et av hennes barn mistet hun foreldrerett og ansvar til ved dom. De 2 andre barna har hennes har heller ikke kontakt med sin far.
Så Alenemor det finnes faktisk fedre som ønsker å ta de i barnets oppvekst, men som ikke får lov. Jeg synes din historie er vond, og forstår ikke faren til ditt barn.
Takk for fantastisk lesning.
Vet du, jeg er så enig i alt du skriver. Planlagt, ikke planlagt – spiller det noen rolle? Man elsker barnet sitt.
Men jeg stiller faktisk også spørsmål ved nettopp det å spørre. “Var jenta deres planlagt?”
Å få spørsmålet fra nær familie og venner er ok. Det er jo greit å vite for de man betror seg til i hverdagen og støtter seg på. Men å få spørsmål fra de man bare er på hilser’n med, bekjente og venner av barnets besteforeldre? Hm, det stiller jeg meg mer skeptisk til.
Er ikke det et veldig personlig spørsmål? Det man i bunn og grunn spør om er jo:
“Hadde dere sex med eller intensjon om å lage barn? Med eller uten prevensjon? Pleier dere å ha sex regelmessig #og en av gangene sviktet prevensjonen#, eller hadde dere bare sex for å bli gravid?”
Om svaret på spørsmålet om det var planlagt er “nei”, vil man jo da få svar på det man antakeligvis lurer på. Ja, de pleier å ha regelmessig sex. Det neste spørsmålet vil jo da antakeligvis være: “Brukte dere prevensjon? Funka den ikke? Hvorfor ikke? Eller hoppa dere bare av i svingen?”
Om man ikke spør åpenlyst, så er det i hvert fall noe mange lurer på. Og ønsker å få svar på, nettopp gjennom spørsmålet “Var det planlagt?”
Jenta mi var så planlagt som vi kunne fått det. Vi ønsket så inderlig å få barn sommeren 2012, og var så heldige at det gikk på første forsøk. Utad kunne det virke som timingen var særdeles dårlig mtp at jeg var midt i medisinstudiene, vi bodde i en bitteliten studentleilighet og var ikke gift #ja, flere spurte om vi skulle skynde oss å gifte oss nå som jeg var blitt gravid#. Sannheten var at for oss var timingen perfekt. Vi ville ha barn. Vi var klare for barn. Vi hadde et godt liv å tilby barnet. Er det ikke det som betyr noe?
Da jeg dukket opp i studiehverdagen med en stadig mer voksende mage, kom alle spørsmålene. “Jøss, er du gravid? Hvor langt på vei? Var det planlagt?” I omtrent den rekkefølgen. Noen dristet seg til og med: “Var det planlagt, eller var det et uhell?”
Jeg ble såret og frustrert. Må man virkelig ha ring på fingeren, hus, bil, campingvogn og fast jobb for å kunne tilby barnet et godt liv? Var vi naive i å tro at vi kunne bli gode foreldre i den situasjonen vi var i?
Du takler antakeligvis disse spørsmålene bedre enn meg. Jeg blir irritert, jeg. Syntes folk kan passe sine egne saker 🙂
Hehe..
Sitter å tenker tilbake på tiden våre barn kom til verden når jeg leser dette…
Første barnet vort kom til verden etter vi hadde vert sammen i hele 11 mnd. Hun var 16 og jeg var 20. Kan ikke si at det var planlagt. Gutt. nr. 2 skulle vi planlegge. Det tok 2 år og klare å få en nr. 2. Så planlagte barn er ikke så lett å få inn i en kalender. Du må ha en meget god sikkerhetsmargin.
Nr. 3 kom på et tidspungt vi slet voldsomt i forholdet. På en måte så kan man si at han var planlagt for hun ville ha en datter og hun ville at ungene hennes skulle være helsøsken. Hmmm tenkte jeg, jaja vi får prøve og jaggu på den mest upassende plassen å lage barn ble nr 3 lagt. (i veikanten utenfor huset).
nå 4 år etter er tingene i forholdet meget meget bedre og vi har 3 fantastiske gutter. Dama er bikket 30 og er superfornøyd med at hun har en tenåring i hus. God utdanning og jobb.
Det beste med å bli foreldre ung er at man kan ta noen ting lettere. Min kone har nå fått en familiearv med store smerter i livmoren. Legen sa at man kunne henge den opp, det var da 20% sjanse for at smertene kunne forsvinne. Eller fjerne den og være sikker på at man blir smertefri. Valget hennes ble lett når hun hadde fått 3 fantastiske unger tidlig i livet.
Vår lille jente som nå er 6mnd var heller ikke planlagt. Da vi sto der med positiv test, freaket jeg mildt sagt ut! Barn skulle vi jo ikke ha nå, vi som koset oss slik i kjæreste-fasen. Da satte typen seg ned med meg og sa “Men det her er jo skjebnebarnet vårt! Ment2be” og det er hun virkelig! Det er helt utrolig hvor lykkelig man blir av et lite smil, jeg holder tårene tilbake titt og ofte. Er så innmari stolt av jenta mi! Så hun var ikke planlagt, men et skjebnebarn som kom for å endre livet vårt, og lærte oss hva som var viktig her i livet!
Når eg blei gravid, var eg sjokkert over hvor mange som spurte om det var planlagt..eg hadde aldri tenkt at det var noe folk hadde noe med, eller noe eg kom til å bli spurt om, men til og med såvidt bekjente spurte om akkurat dette. Sa det som det var at det var ikkje planlagt, men at vi gleda oss masse 🙂 som sant var! For å ver ærlig, syns eg ikkje nokon har noe med om det er planlagt eller ei..gled deg heller over graviditeten sammen med de gravide 🙂
Life is what happens to us while we are busy making other plans 😄
Her kom strekene som varslet førstefødte uten at det lå en plan til grunn. Arbeidsledig og uten fast bosted, men hærlig likevel:)
Liker blomsterreferansen din! Hvis spørsmålet om planlagt eller ikke, kommer fra snuppa, har jeg planlagt å svare noe ala: til jul og bursdag skriver vi ofte ønskelister, men så viser det seg at den gaven vi blir aller mest glad for, ofte kan være den vi ikke visste om på forhånd. Mener det er akkurat sånn det er:)
Nummer to var planlagt, men det viste seg på ultralyd at deigen var ferdig satt før vi begynte å bake… Så om det kvalifiseres som planlagt eller ikke, det kan vel diskuteres;)
Jeg var selv et langt fra planlagt barn, heller et resultat av tilfeldig morro på en hyttetur, og det er jeg stolt av. Stolt av min mor som tok ansvar, og stolt av besteforeldre som elsket meg fra før jeg var født. Jeg har hatt en fantastisk barndom, som vil vare hele livet. Mine egne barn derimot var inderlig ønsket, og planlagt. Så planlagt,at det medførte store frustrasjoner og nesten ekteskapshavariat da de ikke kom akkurat da vi hadde tenkt. Hadde vi greid å planlegge enda mer, hadde jeg vært mamma til 4 og ikke “bare” to, men naturens gang er ikke alltid samme retning som jeg har tenkt.
Fantastisk innlegg, moro skrevet og fullt av gode poeng! du har helt rett. Det er liksom noe mer romantisk med uplanlagte de er lagd av kjærlighet resultat ikke planlegning, har jeg alltid tenkt.
Har en sønn på 6 år, ikke planlagt i det hele tatt. Vi ble tatt på senga der gitt;) Min farmor presterte også å påpeke ovenfor meg og min mann at nå var det på tide p gifte seg. Tenk at barnet skulle måtte vokse opp i synd… Ah, herlig å komme fra bibelbeltet!
Når det er sagt ville jeg aldri vært foruten! Han er en super ung mann! Tror også vi hadde forblitt barnløse hadde ikke skjebnen tatt affære.
God helg:)
Hos oss var to av tre søstre ikke planlagt. Jeg synes det er noe herlig sjarmerende over det. Det var mye som ikke var planlagt under vår oppvekst, og mesteparten er morsomme minner og ting vi snakker om ennå.
Dette har jeg aldri tenkt over.
Jeg har en, u-planlagt og en planlagt, og når du først skriver om emnet, husker jeg at det var enklere å fortelle om det planlagte svangerskapet, en det som bare skjedde.
En tankevekker dette!
Glad og stolt over at mine barn ikke var planlagte.
sånn jeg ser det,
burde vi ikke
ha flere barn på denne kloden
før vi finner en bærekraftig levemåte.
kan ikke alle dere som vil ha barn adoptere da?
eller blir det liksom ikke deres egne..?
vi er jo tross alt bare forskjellige stråler fra samme sol.
Syns det er rart at så mange barn “ikke var planlagt” man vet da hvordan barn blir til, og det er ikke så veldig vanskelig å forhindre en graviditet. Bruker man prevensjon så skal det veldig mye til å bli gravid..
Jeg tenker at når man føler at andre er negative til ikke-planlagte barn er det fordi man selv tror at reaksjonen skal være slik.
Jeg har aldri truffet på noen som ser på et uplanlagt svangerskap på en så negativ måte som du beskriver. Så for første gang ever må jeg si at jeg ikke kjenner meg igjen i det du skriver.
Men det kan jo også være min “jeg stoler på meg selv og gir 100% f*** i hva andre mener”-holdning som gjør at jeg ikke enser de såkalte usagte ord rundt spørsmålet om planlagt eller ikke 😉
Morten: Det er faktisk ikke så veldig enkelt å adoptere, har noen venner som er i en slik prosess, jeg skal love deg at det ikke er “bare å adoptere”. Mange har heller ikke kapasitet og/eller resurser til det.
Jeg synes igrunn det kan gå begge veier. Jeg og min samboer planla barn, på tross av at jeg enda har litt igjen på studiet. Ingen av mine nærmeste har barn, på tross av at jeg er 28. Nå er jeg gravid, og jeg drar en hvit løgn om at det ikke var planlagt… mest fordi jeg ikke orker å distansere meg så fra kretsen rundt ved å faktisk prøve å få barn på et så “ubeleilig” tidspunkt. Og jeg får en uggen følelse over at jeg i utfangspunktet ikke ønsker å si det som det er, på grunn av normer! Gullstandarden er liksom “planlagt gravid, ca 28-29, gift med drømmemannen, med drømmehuset og etter å ha jobbet noen år i drømmejobben”
Åh, du skriver så bra!! Vi har en som var ønsket og “planlagt” og ei som var ønsket og “planlagt”… Det var bare det at siste “planleggingsfase” tok 18 ÅR!! Men du så gøy det er! Nå er tulla vår 1 år og har en kjempestolt storebror på 19!! 🙂
Jeg forklarte meg visst uklart slik at du misforsto.
Jeg har bare han ene sønnen min. Det er barnefaren som har fått to barn i ettertid.
Da jeg ble gravid var vi i et forhold, men det hadde ikke vart lenge…derav ikke planlagt. Det skjedde litt mot alle odds.
Men var ingen annen grunn. Han mistet ingen ting, var ikke i et annet forhold enn med meg, ødela ingenting ang jobb, og han er ikke religiøs. Han ønsket det bare ikke, og var veldig prinsippfast. Han sa rett ut at siden jeg ikke ville fjerne det var det mitt ansvar, og han anså det ikke som sitt barn. Og kom noen gang barnet på døren hans ville han si at det aldri var ønsket! :,(
Jeg kommer aldri til å si et stygt ord om faren til sønnen min, og jeg har aldr mast på barnefaren om å ta kontakt. Jeg har sagt at om han en dag vil ha kontakt vil døren stå åpen. Jeg ønsker kunn det beste for sønnen min.
Elsker at du tar opp temaer folk generelt ikke tenker på at forekommer hver eneste dag og ikke minst gjør selv! Helt i kategori; når skal dere ha barn da?
Du får en Liebster Awards av meg i dag, Papphjerte!
http://jannorama.wordpress.com
Fantastisk skrevet Peter 😉 Jeg tar av meg hatten for deg!
Har faktisk ikke tenkt over hva som egentlig ligger i det spørsmålet. Jeg har vel sikkert plumpet ut med det, ikke til hvem som helt altså, men da har jeg verken lagt noe positivt eller negativt i det… Bare nysgjerrig, selv om jeg sikkert ikke har noe med det.
Takk for at du deler en måte å se det på. Og jeg er ganske enig med deg =)
Ha en super helg =)
Jeg har tre barn- og fått all verdens spørsmål, men hvilken grad av planlegging som ligger bak unnfangelsene har jeg aldri fått. Aldri! Hva lurer folk på da a? Om det var fyr på peisen, skinnfell på gulvet og rødvin i glassene….???
Jeg måtte nok isåfall svart: planlagt?? Vel det var ut og inn under dyna med sokkene på…
Min var så aldeles ikke planlagt. Viste seg at vi bare hadde vært sammen noen timer da vi ble gravid. Men han er jo ikke mindre elsket av den grunn. Joda alt lå jo tilrette med at begge hadde jobb og god økonomi men planlagt eller ikke er han det beste i verden og alt for oss.
Om et barn ikke er planlagt, kan det allikevel være like ønsket som et planlagt barn <3
Jeg var ikke planlagt, men foreldrene mine sa jeg var velkommen! 🙂
Jeg mener jo du har en fordel:):) du hadde vært sammen din kjære i en kort periode, hun studerer og det lyste ikke familiefar av deg:) de spør: var det planlagt?? Du svarer: næææææ!!! De sier: ebheeeee så koselig! Men tenker: regna med at Peter’n missa på den svingen:)
Jeg var 23 og hadde kjent gubben i 1. år de spør: var det planlagt?? Jeg svarer: JAAAAA (stolt som en hane) de sier: egheeeee så koselig! Men tenker: stakar liten, du har ødelagt livet ditt og et alene mor innen et år!!
Ikke før man får barn legger man merke til alle som har en menig og rett til å fortelle deg hva som er rett og galt! Alle har en mening om livet DITT!! Folkeskikk er ikke lenger nødvendig!
Men du, må bare si at planlagt er ikke alltid feil når man kan det:):):) for før du vagger rundt med en mage på str med Dovrefjell, med hjemmestrikka mariusgenser (i ull) og gummistøvler ( det er det eneste du får på beina) midt på sommeren, er det litt slemt å si at det er teit å planlegge:):):)
Det er da ikke noe som heter uplanlagt. Dette er ikke noe norsk ord. Enten så er det planlagt, eller så er det ikke planlagt.
Trond
Du er bare en Gud med ord! Fantastisk bra skrevet! 🙂
Om de er planlagt eller ikke er de fremdeles like stor lykke når man tar valget å føre de frem til verden. DEt burde være poenget, at man faktiske tok valget å VILLE ha plass til et barn i livet. Hvis ikke vet vi jo at man alltids har et annet valg, som regel, og som passer de som er mer opptatt av nettopp denne planleggingen.
Selv mistet jeg spiren 3mnd på vei 1.mars i fjor og når vi endelig hadde slått oss til ro med at vi skulle bli foreldre. Det var trist men vi tenkte da at vi planlegger ikke noe nytt, vi lar det skje spontant. og vips nesten 3mnd senere var jeg alerede på vei med en ny og som snart er klar for å komme ut til oss:)
Må innrømme jeg reagerte på det spm i runden din da du fikk det… Det er IKKE et legitimt spørsmål, mener nå jeg. Særlig ikke å skulle måtte svare på det i den evig eksisterende verdensveven… Når det er sagt, så tenker jeg at det er ganske stor forskjell på ikke-planlagt og ikke-ønsket. Da jeg ble gravid første gang var det litt sånn : oj, jeg er gravid gitt… Men det burde ikke komme som noen overraskelse, egentlig, da jeg vet godt hvordan de kommer til, og hvordan man unngår det… Så heelt uplanlagt var det kanskje ikke, men hadde overhodet ikke tenkt så mye på det og lagt planer! Men det var ikke før vi mistet spiren i uke 14 at je skjønte at jeg ønsket meg VIRKELIG et barn… Og da begynte planlegginga! Vet definitivt hva jeg foretrekker, ingenting dreper gleden i et forhold så mye som å planlegge å få barn som aldri kommer….
DER traff du meg midt i hjertemuskelen. Med en ettåring, en toåring, en treåring og en baby i magen kan du tro vi har fått vår del av dette spørsmålet. Kan Pappahjerte skrive om dette tror jeg jammen jeg skal tørre å publisere mitt innlegg også. Jeg digger bloggen din og syns du skriver som en helt. Takk og takk 🙂 Og jeg mener helt klart du er inne på noe. I spørsmålet ligger det en uuttalt hierarkisk inndeling av barna, OG av foreldrene.
Sjørøver stemmer nok bra ;). Jeg synes ikke det ene er mer verdt enn det andre. Barn er det mest fantastiske som finnes <3. Du er vel ikke den eneste som tror jeg bare liksom glemte det :P, mulig jeg gjorde det ubevisst. Det ble investert i spiral etter nr 2 for å si det sånn. Men hadde det ikke vært for det distre hodet mitt så hadde jeg ikke hatt den nydeligste og grommeste jenta mi. Barnas far ville det skulle gå 5 år mellom eldste og neste. Vel, han har stukket av til utlandet og har ingen kontakt, så da hadde jeg i så fall bare hatt sønnen min hvis det skulle være slik han hadde tenkt..
Hei, må bare si at det var sinnsykt morsomt å lese innlegget ditt!
Jeg tenker at det er ikke alt her i verden som trenger å planlegges!
Jeg var nok ganske så planlagt barn selv. Casen var jo at de trodde jeg skulle bli en gutt.. tok temmelig feil der da! Mamma og pappa hadde handla alt i blått, bilder og lego.. å da jeg kom var jeg ingen Torstein.. men ble Anita:) Tror ikke foreldra mine brydde seg så mye likevel om hva jeg ble, bare at jeg kom:)
Ha en fin natt/morgen:)
– Anita
Artig. Var i en lignende situasjon nå nettopp. Plutselig ble hun gravid. Midt i studier, og jeg hadde begynt i ny stilling/jobb. Overhodet ikke planlagt, men vi tenkte; “mange prøver i årevis, så vi bør heller se på dette som en gave”. Passet det? Nja, kanskje, kanskje ikke. Hvem vet. Spiller egentlig ikke noe rolle. Ingenting passer uansett, så vi kan likegodt få barn nå 😉
Min mor svarte meg: “ja! Du var planlagt! Men ikke akkurat da…”
Ærlig men omsorgsfullt svart 🙂
Jeg fikn spørsmålet om det var planlagt nårr jeg var til legen. Da jeg svarte nei så han på meg og sa “åja, så det er ett uønsket barn?” Det var første og siste gang jeg var dær med min graviditet.
Heter han Plutten?
Ikke planlagt er ikke det samme som uønsket. Min datter var aldeles ikke planlagt, men så elsket. Livet blir snudd opp ned, frem og tilbake når det kommer en liten livsrøver og beriker livene våre. Plutten er en sånn en, og så elsket av skjønne mamma og pappahjerter. Og så er han jo bare verdens fineste Plutten.
Helt sant at jeg ikke vet hvor jeg hadde vært i dag om jeg hadde fått barn når jeg var yngre, og det skrev jeg vel for så vidt også i innlegget om jeg ikke husker helt banan feil, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke hadde sittet i England som student om jeg fikk barn som 16-åring, så jeg er egentlig veldig glad det ikke skjedde, for denne opplevelsen ville jeg ikke vært foruten! Jeg har all verdens tid til å få barn senere, vil heller gjøre begge deler enn å bli mor tidlig. Men som jeg også skrev i innlegget, så har jeg ingenting annet enn respekt for de som velger å beholde barnet når de er unge, for jeg mener det krevet veldig mye mot å ta på seg mors/fars-rollen som 16-åring! Men igjen så har jeg jo ikke den minste anelse på noe som helst, jeg har jo ikke barn haha! 🙂
Tja, ca 90% av verdens befolkning er vel uplanlagt, så da hadde vi vel nesten dødd ut, da. Jeg var ikke planlagt, og det plager meg ikke. Selv har jeg to barn, og begge var planlagt. Heldigvis er de fleste like glad i ungene sine åkkesom:)
Hehe.. Ja det er et vannvittig morsomt spm å få. Det sammen med “hvem er faren”.. Jeg fikk spørsmålene slengt etter meg så ofte at jeg har ikke tall, men det kom likevel helt overraskende på.
Så svaret er, nr 1 jobbet jeg for å få, helt uten en plan. Nr 2, vel, hoppe av i svingen funker ikke!!
Nr 3, hvaaaa? Er jeg gravid?? Jammen du har jo time hos doktor klem om 2 uker? Gravid?? Åh herregud, jeg skulle jo om 4-6 år sitte ved bassengkanten i syden med en paraply drink å feire friheten min igjen! Og feire aldri mer lekser.. Huuulk
Og til alenemora- Du kan i stor grad påvirke pjokkens følelser rundt dette. Ta gjerne kontakt om du vil snakke med noen som har vært der!
Herlig blogg<3
HF!!:D
Jeg vet jeg har spurt dette spm. Aner ikke hvorfor. Skylder på at jeg pratet FØR jeg tenker. Men uplanlagt eller ikke så kunne det nok aldri passet bedre når det først kommer:)
Som familiemedlem sa til meg ” du er den beste uplanlagt tingen som har skjedd”
Eller beste uforsiktige tingen.
Er veldig enig, barn er og blir det:)
Akk og ve, gutten deres er så søt at jeg smelter! Fint innlegg, jeg har også ei jente som ikke var planlagt, men VELDIG ønsket når vi fant det ut. Herregud, så fint det er å ha barn 🙂
Fjasas Verden: Hei fjasa! Ser ut til at det er en rekke med ubehagelige, upassende spørsmål folk stiller. Ukult.
Heh, ja det blir plutselig brått lite med paraplydrinker og leksefri tilværelse uten bekymringer med en liten tass i huset 😉
Nysgjerrig: Jepp. Neia, det er bare et kallenavn 😉 Han heter egentlig Gargamel von Trapp 😀
Jeanett: Whaaat?! Ufint og veldig uproft, men da er det jo greit at man kan bytte fastlege på under 2 minutter på nett da 😉
Linda: Ja, den kjøper jeg. Tror mange er på den. Planlagt, men godt innenfor tidsfristen 😉
Vegard: Det var det vi tenkte også husker jeg. Folk prøver i årevis, hva hvis vi ikke klarer å bli gravide senere etc etc? Lite vet man jo da at når barnet først kommer, så betyr alt annet fint lite likevel 😉
fra uniform til bikini: Hei Torstein! 😛 Hah, så rart å være så bombesikker på kjønn. Eller vent.. vi var rimelig sikker på at plutten var en gutt, så hadde blitt tatt litt på senga om det var en jente.
/ Ha en super uke!
Jeg begynte å gråte av dette innlegget. 🙂 Er veldig enig med det du skriver! Du treffer meg midt i hjertet gang på gang. Plutten er heldig som har så kule og kjærlige foreldre!
Da vår eldste sønn (planlagt) var 6mnd så ble jeg gravid igjen med lillebor (uplanlagt) Fikk masse spørsmål om det var planlagt og folk ble sjokkerte og syntes synd på meg. (?!)
Jeg elsker de to sønnene mine like høyt og jeg ble glad da jeg fant ut at jeg var gravid igjen.
Aldri, aldri skal lillebror noen gang få tro at selv om han kom litt fortere enn forventet, ikke var like mye ønsket eller elsket. 🙂
Når noen spør meg om lillebror var planlagt så svarer jeg at han var ønsket.
Jeg har i ganske mange år allerede visst at jeg er et høyst uplanlangt produkt av p-piller + omgangssyke. Sliter ikke fælt med det i hverdagen, for å si det sånn 🙂 Jeg tror nok at mini-me tar det med fatning når han en dag finner ut at han ikke var planlagt han heller.
Caroline: Så fint å høre. Jeg vet uansett ikke hva som er verst: Å høre at man ikke var planlagt eller få gjenfortalt alle de kleine detaljene fra unnfangelsen 😀