Pappahjerte En pappablogg for tøffe menn med myke hjerter

Mens Winter øver på hanemarsj og Pil går en konteeksamen i møte, begynner mystiske ting å røre seg i Snøfall.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Til nå har jeg vært litt opptatt av å oppsummere alt som har skjedd i episodene, men fremover må jeg fokusere mer på spekulasjoner, tanker og teorier. Handlingen ser dere jo selv og hvis jeg ikke skal ende opp som Luna må jeg holde fokus på det som er viktig. Og det… vent nå litt. Når jeg tenker meg om: Har vi egentlig noensinne sett naskenissene?

Er det egentlig noe som heter naskenisser, eller har det bare vært barna til Gjertrud hele tiden? Vi så jo en nisse utenfor kvisthytta på tampen av episode 1, men det er jo ingen som har sagt at det faktisk er en naskenisse. Vi kan ha blitt lurt til å gjøre en logisk antakelse. Jeg bare hiver det ut der. Den grønne alven kan være noe helt annet enn det vi tror. Dermed kan også naskenissenes forbrytersyndikat være oppløst en gang for alle.

Min kjære søster har gjort meg obs på at musen Sol har egen temamusikk, musikk som kan minne om Winters temamusikk da han en gang i tiden hadde tafset på slemmesteinen og blitt besatt av Dunkel. Selv synes jeg musikken gir klare assosiasjoner til Harry Potter-universet, som nok en gang leder meg til å tro at musen er en person, forkledd som mus. Men hvem? Tidligere toppblogger Anna Rasmussen? Det norske rapfenomenet Musti? Eller kanskje den tidligere italienske statsministeren Benito Mussolini? Takk for meg.

Men okei, vi har fått bekreftet at Luna jo faktisk ER Nattens Dronning. Og med tanke på at denne boken fremstår som en slags dramatisert selvbiografi: Hvem er da Leo? I følge Yndis ser han ut til å være erkeskurken i boka, som nå også Stål har kastet sin elsk på. Tenk at det måtte en god bok til for å få ham til å slutte å prompe.

Og så er det nå en gang så at det er med prompene til Stål som det er med testresultatene til Pil: De stinker. Han sliter massivt og jeg holder fortsatt på teorien om at trekløveret kommer til å gjenforenes denne sesongen. Hvis ABBA kan klare det etter så mange år, kan jaggu meg de klare det også.

Angående Selma, la oss ta en svipptur til VU. Og før jeg sier noe som helst her, hvilket årstall snakker vi egentlig? For i VU snakker de i slitne fasttelefoner, kjører i gamle biler, henger ut i antikvariske antikvariat og kler seg som på 80-tallet, mens i Snøfall har de high tech sledesimulator og gode greier. Samtidig vet vi at det er den samme tiden på grunn av Albin og Selma og alt det der, men likevel synes jeg det er rart.

Men ikke halvparten så rart som episodens avslutning. Når Tøff-Tøff kommer med dagens siste brev, får vi vite at Elise ønsker at Noah skal få et håp til jul. Noe som lyser for ham i mørket. Hva skal det bety? Og dessuten: Jeg trodde Julius bare kunne gi ut materielle ting som motorsag og lilla rulleskøyter! Noen MÅ jo ha ønsket seg fred på jorden tidligere, så er han allmektig eller ikke? De julekulene må dessuten være fylt med noe utrolig avansert AI-teknologi, som klarer å tyde brevet fra Elise bedre enn Julius kan. Han bare blåser i vei, lykkelig uvitende om hva julekulen selv vil komme opp med. Virker jo en anelse uforsiktig, men så stikker jo kulen også av i det han glemmer å lukke ønskeboksen. Eksploderer og flyr av sted, som en opprørsk Tingeling på rømmen. Så åpner den opp en portal til en annen dimensjon, og borte var´n. Hva i all verden er det som skjer?

Og dette “lyset i mørket” som Elise ønsker. Kan det være hunden Casper? Eller blir det for enkelt? Noah begynner jo helt innlysende å tro litt på nisser og dessuten virker han litt småforelsket i Selma, samtidig som moren hans nå reiser bort, så kan det være lyset? Altså at kjærligheten er lyset i mørket?

Eller VENT NÅ LITT!!!! Alle her på bloggen og Facebook har snakket så mye om at Luna betyr måne og at musa heter Sol. Og hva er det som gir lys i mørket? Sola, vel! Ja ja ja, nå er vi inne på noe her! Akkurat hva, vet jeg ikke, men det er noe!

Og jeg skal forlate dere med en siste godbit. Jeg har nemlig googlet disse magnetiske steinene som Elise deler med Noah. Ikke bare er Magnetitt ekte, men hør på dette: “Magnetitt er en sterk stein for manifestasjon, og hjelper deg til å tiltrekke deg det du ønsker mest, inkludert både ønskelige situasjoner og mennesker” (kilde: sariel.no).

Så hva tenker vi om det??

//Snøfalls mesterdetektiver, foren eder! 😄

P.S. Gikk du glipp av gårsdagens innlegg? Les Snøfall-sladder: Episode 3

“Gooood morgen, Snøfall!” jaller det fra Julius på sitt karakteristiske vis. Da lyder det fra eldstearvingen i sofakroken:

“De ordene der gir meg chills”. Og jeg kunne ikke vært mer enig 🥰

Lilletuppa litt lenger borti sofaen mener at Snøfalls naskenisser minner om våre egne rampenisser. Det kan jo faktisk være en slags link der, og i så fall antar jeg at Julius er like drittlei naskenisser som den gjengse småbarnsforelder 😉

Men okei, i dag skjedde det en hel del og mye av det dreier seg rundt Luna og boken hennes: Nattens Dronning.

Yndis ble raskt besatt av Lunas debutroman, men hva skjer når hennes nye narkotika ikke er å få tak i når abstinensene setter inn? Her er det fare på ferde.

Snakker om trøbbel så kommer vi ikke utenom stakkars Olemann. Winter har dratt på seg noe voldsomt med arbeidsmengde, og har begynt å se ut som en småbarnsfar på 15. døgnet med bleieskift, dynevask og smokkekoking for omgangssyke barn. Heldigvis har Julius fått ferten av at Winter er få dager unna å treffe veggen, men så gjør de den katastrofale tabben å ansette Luna til å jobbe med arkivering. Hvorfor i all verden spurte de ikke Frida?!

For nå som Luna har blitt rusa på positiv omtale fra Yndis, er det alt hun kan tenke på. Og jobben som Snøfalls nye arkivar går rett i vasken. Og nå som hun har tatt det bevisste valget å gjemme uarkiverte brev fra Winter, har hun tatt det første steget i gal retning. Jeg skriver faktisk på et skjønnlitterært bokmanus selv for tiden og vet at det tar helt sinnsykt lang tid. Så hvor mange brev kommer hun til å kyle inn i skapet før boka er ferdig? Og hva skjer da? Det er med bortgjemt julepost som det er med brukt dopapir: Det stinker av trøbbel.

Vi fortsetter på trøbbelsporet og beveger oss rett til skolebenken. Der finner vi stakkars Pil, som har blitt innhentet av voksenlivet. Ikke mer bading og bekymingsfrie dager i hagen. Sukk, den som bare kunne lekt med Ballorangen dagen lang. Hei vent, hvor har det blitt av Ballorangen?!

Og trøbbelet stopper ikke der for Pil, for nå som Amina har sett at Pil har tid til å bade med Julius men ikke med henne, ja nei da er det duket for drama, da! Men hva kan denne sjalusien føre til? Kanskje hun lar naskenissene rappe noe av stor betydning for Pil eller Julius? Slik som for eksempel… urkula?

Christina hadde forresten et interessant spørsmål: Hvorfor har IQ flyttet ut i hagen plutselig? Kan det være at han begynner å bli litt tussete på sine eldre dager, og at de bare har plassert ham der ute slik at han kan sysle rundt med sine saker i fred? Han holder jo på å blåse opp verkstedet sitt hvert 5. minutt, så sikkert lurt å legge det langt fra folk.

Men nå MÅ vi innom VU en tur, for endelig dristet moren til Noah seg inn på antikvariatet. Møtet med Ruth gikk overraskende bra, ja skuffende bra egentlig. Jeg hadde håpet på en stirreduell som i en cowboyfilm, der gammelt hat gnistret i øynene, men nei. Men hva skrev moren i brevet?

Her kommer en teori: Hva hvis moren er tilknyttet Snøfall på et vis, slik at hun vet om postkassen og vet at ønsker som sendes til nissen går i oppfyllelse. Kan det være derfor hun ikke ønsket seg inn på antikvariatet, fordi hun visste at Noah ville ønske seg en hund og det klarer hun ikke å håndtere?

Kan det være at hun er allergisk mot hunder, og siden hun vet at Noah vil ønske seg hund så ber hun nissen om å bli kvitt allergien? Nei vent.. Det logiske ville selvfølgelig være at hun ønsker å bli kvitt skyggen på røntgenbildet, men igjen så vet hun sikkert også at stakkars Pil ikke kan utrette slike mirakler. Man kan vel bare ønske seg materielle ting. Så… hundeallergipiller? Nei, det er tynn suppe ass. Her må vi slå hodene sammen, folkens!

Oj, nå kom jeg på to teorier; en trist og en fin. Vi tar den triste først. Kan det være at legen fortalte henne litt mer i telefonen enn hun vil innrømme for Noah, og at hun derfor ønsker at Noah skal få seg hund, bare sånn i tilfelle hun går bort? Det er dystert, men en mulighet. Den andre er langt mer interessant. Moren sa jo at hun må på et sykehus langt borte og hun vet kanskje også at hun vil være borte en stund. Så kanskje hun ber Julius om å ta til seg Noah i et år, mens moren kommer til hektene igjen? I så fall kan han jo reise sammen med Selma!

Men nå må jeg runde av, før denne teksten blir lengre enn skribleriene til Luna. Bare to ting til: Vi ble kjent med en ny karakter i dag: Musen Sol. Hva skjer der? Jeg har tidligere vært innom Harry Potter-universet, så snakker vi her om en potensiell animagus à la Petter Pittelpytt? I så fall, hvem? Og hvorfor?

Og hvor i fanken blir det av Trixter??

Hiv deg med på spekulasjonene enten her på bloggen eller på Facebook. Denne nøtta skal vi knekke sammen 😊

P.S. Gikk du glipp av gårsdagens innlegg? Les Snøfall-sladder: Episode 2

// Snøfall gir meg chills ❤️

En solid bollevind fra Stål og vi er i gang! Vi er bare på 2. desember, men allerede har jeg en bøtte med sladder og spekulasjoner jeg bare må hive ut der.

For hva skjer med boka til Luna? Jeg holder på teorien min fra i går om at den kommer til å ha en avgjørende betydning! Er det kanskje Yndis som kommer til å kjøre Snøfall i grøfta denne gangen? Var det egentlig tilfeldig at hun skulle finne boka eller har Luna planlagt dette hele tiden?

Årets mest spennende nye bekjentskap er kanskje Naskenissen, så er det lov å tenke seg til at naskenissen stjeler noe signifikant? Jeg har nemlig en teori.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

For hva hadde skjedd hvis Naskenissen rapper både urkulen og boka til Luna? Julius snakker jo selv om at de ikke fullt ut forstår urkulens kraft, så kanskje den har noe i retning av kraften til den onde steinen i Snøfall 2? Og når man setter den sammen med det dramatiske eposet “Nattens Dronning” så oppstår det mørk magi? Er det her de mørke skyggene kommer inn??

Ja, for la oss se nærmere på det! De mørke skyggene som først dukker opp i animasjonene i starten av episodene, kommer plutselig krypende i taket på soverommet til Noah om kvelden. At de har kryptiske undertoner er ganske utvilsomt, da de først dukket opp rett etter at Noah og moren snakker om skygger på røntgenbildene hennes. Og det må jeg bare få si. Denne serien har allerede rørt borti både lattermusklene og tårekanalene. For det er så hjerteknusende å se situasjonen Noah og moren befinner seg i, og vite at det finnes mange som faktisk har det sånn akkurat nå. Det er intet annet enn hjerteskjærende. Jeg håper og tror at serien vil behandle akkurat dette scenarioet med samme balanserte respekt som de gjorde med fosterforeldre-situasjonen i første sesong. Så til alle de som kan kjenne seg igjen i den triste historien som fortelles der… Et stort hjerte og en varm klem går ut til alle dere i dag ❤️

Men vi må tilbake til spekulasjonene. La oss snakke Pil. Og for å si det sånn: Han har gjort mer enn å bare blåse i julekuler siden sist, for han er jo ripped som Jesus i baris! Det er jo flere ting som har skjedd i den familien der, for moren hans Normann har fått seg ny kjæreste; den kjekke og staute Mo. Jeg vet ikke om tidsregningen går opp at hun har fått datteren Amina sammen med Mo, men uansett gjør det Pil og Amina til en variant av søsken. Så da kan vi utelukke at det var flørting på gang i kvisthytta. Forhåpentligvis. Det er ikke en sånn type serie.

At den lille jenta Anna i VU ønsker seg motorsag til jul, skriver jeg av som litt uskyldig humor og ikke et frempek på at det blir motorsagmassakre utover i sesongen. Men man vet jo aldri. Det ville i så fall vært særs uventet.

Tilbake til Pil. Han vrir og vender seg som en valp på skolebenken, så kanskje han må samle samme det gamle trekløveret igjen for å bestå eksamen? Snakker vi plutselig en slags Harry, Ronny og Hermine-situasjon her? Spennende!

Og hva skrev Selma i dagens brev til Julius??

Men så, over til min store pièce de résistance. Rødt er ganske tydelig symbolsk med nissenes verden, mens blått er for alt i VU. Men… Moren til Noah går i ganske mye lilla. Kan det være et hint om at hun egentlig hører til begge verdenene?? Jeg føler jeg er inne på noe stort her. Såpass stort at NRK når som helst kan bryte seg inn døra her og taue meg vekk fra tastaturet.

Og du: Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet! Dagens spekulasjon fra kommentarfeltet på bloggen tilskrives Janne, som lanserer teorien om at kanskje Luna og moren til Noah er søstre. Siden begge virker litt like og tydeligvis bærer på hemmeligheter. Den tanken blir spennende å forfølge!

Uansett: Dette er så gøy! Og med mindre jeg blir kidnappet og lagt i et fangehull på Marienlyst, sees vi igjen i morgen for nye teorier.

// La spekulasjonene rulle!

P.S. Gikk du glipp av gårsdagens innlegg? Les Snøfall-sladder: Episode 1

Endelig er dagen her!! Det er 01. desember og kliss ny sesong av Snøfall er i gang! Jeg gleder meg så fantastisk mye til å spre sladder og spekulasjoner hver eneste dag, og beklager allerede til dere som hadde håpet å lese noe annet her på bloggen i desember. Det blir Snøfall herfra til Askepott. Men i romjulen skal jeg bryte ned hver eneste Twist-bit i ulike personligheter og masse annet gøy.

Også én ting til. For før jeg hiver meg over Snøfall så må jeg bare si: Tusen tusen tusen hjertelig takk for den fantastiske flodbølgen av kjærlighet som veltet over meg da jeg sneik hodet inn bloggdøra etter 3 års pause! 😍 Må innrømme at jeg var bittelitt redd for å begynne å blogge igjen etter så lang tid med knusktørr penn, men fy søren. Takket være dere er jeg fortsatt i lykkerus, men håper at jeg klarer å sovne litt tidligere i kveld 😅

Men okei. Nu kör vi.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Snøfall 2!! ❄️

Jeg har vært så spent! Jeg har gledet meg mer enn barna, og da er det så fantastisk når man 3 sekunder ut i første episode får gåsehud over hele kroppen. Magien er tilbake!! Musikken, stemningen – alt er på plass!

Men allerede i animasjonene i starten ser vi mørke skikkelser som hinter om at noe skummelt er på ferde. Men det er fort glemt, for så fort jeg hører stemmen til Julius blir jeg så hoppende glad at jeg plutselig er 10 år igjen. En Julius i livet skulle alle ha ❤️

Jeg noterer meg at Pil har blitt ungdom siden sist, og har helt sikkert begynt å både smugrøyke og dra på bakhjulet med nissesleden.

Men hva i all verden har skjedd med hagen? Er det Yndis, den utro gamle x-en til Stål som har slått seg opp som anleggsgartner? Samme kan det være, for mellom Julius sin julesang og store smil over hele bygda, virker alt til å være i skjønneste orden i Snøfall. Winther har fått seg fulltidsjobb, Stål byr på bollevind, streberen Frida har selvfølgelig blitt vikarlærer, brevfuglene strømmer inn og med en frekk liten rumpe i brunosten er også julebøll på plass.

I VU er derimot alt forandret.

Vi møter Noah for første gang, som ser ut til å være sønn av en kreftsyk mor. Jeg noterer meg et subtilt hint med en rød postkasse i bakgrunnen utenfor sykehuset.

Kan det være et hint om nissens verden og brevfuglene som går i skytteltrafikk til Snøfall? Jeg husker jo fra sist hvordan Selmas røde jakke stakk seg ut i en ellers blå og mollstemt verden.

Men vent nå litt! Hvorfor vil ikke den kreftsyke moren inn til antikvariatet? Hvorfor robber hun oss for muligheten til å møte Ruth? Er det hennes lenge glemte mor? Aner vi et hat eller er det frykt? Har hun blitt lurt til å kjøpe et fullverdig leksikon i 18 bind, men så viste det seg at to av bøkene manglet? Er hun kanskje egentlig fra Snøfall og vet om den gamle portalen? Spekulasjonene er i gang!! 🥳

Også unnskyld meg, men har de introdusert taco i Snøfall?? To av mine favoritt-ting i verden kombinert i ett? Kan det bli bedre enn dette?! Ja, tydeligvis. For nå som jeg akkurat hadde det som plommen, så viser det seg at den søte, underfundige og snåle Håkon plutselig har blitt til en slags Draco Malfang fra Wish.

Vi får en rask introduksjon til Naskenisser som stjeler som ravner, uten at det plager joviale Julius i særlig grad. Altså, gi meg den mannens energi og syn på livet, eller gi meg ingenting.

Men vent nå litt, er Selma og Håkon plutselig blitt et par?? Den spekulasjonen glemmer jeg fort så snart Julius kysser brevet fra Selma (OBS! Det røde temaet er tilbake), for da kommer tårene. Fader heller, denne serien har meg i sin hule hånd allerede.

Og så skjer det.

Ruth er tilbake!!

Denne gangen med en postkasse med “Ulepost”. Jeg synes det hadde vært et gøyalt julebøll om noen slang på en P foran der, slik at Julius plutselig hadde endt opp med en hel haug med erotiske noveller. Da hadde det blitt hett i kulda!

Men tilbake til nye karakterer: Hvem er Luna? Bare Winthers kollega eller kanskje noe mer..? Og hva skriver hun i boka si? 50 spenn på at handlingen i den boka på et eller annet vise vekkes til live og blir en del av historien 🤔

–

Fun fact: Jeg vet at dette er litt off-topic, men dette er potensielt mindblowing! Da jeg vokste opp på Kolbotn (i ekte VU altså), dro vi ofte for å bade på en plass vi kalte for “Halvøya” i Gjersjøen. Jeg er 99% sikker på at det er samme sted som Julius går ut i båten sin. Jeg kjenner det stedet som min egen lomme. En gang søsteren min var der for å bade med noen venninner, fikk de et ublidt møte med en voksen mann som kom tassende ned til dem for å slenge ut tassen. En vaskekte blotter!

De kastet seg ut i vannet og la på svøm til den andre siden. Da stakk han igjen, uten at de fikk et godt blikk på ansiktet hans. Jeg har alltid synes det var en litt guffen historie, men nå fikk jeg en tanke som kanskje er enda verre: Kan det være at de rett og slett møtte ingen ringere enn selveste Julius?! Og også da… eh… lille-Julius?

Ikke vet jeg, men alt jeg vet er at Snøfall 2 er i gang og det er magisk! Og jeg kan ikke annet enn å si meg enig med Julius: “Nå er det endelig desember – vår favorittmåned!” ❤️❄️

// Hva fikk du ut av den første episoden? Kjør debatt!

Jeg skulle bare ta meg en bitteliten pause, jeg – og vips så var det gått 3 år. 3 ÅR!!

På den tiden, hvis jeg hadde gått 2 mil i snitt hver dag, kunne jeg gått rundt hele kloden, en svipptur hjemom og deretter hele Norge på langs! DET er ganske sinnssykt. Det har jeg selvfølgelig ikke gjort, for håndballknærne ville sikkert takket for seg rundt Moss, og så måtte jeg ligget 3 år på sykehus der istedenfor. Så hva har jeg egentlig gjort siden sist og hva bringer meg tilbake nå? Jo, det skal jeg si deg!

Snøfall.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det høres kanskje banalt ut, men nå som ny sesong av Snøfall endelig begynner i morgen, kjenner jeg at det kribler i hele kroppen. Da Snøfall 1 kom ut, hadde jeg veldig stor glede av å legge ut daglige spekulasjoner om hva som ville skje, hvilke mysterier som ville avdukes, hvem som var nissens rette tronearving og så videre. Og så slo det meg at jeg har kjempelyst til å følge opp det, nå som Snøfall 2 står på trappene. Så se opp for daglige Snøfall-spekulasjoner fra 1. til 24. desember.

Og tanken på dette gjorde at jeg plutselig innså hvor mye jeg har savnet bloggen. Og dere! Den fantastiske gleden av å kunne skrive om stort og smått, dele fra hverdagen, høre om deres liv og sammen drikke kaffe i den gigantiske sofakroken som er en blogg.

Så hva har jeg egentlig gjort siden sist? Og hva har dere gjort?

Da jeg forlot dere var det 2020 og hele verden løp rundt i Corona-hysteri. Siden den gang har jeg jobbet som Digital Markedsfører og Innholdsprodusent for et par ulike bedrifter, og på fritiden jobber jeg fulltid som matpakkepakker, aktivitetstaxi og kjøkkenhjelp.

Det som en gang i tiden var to søte små babybarn, har plutselig begynt å true moren sin på høyden og går nå i 4. og 6. klasse. (Red. anm. Hvor ble tiden av??). Christina har fortsatt ikke tatt til fornuften, så inntil videre er vi fortsatt lykkelig gift x-)

Jeg aner ikke hvor veien går fra her, jeg bare klarte ikke å ikke blogge mer. Så vet jeg at alle forstå-seg-påere og hippe medievitere med rare barter og vanskelig kaffe mener at blogging er dødt, men dem om det. Dette er bare min hobby. Jeg har ingen planer om å skrive på heltid eller vinne Vixen-priser igjen, jeg vil bare preike litt med dere. Mine kjære, fantastiske følgere som jeg bare etterlot på togstasjonen. Og det beklager jeg.

Men nå er jeg tilbake og jeg har så vanvittig mye tekst som skriker etter å komme ut etter tre år i fangenskap, så derfor hiver jeg meg bare over det. Aner ikke hvor veien vil gå eller om noen vil følge meg dit. Kanskje blir det bare i desember? Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg savner dette lune hjørnet av livet, der vi kan senke skuldrene, sette hverdagen på pause og bare ha det moro sammen 😊

// Hopp og hei på deg! 🥳

Da du gikk ut døren i dag, tok du dine første skritt inn i et helt nytt liv. Det var ikke bare ny sekk og nye sko, men et nytt smil og en helt ny verden.

Nye mennesker, nye ting. Lærere, venner og en million nye inntrykk. På starten av noe stort, på starten av egentlig alt. Skolejente nå.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Babyårene er liksom ikke et bevisst liv på samme måte. Det er sove, pupp og bæsje. Om igjen og om igjen. Barnehageårene er en viktig intro, men for det meste lek. Fantastiske år, men i høy grad en tidlig fase.

Skolen derimot. Det er på skolen det virkelig begynner. Barnelivet, ungdomslivet, voksenlivet. Du starter nå og litt avhengig av valgene du tar, er du ferdig så langt inn i fremtiden at ikke engang Lilli Bendriss eller NASA kan se dit.

Skolen vil bli ditt viktigste holdepunkt for så utrolig mye, i så utrolig mange år. Det er ikke bare forskjellen på pluss og minus, det er der du meisler basen av ditt vesen for resten av livet. Det er nå du knytter vennskapsbånd for livet.

Kanskje hun nye jenta du så på skolen i dag blir forlover i bryllupet ditt? Og kanskje han tullete gutten i parallellklassen en dag vil stå og vente på deg ved alteret? Hvem vet, livet er langt og uforutsigbart – og det starter for alvor med den første dagen på skolen.

Og der er du nå.

Jeg så det i øynene dine. Så stolt, så stor, så liten. Så full av forventning, nysgjerrighet og glede. Som om du åpnet en dør og 10 000 sommerfugler fløy ut. Livet begynner nå.

Og mens du satt inne i ditt nye klasserom og ble kjent med alle de nye fjesene, satt vi på sidelinjen og fikk foreldreinstruks. Ipad-innlogginger, kontaktpersoner, alt det kjedelige. Vi tar alt det der, så kan du nyte alt det nye og livet som former seg foran øynene dine.

Det er du som sitter foran nå, det slo meg kanskje først i dag. Det er nemlig på et sånt infomøte for foreldrene at man virkelig innser at man har tatt steget ned fra scenen og ut på sidelinjen.

Ikke lenger den med alle øynene på seg, men på første rad i salen. Akkurat der vi skal være. Godt gjemt blant alle de som vil deg vel. Stolte som haner og klare til å fange deg når du faller. Med stjerner i øynene og bannere med ditt navn på. Sitter der og jubler. Og heier. På deg ❤️

// Heia alle nye skolebarn! 😊 🎉

Reklame | Lindex

Så har det altså skjedd. Året har kommet da vi har TO SKOLEBARN i hus. Det er for vilt!

Men sånt må jo selvfølgelig feires med nye klær til skolestart. For eldstemann har vokst som en godt gjødslet solsikke i hele sommer, og lillesnupp trenger dobbelt av alt til skole og SFO (og glemmekassa…), så i år trenger vi mye nytt til skolestart.

I den anledning tenkte vi det kunne være moro å prøve et lite stunt. For her i huset er det typisk Christina som er innkjøpsansvarlig på klesfronten. Hun vet hva som matcher, hun vet hva som trengs.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så hva ville skjedd hvis jeg og kidsa tar over rollen som innkjøpsansvarlige for klær til skolestart?

Som en mann som er flinkere i gresk lyrikk enn shopping, fryktet jeg at det ville ende i fiasko.

Lindexvar derimot såpass freidige at de utfordret meg til å kjøpe klær til skolestart hos dem, fordi de var sikre på at barna og jeg ville finne alt vi måtte trenge hos dem. Og de tullet ikke!

Jeg visste på forhånd at Lindex var et sikkerstikk for klær til skolestart, men jeg hadde virkelig ikke forventet å finne komplett garderobe til begge skolebarna på ett og samme sted.

Bare se på litt av det vi fant!

Vi fant asså så mye fint! 🤩

Eldstemann er litt som meg, så han fant de plaggene han likte og sa «Sånn, da kan vi gå» etter 5 minutter, men lillesnupp ble der helt seriøst til stengetid. Jeg måtte dra henne ut av prøverommet til slutt!

Og etter en særdeles vellykket handletur, ble klærne dessuten godkjent med trampeklapp av øverstkommanderende, så nå er vi over middels klare for å ta fatt på aller første skoledag over helgen.

Har du også skolebarn? Da kan det glovarmt anbefales å ta turen innom din nærmeste Lindex-butikk eller Lindex.no for absolutt alt du måtte trenge av klær til barnas skolestart.

Har du litt mindre barn, har Lindex også en praktisk sjekkliste til barnehagen! Her får du komplett oversikt over alt man måtte trenge for en vellykket start i barnehagen. Og det er, som alle småbarnsforeldre vet, mye. Men Lindex har alt 👍

Kjoler, kule t-skjorter, regntøy, støvler, bukser, topper, undertøy, ulltøy – Lindex har alt av klær for en smartere skolestart.

…og masse fint til deg selv i samme slengen 😉 👍

⭐️  SKOLESTART-SALG! ⭐️

Fra 13 til 23. august får du 20% på HELE barnesortimentet til Lindex! Det gjelder både i butikk og på Lindex.no. Løp og kjøp! 😄

–> Klær til skolestart? Sjekk ut Lindex.no

I sommer fant Christina ut at det var på tide å begynne å pusse opp gangen. Midt i ferien med to barn i konstant aktivitetsmodus…

Da fant hun ut at det var på tide å rive ned tapeten i gangen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Og da snakker vi altså om en tapet som etter min mening helt fint kunne stått i 10 år til. Den gamle eieren hadde lagt mye tid og kjærlighet i den tapeten og jeg synes den var kjempefin. Joda, litt rufsete i kantene og på vei til å falle av veggene her og der, men ellers tiff toff.

Men neida, den skulle ned. Og det var ikke som om det var etter en prat vi hadde, en felles forståelse eller noe i den gata. Jeg kom inn døra en dag og der lå lange remser som slangeskinn på gulvet.

Men okei, det blir et moro prosjekt vi kan gjøre sammen. Og jeg mener, hvor lang tid kan det ta? Det er jo bare litt tapet og noen strøk med maling? Trodde jeg. Det er nå 8 uker siden og gangen ser fortsatt ut som et bomba horehus.

For vi har barn vi skjønner du, og håndlag som en vrengt oter. Derfor tar ting veldig lang tid i utgangspunktet, og når vi først har begynt på noe blir vi avbrutt. Mamma ditt, pappa datt. Lage ditt, gjøre datt. Og så vil man jo ikke bruke barnas magiske sommerferieuker på særs umagisk tapet.

Men nå hadde vi jo allerede startet, sånn atte da gikk vi for litt av begge. Pusse opp litt, sommerferie litt. Prioritere oppussing og prioritere barna om hverandre. Og den drakampen vant barna. Stort!

Resultatet er at vi nå i hele sommer har levd med skohyller i stua, jakker slengt litt her og der, og 5 minutter med helhjertet innsats mellom slaga. Som jo utgjør en ganske halvhjertet total.

Så skal det også sies at å «bare rive tapeten» er en langt mer omfattende jobb enn man selvfølgelig tror. For under tapetet møtes man jo ikke akkurat av maleklar vegg. Å langt derifra!

Og når dette prosjektet sprer seg utover rundt 8 ulike vegger, som alle seg helt ulike ut under tapeten + all ekstrajobben som kommer når mor i huset får for seg nye prosjekter underveis («Vi skulle ikke lagt nye lister da?», «Oj, vi må nok male taket også», «Vi skulle ikke malt den ene veggen, men tapetsert den andre da?”), så begynner klokka å tikke. Voldsomt.

Men én ting var vi enige om hele veien. Vi SKAL være ferdige til vi får besøk av søsteren min og hennes familie. Det er heldigvis mange uker til, så innen da vil det se ut som et interiørmagasin her.

Veggene ser fortsatt ut som ruiner etter andre verdenskrig og den fredagen som lå så godt gjemt langt bak i horisonten et sted… er nå på fredag.

Sånn atte, jeg er ikke sur altså. Alt jeg sier er at jeg er ikke den eneste som er dårlig på planlegging her i huset. Men samtidig er det jo moro å ha et felles prosjekt å sysle med i jula 😂

// Noen treigere? 😆 🙈

Jeg ELSKER dette bildet!

Tatt i forrige uke på hytta. Det jeg liker så godt med bildet er at det viser selve definisjonen på et lykkelig øyeblikk. På hytta en lun sommerkveld. Bare fiskestanga, spenningen og stillheten.

At jeg føler det sånn er nå én ting, men å se min egen datter stå der og merke at hun nyter stunden hun også, det binder oss sammen som far og datter. Vi er samme ulla, vi to. Og det er sånt som varmer langt inn i hjerterota ❤️

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I bakgrunnen høres lyder og latter fra inne i hytta, og man gleder seg litt til å komme tilbake. Men akkurat nå er det ingenting som slår dette øyeblikket. Bare stå på brygga og se utover det blikkstille vannet mens man nyter stillheten og roen. Se solen snike seg til sengs mens den maler fantastiske bilder på himmelen.

Vite at snart venter en deilig seng og en god natts søvn innhyllet i sval hytteluft med en eim av lyng og blåbær. Og i morgen venter nye eventyr. Skal vi fiske, skal vi bade? Skal vi kjøpe is, skal vi grille? Kanskje plukke bringebær? Eller sopp? Hvem vet. Vi er på hytta og alt kan skje.

Det er sommerferien 2020 og dette er bildet som har limt seg fast i hukommelsen som et glanset postkort fra alle de fine minnene ❤️

«For jeg har reisefoooorbud» synger vi så det rister i sladrespeilet. Mamma og pappa foran, apekattene bak, på vei til hytta for årets første sommerferie.

Så varmt i været at lakken smelter av bilen, og det lille vannet ved hytta føles som et boblebad uten bobler.

Det er første dag i skoleferien og livet er på topp. Kanskje den beste dagen av alle. Ekstatisk i øyeblikket og foran seg har man et nærmest uendelig antall sommerdager som skal fylles med glede, lek, is og sol. Starten av ferien er så nær man kommer euforisk lykke.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Og i år har vi virkelig hatt noen fantastiske sommeruker sammen med barna.

På fisketur med farfar, på grillings hos mormor og bestefar, på bærtur med farmor, på stranda, i vannet og alle de stedene som utgjør en komplett 3-retters av fantastiske minner.

Men så plutselig er det over. Sommerferien står igjen på brygga, mens vi seiler sakte mot horisonten og vinker farvel.

Det er lett å bli melankolsk i en sådan stund, men er det så ille da?

Vi har hatt noen fantastiske uker, men nå er det tilbake til rutiner. Til jobb og til hverdag, til venner og helg. Tilbake til det trygge og faste, bare med en stor bag fullstappet med sommerminner. Og det er nå vi skal leve på de minnene. Snakke om alt det vi opplevde, og gjenoppleve det igjen.

Som den gangen farfar ramlet ut av kanoen og rett gikk i vannet. Når vi sto der på brygga og holdt pusten, før vi alle brøt ut i kollektiv latterkrampe. Var det sommerens beste minne?

Helt ærlig blir jeg liksom litt stresset av sommeren uansett. Det er så skyhøye forventninger til hver eneste dag, at ingenting blir nesten godt nok. I juli forventer man skyfri himmel og 30+ hver eneste dag, noe som gjør at litt vind og regn føles som et spark i bjellene.

Derfor skal man ikke undervurdere høsten. Ingen forventer noe av en høstdag i september, men plutselig kan det slå til og bli full sommerbaluba. Og en uventet sommerdag i september slår pissregn i juli ned i støvlene 😋

Så nå er tiden inne for å leve på minnene. Enda er det mye sensommer igjen, men det kan jo være greit å forberede seg.

For vår del er det nok på høy tid uansett, for barna begynner å bli klare for en omveltning nå. Alle lekene er lekt med, nå savner de venner, aktiviteter og skolestart. Fotballtrening og lørdagsgodt. Blir fint det.

Høsten er dessuten en høytid for kakao og kos i sofakroken. Det er kanskje ikke like moro som en solfylt dag i dyreparken, men det er billigere, koseligere og helt fritt for apebæsj 🐵 💩

// God sensommer! 😄