Til glede for nye lesere og gamle kjennere, her kommer en ønskereprise av et av mine mest populære innlegg. Teksten ble første gang publisert knappe to uker etter at lillesnupp kom til verden… 😉

I helgen gjorde jeg en klassisk kjempetabbe. Hvorfor kan jeg aldri lære meg å tenke før jeg prater?!

Det var lørdag morgen. Jeg våknet opp etter en lang natts søvn. I løpet av natten hadde plutten våknet og vært litt misfornøyd, så da heiste jeg ham bare opp fra sengen sin og bar ham over til min. Etter at lillesøster kom til verden har mamma og hun sovet på gjesterommet sammen, så den store dobbeltsenga har plutselig blitt veldig stor og ensom. Derfor var det egentlig bare velkomment med besøk fra en glad liten blidfis som gladelig la seg på puta til pappa og smattet søtt på smokken.

Noen timer senere våknet vi og lå på sengen og tullet en stund før vi sto opp for å gå på badet og starte dagen. På vei mot badet tittet vi inn til mams og lillesøster som også så ut til å ha stått opp for dagen. Jeg satt meg ned på sengen hennes og plutten begynte å fortelle mamma om alt som hadde skjedd i løpet av natten. Om hvordan han hadde fått ligge på puta til pappa og lekt med telefonen hans.

Men så hadde det seg slik at jeg hadde sovet på Christinas side av sengen etter at plutten okkuperte mitt domene halve natten. Hennes halvpart av sengen har en mye mykere madrass enn min og det førte til at ryggen min klagde misfornøyd. Jeg får ofte vondt nederst i korsryggen hvis jeg sover for lenge, spesielt på en annens madrass. Så ja, da var jeg dum nok til å si det rett ut før jeg tenkte meg om:

– “Usj, jeg har så fryktelig vondt i korsryggen i dag jeg. Får ofte det hvis jeg sover rundt 8 timer av en eller annen grunn. Skikkelig irriterende og plagsomt.”

Først da innså jeg hva jeg hadde gjort. Jeg hadde klaget over en hel natts søvn til en nybakt mamma som ikke har sett en hel natts uavbrutt og god søvn siden første trimester av svangerskapet. Jeg hadde sutret over noen småplager i ryggen til en kvinne som akkurat hadde gått gjennom en tøff fødsel som hadde etterlatt henne i så sterke smerter at hun ikke hadde forlatt huset på over en uke. Og de smertene hadde på ingen måte gått over…

Din idiot, dette betyr trøbbel …

Jeg tittet bort på henne. Hun sendte meg blikket … Du vet, det blikket… Blikket som får testiklene til å krympe sammen og kaste seg inn i kroppen for dekning, ørene til å legge seg ned langs siden og får alle hårene på ryggen til å sprette opp i forsvarsposisjon. Jeg begynte umiddelbart å kaldsvette mens hun så på meg med et intenst blikk fullt av hat, bak øyne så trøtte at man skulle tro hun ikke hadde sovet noe særlig siden Einar Gerhardsens glansdager.

Why you little!

Da tok jeg plutten under armen og løp. Ned trappen for å lage frokost, ut døra for å gå tur med hunden, hva som helst, bare bort. Det var et klassisk “fight eller flight”-øyeblikk og jeg valgte sistnevnte. Jeg er kanskje en sterk mann, men ikke pokker om jeg utfordrer en utkjørt kvinnes vrede. Ikke på 100 år.

Så, en vennlig advarsel til alle nybakte pappaer der ute: Husk å tenke. Tenke tenke tenke. Ikke si dumme ting, for det blir så veldig kostbart i lengden. Et sitat som dette kunne fort kostet meg et ballespark, men jeg slapp unna med frokost på sengen, en kvast roser, hjemmelaget eplekake og ekstra husarbeid før skaden var gjort opp for.

Og selv da… hva som først er sagt vil aldri bli glemt. Jeg sover fortsatt med ett øye åpent 😉

/ Tenk før du prater 😉

Les også: “Drømmehagen for nybegynnere”

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Jeg burde jo skjønt at jeg ba om det, men jeg ramlet helt uvitende ut i det og nå er mobilen full av peniser.

Man hører jo mye rart om hva folk sender hverandre på Snapchat, og før jeg kom skikkelig i gang med snappingen var jeg litt usikker på hva jeg kunne forvente meg. Men ikke én gang slo det meg at jeg skulle bli den snapperen i Norge som kanskje mottar flest pikkbilder i løpet av en dag!

Og det er kjempemoro! Folk sender inn og jeg titter. Og det er så mye rart! Store, små, tykke og tynne. Overraskende mange som er helt misformet, men jeg synes det er like morsomt uansett.

Jeg burde jo selvfølgelig skjønt at jeg ba om det, da jeg selv startet trenden med å filme at man åpner en ny boks med Bremykt. Jeg vet ikke hva de har hatt i det smøret, men når man river av det øverste plastlaget, venter det ofte en ufin overraskelse på undersiden. Veldig ofte har smøret formet seg så det ligner veldig på en penis.

Dette synes jeg var så morsomt at jeg mange ganger har dokumentert smørpakkeåpningen på snapchat og skrevet om fenomenet i ulike fora og facebook-grupper. Og plutselig, helt uten å mene det, har jeg blitt en slags ambassadør for dette rare fenomenet. Så hver gang jeg sjekker innom Snapchat, ligger det alltid en drøss med smørpeniser i alle slags former og fasonger på lur.

Jeg burde kanskje blitt brydd, men jeg mener: Fasan heller, hva annet skal man bruke Snapchat til? Resterende bilder jeg får består vanligvis av følgende:

Katt, katt, barn, barn, hest, skyer, hest, barn, barn, mat, barn på hest, katt i sofa, strikketøy, katt foran tv-en, smågodt, øl, barn, øl, skål og “se på meg da, jeg legger hodet på skakke og lager trutmunn og later som at jeg ikke synes jeg er litt søt på dette bildet, selv om sannheten er at jeg tok 150 bilder før jeg endelig nailet det” etc.

Så et knippe tykke, svulmende, fete, erigerte Bremyktpeniser er faktisk et velkomment avbrekk.

Det eneste aberet jeg har kommet opp med, er hvis det plutselig en dag skulle hendt meg noe og politiet må lete gjennom mobiltelefonen min etter spor. Og der, blant bilder av barn, natur og joggebukser, finner de en hel mappe med hundrevis av smørpikker. For da kommer de til å se på hverandre og si: “Nei dæven, han sjuke jævelen der får klare seg selv” og avslutte etterforskningen.

Men frem til den dagen kommer, får jeg vel bare prise meg lykkelig for at det heldigvis er snakk om smør og ikke ekte vare 😉

/ God freddan!

P.S. Fortsett for all del å sende smørpeniser på Snapchat –> Pappahjerte 🙂

P.P.S. Bremykt, hvis dere er klare for et samarbeid: Send en mail da. Hahaha!

Les også: “Ekte eller fake”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Smørpenishjerte på Facebook *

Mange har skrevet mye om hvilken retning barn bør sitte i bilen, men akkurat dette er det ingen som har advart meg mot!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter å ha lest side opp og side ned om hvilken retning barn helst bør sitte i bilen, besluttet vi for lenge siden av plutten skulle sitte bakovervendt så lenge som mulig. Og det har vi tviholdt på i lang tid, men nå er det på tide å snu.

For over natten har han plutselig skutt i været og er snart like høy som moren sin. Buksene som før var for lange har blitt altfor korte, og der han før kunne sitte komfortabelt i bilsetet, sitter han nå med beina klemt opp mot stolryggen som et trekkspill. På høy tid å bytte retning.

Men da vi satt inn nytt sete, innså vi umiddelbart en stor endring som ingen før har omtalt. Ikke i en eneste test, artikkel eller omtale. Derfor synes jeg det er på sin plass at jeg bedriver litt etterlengtet folkeopplysning på området.

For den dagen du snur barnet fra bakovervendt til forovervendt sittestilling, vil være den siste dagen med stille og rolige bilturer på en god stund. Plassbyttet har nemlig ikke gått upåaktet hen, og fra å ha det relativt stille og rolig i bilen, er det nå som å være sjåfør på en fullsatt russebuss!!

Han er altså så overgira og glad for alt han endelig får med seg, at han avlegger full rapport om alt han ser. Kanskje ikke så rart, for fra å se nærmest ingenting annet enn den samme gamle seteryggen, har han nå fått full panoramautsikt til alt. Og når jeg sier alt, så mener jeg alt.

– 60!! Her er det 60! Hvor fort kjører du?

– Mjaaa… ca. 60.

– Ja, for her er det 60. Pappa, her er det 60 vet du. Visste du det?

– Joda, jeg visste vel-

– STAVERN!!

– Hæ?

– Det står Stavern på skiltet. St st st, staaavern. Stavern. Hei, det står Stavern der!

– Hehe, ja sant –

– 50!!!

– Men i helv-

– Kjører du i 50 nå?

– Nja, nesten, jeg b-

– Ti tretti. Hei, klokka er ti tretti!

– Hæ, hvor ser du det?

– På radioen. Ti tretti. HEI, NÅ ER DEN TI TRETTIEN!! Nrk. Enn ærrrr kååå. Pe tre? Pappa, står det petre?

– Hehe, ja det er-

– HEI, DER ER REMA!! Og her er det 40! Og der står det Larvik! Hei, vi kjører på 303! Det er vår vei, det! Larvik! Sandefjord! HEI, PAPPA SE TOGET!!!!

Så vit dette: Å snu barnet fra bakovervendt til forovervendt sittestilling øker lydnivået med rundt 3-400 %.

Men når det er sagt: Lydnivået kom med en stor bonus! For nå som barna sitter hver sin vei, har de endelig klar sikt til hverandre. Det betyr at de kan tulle og tøyse og brenne av tid langs veien på å lage rare lyder og finne på sprell sammen. Og DET er gull, for ingenting er triveligere enn lyden av to småttiser som koser seg, tuller og ler seg halvt i hjel 🙂

Heeey, brodern, jo!

Nei, hva sier dere unger – Kongeparken eller Tryvann?

/ På godt eller vondt, nå er du i hvert fall advart 😉

Les også: “Dagens gullkorn – Farfar på spansk”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Det er så rart med deg. Du har lært meg så mye om livet, og enda kan du ikke engang prate.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For jeg er så altfor mann til tider. Tenker som en mann på sitt enkleste. Så da jeg skulle få en datter tenkte jeg at det enkle liv var over, nå var det frem med silkehanskene for å passe på den sarte lille kroppen herfra og ut. For du er jo bare en liten jente, du trenger en stor og sterk mann til å våke over deg, passe på deg og holde deg trygg for alltid.

Det slo meg aldri at du kunne bli så tøff! Du kan løpe på dører, gå med nesa først i grusen eller treffe bakken med et smell, men du børster det bare av og er på´n igjen. Selvfølgelig kan du gråte, men det er mer som et brøl, for du blir ikke lei deg, du blir bare sint. Og jeg skjønner det ikke! Du som er så liten og søt, hvordan kan du være så tøff?

Tidligere har jeg bekymret meg mye over at jeg må passe på deg hele livet, spesielt når du blir eldre og det begynner å ringe på døra her. Men nå er jeg egentlig mest bekymret for de pjuskete dunbartene som lar seg lure av et søtt lite fjes med rosa lue.

Nåde han som kødder med deg, han kommer til å trenge både omsorg, hjelp og en pose frosne erter på nøttene 😉

For du er ikke sterk til jente å være, du er bare sterk. Og bak nydelige øyne er du tøff som natten er lang.

Min rosa lille tøffing <3

/ Pappa stolt 🙂

Les også: “Noen ganger kommer tårene” (skrevet da Nora var bare 1 månned gammel!)

For mer moro og historier om rosa, små tøffinger –> Følg Pappahjerte på Facebook

I dag kom jeg over noe som føltes så utrolig urettferdig, men som likevel var så vanvittig overfladisk at det med god margin kvalifiserer til dagens definitive i-landsproblem 😉

Du skjønner: For fire år siden kjøpte jeg meg nemlig det ultimate innen sporty foreldreskap: Joggevogn! Den skulle jeg bruke til å komme i form samtidig som jeg fikk luftet både barn og tanker. En joggende far med barn i vogn, tenk så sporty! Vel… det ble med tanken. Frem til i dag!

For i dag var det duket for vognens tredje tur på fire år og sånt må jo selvfølgelig dokumenteres i sosiale medier. Jeg mener: Hallo, det er 2016. Jeg legger ikke ut på en tøff treningsøkt uten å snikskryte kraftig i prosessen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så jeg snørte på meg skoene, startet å filme det hele, kledde på datter, filmet litt mer, og la i vei. Nu jävlar skal det jogges og snappes, her!

Men jeg hadde ikke kommet meg langt av gårde før jeg kom over det som raskt skulle vise seg å være “Dagens i-landsproblem”. Og det er: Når du legger ut på joggetur for å snikskryte på Snapchat, men går tom for strøm på mobilen før du har kommet halvveis.

Også jeg som hadde så mange gode idéer! Jeg skulle filme den flotte naturen, jeg skulle vise meg selv svettende og pesende, jeg skulle zoome inn på lilletupp i vogna, og det skulle bli så moro! Men neida, dritten gikk i svart og plutselig sto jeg der i mine svarte løpetights, to tomme hender og ingen snikskrytemaskin.

Det var først da jeg seriøst vurderte å snu og avblåse hele joggeturen bare fordi hele Snapchat-opplegget hadde gått i vasken, jeg innså hvor patetisk overfladisk dette var. Jeg mener, det finnes problemer av alle slags størrelser og fasonger i verden, men sannsynligvis ingen mer ubetydelige enn dette.

Om noe, er jeg både glad og trist for at dette i det hele tatt var et problem. Glad fordi det betyr at livet mitt må være ganske bra, men også trist, for som voksen mann på 34 år burde jeg ha andre ting å bry meg. Som krig og fred og politikk og sånn.

Men akkurat der og da føltes det bare så utrolig urettferdig, og derfor kvalifiserer det med god margin til å være dagens definitive i-landsproblem 😉

High five for fattern? Ikke sjans 😉

/ Om jeg skammer meg? Selvsagt.

Og du: Gjør som 10 000 (!!) andre –> Følg Pappahjerte på Snapchat!

For mer moro og teite problemer: Følg i-landshjerte på Facebook

I blant er det best å bare gi slipp på prinsippene og ta livet som det faller seg 🙂

For i dag var det en sånn dag… Ting kokte bort i kålen og plutselig var all tiden vi skulle bruke på å handle middag, brukt til alt annet.

Plutselig står man der uten verken tid eller lyst til å handle. Og da må man ta et valg: Bite det i seg og kjøre den originale planen. Gi seg i kast med å kjøpe inn og lage den sunne, tidkrevende middagen med alt det sunne tilbehøret eller bare gi blanke og kjøre pølser og spagetti?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det gjorde vi. Og det smakte fortreffelig. Og vet du, noen dager må man bare det. Noen dager er det lov å gi elitismen, mammapolitiet, regelrytterne og ekspertene fingern og si at i dag blir det kjipe pølser og den upedagogiske smaken av herlige barndomsminner.

Nå føler jeg kanskje ekstra på det som blogger som åpner mitt hjem fra halve landet hver dag, men jeg får også mange kommentarer både på blogg og privat fra folk som ofte føler at de ikke er bra nok. Har dårlig samvittighet for ditt, og strekker ikke til for datt. Foreldre som gjør det de kan for å få det til å gå rundt, men som likevel føler at de ikke er bra nok. De har hørt at man bør gjøre sånn, lest at man skal gjøre sånn.

Hvordan barna skal bæres, når de skal slutte med smokk, når de må sove på eget rom, de må spise ditt og drikke datt. Men det ingen forteller deg er at hvis du prøver å holde deg i front av det rotteracet vil du sannsynligvis kollapse før du kommer til første indre.

For tiden leser jeg “Føkk Lykke” av Marte Frimand-Anda, aka Casa Kaos, en herlig upedagogisk bok fra en mor som har sett seg lei på perfeksjonskappløpet. Jeg synes hun gir veldig mange gode eksempler på hvordan jaget etter å være perfekte foreldre faktisk kan rive oss ned, fremfor å bygge oss opp. Om hvordan man jobber så hardt for å holde et nivå man tror alle andre ligger på, et nivå som i realiteten er kunstig høyt. For ingen er så flinke som de skriver på facebook 😉

Sjekk ut boka: Føkk Lykke av Marte Frimand-Anda

Og vet du, helt ærlig, i 2016 synes jeg det må være innafor å si at det til tider kan virke som vi småbarnsforeldre er en gjeng med hysteriske fanatikere. På måten mange uttrykker seg, skulle man tro at man får kreft bare av å ta på en oppdrettslaks og at bæreseler kun hører hjemme i kjelleren til Josef Fritzl. Sannheten er vel at for det aller meste så ordner det seg. Barna ender ikke automatisk opp som pleietrengende krøplinger fordi man bærer dem i en vanlig bæresele, fremfor en økologisk, kortreist, resirkulert, hempsele fra de australske skoger. Det kan også gå bra.

Helt ærlig tror jeg det er bedre at man i blant senker forventningene og tar livet som det faller seg, fremfor å stresse seg halvt i hjel. Vær heller til stede for barna og lek med dem en halvtime ekstra, fremfor å MÅTTE servere frittgående snegler i henhold til planen. Det er ikke så farlig, det ordner seg helt sikkert. I blant er det eneste riktige rådet å følge magefølelsen, for alle er forskjellig. La barnet bruke smokk en stund til, la det sove på rommet ditt og bær barnet ditt som du vil. Så lenge man gjør det beste for barna og det beste man kan, så får det være mer enn godt nok.

Noen ganger gjør man alt etter boka, andre ganger ikke. Noen ganger blir det kortreist alt, andre ganger pølser og spagetti, for i blant er det best å bare ta livet som det faller seg og servere drittmat med et smil 🙂

/ Bånn appetit! 🙂

Les også –> “Hei på deg, Peach Canei”

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Etter en lang pause er vi endelig tilbake på Bloggerne i kveld! 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hællelujah!

Eller… endelig og endelig, for å være helt ærlig så gruer jeg meg også. Det er jo selvfølgelig veldig stas å få være med på Bloggerne, men det er også ganske skummelt. For det er lett å bli litt skjelven i buksene når man tenker over at man faktisk åpner dørene for X antall hundre tusen seere som plutselig får et direkte innblikk i vår upedagogiske hverdag.

Ikke bare det, men selvfølgelig håper og tror man også at man skal klare å fremstå bare bittelittegranne cool på skjermen, men man vet jo aldri hva som kommer til å skje og plutselig dukker man opp i rutete tøfler og hvite tennissokker og ødelegger hele greia 😉

Spesielt skummelt er det selvfølgelig siden vi etter vår første uke på Bloggerne fikk så fantastisk mange hyggelige tilbakemeldinger fra dere. Kommentarer, mailer og snaps har haglet inn, og veldig mange har skrevet at forholdet vårt er “goals”. Det er jo selvfølgelig utrolig trivelig, men nå som vi er tilbake for vår andre uke, må vi liksom klare å dra med oss den stafettpinnen videre også. Så da spørs det om vi klarer å holde det gode inntrykket oppe eller om hele korthuset raser sammen… 😉

Samtidig har jeg ikke den fjerneste anelse om hva som dukker opp på skjermen utover uka, og derfor er jeg både spent og uvel. Men jeg gleder meg. Og gruer meg. I kanskje like store mengder. Dette er for øvrig den siste uka i årets sesong av Bloggerne og jeg er helt sikker på at de har spart mange freske høydepunkter til den siste uka. Enda større grunn til å både grue og glede seg. Blæh.

Men men, for sent å snu nå! Flaueputen er vasket, batteriene er ladet og vi er klar for en ny runde, så får resten bare bli opp til gudene (og klipperne i TV2).

/ Sees vi der?

Bloggerne ser du på TV2 Livsstil, mandag – torsdag kl. 21.30

OBS OBS: Husk å følge Pappahjerte og Umulius82 på Snapchat for artig livesnapping under alle ukens episoder 🙂

* Følg Bloggernehjerte på Facebook *

I blant føles det som om påsken er forbeholdt sporty familier i flotte hytter og matchende kondomdresser, men påskelykken finnes faktisk her hjemme også 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For i år har vi gått for en god gammeldags hjemmepåske, og tro det eller ei, vi koser oss glugg i hjel! Viser seg at det går helt utmerket fint å være rette påskefolk, selv uten verken langrennsski, jacuzzi eller fuglehund.

Dagene går med til å henge ut på lekeplassen, lete etter påskeegg, dra på besøk, få besøk, spise lange frokoster, sene middager og nyte livet i lange drag.

På fredag var min nest eldste bror på besøk, og da ble det både påskelam, joggetur, hopp i havet og en lang kveld med røverhistorier. I går kom tante Tess og onkel Stette på overnattingsbesøk, og nok en kveld ble fylt med godlukt fra kjøkkenet og røverhistorier til litt etter leggetid. Og det er så utrolig trivelig!

I dag blir det en tur ut i regnværet for å plaske i søledammer, i morgen et kaffeslaberas hos oldeforeldre. Hver dag får ungene et lite påskeegg med diverse godsaker og får dermed gleden av å jakte litt hver dag, fremfor kun ett stort egg én gang, for som den store 90-tallspoeten i det tyske poptechno-bandet Scooter så fint sa det: “Ze chase is better zhan ze catch”

Og i går fant vi helt plutselig den eldgamle Nintendo 8-bits-maskinen fra nitten pil og bue, og etter å ha blåst støv, tunet tv og bedt til høyere makter, fikk vi jaggu liv i den! Så nå er det fullt retroparty i stua og megagod mimrestemning, selv uten verken heiskort eller skismøring 😉

/ God påske, hvor enn du er 🙂

Les også: “Påsketips – faceswap!”

For mer påskekos og moro –> Følg Påskehjerte på Facebook

Jeg skulle bare sjekke hva plutten holdt på med på telefonen, og da fikk jeg meg en real overraskelse! 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Rolig formiddag og plutten sitter og slapper av i sofaen. Pjusk, stille og ganske syk. Hele uka har han gledet seg til å reise til mormor og bestefar for å henge ut med tante og onkel som har kommet på påskebesøk, men nå står hele besøket i fare for å bli avlyst. Men det er tross alt onkel og tante det er snakk om, så han er ikke klar for å gi seg helt uten videre.

Derfor ligger han til lading og slapper av. Varm i panna, slapp i fisken og snufs i nesa. Jeg er på kjøkkenet og lager mat, mens Christina flyr rundt med lillesøster. I sofaen sitter storebror og piller på mammas gamle telefon. Etter en liten stund slår det meg at jeg kanskje burde ta en titt på hva han holder på med, så han ikke plutselig har brent av en halv årslønn på smurfebær eller lignende.

Heldigvis satt han bare bare og sendte meldinger med onkel. Ikke uvanlig det. Når han får låne telefonen, pleier han å sende lange remser med smilefjes og bruke ordbok-funksjonen til å stable sammen vilkårlig tullball. Trodde jeg. Men da jeg tok en nærmere titt, holdt haken min seriøst på å treffe gulvet.

Og jeg blir bare nødt til å dele hele dialogen med dere, for dette er rett og slett bare så søtt, rart og herlig 🙂

Ikke bare har han tilsynelatende lært seg å skrive fulle setninger(!), men det var spesielt ett ord som fikk hjertet mitt til å knuse av både stolthet og medfølelse…

/ “Kan jeg komme for det?” Pappahjertet smelter <3

Klar for flere gullkorn? Da må du også lese: “Dagens gullkorn – Lukten”

For flere gullkorn og fanterier –> Følg Pluttehjerte på Facebook

Det er mye fint med påsken, men noe av det jeg liker best er det tydelige temposkiftet.

For vi er så vant til alt skal gå så fort og at hverdagen fiser forbi i dobbel fart, men i påsken drar verden i brekket. Butikker stenger, skuldre senkes og livet får en ny dimensjon. En slags mollstemt glede. Det er lunt, det er kaldt, det er sol, det er snø. Det er litt av hvert kastet sammen i et knippe rolige dager med tid til overs. Tid til familien.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Swing it, baby!

For påsken nærmest tvinger deg til å roe ned, finne krabbegiret og ta deg tid til de nære ting. Lange frokoster, rolige formiddager og ting man ikke nødvendigvis tar seg tid til til vanlig. Blåse egg, bygge lego eller lese en god bok. Påskepålegg og kokte egg dukker opp på frokostbordet, mens gule høner og kaniner stikker frem hodene fra bokhyller og vinduskarmer.

Selv merker jeg det veldig på stemningen her i huset. I år har vi gått for en rolig hjemmepåske uten verken ski eller pulk, bare slaraffenliv og kos. Og da får man plutselig tid til overs. Og med barnehagen lukket og låst for påsken, starter vi gjerne dagen med en tur ut for hele gjengen, så får barna løpt fra seg litt mens mor og far prater skit.

Lufte hunden, rusle en tur på kirkegården, se til krokusen eller bare henge ut på lekeplassen – er ikke så mye som skal til. Ikke skal det gå spesielt fort heller. Og det er kanskje også det beste med påsken 🙂

Stolt av frua som fikser ting som dette og tar med barna på det <3

Gutta på tur 🙂

En nysgjerrig krokus hilser hallois.

Bestevenner <3

/ God påske 🙂

Les også: Små barn og nye tepper

For mer påskekos og moro –> Følg Påskehjerte på Facebook