Her gjør jeg alt jeg kan for å skli ubemerket inn i folkemengden og bli akseptert som en av de lokale.
Jeg sitter med min lille “lett å lære spansk”-app på kveldene, jeg hilser og prøver å betale for meg på spansk, jeg unngår å bruke strandsandaler, jeg sender spanske vibber og gjør i det hele tatt alt jeg kan for å virke så spansk som mulig.
Helt nonchalant triller jeg gatelangs og later som at alt jeg ser bare er helt hverdagslig.
Ingenting å skrive hjem om dette..
Men hva hjelper det når vi er ute på trilletur og Christina plutselig blir borte, inntil jeg snur meg rundt og får se dette:
Snakk om å rive ned fasaden! Og hva er det som skjer her egentlig? Se på det smilet!
Tenk om noen satt og så på dette, kva kan de ha tenkt?
– “Okei, greit at turistene kommer hit og krever svenske kjøttboller på stranda og går rundt med sokker i sandalene og oppfører seg som brisne apekatter … Men dette? Bilder av hundebæsj?! Hvaiallverdenerdetsomforegår?!”
/ Ikke helt lokal enda
* Følg Turisthjerte på Facebook *
