Takk for i år!

Et begivenhetsrikt år går mot slutten, på tide å ta en oppsummering, se på de største utfordringene og drømme seg ut i året som venter.

Det er interessant å se at de tingene som har vært mest utfordrende i år også tilfeldigvis er det som jeg har størst forventninger til for året som kommer.

Det første og største er selvfølgelig lillesnupp. Helt ærlig synes jeg det første året er kanskje det kjipeste. Det er mye hardt arbeid hele tiden, lite søvn og mye uforutsigbarhet. Amming, grining, bleier og usikkerhet. Man har ikke lært barnet å kjenne og barnet er ukjent i verden. Men nå som det første året er pakket ned, ser jeg allerede nå hvor mye mer moro ting begynner å bli. Jeg husker det godt fra førstemann også. Noen synes kanskje det første året er helt topp, jeg synes det er litt trått.

Men nå, ja nå begynner det virkelig å bli moro, og året som kommer kan bare bli bedre. Jeg gleder meg til alt vi skal finne på og alt det nye som vil dukke opp i løpet av året som kommer <3

Lille bleierumpe <3

Det kanskje minst utfordrende i år har vært plutten. Fy flate for en ålreit fyr! Når jeg ser bilder og video fra et år tilbake, ser jeg at han har utviklet seg veldig det siste året, og har gått fra en liten baby-aktig pjokk til å bli en fast innholdsleverandør av gullkorn til fatterns blogg. Og det settes stor pris på! Mer enn én gang har hans små gullkorn ført til noen av årets beste innlegg, slik som min personlige favoritt:

Les –> “Tur til fastlegen”

En annen utfordring i år har vært å filme med Bloggerne / TV2. Fantastisk og en stooor drøm, men utfordrende. Om du synes det er stressende å pakke til en lang ferie med to barn, kone, hund og alt som hører med, prøv å gjøre det med to kameraer dyttet opp i fleisen, som dokumenterer ALT. Jeg vet ikke om jeg gruer eller gleder meg mest til Bloggerne kommer på TV, men vi har i hvert fall forberedt oss godt 😉

Dette var også året da bloggen til frua så dagens lys!

Konatil.blogg.no ble lansert i høst, og det å plutselig ha to bloggere under samme tak, har vært alt annet enn enkelt. Plutselig ble det dobbelt opp med bilder, ideer, tekster og alt som hører med. Og sånt tar tid. Og med en liten baby som er travelt med å rive ned og ødelegge alt man eier, er det ikke alltid tiden strekker til. Men etter en kronglete høst har vi klart å stokke om på ting og ser nå VIRKELIG frem mot et nytt og spennende bloggår.

Jeg tror dette blir året da frua kommer til å slå gjennom for alvor, og knive seg vei oppover topplistene, for den dama er helt rå og skriver så fantastisk bra. Men ikke si til henne at jeg skrev dette da, da blir hun bare flau 😉

Sjekk ut konatil.blogg.no

I samme åndedrag må jeg også nevne podcasten Gjesterommet, som Christina og jeg har startet sammen. Vi er så vidt i gang og har bare 5 episoder på luften så langt, men vi DIGGER det virkelig og brenner for å gjøre mer. Håpet er å få ut en ny episode hver uke, men med to blogger, to barn og barnehagebasilusker går det ofte litt i krøllball.

Men nå ligger 2016 for våre føtter og vi gleder oss veldig til å produsere mange nye episoder med parprat og tullball. Hadde det vært opp til meg kunne vi gjerne siktet oss inn på et liveshow, men det ville Christina aldri i verden gått med på, haha!

Sjekk ut Gjesterommet

Så er det min egen blogg da… Hvor skal jeg starte? For et år! For et fantastisk år! Det har vært så mange oppturer og ikke så veldig mange nedturer, at det er vanskelig å fatte seg i korthet. Jeg har skrevet om så mye rart og jeg har kost meg hele veien. Men kort fortalt må jeg vel bare få takke alle dere som leser denne bloggen og som følger vår lille familie på reisen. Det er på grunn av dere at jeg kan gjøre dette hver eneste dag, og for det er jeg så utrolig takknemlig.

Fra krangler om musikkvideoen til Tooji, opphetet debatt rundt rumpa til Caroline Berg Eriksen og støtteerklæringer til Sophie Elise, til rørende øyeblikk på sengekanten, takk til de ansatte i barnehager, morsomme fanterier om pupper og juletrær, triste tanker og hverdagserkjennelser, hyllester til de små tingene, og pluttens små gullkorn.

Jeg elsker jobben min og jeg jobber på spreng hver eneste dag for å levere det beste jeg kan til dere, og jeg hopper fortsatt i taket av hver eneste like og kommentar. Så tusen tusen takk for at dere henger med på reisen. En stoooor, massiv, hoppende høy fem til alle dere!

Dette har også vært året da jeg for alvor har kommet inn i bloggvarmen og blitt kjent med mange medbloggere der ute. For en fantastisk gjeng det er! Jeg nevner i fleng: Sophie Elise, StyleConnection, MammatilMichelle, Ida Wulff, Komikerfrue, Ørjan Burøe, Kristina Andersen, Espen Hilton, Anne Brith, Treningsfrue, Speiltvillingene, Mer enn bare ord, Casa Kaos, Superpapsen, Mammadamen og ikke minst Kona til 😉 U rock!

Så må jeg også få lov til å takke Nettavisen/Side2 for et knallbra år. Det er meg en sann ære å være underlagt deres kommersielle eierskap og blogge i deres navn. Ser frem til nye topper i året som kommer!

Og som et siste lille håp og frempek for fremtiden: Pliiiis, kjære nyttårsnisse, hvis du kan høre meg: Vixen Blog Awards, Årets Gullpenn… La det skje. Så lover jeg å ikke legge ut flere hårete rumpebilder av meg selv i 2016…