I sommer fant Christina ut at det var på tide å begynne å pusse opp gangen. Midt i ferien med to barn i konstant aktivitetsmodus…

Da fant hun ut at det var på tide å rive ned tapeten i gangen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Og da snakker vi altså om en tapet som etter min mening helt fint kunne stått i 10 år til. Den gamle eieren hadde lagt mye tid og kjærlighet i den tapeten og jeg synes den var kjempefin. Joda, litt rufsete i kantene og på vei til å falle av veggene her og der, men ellers tiff toff.

Men neida, den skulle ned. Og det var ikke som om det var etter en prat vi hadde, en felles forståelse eller noe i den gata. Jeg kom inn døra en dag og der lå lange remser som slangeskinn på gulvet.

Men okei, det blir et moro prosjekt vi kan gjøre sammen. Og jeg mener, hvor lang tid kan det ta? Det er jo bare litt tapet og noen strøk med maling? Trodde jeg. Det er nå 8 uker siden og gangen ser fortsatt ut som et bomba horehus.

For vi har barn vi skjønner du, og håndlag som en vrengt oter. Derfor tar ting veldig lang tid i utgangspunktet, og når vi først har begynt på noe blir vi avbrutt. Mamma ditt, pappa datt. Lage ditt, gjøre datt. Og så vil man jo ikke bruke barnas magiske sommerferieuker på særs umagisk tapet.

Men nå hadde vi jo allerede startet, sånn atte da gikk vi for litt av begge. Pusse opp litt, sommerferie litt. Prioritere oppussing og prioritere barna om hverandre. Og den drakampen vant barna. Stort!

Resultatet er at vi nå i hele sommer har levd med skohyller i stua, jakker slengt litt her og der, og 5 minutter med helhjertet innsats mellom slaga. Som jo utgjør en ganske halvhjertet total.

Så skal det også sies at å «bare rive tapeten» er en langt mer omfattende jobb enn man selvfølgelig tror. For under tapetet møtes man jo ikke akkurat av maleklar vegg. Å langt derifra!

Og når dette prosjektet sprer seg utover rundt 8 ulike vegger, som alle seg helt ulike ut under tapeten + all ekstrajobben som kommer når mor i huset får for seg nye prosjekter underveis («Vi skulle ikke lagt nye lister da?», «Oj, vi må nok male taket også», «Vi skulle ikke malt den ene veggen, men tapetsert den andre da?”), så begynner klokka å tikke. Voldsomt.

Men én ting var vi enige om hele veien. Vi SKAL være ferdige til vi får besøk av søsteren min og hennes familie. Det er heldigvis mange uker til, så innen da vil det se ut som et interiørmagasin her.

Veggene ser fortsatt ut som ruiner etter andre verdenskrig og den fredagen som lå så godt gjemt langt bak i horisonten et sted… er nå på fredag.

Sånn atte, jeg er ikke sur altså. Alt jeg sier er at jeg er ikke den eneste som er dårlig på planlegging her i huset. Men samtidig er det jo moro å ha et felles prosjekt å sysle med i jula 😂

// Noen treigere? 😆 🙈