Søndag er en super dag for å sæle på seg støvler, smøre litt niste og legge ut på tur i skogen med familien. I går var værgudene også såpass joviale at de lot regnværet ta seg en fridag, så da tok jeg med kameraet og knipset et par bilder underveis. Håper dere liker stemningsbildene fra en liten gjeng på tur.
I de kalde vintermånedene vi nå endelig ser ut til å ha lagt bak oss har jeg mang en gang drømt om sommeren. Jo eldre jeg blir, dess dårligere forhold får jeg til vinteren. Noen ganger ser jeg nesten frem mot 40-årskrisa, når jeg plutselig vil få en ustanselig trang til å spenne på meg langrennsskiene og trene manisk frem mot Birken. Men inntil videre sitter jeg inne i kulda og fyrer i peisen mens jeg hytter neven mot værgudene hele vinteren gjennom.
Derfor er det så utrolig deilig at vi nå går inn i en tid med lettere plagg, spirende blomster og våryre solstråler som flørter mot kinnet. I helgen tok vi endelig årets første tur ned på hytta for å teste ut forholdene. Det var strålende sol og påskestemningen kunne ikke vært noe særlig mer perfekt i solveggen. Jeg fikk lesset av meg bager og poser, fant nærmeste stol og deiset ned. Solen tok umiddelbart tak og begynte å smekte meg med lovord og komplimenter. Det tok ikke mange sekunder før skuldrene senket seg og jeg kjente roen komme krypende.
– PETER, har du plutten?!
Et halvt sekund senere løp jeg nedover gressletta for å innhente forspranget de små labbene hans hadde klart å opparbeide seg. Med hjertet i halsen og skolisser som flagret i vinden var jeg ute i god tid til å gi frøkna den lille hvite løgnen “Ja da, herregud tror du jeg er helt idiot eller?” før plutten forserte den lille skråningen som førte ned på grusstien og bort til broen.
Yiiiha! Catch me if you can!
Broen. Der har du min sommer. Ikke hytta, men broen som ligger 30 meter unna. Min drøm om sommer hadde helt glemt å ta med i beregningen at plutten har lært seg å gå. Og gå, det skal han. Bryr han seg nevneverdig om at fattern er litt sliten og kunne tenkt seg en halvtime i hengekøya med litt rolig sommerradio på øret og føttene høyt hevet? No sir! Han skal ut og gå, og allerede på årets første sommerdag er det tydelig at han har fått seg ett mål for øyet: Broen.
Så her finner du meg i sommer. Ikke i den avslappende hengekøya med en bit vannmelon i klypene. Ikke i den deilige sommersolen med “In the summertime” i bakgrunn. Men i skyggen av skogen som omringer broovergangen der jeg overvåker en liten plutt som kaster steiner, kongler og pinner i vannet mens han smiler storartet. Når solen begynner å gå ned for dagen, kommer det heldigvis et punkt der lyser skinner gjennom, men da er det jo allerede blitt kaldt og kjipt. Broen ligger også slik til at man akkurat klarer å se mellom trærne og bort på hytta, slik at man såvidt får med seg et glimt av de andre som ligger og dormer i sommersola. Men men, jeg er ikke bitter jeg, for hva skal man vel med en lekker solbrun hud uansett? Den blir jo bare borte igjen når høsten kommer…
God solfylt påske, folkens 🙂
Lille blad, jeg dømmer deg herved til å gå planken
/ lik hvis du også har tilbrakt noen sommerdager i skyggen
Etter å ha skrevet om selfie-konkurransen til ICA for to dager siden, ble jeg selv nysgjerrig på å se om jeg kunne finne denne pelskledde Norgesvennen og muligens også stikke av med hovedpremien. Så da ble det å sæla på å komme seg til butta.
Her skulle det egentlig følge et artig innlegg om at jeg først ikke fant ham, men at han deretter dukket opp og at vi ble bestevenner for livet. Så skulle jeg legge ved en flott selfie for å bevise det. Selfien skulle så gå videre til å vinne dagligvarer for 10 000 kroner og alt skulle bli så flott.
Sånn ble det selvfølgelig ikke.
Inn på butikken stampet jeg med ungdommelig overmot og en klar plan i hodet. Finn den helsikes kaninen. Etter å ha snust gjennom hele sjappa to ganger uten noe resultat så innså jeg at det måtte mer helhjertet innsats til om jeg skulle nyte kaninstek til kvelds. Så da fisket jeg frem en handlekurv og begynte å legge noen varer oppi kurven helt på måfå. Det var ikke egentlig noe jeg skulle ha i butikken, men det jeg derimot sårt trengte var et alibi for å luske suspekt rundt mellom hyllene.
Jeg fryktet både reaksjoner fra de ansatte og at påskeharen selv forsto at jeg ikke egentlig var der for matvarer. Byttet må ikke se deg komme, så jeg måtte blande meg naturlig inn i miljøet. Opp i kurven gikk både epler og appelsiner. Men ingen kanin dukket opp. Så da la vi på litt kjøttdeig, tacosaus og en agurk. Fortsatt ingen kanin. Og slik holdt jeg på i nærmere 40 minutter før kurven til slutt ble så tung at jeg innså at jeg måtte komme meg til kassa.
Bare en blå swix unna å være den ultimate påskeklisjé
Men hva skjedde når jeg sto i kassa for å betale tror du? Jepp, først DA dukket selvfølgelig kaninkreket opp! Jeg så ham først mellom hyllene i sidesynet og holdt på å rope ut “DER ER´N!”, men så kom jeg på at jeg er en voksen mann på godt over 30 år og slikt engasjement for et kosedyr ville nok helt sikkert tatt seg ganske dårlig ut.
Så jeg betalte for varene og forlot kasseområdet stille og rolig. Når ingen fulgte med smatt jeg inn i butikken igjen og la ut på kaninjakt. Jeg snuste rundt som en blodhund, lette blant frukt, grønt og joikakaker. Men nei, han hadde unnsluppet igjen.
Forsmådd og skuffet tok jeg en selfie på vei ut, for ikke pokkern om jeg lar meg knekke av en lyssky kaninkladd. Så satser jeg på at dommerpanelet i konkurransen har de sløve briller på og ikke ser forskjell på kylling og kanin.
Aaa yeeeah, selfie med påskekaninen!! 😀 (hysj på deg, flisespikker)
Bli med i påskekonkurransen om dagligvarer for 10 000 kroner!
Alt du trenger å gjøre er følgende:
Sving innom din nærmeste ICA-butikk
Ta en selfie sammen med påskeharen
OBS: Påskeharen er kun på besøk kl. 16-18 hver dag
Legg ut bildet på Instagram med hashtag #icanorge
Hver dag trekkes det ut en ny vinner av matvarer til 10 000 kroner. Konkurransen pågår helt frem til 16. april.
Vinnerne utropes på ICAs facebookside. Her kan du også ta en titt på dine konkurrenters bidrag.
Frykter du at homofili er en luftbåren smitte som sprer seg hvis du bringer det inn i kirken? Vel, da kan jeg glede deg med at alt tyder på at man blir født med det, så hvis du ikke allerede har det, så skal det nok gå deg bra.
Frykter du en kjærlighet du ikke forstår? Har du glemt hva som står i Rom 8:35? “Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?” Enten glemte de som skrev bibelen å føre på “herrens egne sendebud” på lista eller så har du virkelig tatt deg vann over hodet. Slik jeg leser teksten, så er det å leve i bevisst synd det eneste som kan skille mennesket fra Kristi kjærlighet. Så, da er det altså der slaget står. Homofili er et bevisst valg om å leve i synd og derfor gjør ikke homofile, lesbiske og transpersoner seg fortjent til Kristi kjærlighet?
Er det det som er problemet, at homofili er en synd? Vel, kjære prest hva skjer egentlig i 1 Mos 1,26? “Gud sa: La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!”. Med tanke på at Gud skapte alt på jorden og mennesker i sitt bilde, må vi altså holde døren åpen for at Gud muligens er tidenes skaphomo. Snakk om toppen av ironi! Da tenker jeg du angrer for at du stemte mot ekteskap mellom homofile, lesbiske og transpersoner. Tenk hvis du kommer til himmelen og det første du ser er Gud og St. Peter som står lent mot perleporten og råkliner. Tipper det blir dårlig stemning når du må forklare at du har ønsket alle Guds homofile etterfølgere til helvete for å leve i synd. Da vet jeg hvem som må pakke ned altervinen og se frem mot en kjip evighet i varmere strøk. Og da snakker jeg ikke om Gran Canaria.
Frykter du at homofile skal ta over kirken og gjøre den om til en eneste stor homsebar med regnbueflagg i taket og Eurovision-fester hver helg? Ingen fare kjære prest, jeg tror de bare ønsker å bli akseptert for den de er og å få elske den de elsker. Er det så mye forlangt det da? I en tid der kirken taper terreng og sekulariseringen stadig vinner frem, burde ikke du være langt mer opptatt av å gjøre døren høy og porten vid, fremfor å stenge Guds etterfølgere ute i kulden? Ja vel, så kanskje du får et lite regnbueflagg på prekestolen, men er det så ille da? Du går jo i kjole og pynter deg i festlige farger hele året uansett. Hvorfor ikke skrive om Fairytale for orgel eller gjøre Nocturne til en salme? Du ville badet i kollektpenger som aldri før. Men det ville vært homopenger da, så du måtte vasket dem skikkelig så du ikke ble smittet.
Den homofile mannen prøver å stjele kollekten!
Frykter du Guds vrede? Jeg trodde Gud var langt mer opptatt av kjærlighet enn hat? Og er det ikke bedre å tilpasse seg moderne tider og sørge for at menigheten vokser, fremfor å lukke døren for de som kommer bankende? Hadde jeg vært Gud ville jeg i hvert fall blitt rimelig forbannet om jeg stakk hodet innom kirken en dag bare for å finne en sal full av tomme benker og en haug med forsmådde homofile som sto ute i snøen og hutret.
Frykter du at ekteskapet vannes ut? Jeg vet at du liker å si at “ekteskapet skal være mellom mann og kvinne, slik det står skrevet i bibelen”, men bare fordi det står i bibelen så betyr ikke det at du ikke har et valg. Du bestemmer selv hvordan du tolker bibelen, du tar selv dine egne valg her i livet. Du må ikke følge bibelen ordrett, du kan også følge hjertet. Hvis du absolutt skal følge bibelen ordrett så må du også begynne å tro på snakkende slanger, så da er det vel bedre å la tvilen komme tiltalte til gode og tillate visse unntak.
Så, kjære prest: Jeg mener at tiden for forandring har kommet. Dere må utvikle dere eller risikere å råtne på rot. Hvis dere ikke åpner øynene for nye tider, kommer dere til å brenne inne med en stabel uleste bibler. Det er så absolutt ikke en trussel, det er et metaforisk bilde på en akterutseilt institusjon som ligger på latsiden.
Et homofilt kirkebryllup anno 2014
Selv om dere har tidenes beste salgsargument om et evig liv i himmelen kontra en evighet i helvete, la meg minne dere på at ingenting er hugget i stein. Du har kanskje greit med klingende mynt i kollekten inntil videre, men jeg mener tiden for å dra i nødbremsen er nå. Hvis ikke vil du en dag våkne opp til en kirke full av tomme benker. I valget mellom kjærlighet og fremmedgjøring, gå for kjærlighet. Det ville Jesus gjort.
Jeg sier ikke dette som en ateist, jeg sier det som en far. Jeg ønsker ikke å oppdra mitt barn i troen om at kirken er et sted for kjærlighet og nærhet til en Gud som elsker alle barna, hvis det er betingelser involvert. Ikke betingelser satt av Gud, men av mennesker som deg. Hvis det er slik at himmelen er full av dømmende prester og helvete er for alle oss andre, så får dere kose dere med altervin og snitter der oppe. Selv drar jeg gladelig til helvete for å feste med homofile og drikke skikkelig vin.
Hva er du redd for?
Så kjære prest, hvor enn du er, hvem enn du er: Dra til helvete. Og når du kommer dit, spør etter meg, så tar vi en alvorsprat. Du vet du nærmer deg når du hører lyden av Bobbysocks og kjenner lukten av baconsnacks.
P.S. Innlegget er myntet på biskoper, prester og lekfolk som deltok på Kirkemøtet og stemte MOT forslaget om å vie homofile, lesbiske og transpersoner. Det er i like stor grad skrevet for den gjengse kirkegjenger og mannen i gata. Det er en oppfordring til ettertanke, det er en bønn om endring. Presten i innlegget er ment som en personifisering av et problem. Det er et angrep på en holdning, ikke en stemmeseddel.
Knips en selfie og stikk av med matvarer for 10 000 kroner!
Ti tusen flis er utrolig mye penger, spesielt når det er øremerket matvarer. Men hvor mye er det egentlig? For en vanlig husholdning tilsvarer det mat i to-tre måneder, mens for en fattig student burde det rekke til å dekke hele studietiden.
Se for deg en bærepose full av frisk frukt, ferskt brød, nypresset juice og utsøkt pålegg. En slik bærepose koster deg gjerne rundt 500 kroner. For 10 000 kroner får du 20 slike. Tenk så deilig å kunne fylle flere handlekurver fulle av snask og slippe å betale for det. Vel, nå har du muligheten!
Påskekonkurranse – vinn matvarer for 10 000 kroner!
Sjekk ut denne artige videosnutten 🙂
Alt du trenger å gjøre er følgende:
Sving innom din nærmeste ICA-butikk
Ta en selfie sammen med påskeharen
OBS: Påskeharen er kun på besøk kl. 16-18 hver dag
Legg ut bildet på Instagram med hashtag #icanorge
Dett var dett, lett som en plett!
Hver dag i hele påsken kåres dagens beste selfie og vinneren får med seg matvarer for 10 000 kroner.
Mer info finner om konkurransen finner du også her: Påsken hos ICA
Så, hva venter du på? Hiv deg i bilen og kjør straka vägen til ICA. Tenk så flott å kunne overraske familie eller venner med nok påskemarsipan til å mette 8 fullvoksne sirkuselefanter. Da er det påske da!
Jeg våkner opp og kjenner det knekker litt i ryggen. Hva kan klokka være? Det er lyst ute så det må være morgen. Kan det ha blitt 13 timer i natt også da? Noe særlig mindre enn det virker jo helt umenneskelig. Vel vel, på tide å sparke i gang dagen. Mammaaa! Pappaaa!
Få meg ut herfra!
Nede på kjøkkenet og tid for frokost. Jeg er skrubbsulten! Jeg har ikke spist på snart fjorten timer og den halvhjertede kladden med grøt sitter ikke akkurat i magen som sement. Ved Odins Skjegg så lei jeg er av havregrøt med avocado og banan. Jeg mener, ville det tatt livet av dere å komme opp med noe litt mer spennende?
Tror dere ikke jeg ser at dere sitter og ser på “Hellstrøm rydder opp hjemme” en gang i uka? Selv om jeg leker med klosser, så får jeg fortsatt med meg ting. Lærer dere ingen ting? Oppfinnsomhet, lekenhet på kjøkkenet, litt nysgjerrighet i matlagingen. Det er alt jeg etterspør. Hva med litt chorizo?Kanskje litt timian? Alt annet enn- Ooooh, hva er dette? Pappa har begynt på frokosten. Aah for en duft, ristet brød med leverpostei og sylteagurk. Det beste jeg vet! Pappa, kan jeg få en sylteagurk?
“Nei, vent litt da plutten”
Jammen pappa, bare en liten skive? Jeg er så fryktelig sulten serru.
“Vent til pappa har fått-“
Greit, du ba om det. Pappaaaaaaa!!! Gi meg sylteagurk nå! HJELP, jeg MÅ ha sylteagurk nå!!
“Men i Jesus Kristiansens navn, hva skjer?!”
Gi meg en bit med det samme ellers kaster jeg denne treklossen på bikkja. Du bestemmer.
“Nei plutten, legg ned den klossen. Ja vel, ja vel, her slapp av, ta en sylteagurkbit. Ingen grunn til å gå helt bananer vel?”
Sånn ja, det var bedre.
“Okeeeeei plutten, hvor vil du spise frokost hen da? Pluttemann, hvor vil lille pluttemannen spise nam nam frokost da?”
Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor han må snakke til meg som om jeg var en tunghørt pensjonist. Du vet utmerket godt hvor jeg vil spise frokosten. I sofaen, oppkuttet i små biter, med et lite glass vann eller te til og med Tinga Tinga på tv. Dette vet du utmerket godt, hvorfor må du rope og gnage om dette hver eneste morgen? Ja vel så får jeg peke ut mot stua og rope “der” da, hvis det er det du absolutt vil høre.
Der.
“Ååååh, du sa der! Jeg burde filmet dette, herregud det er så søtt”
Dude, jeg er bare sulten, du trenger ikke å bli helt skjelven i knærne. Men kom nå, server meg maten før jeg later som jeg snubler og setter i et skrik som får rutene til å riste. Blir spennende å se om pappa klarer å holde seg våken eller om han tar seg en liten cowboystrekk underveis som vanlig.
Se der ja… tenkte jeg det ikke.
Okei, klokken er ni og bare åtte timer til middag. Aj aj, kommer jeg til å rekke alt? Vi må jo bygge legotårn, rive det igjen, bygge det opp igjen og rive det ned. Så må vi kaste treklosser etter bikkja, tegne hjerter på tavla, ta en liten youghurtpause og komme oss ut en tur. Jeg tror jaggu ikke vi har nok tid. Vel vel, vi får bare sette i gang, så mye å gjøre.
Så mange muligheter. Så liten tid å miste!
Men vent… Å åh.. den følelsen der kjenner jeg igjen. Best å komme seg bort i et hjørne av rommet og si absolutt ingenting. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan la meg gå på do på vanlig vis som alle andre. Det virker jo så trivelig å kunne sitte der inne og kose seg med Pondus en halvtimes tid eller hvorfor ikke ta med ipaden? Pappa tar jo alltid med seg telefonen og blir borte en mannsalder. Men hva får jeg? En kjip bleie og beskjed om å gjøre mitt fornødne midt i stua som om jeg var et villdyr? Det er fornedrende. Vel vel, jeg slipper i hvert fall å rydde opp svineriet. Snakkes om 2 minutter fattern, da skal vi se om ikke vi får tørket det fårete smilet av ansiktet ditt.
Om 5 sekunder er dette smilet borte…
Sånn, da var vi tilbake i stua. Med den jobben ute av veien, synes jeg det er på høy tid at vi leker litt med macen til pappa. Skal vi see… Hvor har den gjemt seg da? Pappa, hvor er macen?
“Hva er det plutten? Nei, mamma er ute en tur”
Ikke mamma da, din gjøk. Macen.
“Jammen mamma måtte ut og kjøre en tur på butikken skjønner du”
Det var da voldsomt til mas da. Mac, sier jeg. Mac!
“Åååh… Ja, macen ja… nei den må lade litt skjønner du”
Sukk… pappa. Skal du aldri lære. Vel vel, du ba om det. Maaaaac!!! MAAAAAC!!!!!
“Oj, ser man det du. Macen hadde visst litt batterier den. Skal vi se om vi ikke får den på da?”
Sånn ja, det var bedre.
Å herregud, dette er magisk!
Og der var vi tilbake på kjøkkenet ja. Er det lunsjtid allerede? Hmm, mon tro om ikke pappa surrer litt med tiden, men det er jo ikke helt uvanlig for ham. Rart hvordan ting alltid går som en klokke når mamma er hjemme, men straks det er pappa som skal ta ansvar så går ting litt hulter til bulter. Hvor mye er klokka egentlig? Hva? Ikke mer? Jeg pleier jo ikke å spise før om en times tid, men her sitter jeg ved bordet allerede? Nei, dette blir for teit. Pappaaa!
“Ja da plutten, jeg kommer nå. Må bare lage ferdig maten”
Ja, men pappa hør da, du kan godt vente litt. La meg bare få bygge opp et par kjappe legotårn først og løse det puslespillet med Karsten og Petra et par ganger, så kan vi ta en matbit.
“Ja, jeg hører deg gutten min. Uff, er du så sulten?”
Hva? Nei, hør da, jeg sier jo at jeg-?
“Åå, men plutten pappa kommer nå. Grøten er bare så varm fortsatt”
Grøt? Hallo, er du helt teit? Jeg spiser grøt hver eneste kveld jo, det får holde. Jeg kan godt ta en kjeks, kanskje et par biter avocado eller hva skjedde egentlig med den blåbærkurven? Ja, blåbær hadde vært bra.
“Kommer nå gutten min”
Øy, blåbær hører du? Blåbær! Men greit, hvis du ikke vil høre, så snurper jeg igjen munnen og dytter deg vekk helt til du tar et hint.
“Nei men plutten, hva skjedde nå da? Nei nei nei, all den deilige grøten som pappa hadde laget? Men… hva gjør vi nå da?”
Blåbær, pappa. Blåbær.
“Uff, hva annet har vi her da? Vi har jo bare rester fra i går og… nei vent, se her du. En liten kurv med blåbær jo! For en flaks! Vil du ha litt blåbær, plutten?”
Sånn ja. Flink pappa.
Grøt du liksom… Gi meg blåbær ellers blir det trøbbel, hører du?
/ lik hvis du også er litt usikker på hvem som er sjefen i huset
De siste dagene har mildt sagt vært turbulente. Hele denne barnehagediskusjonen har tatt helt av og ting har blitt sagt på begge sider av bordet som både har vært konstruktive og latterlige. Jeg synes det er litt morsomt at mange er opptatt av å si flåsete halvsannheter om hva jeg har skrevet og sitere meg på ting jeg aldri har sagt eller ment.
Det er litt trist at så mange ser ut til å hoppe rett til konklusjonen at jeg tilsynelatende synes at barnehageansatte er søppel når det aldri var intensjonen. Jeg sier det en siste gang jeg, selv om du sikkert har lest det før: Det er den nærmest eksplosive aggresjonen jeg vil til livs, ikke rakke ned på yrket. Jeg trodde barnehagetante var et koseord, jeg visste ikke at mange anså det som nedverdigende. For en utenforstående fant jeg det veldig merkverdig og underholdende. Dere som umiddelbart blusset opp og fylte kommentarfeltet med ukvemsord bekrefter bare teorien min, men til dere andre som føler dere ufortjent tråkket på tærne: Beklager.
Når jeg først er i det hjørnet, kan jeg også beklage til medlemmene av “Feministisk forum”. Det var flåsete å kalle dere for snauklipte lesber, selv om kommentaren helt innlysende var morsomt ment. Det var et harselas med en gammel stigmatisering og det burde jeg nok holdt meg for god for. Dårlig humor der altså, så beklager for den.
Dårlig dag å selge aksjene på 🙂
Resten står jeg for.
Jeg mener: Hvem er jeg til å rakke ned på barnehageansatte uansett? Jeg kan jo ikke en pøkk om sånt! Hadde jeg skulle rakket ned på dem, så ville jeg vel stilt med noen saklige argumenter? Slik som da jeg svarte på en kommentar som oppfordret meg til å lese en årsplan eller to med: Nei takk, det høres gørrkjedelig ut! Hadde jeg visst at en årsplan faktisk er planen for hva barna skal foreta seg i barnehagen i løpet av et år og ikke bare nok et tørt byråkratisk styringsdokument, så ville jeg nok svart annerledes. Det var det heldigvis ingen som la merke til. Så dere trenger altså ikke komme opp med halvsannheter om dumme ting jeg visstnok har skrevet, for det klarer jeg utmerket godt selv.
Jeg hadde egentlig tenkt til å legge denne saken død, men det var inntil min medblogger Eivor Evenrud åpent brødsaksa. Med innlegget “Kjære Pappablogger” åpnet hun en stor boks med uggenskap og inn lesset ukvemsordene. I hennes blogginnlegg ble jeg bevisst feilsitert, svartmalt og debatten ble flyttet fra sak til person. Jeg anså dette som et klokkerent personangrep og kjente at jeg motvillig ble nødt til å plukke opp ballen igjen.
Så da begynte tankeprosessen. Hvordan skal jeg svare på denne kritikken? Jeg ønsket mest å ignorere det, men innså at noe måtte gjøres. Men så plutselig plinget det inn en melding fra Eivor i innboksen min på facebook i går. Vi hadde begge blitt spurt om å delta i en debatt hos NRK, som nok ønsket at vi skulle krangle som bikkjer på direkten. Jeg skrev et langt svar til Eivor om nøyaktig hva jeg synes om hennes svartmaling av meg og hvorfor jeg ikke ønsket å møte en som henne til debatt. Flere meldinger ble utvekslet og vi ble enige om å prate på telefonen før flere ord ble skrevet. Jeg kvesset klørne og gjorde meg klar til kamp.
Men så skjedde akkurat det som IKKE skulle skje: Eivor var drithyggelig! Det endte med at vi pratet sammen i halvannen time og det tok jo selvfølgelig brodden av kampånden min, så da var det tilbake til tegnebrettet.
Men enn hvor hyggelig hun måtte være på telefonen, så hadde hun allerede klasket meg i ansiktet med en hanske. Jeg måtte akseptere utfordringen og plukke opp sverdet. Og det var da det slo meg:
Hvorfor ikke prøve seg som barnehageansatt for en dag?!
Helt siden plutten kom til verden har jeg lurt fælt på hvordan det er å jobbe i barnehage, om jeg ville klart tempoet, hva man gjør i løpet av en dag, hvordan det er å ha styr på så mange barn og mye mer. Så derfor, Eivor og alle andre barnehageansatte der ute:
Jeg melder meg herved frivillig til å stille som barnehageansatt for en dag med alt det innebærer. Gi meg sjansen og jeg skal vise meg verdig. Tror jeg. Jeg synes det virker som et røddig svar på tiltale å gå rett til verks med å bygge en bro fremfor å brenne en ny en. Dessuten virker det som en spennende utfordring å steppe inn i en barnehage uten noen egentlige forkunnskaper annet enn to år som bleieskiftarbeider.
Barnehagen bør helst ligge i Vestfold, men jeg er åpen for det meste. Hvis du er en av dem som har hisset deg opp her inne, inviter meg inn da og vis meg at jeg har et feil inntrykk. Så, hva venter du på? La oss danse!
Se så hyggelig vi har det når fattern ikke egler på seg halve Norges befolkning
Jeg tar med kamera og penn, så lager jeg en bloggsak i etterkant om nøyaktig hvordan jeg opplevde å være barnehageansatt for en dag. Det tror jeg kan bli skikkelig ball! Jeg ønsker selvfølgelig ikke betalt for dette, men stiller med en hel dags gratis arbeidskraft. I tillegg tar jeg med et knippe gaver til barnehagen.
Send meg e-post på: [email protected] eller legg igjen et spor i kommentarefeltet, så tar vi det derfra.
Så… tar du utfordringen?
/ lik hvis du liker og del gjerne med venner som jobber i barnehage. Æ glær mæ!
I dag følte jeg meg nesten litt kjendis. Selveste NRK ringte på døra her på morgenkvisten og ønsket å gjøre en “hjemme hos”-reportasje. Stor stas det for en unggutt fra Kølabånn.
I forkant av intervjuet hadde vi gjort alt klart. Vi satt i går kveld og planla hvordan vi skulle legge opp dagen. Gulvene fikk en omgang med kosten og stua ble ryddet til det ugjenkjennelige. Jeg skulle stå opp til normal tid morgenen etter og vekke plutten i tide til at han var ganske pigg når Nrk banket på. Så skulle frua går tur med vovsen og ta opp intervjuet på radioen. Jeg hadde timet og tilrettelagt når maten skulle serveres, hvilke leker jeg skulle finne frem og hvor vi skulle sitte. Planen var å benke ned nrk, plutten og meg selv ved kjøkkenbordet, der han skulle spise sunn og næringsrik mat mens han lekte med fornuftige treleker.
Å jasså, legotårn? Take this! (Foto: Linn Løkken / NRK)
Nå gikk det selvfølgelig ikke etter planen og plutten stemte i en høy C allerede før hanen hadde satt på trakteren. Så da Nrk endelig ringte på, hadde jeg vært gjennom en hel arbeidsdag allerede. Stua sto atter igjen på hodet og ting var med andre ord tilbake til det normale. Foran tv´en satt plutten og nøt en brødskive med leverpostei og sylteagurk mens Elleville Elfrid jallet i bakgrunn. Så der røyk den fasaden. Like greit det egentlig. En får værra som en er og alt det der.
Beklager konstant fnisete fjasestemme, var så utrolig hyggelig med kaffeslaberas.
Give up, you schmuk! (Foto: Linn Løkken / NRK)
Og frua? Nei, hun hadde på feil radiosending og sto oppe på badet i 10 minutter og hørte på andakt.
/ høy fem
P.S.Bare så jeg er helt sikker på å ikke bli hengt ut, feilsitert eller mast på: Nei, jeg har ingenting mot Fabian Stang, selv om han nevnes som et banneord i intervjuet. Jeg synes han er en utmerket politiker og en makaløs ambassadør for Oslo. Det eneste problemet jeg har med ham er at navnet hans starter på Fa-. Fabian egner seg utmerket å pense over på når stekepanna går i gulvet og man trenger et kraftord å lene seg på. Stang har jeg lagt til bare fordi det svinger så godt. Så beklager Fabian, du virker som en fin fyr og jeg har ingenting i mot deg. Du er jo faktisk relativt kjekk og holder deg godt, det skal du ha.
