Det er kanskje ikke det teknisk beste, man ser ikke ansiktene deres og det skjer jo egentlig ikke så mye, men det er også det jeg liker så godt ved det. Man trenger ikke se mer for å forstå at det var en fin stund.
Lun vind, blått vann og grønt overalt. En sommerdag i kjolen.
For en fantastisk helg det har vært! På lørdag fylte nemlig min kjære muttern 70 år og i den anledning feis hele familien opp på hytta for å feire i lag. På lørdag kom også deler av slekta for å feire den evigunge jubilanten, og plutselig var det både bursdag og slektstreff i én smæla.
Unger løp rundt og fant på sprell, mens de voksne oppdaterte seg på seneste sladder. Og siden værgudene også bestemte seg for å skjenke muttern en gave, ble det brått bading på stort sett alle mann. Ja, ikke Christina da, for da måtte det vært 35 grader i vannet og 40 i lufta.
Men en stor blogghelg har det ikke vært, for arbeidsforholdene på hytta er ikke akkurat optimale for sosiale medier. Jeg måtte knote maksimalt for å finne signal og fant til slutt et punkt 200 meter opp i skogen på toppen av en stein.
Der var det akkurat nok dekning til at jeg fikk oppdatert bloggen og lagt ut et bilde på Instagram. Men det tok så inn i granskævven lang tid og det er bare så lenge man kan sitte i huggormland med granbar i rumpa før man innser at det er på tide å legge vekk teknologien for en helg 😉
Så her er et knippe bilder fra en fantastisk bursdagshelg, så håper jeg dere har fått en knallgod start på uka, og så sees vi senere 🙂
Kjære mamma, du vil nok aldri helt forstå hvor tøft det er å oppdra barn. For det er jobb, veldig mye jobb!
Det er klær som skal vaskes, senger som må res opp, matpakker, bleier, tannleger og trass. Men du har liksom aldri fått kjenne på alt det der du, for vi vokste opp i et magisk hus. Jeg har egentlig ikke tenkt over hvor rart det er før jeg fikk barn selv.
Og jeg har innsett at ikke alle hus er sånn, men vårt hus var sånn. Magisk. Uansett hvor mye jeg rotet og uansett når jeg kom hjem, lå sokkene alltid i skuffen og maten sto på bordet. Husker du det? Jeg slang skitne klær i trappen, men dagen etter lå de nyvasket på plassen sin igjen.
Jo da, du måtte jo kjøre til trening ganske ofte, men selv om jeg satte fra meg bagen med snuskete håndballklær i gangen kvelden i forveien, var de alltid nyvasket og klare for kamp dagen etter. Gjerne med en deilig duft av blomstereng.
Så det slapp du.
Men kanskje mest av alt har jeg tenkt på julaften. Det må ha vært så utrolig deilig! For med fire barn, et par slektninger og etter hvert også barnebarn, må det ha vært så fantastisk deilig å bo i et magisk hus. Jeg vet jeg nøt hvert sekund av det i hvert fall.
Bare stå opp om morgenen, og der sto julefrokosten klar. Under treet, en armada av gaver til alle sammen. Julemiddagen sto allerede i ovnen, gulvet luktet grønnsåpe og julekakene hadde bakt seg selv.
Men jeg tror nesten man må ha et sånt hus om man skal klare å oppdra fire barn. Hvordan ellers skulle du håndtert all jobben? Jeg har bare to, men jeg tror ikke du forstår hvor mye jobb det er.
For hvis du hadde gjort det, vet jeg at jeg ville hørt deg klage. Klær ville ligget og slengt, støv ville samlet seg i store tropper. Og du ville vært sliten. Kjempesliten. Kanskje også streng og sur.
Men du var aldri det. Du har alltid vært sprudlende, et ord man ikke kan bruke om veldig mange. Men det var det første som slo meg. Aldri et nei innen rekkevidde, alltid energi til overs. Men igjen, kanskje ikke så rart når man har et magisk hus til sin hjelp. Du skulle bare visst hvor tøft det er.
For det kan være vanskelig å vite hva man skal gi til sin kjære i morgengave. Kjempevanskelig! Det skal liksom være noe fint og personlig, kanskje også litt dyrt. Det er den ene gaven du garantert kommer til å huske resten av livet og en gave det skal legges mye omtanke i.
Menn gir tradisjonelt sett en diamantring eller noe annet fint, men for damene finnes det liksom ingen mal. De må komme opp med noe fint på egen hånd og får selvfølgelig ingen hjelp fra oss menn som ikke aner hva vi ønsker oss.
Derfor var jeg så utrolig spent på hva Christina kom til å kjøpe til meg, men jeg burde jo forstått at hun kom til å overgå alle mine forventninger.
Så, hva tror du jeg fikk?
En stor kosebamse?
En boks med konfekt?
En lapdance?
En rull med bobleplast?
Nix, jeg fikk noe som er bedre enn alt det der til sammen!
Jeg fikk nemlig:
Basskasse til bilen!
Og det er så utrolig moro, for Christina haaater sånne store basskasser. Hun synes det er vanvittig harry og kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg har lyst på det. Men jeg har det. Kjempelyst!
Det har jeg hatt siden første gang jeg tok i et førerkort, og jeg vokser liksom aldri av meg gleden av en bil som drønner som en russebuss. Selvfølgelig er det kjempeharry, men sånn er det bare. Jeg kan ikke forklare det, men jeg tror det er en sånn greie stort sett bare menn kan forstå 😉
Og selv om Christina verken anerkjenner, liker eller respekterer det, så har hun altså kjøpt basskasse til sin mann. Og DET må jo være den ultimate kjærlighetserklæringen. Det ville blitt som om jeg skulle gitt Christina alle sesongene av Sex og Singelliv. Blæh! Nei, da går vi heller for diamantring og yoghurtnøtter 😉
Jeg har lovet å ikke spille høyt inne på boligfeltet, men bare på motorveien, så nå blir det å booke en haug med møter i Oslo fremover, watte opp musikken og rulle som en russebuss. Bare uten alle de kule folka.
Her sitter jeg altså og skriver side opp og side ned hver eneste dag. Gode ideer, dårlige ideer, alt må prøves ut. Jeg skriver, retter, forkaster og jobber døgnet rundt med å komme opp med gode innlegg. Innlegg som skal glede, engasjere og kanskje provosere.
Jeg vet jo aldri helt hva slags respons jeg vil få og det er noe av det som gjør dette så spennende. Vil dere like en fin tekst om barna, vil dere le av en tullete tekst om parforhold? Vil dere ta meg seriøst når jeg tar opp seriøse ting, vil dere forstå når jeg tuller med dere?
Slike spørsmål har jeg hver eneste dag og uansett hvor lenge jeg har holdt på, skjønner jeg meg aldri helt på dere. Jeg liker å tro at jeg forstår dere, men egentlig skjønner jeg ingenting.
For innleggene som gjerne tar mest av, er de jeg bruker minst tid på. Og engasjement kan vekkes av de rareste ting. Slik som gårsdagens innlegg om handlelapper (“Vi som elsker handlelapper”) og dagens snapstory om Kristi Himmelfartsdag. Altså, makan til engasjement!!
Til vanlig får jeg kanskje 5-10 kommentarer på et bra innlegg, men innlegget om at jeg liker å ha med meg handlelapp i butikken (…) har i skrivende stund fått over 100 kommentarer! Hvordan er det mulig?! Haha! Dere er gærne. Altså, den gode typen. Ikke den der man eier et tresifret antall katter.
Og på Snapchat i dag har jeg snakket om at ingen egentlig vet hvorfor man feirer Kristi Himmelfartsdag. Maks 1 av 10 i hvert fall.
Og etter det har det KOKT(!) på snapchaten min. Jeg kan ikke engang åpne Snapchat, uten at telefonen får heteslag. Det må ligge hundrevis (bokstavelig talt hundrevis!) av snapper med forklaring på hva himmelfart er for noe. Og her har jeg snappet i årevis uten å noensinne være i nærheten av en sånn type respons. Fantastisk.
Jeg vet ikke hvorfor jeg lager et helt eget innlegg om dette, jeg tror bare responsen tok meg litt på senga. Dere er en gjeng med gærninger. Og jeg elsker dere x-)
P.S. Kristi Himmelfart feires 39 dager etter første påskedag og feires til minne om at Jesus farte opp til himmelen 39 dager etter sin oppstandelse.
I går skjedde det noe rart. Jeg var på butikken og løp mellom reolene med handlelappen høyt hevet. Da kom en dame forbi, lo litt og kommenterte at jeg brukte handlelapp.
Og det synes jeg var rart, for selvfølgelig bruker jeg handlelapp! Alt annet er galskap og hver gang blir det samme greia. Jeg skal bare ha 3 ting, men så kommer jeg på én ting til og én ting til, og vips er det 5 ting og maks-kapasiteten min er tre. Alt over det glemmer jeg uansett om jeg lager de beste regler.
Jeg kan stå utenfor butikken og nynne på nasjonalsangen: – “Yååghurt, melk og mais og pølser, ost er bra å haaaa”.
Men så fort jeg kommer inn i butikken.. – “”Yåååghurt, melk og… nei. Yåååghurt, mais og … nei”.”
Så kommer jeg ut med yoghurt, bananer, dopapir og saft. Derfor har jeg bare innsett at jeg er helt avhengig av den gode gamle handlelappen. Skrevet på papir og med en penn til å stryke bort underveis. Da kan jeg slavisk følge lista helt til den er tom, uten å bruke halve turen på å rote rundt i hjernen etter ting vi ikke trenger.
Men ja, innser jo nå at det ganske garantert er et vaskekte alderdomstegn. Men men, heller det enn 17 flasker ketchup i kjøleskapet 😉
/ Handlelappen er din venn ♥ (Flere som meg? Legg gjerne igjen et pip Ü)
En sykdom sprer seg blant norske foreldre og jeg er smittet.
Vi river opp døra og valser inn i barnehagen. Barna er allerede på vei ut. Ingen behov for å ta av seg skoene, bare snu i døra og ut igjen. Men som seg hør og bør må jeg alltid vurdere forholdene. Og som alltid tenker jeg slik foreldre ofte gjør: Mer klær er bedre. Gud forby at barna fryser.
Plutten har på seg en tynn t-skjorte under en tynn fleecejakke. Han begynner å ta av seg jakka før han sikter seg inn mot utgangsdøra.
– “Æpp æpp æpp,” sier jeg og ber ham ta på seg jakka igjen.
– “Jammen, Tommy har jo bare på seg t-skjorte”, klager han.
– “Ja vel, så fint for ham. Du kan kle av deg utover dagen, men for nå: Jakka på.”
Jeg er litt fornøyd med meg selv. Streng, men rettferdig. Kan jo ikke gi etter for barnas krav bare fordi de andre har slappere regler enn oss. Makan.
Jeg husker at jeg glemte å se etter om det var skitne klær i hylla i går og tar en tur bort for å sjekke. Da jeg kommer tilbake står han og snakker med en av de ansatte.
– “Steinar sier jeg kan ta av meg jakka.”
Hva? Kle av seg jakka allerede? Uhørt! Det er fortsatt tidlig om morgenen, det er fortsatt for kaldt. Herregud, det var jo snø for bare.. noen uker siden.
– “Ja vel… Ehm.. Ja nei, da får dere bare ta av jakka etter jeg har dratt..” sier jeg og innser raskt hvor teit det hørtes ut.
Jeg ser bort på den ansatte som ikke blander seg eller trumfer pappas råd. Det slår meg at jeg var ganske stresset på morgenkvisten og tenkte egentlig ikke over hvor varmt det var ute. Jeg spør den ansatte hva han tenker og han svarer forsiktig at det var 20 grader da han dro hjemmefra.
Jeg ser ut vinduet. Alle barna løper rundt, bare korte ermer. Ikke en eneste fleecejakke å se. Lukten av solkrem. Jeg sjekker mobilen, den viser 22 grader. Knallblå himmel, skyfri himmel, vindstille. Og én gutt med fleecejakke dratt igjen helt opp til haken…
Det var da det slo meg: Jeg har blitt en sånn man lover seg selv å aldri bli. En sånn som synes klatrestativet er for høyt, bakken for bratt, trampolinen for glatt og maten for varm. Jeg har blitt bitt av overbeskyttende-basillen.
Jeg har blitt en sånn pappa.
Lue og skjerf i 22 grader? Blir fort kaldt i skyggen, vettu.
Pass deg! Du kan få sølevann på armene!
/ I morgen skal barna få gå ut med vått hår! #YOLO
Jeg har aldri likt å vaske huset. Virkelig ikke. Jeg sa selvfølgelig noe helt annet til Christina i “innsalgsfasen”, og et av de første bildene jeg sendte til henne var faktisk av meg med et påklistret smil og en sprayflaske i hånda, men sannheten er nok en helt annen.
Av den grunn har jeg alltid drømt om å prøve vaskehjelp. Tanken på at noen kan komme hit og vaske høres ut som et lite stykke himmel, men likevel har det bare aldri blitt noe av. Det har liksom vært et slags stigma forbundet med det, og samtidig har jeg ikke lyst til å ta det svart.
Derfor ble jeg så utrolig glad da jeg ble kontaktet av Freska, et ungt og fremadstormende vaskebyrå som har tatt landet med storm. Nå skal de endelig etablere seg i Vestfold og lurte derfor på om vi kunne vært interessert i å få en av deres ansatte på besøk for å rundvaske hele huset. Det kommer kanskje ikke som noen bombe at jeg umiddelbart ropte “JA!” og hoppet i stolen 😉
Så da det ringte på døra her, var det en spent Peter som sto på innsiden og trippet. Og der sto verdens triveligste jente og strålte som en sol. 5 minutter før tiden og klar som et egg. God start.
Indeed!
Så gikk jeg tilbake til arbeidet. Og mens jeg satt og skrev, kjente jeg hvordan luften i huset sakte mens sikkert ble friskere og friskere. Og så, noen timer senere banket det plutselig på døren. Hun var ferdig. Fortsatt med et smil om munnen.
Og det som ventet meg var et hus som rett og slett var fiks ferdig for visning! Ikke en hybelkanin i mils omkrets og et stuegulv man kunne spist middagen fra. Det var også blitt ryddet i hyller, senger var skiftet på og redd opp, og badet luktet som en blomstereng.
Sånn har ingen redd opp sengen her på en goood stund 😉
Jeg er helt sikker på at hun gjorde en million andre ting som jeg ikke ser men som Christina legger merke til, for da jeg kom opp trappen etter å ha sagt farvel til vaskehjelpen, fant jeg Christina sånn her:
Wiiiiii!
Så hvis du vil komme hjem til et hus som føles som et hotell og får deg til å bruke kontorstolen som karusell: Sjekk ut Freska!
For i en bransje som har hatt et litt frynsete rykte og mye svart arbeidskraft, har Freska bygget opp et system som baserer seg på kvalitet og pålitelighet:
Samme rengjører hver gang.
Alle renholderne får betalt tariff og er sikret sosiale goder.
Fornøydgaranti (er du ikke fornøyd, kommer de kostnadsfritt tilbake og retter opp).
Miljø- og allergivennlige rengjøringsmidler.
Gjennomsnittlig rating: 4,72 av 5 stjerner (feedback fra kunder)
I tillegg støtter de Kreftforeningen med 5 kroner for hver vask som leveres!
De er også veldig selektive med hvem de ansetter, da de vet at det er en stor barriere for folk å slippe ukjente inn i sitt hjem. Og det gjenspeiler seg i resultatene, for som nevnt over har vasketjenesten fått en gjennomsnittlig stjerne-rating på hele 4,72 av 5 stjerner i deres feedback-system!
Freska har som mål å gjøre livet ditt litt enklere og at du skal komme hjem til den gode hotell-følelsen. Og vet du hva? DET kan jeg skrive under på. Dette var hverdagsluksus av ypperste sort og frister så definitivt til gjentakelse 🙂
PRØV FRESKA – FÅ 20-50 % RABATT!
Freska har som sagt akkurat startet opp i Vestfold og for å feire nyåpningen har de klasket til med et skikkelig bra tilbud til alle mine lesere (i hele landet):
Få 20 % rabatt ved bestilling av én vask. Bruk rabattkode –> pappahjerte20
Få 50 % rabatt på første vask ved bestilling av abonnement. Bruk rabattkode –> pappahjerte50
OBS: Rabattkoden legger du inn her.
Så gi Freska et forsøk og kjenn hvor deilig det er å komme hjem til den gode hotell-følelsen 🙂
Kl. 08.59 på lørdag morgen, lå min gode venn Steffen og sov. Han hadde sett frem til en lang og avslappende lørdag uten noen store planer. Kanskje en tur ned i byen, kanskje en runde golf.
Kl. 09.00 tok alle de fredelige planen en brå slutt, da 14 feststemte karer og 14 oppspilte damer inntok plenen og begynte å hamre noe voldsomt på vinduet.
Kl. 09.02 var det første glasset med bobler hevet og utdrikningslaget var i gang!
Spent Christina med kjepphest x-) #respecthobbyhorsing
Jepp, det stemmer, i helgen har jeg arrangert mitt aller første utdrikningslag og det var så utrolig moro!! Ikke fullt så moro i dag selvfølgelig, men helt fantastisk mens det sto på.
For til høsten skal jeg være forlover for Christinas søsters utkårede, og denne helgen var det duket for utdrikningslag. Som betyr at jeg ENDELIG kan slippe å holde på hemmeligheter!
Det som gjorde det ekstra ille var at siden Christina er sin søsters forlover, fant vi ut at det var en god idé å kjøre begge lagene på likt. Så da det hamret på vinduet kl. 09 på lørdag, var det både 14 menn og 14 damer som sto feststemt og klar.
For å gjøre det hele litt moro, hadde vi fortalt ham at hun skulle ha utdrikningslag, og vice versa til henne. Så da de våknet til det infernalske bråket, trodde begge det var den andres lag helt, til de tittet ut og forsto at de hadde blitt grundig lurt begge to. Fantastisk 😉
Herr og fru mårratryne 😀
Og som utdrikningslag går, har jeg tatt rundt 250 bilder med mobilen i helgen, men stort sett ingen av dem egner seg for trykk, haha! For en sånn dag er selvfølgelig full av haraball og moro, men ikke nødvendigvis en dag med bilder som egner seg for et større publikum 😉
Men kort fortalt, kan jeg si at det var et lag som gikk over aaaaall forventning. Nå er jo jeg litt inhabil, siden jeg og den andre forloveren arrangerte alt selv, men jeg synes i hvert fall det var helt magisk.
Dagen startet med et par glass bobler på plenen, før vi suste til Megazone for tre runder med innendørs paintball. De gummikulene gjorde altså så inn i hamperæva vondt at jeg tror jeg brukte mer tid på å hyle som en sølvgutt, fremfor å faktisk skyte noen. Men herregud så moro!
Adrenalinrusa og livredd pappablogger.
Deretter var det påfyll med pizza og lettbrus, før vi cruiset videre til Oslos beste vestkant, for å fekte! Det kjenner jeg greit på kroppen i dag, for i fekting bruker man tilsynelatende muskler man aldri bruker ellers, og i dag føler jeg meg stiv og støl som en 120-åring 😉
En garde!
Angriiip!
Etter fekting tok vi båt over til en liten øy som heter Kjeholmen, der vi hadde leid en liten hytte. Viste seg at hytta overgikk våre villeste forventninger og hadde både grillplass ved vannkanten, sengeplasser i hopetall, innlagt vann, nydelig utsikt og mye mer. Resten av kvelden gikk med til grilling, bading, slarving og forbrødring. Og røverhistorier. Masse røverhistorier.
Et solfylt avbrekk mens vi ventet på båt 🙂
Kjeholmen altså! <3
Brudgom i borat-drakt – classic 😉
Grill i solnedgang. Vakkert.
Røverhistorier og prat om kvinnfolk.
Sliten brudgom på vei hjem 🙂
Og etter en sånn heidundranes feiring, var det relativt lavt tempo i går. Eller for å si det sånn: Vi la oss klokken halv ti. Det sier vel egentlig nok. Men fy søren så gøy det var!
Og til helgen er det på´n igjen, for da for da blir det hyttetur med hele slekta for å feire min kjære muttern som fyller.. et rundt tall 😉
Så håper vi skuddskadene fra paintballen legger seg innen da, så ikke folk tror jeg har fått kopper.
Brudgommen – levert tilbake i ca. samme tilstand som vi fikk ham. Sånn cirka i hvert fall 😉
/ Tusen takk til alle som var med, vi sees igjen i august 😉
