Så ringte telefonen

Helt siden dagen du ble født har jeg egentlig bare gått og ventet på dette. Lurt og tenkt på hvor lenge det ville gå og hvor ille det ville bli. Blir det i dag? I morgen? Kanskje neste år? Det eneste som har vært sikkert er at det ville skje.

Og i går skjedde det.

Telefonen fra barnehagen. Hull i hodet, blod, hele den pakka der.

 

Medic!

 

Misforstå meg rett lille plutt, men det var nesten litt betryggende å høre. Jeg visste at denne dagen ville komme, men så var det ikke så ille som jeg hadde fryktet. En liten sjokoladebit, masse kos og spesialbehandling, så sto verden til påske likevel.

Mange ville kanskje tiltet i vinkel over noe slikt og bekymret på seg stressflass, men ikke pappa. Jeg har egentlig bare gått og ventet på denne dagen, for du er som meg og jeg har vært der selv. Mange ganger før.

 

Pappa har tråkket opp løypa.

 

Du er som meg du. Du er høyt, du er lavt og noen ganger går det ikke helt som planlagt. Og det vil skje igjen. Og igjen. For du er min sønn og jeg kjenner lusa på gangen.

Noen dager går alt på skinner, andre dager ligger man plutselig på bakken med et hull i hodet. Det er sånn det skal være det, gutten min.

På sett og vis så er jeg vel egentlig litt stolt. Jeg vil ikke nødvendigvis at du skal ville gå i mine fotspor, men av og til er det hyggelig å se at du ligner litt på din gamle paps.

 

/ livet er høl i hue

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En god start på livet

I starten er alt bare kaos og da kan det være greit med litt drahjelp.

/ sponset innlegg

Jeg husker hvordan det var første gang vi ble foreldre, jeg. For et kaos det var. Det er jo ingen som forteller deg hvilken vanvittig omveltning man går gjennom helt i starten av sitt nye liv som forelder, og den følelsen når man kommer hjem fra sykehuset er ikke nødvendigvis bare lystbetont.

Det er jo fantastisk, men på samme tid også helt utrolig skummelt på grensen til panisk. For plutselig står man der med ansvar for et lite menneske og null erfaring, kunnskap eller innsikt i hva man skal gjøre og hvordan man skal gjøre det.

 

Bak det tapre smilet gjemmer det seg en livredd far 😉

 

Og da kan det være greit med litt hjelp. Vi var så heldige at vi hadde familie og venner vi kunne spørre om råd, i tillegg til en tante som er ridder av høyeste rang hva gjelder ammehjelp. Det er vel ingen hemmelighet at man i starten er ganske i villrede, og prisen på gode råd skyter i været der man sitter kveld etter kveld og tråler gjennom utallige mammaforumer og google-søk.

For alle dere som går og gleder dere til den dagen dere skal bli mamma (eller pappa), la meg presentere: Liberoklubben!

Dette er en helt gratis fordelsklubb for deg som ønsker litt drahjelp i starten. Melder man seg inn i Liberoklubben mens man går gravid, mottar man en knallfin startboks rundt 2 måneder før termin. Denne inneholder prøver på flere av produktene du trenger i starten, som bleier, våtservietter m.m, men også en guide med gode råd for de første ukene.

 

Spennende boks med mye fint på lur

 

Masse gratis stæsj fra Libero Startboks


Og nyttig informasjon som kommer veldig(!) godt med i starten

 

Jeg husker veldig godt da vi gikk og ventet på vårt første barn og jeg gikk ned på min lokale ICA for å hente ut vår Libero Startboks. For meg ble det liksom starten på det hele.

På vei tilbake til leiligheten gikk jeg kry som en hane, og da jeg pakket opp bleier og babyolje innså jeg plutselig hva som var i vente. Det var en veldig spennende følelse. Kjempeskummel selvfølgelig, men veldig spennende.

Da var det godt å vite at man også kunne regne med litt ekstra drahjelp underveis. For som medlem i Liberoklubben får du også regelmessige e-poster med informasjon om svangerskapet, baby og smårollingen. I tillegg får du en personlig graviditetskalender, egne konkurranser og kampanjer og mye mer.

Liberoklubben er en klassisk vinn-vinn for vordende foreldre som ønsker praktisk informasjon og nyttige tips. Og det beste av alt: Det er som sagt helt gratis!

 

Ærre du glor på a? Trekk terræ øya, kompis.

Les mer og meld deg inn i Liberoklubben helt gratis!

/ Lykke til!

Smart frokost-triks!

Her i huset sliter vi for tiden litt med å få storebror til å spise den maten vi ønsker. Ikke vil han ha middag (med unntak av sushi) og sånn ellers håper han alltid på frukt, yoghurt eller brødskive med prim. Våre ønsker om avocado, middagsmat og sunnere alternativer har møtt uventet mye motstand i det siste.

Men så er han også i en alder der han tar veldig mye etter oss og kopierer det vi gjør.

Derfor kom frua på et genialt lite triks for å prøve å få ham over på vårt lag igjen: Lage helt lik frokost til både mamma og storebror. Og ikke bare det, men plutten fikk også selv være med å velge litt av det som skulle stå på menyen.

Og det fungerte som bare juling / hakka møkk / Dan Børge på en lørdagskveld:

 

zt9KaAxJdU

Frokost som har vært en veldig traurig ting i det siste ble plutselig topp stemning!

Han kom løpende fra kjøkkenet og inn i stua til meg for å fortelle oppglødd om hva mamma kom bærende på. Like frokoster! Spesielt populært var det også at  plutten selv fikk velge hva de skulle spise i hvilken rekkefølge.

Han mumset i seg nesten alt med stor iver og glede, og mamsen fikk en bøtte med bonuspoeng av papsen.

Kan for øvrig melde om at froksten besto av avocado, bananpannekake, nøtter, gulrot, appelsin og paprika. Så da satser vi på å servere kveldens laksemiddag i barnslige apetallerkener og håper det blir stor suksess 😉

Bare et lite stalltips til andre som sliter med samme problem, der altså.

 

/ God ny uke!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Oslo, kino og NM i kundeservice

I helgen var vi på tur til Oslo igjen, plutten og fattern, bare oss gutta boys. Jentene ville heller holde fortet hjemme og kose seg i sofakroken, mens guttane utforsket verden.

Mamma kliner til med humorpoeng og husmorpoeng i én og samme (mat)pakke

 

Dagens ungdom… “Natur? Meh, sett det før”

 En liten hvilepause så er det på´an igjen

 

Siden vi har vært på flere Osloturer i det siste ønsker jeg egentlig bare å skrive om en søt liten ting som fant sted da vi ankom hotellet i går. Vi bodde på et fiffig lite boutique-hotell bak slottet for anledningen og siden vi aldri har bodd der før var jeg spent på hva vi hadde i vente.

 

Slott? Hvilket slott? Jeg trener yoga, hakke tid!

Godt nok for de svina 😉

 

Joda, rommet var fint, frokosten full av bacon, sengene myke og alt det der, men det var en ørliten detalj som jeg bet meg merke i som gjorde besøket for min del. For det er jo ikke helt uvanlig å få en liten søtsak på senga når man ankommer og denne gangen ble det til pluttens store glede sjokolade på både far og sønn.

Men så sjekket vi sprinkelsenga…

 

 

Haha, sjokolade på puta i sprinkelsenga? Morsomste jeg har sett 🙂 Gjett om plutten ble gira! Personen som har gjort dette fortjener gull i NM i kundeservice.

Resten av visitten til storstaden gikk med til å spise pluttens livrett (sushi) sammen med onkel og tante, og besøke en av de tingene jeg savner mest ved Oslo: Colosseum kino. Det er noe spesielt med storsalen i Colosseum. Komme inn og føle takhøyden gjøre det sjøsyk, like herlig hver gang.

 

Sushi på høyt nivå. Itadakimasu!

 

Passende vær for en fotopause, fattern. Inne!

 

Filmen vi så var Bamse og Tyvenes by (for andre gang), denne gang i anledning et event i regi av Kiddly.no.

 

Nå er ikke jeg noen stor fan av klovner, men Mari Midtstigen og Bamse har jeg et langt bedre forhold til 😉

 

Så var det rett hjem til verdens beste jenter for søndagsmys. Det er utrolig trivelig å være på tur, men å komme hjem til lukten av nystekte bananpakkekaker og en datter som er blid som en sol, ja, det er fasken ikke feil det heller 😀

 

Fersken <3

 

/ High five og gooood ny uke!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvor er lommeboka?!

– Christinaaaa?! Har du sett lommeboka mi?!

Sukk, så var det på´n igjen. På vei ut døra og lommeboka er vekk. Søkk vekk. Jeg fordømmer min egen ordenssans eller mangelen på en sånn en.

På ser på den faste plassen. Nei.

Jeg titter i jakka. Nei.

Den andre jakka. Nix.

Treningsbagen? Nope.

Jakka til Christina? Nada.

I bilen? Ie.

Buksene fra i går, treningsbagen igjen, pc-veska, skapet, jakka igjen, treningsbagen en gang til, litt her, litt der, litt overalt? Ikke så mye som en smule.

Jeg kjenner frustrasjonen raspe på brystet og irritasjonen stiger faretruende.

– Christina?! Hvor kan jeg ha lagt den sata… eh, den lommeboka da?

Christina var klok nok til å ikke svare stort, hun begynte bare å lete litt på måfå. Smart, for uansett hva hun hadde svart ville jeg kontret med “Det er vel ikke sånn at DU tilfeldigvis har ryddet den bort da?!”

Hissig som et lemen løp jeg opp og sjekket usannsynlige steder som senga. Hvorfor jeg skulle lagt lommeboka på senga vet jeg ikke, men desperate tider krever desperate tiltak. Ååååh, må jeg ringe og sperre kortene nå da eller?!

 

 

Da jeg kom ned igjen var jeg fly forbannet. På meg selv, på verden på alt. Men jeg måtte holde det inni meg, alt for mange barn i nærheten til å gå helt i fistel. Barna ja.. hei, vent nå litt! BARNA! Det var da jeg kom på at jeg hadde sett plutten fikle rundt med kortene mine i går mens jeg sto og laget middag.

Kunne han kanskje ha gjemt lommeboka noe sted? I så fall hvor? Hvor ville en treåring gjemt en lommebok hvis han skulle lagt den på et lurt sted?

Desperat som jeg var og nå egentlig ganske sikker på at jeg ikke kom til å rekke det jeg skulle uansett, gikk jeg til det aller siste, mest idiotiske tiltak. Men jeg hadde sjekket alle tenkelige steder to ganger minst, så nå var ingen ideer for dumme å prøve ut. Jeg gikk til kjøkkenet og åpnet kjøleskapsdøren.

Og der, klemt mellom en boks rødbeter og kjøleskapsdøra, lå lommeboka. Tilfeldigvis i samme høyde som hylla som er blitt fylt med halvtomme saftglass, legoklosser, halvspiste aprikoser og åpnede yoghurtbeger. Pluttens lille bankhvelv.

I det jeg hoppet i bilen og spant i vei kjente jeg en stolthetsfølelse i brystet. Ikke først og fremst av min lille tjuvradd av en sønn som allerede nå viser meget gledelige tendenser på sparefronten, men av meg selv.

Når du sjekker kjøleskapet i jakten på en lommebok, da er du rutinert. Da snakker vi livserfaring en ekte pappa verdig.

 

 

/ endelig sertifisert pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Et merkelig savn

I alle mine år som barnløs ungkar er det én ting jeg har fryktet mer enn noe annet: Bleieskift. Tanken på bleier som stinker av grevlingrap og bajs fra gulv til tak. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at jeg har vært livredd for det. Selv ved fylte 30 år var jeg overbevist om at bleieskift fikk bli mors oppgave og ikke noe jeg noensinne ville omgås.

Stå der med bajs i håret mens en utakknemlig unge bare bajser videre og tar null hensyn til fatterns vemmelse? Flere ganger om dagen inntylle meg i lukter så ille at de kan få malingen til å flasse av veggene? Nei takk.

 

 

Men så går det noen år …

Og i dag innså jeg noe rart. For når barna en dag er tørre og helt ferdige med bleier kommer jeg til å savne det. Skikkelig. For der jeg før så frykt ser jeg nå kos.

Det er noe lunt og hyggelig med et bleieskift. Gleden av å utføre det ultimate innen personlig service, sette på en tørr og god bleie, slenge på nye klær over og se smilet til den lille tassen på stellebordet som smiler fornøyd som en stor takk for hjelpen.

Det er litt kosestund over det hele. Det hadde jeg aldri trodd. Og jeg kommer til å savne det.

 

 

Så er spørsmålet: Er det rart eller bare helt normalt?

 

/ hilsen bleieskiftarbeidet

* Følg Bleiehjerte på Facebook *

Norges nest beste pappablogger

Aj aj aj, det var nære på!

Kåringen til Mammanett.no av årets beste mamma- og pappablogger har akkurat blitt avduket og det holdt. Nesten!

Tusen takk til alle som har stemt på meg i denne konkuransen, men til slutt var det ingen ringere enn Superpapsen som trakk det lengste strået. Congratulini!

Men men, ingen grunn til å gråte over spilt melk.

Det er ikke som at jeg er skuffa liksom.

Neida. Joda.

Sist jeg tapte en slik konkurranse endte det opp med et nakenbilde i dusjen, men denne gangen akter jeg ikke å gråte over spilt melk.

Man kan jo ikke være best i alt heller. Jeg får bare jobbe hardere, skrive mer og by mer på meg sjæl.

Men én ting kan ingen ta fra meg: Jeg er muligens ikke Norges beste pappablogger, men INGEN kan slå meg når det kommer til velfylte tacotårn.

 

zkKOWELsHG

Onsdag..

znbV7KxJQP

Fredag 😉

 

Men men, mye godt kan komme ut av å være en god nummer to også. Se bare på Margaret Berger.

Nå vet jeg hvordan du har det Margaret, men se på deg nå. Jeg skal følge i dine fotspor jeg, det er akkurat det jeg skal gjøre, så kanskje en vakker dag vil det bli min tur også.

Men for nå vil jeg bare si én ting:

Tusen tusen hjertelig takk til alle dere som har stemt og heiet på meg gjennom denne konkurransen! Det gjør meg stolt, glad og rørt. Og akkurat som hu Margaret vil jeg bare få si: Fra meg, til deg, kjære leser:

I feed you my love <3

 

(bilde: wiwibloggs.com)

 

/ hilsen Norges nest beste pappablogger

* Følg Pappahjerte på Facebook *

 

Vekkerklokka

I dag har vi en viktig avtale. Hele familien skal være med og vi må være ute i god tid. Bommer vi på denne timen blir det lenge til neste gang og det kan vi ikke risikere.

Derfor sov vi begge med doble vekkerklokker i natt. Her skal det ikke slumres.

Vi må ha glemt at vi er småbarnsforeldre …

 

 

I skrivende stund har vi rukket å dusje, spise frokost, drukket kaffe, lekt litt, sett på Masha & Mishka, fått god fyr på peisen, vært ute med hunden og nå sitter jeg her og blogger.

… og alarmen har fortsatt ikke ringt.

For med to små i huset, hvem trenger vel vekkerklokke?

 

 

/ God, men trøtt, fredag 😉

* Følg Kaffehjerte på Facebook *

Skattejakt i skogen

/ sponset innlegg

I dag kom jeg på en artig idé jeg ikke har tenkt på før: Lage skattejakt i skogen. Plutten er jo allerede glad i å traske rundt i skogen og peke på stort sett alt han finner og spørre hva det heter. Igjen og igjen. Pinne, plutten, det heter pinne. Det er også en pinne. Og det. Og det. Nei, det er en kongle gitt. Ja, det er en pinne.

Men i dag tenkte jeg å finne på noe nytt og inviterte ham derfor med ut på skattejakt! Jeg kan vel trygt si at lyden av en skattejakt fikk det til å stråle i øynene hans. Jeg avslørte tidlig at jeg var ganske sikker på at det skulle være mulig å finne godteri i skogen hvis vi lette skikkelig. Og det gjorde vi. Under steiner, inni kratt, langs bekken og på trærne.

 

Ikke her.

 

Ikke der.


Hvor kan de være?

 

For de var skikkelig godt gjemt. Og det var jo selvfølgelig litt av poenget også, for det var jo turen og oppdagelsesreisen som var det egentlige målet. Godtebiten på slutten var bare for kosens del og for å fylle på med litt ekstra energi og gi plutten en velfortjent dusør etter en lang skattejakt.

Pappa hadde selvfølgelig vært ute i bare joggebuksa tidligere på dagen og plantet skattene, men tyst, ikke et ord om det til plutten 😉

 

Alley oop!

 

Det tok litt tid med leting, pappa snuste rundt og kunne banne på at han kunne lukte at det lå godtebiter gjemt et eller annet sted ute i skogen. Plutten plukket med seg pinner og kongler på veien og lærte seg nye ord underveis. Stubbe. Bark. Tresopp.

Men så, plutselig og helt ut av det blå stoppet pappa opp. Her måtte det være noe! Plutten snuste rundt som en sporhund og saumfarte området med lupe. Og vipps, plutselig, liggende under et knekt tre, den første skatten!

 

Aha! Der ligger det noe.

Great success!

Den andre skatten var like vanskelig å finne, bortgjemt på en kvist oppe i et tre, men etter noen hint og instrukser fra fattern falt den på plass til slutt. Deretter ble det å finne seg en egnet stubbe eller stein å sitte på for å se hva vi hadde funnet for noe spennende og selvfølgelig mumse en velfortjent bit.

 

Skatten i dag ble to stykk Bixit Havrebar; smaksrike mellommåltid bakt med havre som passer perfekt når man trenger litt påfyll mellom slagene i en travel hverdag.

Et smart alternativ å ha liggende i veska når det plutselig blir litt for lenge mellom måltidene eller etter en spennende skattejakt i skogen 😉

Bixit Havrebar er bakt med havre og finnes i to varianter: Mandler & Sjokolade, og Blåbær & Tranebær.

 

 

Så da er det bare å sæla på, pakke med seg noen smarte små skatter og trekke til skogs. Etter dagens fangst kommer nok ikke plutten til å bli vanskelig å lokke med seg ut i skogen igjen i hvert fall 😉

 

Les mer om Bixit på Fabook

/ Happy hunting

Gode rollemodeller

Iblant bekymrer jeg meg over hvordan de eldre barna i barnehagen behandler småttisene. Er de store og skumle eller er de egentlig ganske ålreite?

I går opplevde jeg noe i barnehagen som virkelig varmet hjertet <3

 

 

Jeg satt på gulvet i mellomgangen og ventet på deg mens du løp frem og tilbake og showet for pappa. Å kle på deg jakke, hals eller lue kom ikke på tale, du var altfor opptatt med å løpe på deg hull i sokkene.

En av de eldre guttene passerte oss og gikk ut i det ytterste påkledningsrommet, klar for å dra for dagen. Du løp ut etter ham, ropte på ham, spurte om dere skulle løpe om kapp til bilen. Så kom du tilbake til meg. Jeg hørte ikke svaret, men det var blitt stille der ute.

Ja ja, han måtte vel dra for dagen, ingen fare det. Pappa kan løpe om kapp med deg. Du må forstå at de store guttene ikke alltid har tid til å leke med deg, det er jo bare sånn det er. Ikke tenk mer på det.

Så fikk vi kledd på deg, kastet de blå plastsokkene til pappa i bøtte, snørt lua og dyttet opp døra. Og der sto han. Med et stort smil om munnen sto han og ventet. På deg.

Du lyste opp som en sol og sprintet mot ham, og sammen løp dere om kapp hele veien ned til gjerdet.

Og det beste av alt. Du vant. For han lot deg vinne.

Du pratet om det på veien hjem og fortalte mamma om det så fort du kom inn døra. Hele den dagen satt smilet mitt løst, holdt oppe av en indre glede. Å se de litt eldre barna ta vare på de yngre barna og vise seg som de beste rollemodeller, sånt varmer et bekymret pappahjerte.

 

 

/ rørt og litt stolt på andres vegne

* Følg Pappahjerte på Facebook *