Man leser stadig om tips for turer med barn. Jeg har selv skrevet endel av dem oppigjennom. Det man derimot IKKE leser så mye om, er tips for turer UTEN barn.

Og for oss tomgangskjørte småbarnsforeldre som ikke har sett utsiden av vårt rutinepregede hamsterhjul av et liv siden Ålesund luktet røkelse, kan det være greit med en liten huskeliste.

Denne helgen var jeg nemlig på tur uten barn og kone, og basert på empirisk forskning, har jeg satt sammen en særs uhøytidelig liste med 10 tips til deg som for første gang på lenge skal ut og fly uten barn på lasset.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

10. Ta deg en øl på flyplassen – det har du helt sikkert fortjent. Når ellers kan du nyte en duggfrisk en kl. 07. om morgenen uten å bli sett rart på? 😆

Eller en brus. Hva enn du vil, bare kos deg med noe du liker. Du skal på tur, du skal kose deg – nyt det!

9. Ta med en god bok på flyet. En god bok på reisen har nemlig en hyggelig trippel kinderegg-effekt. For det første er det deilig å slappe av med en god bok. For det andre funker bøker som en slags lakkmustest. Blir du trøtt som en rumpepinne så fort du åpner boka, er det nok lurt å sove litt.

Og for det tredje vil folk på flyet tro at du er intellektuell og oppegående hvis de ser deg med en massiv bok i fanget. Ikke feil det, spesielt ikke på jobbtur, for det kan være en fin anledning til å reparere litt på inntrykket folk har av deg etter at du gjorde deg bort på julebordet.

8. Kos deg! Det høres kanskje banalt ut, men det er viktig. Kos deg! Du er på tur uten barn som prøver å rive ned døra hver gang du går på do. Det føles nok veldig uvant å bevege seg fritt igjen, men gjør det meste ut av det. Ta et varmt bad midt på dagen, slå deg ned på kafé eller gjør noe annet du har lyst til, men som du aldri rekker.

7. Spis lange hotellfrokoster. Gjerne minst 1 time. Drikk te eller kaffe i lange slurper og smak på absolutt alt de har. Alt? Ja. Egg og bacon med yoghurt og müsli og croissanter og grønnsaker og frukt. Og nutella. Og eplejuice, appelsinjuice og melk. Hvor ofte får du egentlig muligheten til det hjemme? Nei nemlig. Nyt det.

6. Ikke bli med ut på byen til bakeren står opp bare fordi Kjetil fra Salgsavdelingen mener han vet om den feteste klubben i byen. Du er på tur uten barn, din viktigste oppgave er ikke å late som du er med i Skal vi danse, men å sove. Du har mange år med tapt søvn å ta igjen og en sjelden anledning til å hente inn forspranget. Gjør det.

5. Ja vel, så ble det byen likevel og du fikk sove knappe 4 timer før en lang dag med faglig. Sånn er det bare. Nå gjelder det å stå i det og prøve å huske på dette i kveld. Selv om vi begge vet at det ikke kommer til å gå.

Du kommer til å ryke på en sen kveld igjen og lande med begge knærne på dørmatta og angre bittert for at du ikke tok en eneste voksen beslutning hele helgen. Men hey: Du fulgte i hvert fall det viktigste rådet: Kos deg. Sove kan du gjøre senere*
(*når barna har blitt voksne).

4. Ring hjem. Fortell hva dere har gjort, hva dere skal gjøre og si at du savner dem. En liten oppdatering er aldri feil. Husk at det er dritkjedelig å gå rundt hjemme alene mens den andre er ute og opplever verden, så litt medfølende sympati kommer langt. Dette gjelder også hvis man reiser som par og lar besteforeldre ta spakene. Alle blir glad for et lite heisann.

3. Prøv noe nytt! Smak på en lokal delikatesse eller prøv noe du aldri har gjort før. Det kan være å bestille nasjonalretten til middag, hoppe i strikk, smake på en rar, lokal drikk eller kjøre el-sparkesykkel i sentrum. Det kan bli lenge til neste gang du reiser uten barn, så tillat deg selv å leve litt.

2. Lev i nuet. Det høres kanskje ut som slitt kvasi-filosofi, men det er så lett å glemme å sette pris på øyeblikket.

Før du vet ordet av det er du tilbake ved kontorpulten og skal ikke på tur igjen før om en liten evighet, så nyt hvert øyeblikk av det. Ikke gled deg til det du skal etterpå, gled deg over det du gjør akkurat der og da.

Og til sist, det viktigste rådet av alle:

1. Kom hjem med gaver. Barna blir glade for å se deg igjen uansett, men med en liten ting til hver, blir de superglade. Rundt 60% mer enn uten gaver. Da kjøper man seg også automatisk fri fra den litt dårlige samvittigheten man har for å reise fra ungene.

Det er sikkert politisk ukorrekt, men å bøte på en helg med hotellfrokoster og spennende opplevelser, med litt godteri fra taxfree’en og store klemmer fra jublende barn, er en byttehandel jeg er villig til å inngå.

Denne uka kunne vi endelig slå fast hvem som har flydd rundt og laget et helvete på Galtvort i det siste, og dermed også lukke permene på den andre boka i Harry Potter-serien.

Og jeg må bare få si det: De bøkene er så fantastisk bra!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg elsker å ligge på sengekanten og leve meg inn i den magiske trollmannsverdenen sammen med Harry, Ronny og Hermine.

Jeg har jo lest bøkene før, men det er mange år siden, og det er noe helt annet å lese dem med et over-entusiastisk barn på armen. Jeg leser og forklarer, han holder pusten og følger nøye med. Og vi storkoser oss!

Jeg er så glad for at jeg fikk anbefalt de illustrerte versjonene av bøkene, som inneholder mange fantastiske illustrasjoner som barna kan kose seg med underveis. Det er jo mye tekst tross alt, og da hjelper det å ha noen spennende tegninger som øynene kan hvile seg på mens pappa leser i vei.

Etter at skurken ble fakket og dagen reddet tidligere denne uka, har vi nå endelig begynt på bok nummer tre og 50 sider uti tror jeg dette blir den beste til nå. Og det beste av alt: Jeg har jo lest alt før, men husker ikke en pøkk! Dermed får jeg gleden av å oppleve alt på nytt sammen med en læregutt, og jeg digger det.

Ikke sånn som man «liker» Fantorangen fordi barna synes det er så gøy, men egentlig synes man det er helt sløvt selv, nei jeg virkelig digger det. Heier på Harry, ler av Fred og Frank, har lyst til å gi Malfang buksevann, synes litt synd på Nilus og hater Dumlingene med renter.

Og alle som noensinne har vært hektet på en god bok, vet hvor mye glede det er i å kunne glede seg til å lese på sengekanten. Nesten så man ønsker å legge seg tidligere, bare for å få mer tid sammen med boka. Og sånn har jeg det nå. Prøver å få barna i seng en time før leggetid, bare for å få mer lesetid. Da er du gira.

Kanskje litt for gira til voksen mann å være, men jeg er bare så utrolig spent på hva som venter på neste side og jeg elsker kvalitetstiden det gir en sliten småbarnsfar. Med en av de to beste i verden i armkroken og goood tid til å bare være sammen.

Bare oss to.

Og Harry.

/ Wingardium leviosa! 🧙‍♂️

I går kom nyheten om hvem som har kommet videre i årets Vixen Influencer Awards, og jeg er så stolt av Christina som har kommet seg til semifinalen i den gjeveste kategorien av alle: Folkets favoritt!

Tenk det, hun rare lille tobarnsmoren som jeg daglig ser pakke skolesekker til barna, lage middag, smøre nistepakker, vaske klær, strikke og drikke te fra store kopper er en av folkets favoritter! Det er faktisk helt rått.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For man tenker jo liksom at den kategorien er forbehold de største kjendisene som når ut til 17 milliarder folk på instagram og youtube, men neida: En lun tobarnsmor med strikketøfler og varmeflaske under dyna er en av folkets store helter.

Og det synes jeg faktisk er helt rått. Så beklager jeg hvis det virker klisste å skryte sin bedre halvdel opp i sky, men sånn får det bli denne gangen. Jeg bruker mer enn nok spalteplass til å fortelle om hvordan hun blir til Hitlers ukjente tvillingsøster hver gang hun får PMS, så litt skryt for man jaggu rydde plass til.

Selv nådde jeg ikke helt opp i år, men tuuuusen takk til alle som nominerte meg uansett. Med et felt så stjernespekket med fantastisk flinke folk, skulle det bare mangle om man ikke faller ut et år iblant. Og det er uansett ikke så farlig, så lenge Kona til representer Familien Klonk i kategorien over alle kategorier.

Så heia Christina og heia alle andre (i hvert fall i de andre kategoriene, hihi), så gleder jeg meg veldig til fest og håper jeg får æren av å se Christina skjelve som et livredd ospeløv på vei opp på scenen i år igjen 😆

// Heia den som vinner, buksa full av pinnekjøtt 🥳🇳🇴

Så der sto jeg, midt i butikken, midt i rushen. Folk overalt og jeg med en handleliste lang som et regnskapsår. Iblant føler jeg for å gå med musikk på ørene når jeg handler, og dette var en sånn dag.

Store øreklokker som pumper musikk inn i øretrompeten, mens epler og pærer finner seg et nytt hjem i handlekurven.

Men når det går mot helg og musikken pumper og man kjenner livsgleden sprette, er det rett å bli overivrig. I hvert fall når man går rundt i sin egen lille verden, sitt helt eget diskotek.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Plutselig møtte jeg et blikk. Fra der jeg sto ved gulrøttene, så jeg over agurkene, forbi salamistativet og midt mellom isdisken og bladhylla. Rett inn i øynene på en dame som stirret rett på meg.

Og det var da jeg frøys til is. Holdt pusten, holdt blikket og sto som en statue. Som om en giftig slange hadde sneket seg innpå meg.

Hadde jeg sunget?

Hadde jeg danset??

Verden var plutselig borte og alt jeg så var tomhet rundt det stirrende blikket, akkompagnert av lyden fra ørene. ABBA. Faen også. Jeg elsker jo ABBA, sånn litt i hemmelighet, så kan kroppen ha tatt overhånd når jeg ikke fulgte med?

Var det derfor hun stirret? Hadde jeg svinset rundt som en fyldig ballerina? Hadde jeg sunget som en forkjølet katt? Jeg fikk panikk. Og i et intenst øyeblikk av «fight or flight» frøys jeg til is.

Mens kroppen prøvde å komme opp med en plan og den paniske angsten skylte innover meg som bølger på en strand, klarte jeg ikke gjøre annet enn å stå stille som en statue og stirre tilbake. Med steinansikt og sammenbitte tenner som fikk kjevemusklene til å stå som en spent bue.

Så plutselig løp damen videre. Brøt stirrekonkurransen med et blikk av forferdelse, og svinset mot kassa.

Og det var da det slo meg: Den stakkars dama hadde sikkert bare sett i min retning, men i det blikkene våre møttes, så hun rett inn i fjeset til en psykopat.

En mann som umiddelbart frøys til is midt mellom gulrøtter og avocado, og som med øynene prøvde å brenne et hull i sjelen hennes. Ikke et hint av et smil, ikke et lite blunk, ingenting. Bare stein og is.

Lite visste hun at det bare var panikk. Som et rådyr midt på veien som stirrer inn i frontlysene på en bil.

Så til deg, kjære dame jeg møtte på Rema nå i helgen: Jeg var ikke sur, forbannet, irritert eller gal – bare livredd for at jeg hadde danset og sunget litt for høyt til Dancing Queen 😆😅

2019 var et rart år med mange opp- og nedturer. Den største nedturen var at Fight for Fight gikk i dass. Men i dag er det på tide å snu munnvikene opp mot himmelen og se på årets største opptur!

Det første som slår meg som fantastiske minner, var turen med familien til Norefjell og det faktum at jeg klarte å ha med barna til fjells uten Christina i en liten uke. Så husker jeg den fantastiske turen Christina og jeg hadde sammen med søsteren min og gubben til Barcelona.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gullbryllupsturen til Spania i høstferien sammen med hele min familie står også som en stor stjerne i minneboka for 2019. Men alt dette er jo tross alt minner, ikke oppturer sånn egentlig. For en opptur tenker jeg på noe stort og livsdefinerende som vil stå skrevet i historieboka om mitt liv.

Og der er det én stor opptur som virkelig skiller seg ut: At jeg faktisk har fått meg jobb!

Det er ganske sykt, for etter snart 6 år som heltidsblogger, har jeg blitt så vant til dette uvanlige livet at en vanlig jobb høres helt uvanlig ut. Pendling, arbeidstid, sjef, kollegaer, møter og budsjettansvar har blitt som fremmedord for meg. Men nå står jeg plutselig midt oppi det igjen. Og jeg digger det!

Det høres kanskje ut som en drømmesituasjon å kunne jobbe hjemmefra, men etter noen år går det på den mentale helsen løs. Jeg vet ikke om det skyldes mangelen på en fast rutine eller om det er alle de miljøskadelige materialene i crocs som har trukket gjennom huden og begynt å påvirke meg negativt. Men i det siste har jeg altså begynt å føle meg som Tom Hanks i Cast Away. Bare uten en volleyball.

Det har vært helt fantastisk å kunne jobbe med bloggen i så mange år, men nå var jeg utrolig klar for nye utfordringer. En voksen mann kan ikke jobbe fulltid med å ta selfies i joggebuksa 😆

Mange har spurt meg hva som skjer med bloggen fremover og jeg har på ingen måte tenkt til å gi meg. Jeg elsker denne bloggen og kommer til å fortsette å skrive på den, helt til de napper macen ut av de rynkete klørne mine på gamlehjemmet.

Inntil videre tar jeg meg en pause fra Snapchat, men på Instagram har jeg startet en ny greie der jeg skal dele ett bilde hver dag. Jeg kaller det #365hverdager. Det tror jeg blir en fin ting.

Så nå er jeg rett og slett kjempeklar for å komme i gang med 2020 og gi bånn gass i et nytt og spennende liv som fulltidsansatt og deltidsblogger 😄

// 2020 – let´s go! 🥳🎉

For ganske nøyaktig ett år siden startet jeg på det som skulle bli det største, mest fantastiske prosjektet i 2019. Fit for fight! Et halvt år med fokus på helse, trening, sunn mat, søvn og velvære. Desiree Andersen, Line Victoria Husby Sørensen og meg selv, sammen på en reise mot et bedre liv. Det skulle bli en kroppsdugnad av dimensjoner og alt skulle bli fabelaktig.

Etter å ha tatt FØR-bilder, blodprøver, fysiske tester og sett den grusomme sannheten om bulende mager, biologisk alder og trøtte øyne, var vi supermotiverte til å gi kroppen et sunnhetsløft.

De første ukene var også helt fantastiske og ting så virkelig bra ut. Jeg spiste sunnere, sov mer, trente mer og følte meg bedre enn noensinne. Men så, etter bare noen uker, raknet hele prosjektet og gikk rett i dass. Hva skjedde?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sannheten er vel at livet kom i veien for store ambisjoner. Og når man er tre personer som samarbeider om et ambisiøst prosjekt, må det klaffe for alle. Og det gjorde det ikke. Jeg kan ikke gå inn på akkurat hva som skjedde, men livet stakk kjepper i hjulene for én av oss, og brått falt hele korthuset.

Lenge trodde jeg vi skulle klare å få prosjektet opp på beina igjen, men det var for sent. Lufta hadde forlatt ballongen, og derfra og ut var det som å løpe med ett knekt bein.

Det var for meg et gigantisk nederlag. Jeg var så sinnssykt klar for store forandringer, masse energi, inspirerende innhold og en helt ny hverdag, men når ting raser, så raser det. Det er det som er så dumt når man samarbeider med andre. Det kan være supermotiverende til tider, men man får også deres utfordringer med på kjøpet.

Mange snakker jo om at det er så lurt å få seg en treningspartner hvis man skal begynne å trene regelmessig, men jeg har alltid ment at det er en dårlig idé. Det er vanskelig nok å få klemt inn treningsøkter i en travel hverdag, om ikke det skal klaffe for én person til også. Og hvis den andre dropper trening en dag, er det veldig lett å droppe det selv også.

Etter at Fit for Fight gikk dukken, fortsatte jeg derfor litt på egen hånd, men på ingen måte like ambisiøst og intenst som først planlagt. Jeg fortsatte å løpe regelmessig og lagde masse sunn og deilig frukt- og grønnsaksjuice 😊

Det ble riktignok aldri det helt store og dagen jeg hadde sett så vanvittig frem til, dagen vi skulle ta ETTER-bilder som ville sjokkere verden, kom aldri. Og for meg, var det den største skuffelsen i 2019. Jeg føler jeg skuffet meg selv, dere og alle som fulgte med på prosjektet 😔

MEN, som et lite plaster på såret, så tok jeg faktisk et bilde på badet en dag i april da jeg følte at jeg endelig begynte å se litt resultater. Det var en gledens dag, da jeg følte meg som 100 millioner dollar! Jeg innså for første gang at gode rutiner, mer søvn, jevnlig trening og høyt inntak av grønnsaker (gjerne som juice) hadde en vanvittig positiv effekt på kropp, hud og hode.

Så her er et slags ETTER-bilde. Jeg vet at bildet får dette til å virke veldig kroppsfokusert, men det representerer like mye hvor bra jeg følte meg på innsiden. Det er bare litt lettere å ta bilde av en kropp enn en hjerne 😋

Og med det avslutter jeg det som har vært min absolutt største skuffelse i 2019. Måtte 2020 bringe god flyt og medvind i seilene 😊

P.S. I morgen avslører jeg den desidert største oppturen i 2019 😉