Sommer i skyggen

I de kalde vintermånedene vi nå endelig ser ut til å ha lagt bak oss har jeg mang en gang drømt om sommeren. Jo eldre jeg blir, dess dårligere forhold får jeg til vinteren. Noen ganger ser jeg nesten frem mot 40-årskrisa, når jeg plutselig vil få en ustanselig trang til å spenne på meg langrennsskiene og trene manisk frem mot Birken. Men inntil videre sitter jeg inne i kulda og fyrer i peisen mens jeg hytter neven mot værgudene hele vinteren gjennom.

Derfor er det så utrolig deilig at vi nå går inn i en tid med lettere plagg, spirende blomster og våryre solstråler som flørter mot kinnet. I helgen tok vi endelig årets første tur ned på hytta for å teste ut forholdene. Det var strålende sol og påskestemningen kunne ikke vært noe særlig mer perfekt i solveggen. Jeg fikk lesset av meg bager og poser, fant nærmeste stol og deiset ned. Solen tok umiddelbart tak og begynte å smekte meg med lovord og komplimenter. Det tok ikke mange sekunder før skuldrene senket seg og jeg kjente roen komme krypende.

– PETER, har du plutten?!

Et halvt sekund senere løp jeg nedover gressletta for å innhente forspranget de små labbene hans hadde klart å opparbeide seg. Med hjertet i halsen og skolisser som flagret i vinden var jeg ute i god tid til å gi frøkna den lille hvite løgnen “Ja da, herregud tror du jeg er helt idiot eller?” før plutten forserte den lille skråningen som førte ned på grusstien og bort til broen.

 


Yiiiha! Catch me if you can!


Broen. Der har du min sommer. Ikke hytta, men broen som ligger 30 meter unna. Min drøm om sommer hadde helt glemt å ta med i beregningen at plutten har lært seg å gå. Og gå, det skal han. Bryr han seg nevneverdig om at fattern er litt sliten og kunne tenkt seg en halvtime i hengekøya med litt rolig sommerradio på øret og føttene høyt hevet? No sir! Han skal ut og gå, og allerede på årets første sommerdag er det tydelig at han har fått seg ett mål for øyet: Broen.

 

Så her finner du meg i sommer. Ikke i den avslappende hengekøya med en bit vannmelon i klypene. Ikke i den deilige sommersolen med “In the summertime” i bakgrunn. Men i skyggen av skogen som omringer broovergangen der jeg overvåker en liten plutt som kaster steiner, kongler og pinner i vannet mens han smiler storartet. Når solen begynner å gå ned for dagen, kommer det heldigvis et punkt der lyser skinner gjennom, men da er det jo allerede blitt kaldt og kjipt. Broen ligger også slik til at man akkurat klarer å se mellom trærne og bort på hytta, slik at man såvidt får med seg et glimt av de andre som ligger og dormer i sommersola. Men men, jeg er ikke bitter jeg, for hva skal man vel med en lekker solbrun hud uansett? Den blir jo bare borte igjen når høsten kommer…

God solfylt påske, folkens 🙂

 Lille blad, jeg dømmer deg herved til å gå planken

 

/ lik hvis du også har tilbrakt noen sommerdager i skyggen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

    1. God påske min gode mann 🙂 Jeg har selvfølgelig laget et blogginnlegg om hvorfor vi feirer påske…på min måte selvsagt..;) Samt i dag lagt ut et tips-innlegg om en ting du kan gjøre selv om oppvaskmaskinen ikke vil starte… Call bløffen til servicefolka..
      Høy fem til plutt og frue og!

    2. Ville ønske deg en fin sommer i skyggen, og si at det kommer fler. Maange fler. Jeg ser fram til min 4 sommer i skyggen! ( 5, om jeg får lov og regne den uutholdelige våren før jeg fødte min første i Juni 10. )
      Skyggen er dog mye hyggeligere så lenge man har barn i den.
      Og som du sier, hva i alle dager skal vi med solbrun hud?
      Mvh Den bleike mammaen til 2.

    3. Ja, akkurat sånn er det! Du skriver så bra! Kjente medynken stige idet det gikk opp for meg at jeg har vært der. Det er jo likevel gøy, når man velger å se det fra den siden vi faktisk gjør når vi forsoner oss med hverdagen:)

    4. Vi skal på ferie til Italia i mai, den første ferien etter mini begynte å gå. Nå som jeg leser innlegget ditt går det opp for meg at denne Italiaturen nok ikke blir avslapping ved bassenget, øl på fortauscafe innimellom shoppingen, men en hjerte i halsen ved bassenget- og hastelunsj i skyggen- ferie. Jeg blir allerede litt svett med tanken på at min ubersosiale sønn skal vandre rundt blant barnegale italienere. Er det innafor å ha sele på minier i Italia, tro? 🙂
      God helg og god påske 🙂

    5. Det så da riktig så koselig ut 🙂 Ingenting slår følelsen av å se sin egen lille pode oppdage verdens enkle gleder for første gang. Kos dere og nyt påsken.

    6. God påske, kos deg på brua. Evt så kan du jo fikse det slik at det spretter et troll opp fra under den. Kan skape litt traumer og redsel for bruer for evig, men mulig det er verdt tiden man får i solveggen laaaaaangt fra brua resten av feriene…

    7. Ahh, livet som småbarnsforelder aka “livet på skyggesiden.” Trøsten er vel at skolebarn liker sola, haken er at vi fortsatt ikke får slappe av på solsenga eller i hengekøya, men må delta i endeløse badmintonkamper og vannkriger. Vi får krysse fingrene for late tenåringer som trives i sola, men være forberedt på at de gjerne foretrekker senga, data eller tv, slik at vi må bruke halve sommeren på å stå inne (i “skyggen”) å mase på at de må komme seg ut. Konklusjon: om tjue år kan vi kose oss i sola igjen… Håper den vannmelonbiten har lang holdbarhet ;)) God påske (og sommer når den tid kommer) 😀

    8. Ida (trønderen): Hahaha, kjøpern! 🙂 Husker faktisk jeg som ungdom en gang satt på pc´n og spilte, men følte at jeg måtte ut siden det var så fint vær. Men fotballspillet gikk så bra at jeg nødig ville slutte å spille også… løsningen? Pakket med meg alt pikkpakket ut, og det var i tiden før laptoper kan jeg love, og satt meg ut under en parasoll. Føltes rimelig bra! Som en lifehack ingen andre hadde tenkt på 😀 Tok selvfølgelig en evighet å pakke inn og ut, men så absolutt verdt det! 😉
      / Glad påsk

    9. Livet i Casa Didriksen: Haha, liker tanken på sjokkterapi, men dette kan også ende opp med at han blir sittende inne og være livredd for å gå ut, så da blir jeg jo bare sittende i skyggen der inne og trøste ham okke som 😉

    10. Null problem! Pådra deg beinbrudd rett før ferien, da får du ca. 6 uker i hengekøya med vannmelon i klypa under varmen av solen mens andre må sitte i skyggen med Plutten:) Eventuelt kan du kline på deg en gips selv og lyve på deg beinbrudd, mindre smertefullt, men det er jo ikke fint å lyve heller. Blir en bleikfot da, men da er det bare å smøre seg inn med “brun-uten-sol” på den foten, så det er null stress.
      Men tipser deg i så fall til å sende fruen på en ukes sydentur i løpet av høsten, så hun ikke surner helt i løpet av den mørke vinteren etter å ha måtte tilbringt den fine, lyse sommeren i nok et mørkt skyggehull:)

    11. Anonym: Japp, det er en nydelig plass og broen kommer til å være der helt til jeg en dag river den ned og bygger den opp igjen et sted der det er mer sol 😉

    12. yoodame: Hei yoodame. Du høres ut som akkurat min type jente. Rett til poenget, det skal du ha. Hadde det vært opp til meg så ville jeg kanskje vurdert å by deg med på en kino, kanskje The Lunchbox eller noe annet som både er litt søtt, men som også gir oss litt dramatikk å snakke om etterpå. For etter filmen hadde jeg nok lagt opp til en tur ut på restaurant. Ikke noe fancy, men kanskje noe tapas eller annen lett mat som egner seg å dele i en romantisk setting. Her kunne vi pratet litt om løst og fast, før vi enten hadde gått hvert til vårt eller dratt videre sammen. Hvis kjemien hadde vært der og du hadde sluttet å prate som en bryggesjauer, samt at dette hadde funnet sted for rundt 5 år siden, så kanskje. Men i et kommentarfelt på en pappablogg… no dice.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg