Vi våkner opp, det er kaldt i huset. Ute har snøen pakket seg rundt oss som en tung vinterdyne. Vi slenger noen kubber på peisen, jeg heiser deg opp på kjøkkenbenken, skrur på radioen og åpner kjøleskapet.
Det er lørdag, det er pysj og kosetid. Så hva skal vi lage? Kan jo ikke servere kald og kjedelig yoghurt nå, her trengs noe mer. Noe som virkelig sparker i gang dagen. Noe spesielt. Noe som varmer og metter, frister og gleder.
Så slår det meg. Toast! Jeg snur meg og spør:
– Toast?
– Ja, toast! roper du ut så høyt og helhjertet at du vekker halve nabolaget.
Tydeligvis litt over middels klar for toast. Da er vi to. Jeg fisker frem alt vi trenger og fordeler arbeidsoppgaver og vipps er Guttas Toastmekkeri i gang.
Med Ketchupkoordinatoren holder på sin stil
Smør her, smør der, ketchup her, ost der, skinke, pizzakrydder, smell det sammen, inn i grillen, klemme ned og slå på plass låsen. And now we wait.
Å vente på at toast skal bli ferdig er en grusom tidtrøyte. Kjøkkenet fylles med den karakteristiske lukten av stekt ost, boblende ketchup og pizzakrydder i skjønn forening. Jeg begynner å rydde litt, men holder hele tiden et øye på det grønne lyset. Venter på at lampen skal slå seg på.
Dampen stiger, men ikke noe toast. Magen skriker og tennene løpet i vann. Det er like før jeg gir opp alt håp idet jeg hører et lite klikk. Det lyser grønt. Halleluja.
Så tar vi med oss hver vår toast ut i stua, slenger oss i sofaen og skrur på tv-en. Vi synker ned i putene og mumser på hver vår toast mens lørdagsmorgenen langsomt snegler seg avgårde. Peisen knitrer og varmer på huden mens toasten fyller magen med plystrende sommerfugler.
Jeg rufser deg i håret og du svarer med et smil mens du smatter videre på ditt selvkomponerte mesterverk.
Da er alt som det skal være en rolig lørdagsmorgen med fyr i peisen og toast i fleisen.
/ God helg!
* Følg Pappahjerte på Facebook *