Jeg er ikke egentlig en troende mann, men med årene har jeg lært meg å tro på tegn og stole på magefølelsen.

Derfor velger jeg å avlyse prosjekt “finn min biologiske alder” allerede på første dagen! Hvorfor, spør du? Vel…

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vel, jeg minnes å huske historier fra bibelen om landeplager, gresshoppesvermer etc. I går prøvde jeg å måle min biologiske alder og ble nær sagt angrepet av to grevlinger. I dag prøvde jeg igjen. Denne gangen løp jeg hele intervalløkta til fulle. Jeg har ALDRI løpt så fort og sprengt meg så til de grader, for virkelig å gi ALT.

Da jeg passerte Bjønnesstranda, var jeg nær ved å omkomme. Mens alle andre lå på stranden og sleiket sol, var jeg ute og spurtet som om jeg hadde gamle-Erik i hælene. Men jeg bet tennene sammen og tenkte at det ville være verdt det når jeg fikk se resultatene. Alt blodslitet, det ville bli verdt det!

Men hva skjedde..?

MERDE!!

Og dette til tross for at jeg på samme tid hadde ørten andre apper gående som både brukte gps og fungerte helt som normalt. Og vet du hva, da jeg kom inn døra og innså at den bedritne appen hadde lurt meg og akkurat kostet meg en nær-døden-opplevelse for ingenting – ja nei, da innså jeg at det bare var å kaste hele sulamitten i bøtta. For etter den store skuffelsen i dag, finnes det ikke en sjanse i Arendal at jeg kommer til å løpe den intervalløkta frivillig igjen på minst 28 år.

Jeg tenker fortsatt å trimme på, skrive litt om trening når det passer seg og prøve å komme seg inn i de gamle olabuksene, og jeg hyller fortsatt “Alt for laget”-initiativet til Prior som ønsker å sette fokus på folkehelsa og motivere folk til å komme i bedre form, men min biologiske alder vil forbli et mysterium jeg tar med meg i grava.

Tror man trenger avansert utstyr til sånt, ikke en app som ikke virker. Og skulle det være noen tvil: Jeg anbefaler IKKE å laste ned Mybioage-appen. Teamet bak appen får derimot ukens kaktus med klar margin og en velrettet støvel i hekkområdet.

Så får vi heller satse på andre ting fremover. I morgen blir det blant annet en lang remse med merkelige ord og uttrykk jeg har plukket opp siden jeg flyttet til Æ-ens hjemland, Lærvik 😉

God hælj!

/ Trudderuderantan? (Lokal morsomhet. It´s a Larvik thing, you wouldn´t understand) 😉

* Følg Brannmanæithjerte på Facebook *

Å finne biologisk alder kan være vanskelig, men mental alder er jo mye verre! Jeg mener: Er jeg egentlig fjortis eller pensjonist?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går kveld skulle jeg endelig finne min biologiske alder, men for alle som følger meg på Snapchat, vet dere at ikke gikk helt etter planen. For det første, misforsto jeg intervall-testen og trodde jeg måtte løpe nøyaktig den samme bakken fire ganger.

Dermed brukte jeg “pausen” på å sprinte alt jeg kunne tilbake til start. Innså fort at det ble feil, men før jeg rakk å komme i mål på andre runde ble jeg, som seg hør og bør, overrasket av grevlinger!

Pappablogger i grevlingsjokk.

Plutselig kom den ut av skogen bare 50 meter foran meg og kom i full galopperende sprint rett mot meg. Etter at jeg leste Beatles for mange herrans år siden, har jeg vært livredd for grevlinger og fryktet den dagen jeg skulle møte en grevling uten å være utstyrt med verken støvler eller koks. Og det er man jo stort sett… aldri.

Heldigvis løp den rett forbi meg, der jeg sto og nesten tisset på meg. Jeg gikk videre og 30 meter senere kom det en til ut av skogen og sprintet andre veien. To grevlinger på én kveld! Mon tro hva de har gjort der inne, men jeg har bange anelser… Men uansett om de har rullet i høyet, tagget eller tatt seg en røk: Intervalltesten var ødelagt.

Ny test kjøres senere i dag, men inntil da er jeg veldig spent på hvordan i all verden den stakkars appen skal klare å finne min biologiske alder. Eller… det er nok lettere det enn å finne min mentale alder, for DEN er jo helt på jordet!

Jeg har innsett at jo eldre jeg blir, dess mer aldersforvirret blir jeg, og akkurat nå er jeg jaggu ikke sikker på om jeg mentalt sett ligger nærmest fjortis eller pensjonist, for:

• Jeg ser ikke på nyheter, men digger barne-tv.
• Jeg elsker sjokoladepålegg, men er ikke fremmed for krokan-is heller.
• Jeg er helt hektet på Pokemon og bidro til å ødelegge snittalderen på Skam.
• Jeg liker å starte lørdagen med kryssord i lokalavisa.
• Jeg utstår ikke Nrk P2, men hører tross alt på radio.
• Jeg liker Babybel, men elsker fetaost.
• Jeg digger russemusikk, men har også blitt veldig glad i klassisk.
• Jeg går gjerne med utendørs med tøfler.
• Jeg har begynt å like fisk og oliven.
• Selv om jeg hater å innrømme det, så liker jeg Marcus & Martinus.
• Jeg kunne helt fint lekt med plastelina uten barn til stede.
• Jeg liker varme bad med en god bok, men er også glad i skumbad.
• Jeg bruker caps, men har også blitt glad i flanellskjorter.
• Jeg har begynt med briller, men har fortsatt lyst på ny tatovering fordi det er så kuuult.
• Jeg kan godt pusse opp, men tar helst betaling i boller og brus.
• Jeg liker å leke med ungene, men setter også pris på en god søndagstur.
• Jeg ville aldri kjøpt fyrstekake, men setter du den frem med en kopp kaffi attåt, blir dagen brått et hakk bedre.

Så, mitt beste estimat er en mental alder på 12, med innslag av 78. Biologisk alder får vi derimot svar på senere, men det får bli etter intervall-testen i kveld. Frem til da skal jeg henge ut med ungene, kjøre sparkesykkel, lage vannsøl og haraball, mens Christina er på halvdags-safari hos frisøren.

Prekas!

/ I en råååsa helikopter!

* Følg Gæmlisungdomhjerte på Facebook *

Noen ganger, gjerne hvis vi er ute på kjøretur og jeg ser det deilige, late landskapet ligge foran meg i lange flater, kjenner lukten av havet og roen fra de landlige omgivelsene, tenker jeg at jeg er glad vi flyttet til Larvik.

Mitt nye hjem, der jeg fant kjærligheten og lykken. Et sted å vokse opp, et sted å bli gammel. Andre ganger føler jeg meg bare som en fisk på land. Slik som i går..

Vi var på stranden og nøt en nydelig sommerdag med et godt vennepar ute på Oddane Sand. Et sted jeg aldri før har hørt om, men som hadde alt man leter etter av sommerlig idyll. Nydelig strand, finkornet sand og en kiosk som selger is. Hvem trenger Syden?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men akkurat da vi hadde det så fint, ble jeg nok en gang minnet på at jeg er langt hjemmefra. For jeg skulle bare sette meg ned på håndkledet og ta en liten pust i bakken, da Christina spurte om ikke jeg kunne passe på plutten som lekte i vannkanten isteden.

– Æh, han klarer seg. Vi er jo bare noen få meter unna. Dessuten er det langgrunt og fritt for bølger.

– Jo, men allikevel da..

– Æh slabba, det ordner seg.

– Ja, men det er jo fortsatt maneiter da.

– Hæ?

– Ja, det er jo fortsatt masse maneiter her!

– Hæ?

– Hva?

– Hva er det du sier for noe?

– Hva da?

– Det er fortsatt… hva?

– Manæiter!

– Man.. æiter?

– Ja! Brannmaneiter, blåmaneiter og –

Og der kunne samtalen sikkert fortsatt, hadde det ikke vært for at jeg brast ut i et latterbrøl så høyt at det slo ut på richters skala. Resultatet er selvfølgelig at Christina og hennes venner nå mobber meg for å si brennmanet, som visstnok er litt for pent for det trevlefingrede larviksfolket.

Men altså… Brannmaneit?! Etter at jeg flyttet fra Oslo til Larvik, har jeg innsett at jeg blir nødt til å leve med en del rare dialektsforskjeller, men et eller annet sted må grensa gå. Og den går ved brannmanæit. Det er ingen som sier brannmanæit. Det heter brennmanet og det tror jeg vi alle kan være enige om.

Så beklager Larvik, men der blir jeg nødt til å trekke et poeng. Dere er kjempeflinke på å lage snitter, har nydelig kystlinje, verdens beste jordbær og gode fiskevann, men norsk er dere dårlig på 😉

/ Manæit… x-)

* Følg Larvikshjerte på Facebook *

Jeg ber ikke om en lang utredning.

Jeg spør ikke om innsyn i styrets årsberetning eller generalforsamlingsprotokoll.

Jeg vil ikke vite deres nøkkeltall, hva dere stemte ved sist valg eller hvordan dere liker det i senga.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg bryr meg ikke et fnugg om hvilken blodtype dere har eller hva dere tenker om Donald Trump.

Men én ting spør jeg dere, og jeg forlanger faktisk et svar!

• 8 grillpølser
• 3 bratwürst (3 for 2-tilbud = 9)
• 10 lomper
• 6 store pølsebrød
• 12 små pølsebrød
• 8 hamburgere (én type)
• 4 hamburgere (en annen type)
• 2 veggisburgere
• 6 hamburgerbrød

HVORFOR?!!??!?!

Kan det virkelig være så forbannet vanskelig å lære seg å telle?! Én pølse, ett pølsebrød – hva er problemet? Kan dere vær så snill å ta et møte med produsentene deres og bli enige en gang for alle?! Det burde ikke ta mange minutter, bare en rask kaffe for å si:

– “Okei, Leif og Børre, hør nå. Fra nå av lager vi LIKT antall pølser som pølsebrød per pakke. Så når Leif lager 10 pølser per pakke, følger Børre opp med 10 lomper. Eller pølsebrød. Det samme gjelder for hamburgere. Er det forstått?”

Og vips, på 10 sekunder har dere løst en av sommerens desiderte mest irriterende logistikkproblemer. Eller er dere sånne folk som liker å kjøpe ny bil med bare tre hjul? Fire flasker øl i en six-pack? 11 kurver jordbær på et brett? 7 dl melk på liter´n?

Nei, for dere er ikke ravende gale psykopater, dere er bare litt dårlig i matte. Det høres kanskje ikke ut som en stor sak, men sånn som dette kan vi faktisk ikke fortsette. Man sitter jo og lurer på hvorfor det er krig i verden, men er det så rart, når ikke en gang pølse- og pølsebrødprodusenter kan prate sammen?

Så la oss heller spille hverandre gode. La oss jobbe sammen som tangentene på et piano og danse gjennom livet i full harmoni.

10 pølser, 10 pølsebrød – det er ikke så forbanna vanskelig.

/ All grill – no chill

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Så har det altså skjedd. I går stakk jeg på pokemon-treff og det tok faktisk helt av!

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg hadde i hvert fall ikke forventet det synet som møtte oss. For da vi rullet opp på parkeringsplassen der vi tenkte at det var muligheter for å finne liv, så… altså…

Her passer det fint med en kjapp forhistorie: Larvik er en nydelig by. Vakker og flott, og plassert rett ved havet. Med Bøkeskogen som bakteppe, klatrer den opp fra havet, speiler seg i Larviksfjorden og hilser blidt på Stavern hver morgen. Men… det er også en ganske stille plass på kveldstid. Med mindre det er noe stort arrangement på gang, trenger du ikke være redd for å møte folk i gatene etter at solen går ned. Men etter at Pokemon GO kom til landet, har det endret seg radikalt!

Opp fra kjellere og ut fra bak steiner kommer de krypende, spillere i alle slags former og fasonger, og det fikk jeg et endelig bevis på i går. For jeg hadde nemlig fått hastegodkjent en søknad hos frua om å brenne av en kveld på god gammeldags råning med min minst like spillnerdete svoger.

Så med fulladet pokemonmaskin (mobiltelefon) og ekstra batterilader, la vi i vei. Ja for spillet sluker(!) batteri og derfor har vi selvfølgelig investert i hver vår bærbare batterilader. Leker ikke butikk heller 😉

Og plutselig sto vi der. Hadde ikke vinduet vært lukket, ville haken min garantert flydd ut og blitt slept langs asfalten. For jeg har aldri sett maken til folk! Bilene sto på rad og rekke, fylt med glødende mobiler. Utenfor sto syklene tett i tett, og overalt stimlet det av folk som gikk parvis eller flere og lyste vei i mørket.

Fra å være et sted hvor ganske nøyaktig null mennesker vil ferdes på kveldstid, må det til enhver tid ha vært minst 100 mennesker der de to timene vi var på stedet! Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd det var en festival eller lignende. Biler kom og gikk, hele tiden lysende baklykter og sykler som svirret rundt. Folk overalt! Latter, prat og moro, og på et tidspunkt må noen ha fått en veldig sjelden Pokemon, for fra dypt inne i Bøkeskogen hørte vi plutselig et jubelbrøl så intenst at det ga gjenklang hele veien til Danmark.

Bare én bil stakk seg ut, for på et tidspunkt passerte det en bil med et eldre ektepar gjennom bølingen. De gjorde store øyne og viste få tegn til å forstå hva i all videste verden som foregikk. Mon tro hva de stakkars hvitkrøllene må ha trodd. Eller… på den annen side: Hvem vet, kanskje var de der for å spille de også 😉

/ Sees rundt Bøkeskogen 😉

P.S. Lover å begynne å skrive om andre ting igjen også, hehe. I kveld får dere blant annet vite hvem som vinner signerte Pappahjerte-bøker OG muligheten til å bli med i konkurransen om et helt års gratis lesestoff! 🙂

Les også: “Hva er greia med Pokemon GO?”

* Følg Flareonhjerte på Facebook *

Da jeg først hørte om Pokemon GO, tenkte jeg som alle andre over 12 år: “Næææh, ikke noe for meg.” Så hørte jeg om det igjen. Og igjen. Og igjen. Og til slutt tenkte jeg: “Okei da, jeg får vel laste ned da, bare for å se hva alle maser om.”

Og nå… er jeg helt hekta!

Fra å tenke at jeg er minst én generasjon for gammel for Pokemon, flyr jeg nå gatelangs for å jakte på Eevee, Zubat, Squirtle og selvfølgelig den ultimate gullkalven: Pikachu.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg vet ikke om jeg skal gidde å prøve å forklare hvordan spillet fungerer, men kort fortalt skal man altså jakte på ulike dyr/pokemons. Disse finner man overalt på tilfeldige plasseringer og spillet tar plass på et ekte kart. Derfor må man bevege seg rundt for å finne pokemons, pokestops og gyms, og det er grovt sett alt du trenger å vite for å lese videre.

Jeg har alltid ansett Pokemon for å være en av de tingene som skaper en tydelig generasjonskløft, og derfor er det så herlig ironisk at det er akkurat Pokemon Go som skal smelte generasjonene sammen igjen. For her en kveld tok jeg meg en joggetur. På turen tok jeg med mobilen for å se om jeg fange pokemons på veien.

Rett oppi gata for oss er det et Pokestop, der man går for å samle goder i spillet. Når jeg kom joggende den kvelden, så jeg en bil stå parkert der pokestoppen er. Jeg tittet inn og der satt to karer i 20-årene og sveipet iherdig på mobilene. Bak dem sto firer karer til, disse kanskje 15-ish, alle med hver sin sykkel og mobil. Alle tittet på meg da jeg jogget forbi. Jeg ga dem et lite nikk og viftet med mobilen. De sendte anerkjennende nikk tilbake. Vi er dus.

Rent økonomisk er dette også et pengeeventyr uten like for alle som har utviklet spillet. Nintendos aksjer fyker til værs og Apple ligger an til å tjene astronomiske summer på kjøp-i-app.

Men den virkelige revolusjonen i spillet ligger i at det over natten har klart det ingen andre har klart før: Få de mest hardbarkede spillnerdene opp fra kjellerstua og ut i naturen! For selv om spillet har vært ute i hardt vær og man leser saker der fanatiske spillere hopper over gjerder til stengte lokaler eller skaper farlige situasjoner i trafikken på jakt etter pokemons, hylles spillet kanskje først og fremst for at det har klart å knekke koden til hvordan man skal klare å aktivisere den stillesittende dataspillpopulasjonen.

Og det er faktisk ganske stort, for plutselig har de som kanskje ikke har sett solen på en god stund, begynt å fly gatelangs, enten til fots eller sykkel, og dekker avstander på opptil flere mil om dagen!

Vattnisse in tha house! 😉

Og dette er ikke bare noe jeg har lest, dette ser du overalt. Spør en som spiller om hvor det ligger et pokestop eller gym i nærheten og legg merke til hvor mye aktivitet det er rundt der for tiden. Spesielt på kveldstid. Barn, ungdom og voksne, alene eller i grupper, flokker rundt dem til alle døgnets tider. Mange sykler for å dekke større avstander over kortere tid, mange har med hunden.

Uansett form eller fasong: Du kjenner dem fort igjen der de virrer rundt som sankthansormer med mobiltelefonen som sin ledestjerne i en konstant jakt på pokemons, baller, egg og XP.

Dette er også strålende nyheter for alle landets hunder, som får flere og lengre lufteturer enn noen gang før. Bare spør Teo 😉

Så enten du er med på greia eller ikke, nå vet du i hvert fall litt mer av hva det går i. Jeg skal ikke stikke under en stol at det fortsatt er utrolig nerd, og som tobarnsfattern føler jeg vel egentlig at jeg er hakket for gammel, men samtidig… Må fange alle 😉

/ Game on! #pokemonkroppen2016

* Følg Pokemonhjerte på Facebook *

Så rart. Når man er vant til å bli vekket flere ganger hver natt. Folk som må tisse, andre som roper, bikkja som tasser og far som går i søvne. Så rart å kjenne på den følelsen igjen. Du vet, når man våkner og det første du tenker er: Nå er jeg faktisk uthvilt. Den treffer gjerne inn rundt 8 timer med sammenhengende søvn.

Jeg har to små barn. Sist jeg sov åtte timer uavbrutt må ha vært en gang i 2011.

Men så skjedde det plutselig. Jeg våknet opp, merkverdig harmonisk og i ett med universet. Helt alene. Christina har vel tasset inn til lillesnupp i løpet av natten, men hvor er plutten? Han pleier jo å komme inn her hver natt for tiden. Så ligger han resten av natten og gjør sitt aller ytterste for å stjele alt av dyner og puter, mens jeg dyttes nærmere og nærmere stupet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men ikke i natt. Det føltes som om jeg hadde vært på spa.

Det gikk ikke mange våkne strakser, før jeg hørte at det knirket i gulvet utenfor. Så en dør som åpnet seg, så noen tassende føtter og så en ny dør som knirket. Og der sto plutten i sin lille pysj med katter i verdensrommet. Han gnikket hendene i trøtte øyne, før han tasset mot sengen, krabbet opp, la seg tett inntil meg og sa:

– Jeg savna deg.

/ Ja, denne dagen tror jeg blir fin 🙂

Les også: “Ikke den skarpeste kniven…”

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Si hva du vil om engasjement og ambisjoner – du kommer aldri til å være like lidenskapelig opptatt av noe, som en 4-åring som akkurat har åpnet egen isbar 😉

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

For i dag har vi vært travelt opptatt med å brekke opp siste del av terrassen og kvitte oss med gamle kurvstoler. Mens vi har drevet med det, har barna vært på hytta og kost seg. Da vi kom ned dit, viste det seg at plutten hadde jobbet stort sett hele dagen med å etablere isbar. Og tro meg, et slikt prosjekt er ingen liten ting for en 4-åring. Altså, jeg har aldri sett på maken til dedikasjon!

Butikken var blitt flyttet på flere ganger for å finne beste beliggenhet. Varer og ingredienser var hanket inn fra fjern og nær. Kiosken hadde fått eget navn og skilt for når det var åpent og stengt. I tilegg var det en bjelle som ringte hver gang det åpnet og et eget system for de ørten tusen smakene. Lys pistasj, mørk pistasj, grønn drue, mango, flat jordbær, appelsinblomst, fersk sjokolade, sitron med kesam, kaffe osv.

Alle som var på hytta, måtte innom isbaren. Alle ble fortalt hva de kunne velge i og fikk listet opp de ørten smakene, hvor mye det ville koste også videre også videre. Og når isen etter veldig mange valg var ferdig, ble det tatt bilde av den med et lekekamera, før man ble pent bedt om å bevege seg videre for å ikke skape kø ved kassa. Haha!!

Til nå har jeg alltid trodd at plutten lå an til å bli ingeniør eller noe i den gata, men etter å ha sett hvordan han med innbitt entusiasme og ektefølt glød drev den isbaren, holder jeg nå en knapp på enten isbilsjåfør, butikkmedarbeider eller kremmer 😉

Én mormor spesial!

/ En is med pistasjblomster, lys blåbær og rund kaffe, takk 🙂

* Følg Ishjerte på Facebook *

En av de litt kjipe tingene med å ha vært på tv, er at man blir gjenkjent hele tiden. Greit nok når man er på kjendisfest, men sånn til daglig er det ikke alltid like artig. Jeg er ikke høy på meg selv altså, det bare er sånn.

Slik som tidligere i dag. Jeg var ute og loffet morgentur med Teo. Udusjet og fæl, klar for en lang dag med terrassejobb og svetting.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

I det vi nærmer oss nærbutikken ser jeg noen sitte utenfor. En av jentene ser på oss, snur seg mot de andre og sier noe. Så snur alle seg og ser rett på oss.

Jeg blir litt stolt, men også litt brydd, for jeg vet jo hva som kommer nå. Kjenner lusa på gangen og kan se det på en mils avstand, vi kjendiser kan nemlig forutse sånt. Hun kommer til å hoppe ned fra benken, løpe mot oss og spørre om en selfie. Ikke autograf, men selfie. Det er sånn man gjør det i 2016.

Og ganske riktig, i det vi nærmer oss, spretter hun ned fra plassen sin og kommer mot oss. Øyne store som tinntallerkener med tydelige stjerner i blikket. Hun ser rett på meg, og jeg angrer på at jeg ikke tok på meg noe litt finere. På grunn av nært forestående arbeidsdag i hagen, er jeg lastelig antrukket i “småbarnspappa-uniformen”; grå joggebukse, slip-ons og en romslig t-skjorte.

Søren heller, jeg burde kanskje tatt på meg noe litt mer representabelt. Jeg er tross alt kjendis nå.

Så stiller hun seg opp rett foran oss og tar mot til seg.

– “Ehm… du?”

– “Ja” svarer jeg med et lite smil.

– “Atte…”

– “Liksom…”

Å kom igjen da, ikke drøy det lenger, du vet hva du skal spørre om. Jeg gir deg faktisk honnør for å tørre å komme rett opp og spørre på denne måten. Og selvfølgelig kommer jeg til å svare ja. Ingenting er hyggeligere enn det! Vi kjendiser gjør sånt.

Så var hun endelig ferdig med å manne seg opp, kremtet et siste kremt og spurte rett ut:

– “Kan jeg få klappe hunden din?”

/ Får vurdere å endre navn på bloggen til “Eieren til” 😉

* Følg “Eieren til” på Facebook *

Okei folkens, hvem er klar for en artig utfordring?

Det er sommer, fredag, sol og alt det der, så derfor tenkte jeg at vi kunne kjøre på med en artig utfordring til alle dere som er innom bloggen i dag. Jeg tror dette kan bli latterlig morsomt hvis mange henger seg på og ingen jukser 😉

Utfordringen er like enkel som den er genial:

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Legg igjen en kommentar med teksten du akkurat nå har liggende som copy/paste-tekst!

Slik gjør du det:

• CTRL + V på pc
• CMD + V på mac
• “Lim inn” på nettbrett / mobil

Det er alt, enkelt og greit. Høres jo veldig veldig enkelt ut, men vet du egentlig hva for en tekst du kopierte sist? Tror mange kan få seg en overraskelse og etter hvert som kommentarfeltet fylles opp, kan det komme veldig mye moro!

Tar du utfordringen? Vær gjerne anonym hvis du vil, hehe 😉

Jeg kan jo selvfølgelig ikke være noe dårligere selv, og ruller ut den første kommentaren. Spent på hva som kommer!!

/ Lim inn og la moroa begynne! 🙂

* Følg Utfordringshjerte på Facebook *