For ganske nøyaktig ett år siden startet jeg på det som skulle bli det største, mest fantastiske prosjektet i 2019. Fit for fight! Et halvt år med fokus på helse, trening, sunn mat, søvn og velvære. Desiree Andersen, Line Victoria Husby Sørensen og meg selv, sammen på en reise mot et bedre liv. Det skulle bli en kroppsdugnad av dimensjoner og alt skulle bli fabelaktig.

Etter å ha tatt FØR-bilder, blodprøver, fysiske tester og sett den grusomme sannheten om bulende mager, biologisk alder og trøtte øyne, var vi supermotiverte til å gi kroppen et sunnhetsløft.

De første ukene var også helt fantastiske og ting så virkelig bra ut. Jeg spiste sunnere, sov mer, trente mer og følte meg bedre enn noensinne. Men så, etter bare noen uker, raknet hele prosjektet og gikk rett i dass. Hva skjedde?

Sannheten er vel at livet kom i veien for store ambisjoner. Og når man er tre personer som samarbeider om et ambisiøst prosjekt, må det klaffe for alle. Og det gjorde det ikke. Jeg kan ikke gå inn på akkurat hva som skjedde, men livet stakk kjepper i hjulene for én av oss, og brått falt hele korthuset.

Lenge trodde jeg vi skulle klare å få prosjektet opp på beina igjen, men det var for sent. Lufta hadde forlatt ballongen, og derfra og ut var det som å løpe med ett knekt bein.

Det var for meg et gigantisk nederlag. Jeg var så sinnssykt klar for store forandringer, masse energi, inspirerende innhold og en helt ny hverdag, men når ting raser, så raser det. Det er det som er så dumt når man samarbeider med andre. Det kan være supermotiverende til tider, men man får også deres utfordringer med på kjøpet.

Mange snakker jo om at det er så lurt å få seg en treningspartner hvis man skal begynne å trene regelmessig, men jeg har alltid ment at det er en dårlig idé. Det er vanskelig nok å få klemt inn treningsøkter i en travel hverdag, om ikke det skal klaffe for én person til også. Og hvis den andre dropper trening en dag, er det veldig lett å droppe det selv også.

Etter at Fit for Fight gikk dukken, fortsatte jeg derfor litt på egen hånd, men på ingen måte like ambisiøst og intenst som først planlagt. Jeg fortsatte å løpe regelmessig og lagde masse sunn og deilig frukt- og grønnsaksjuice 😊

Det ble riktignok aldri det helt store og dagen jeg hadde sett så vanvittig frem til, dagen vi skulle ta ETTER-bilder som ville sjokkere verden, kom aldri. Og for meg, var det den største skuffelsen i 2019. Jeg føler jeg skuffet meg selv, dere og alle som fulgte med på prosjektet 😔

MEN, som et lite plaster på såret, så tok jeg faktisk et bilde på badet en dag i april da jeg følte at jeg endelig begynte å se litt resultater. Det var en gledens dag, da jeg følte meg som 100 millioner dollar! Jeg innså for første gang at gode rutiner, mer søvn, jevnlig trening og høyt inntak av grønnsaker (gjerne som juice) hadde en vanvittig positiv effekt på kropp, hud og hode.

Så her er et slags ETTER-bilde. Jeg vet at bildet får dette til å virke veldig kroppsfokusert, men det representerer like mye hvor bra jeg følte meg på innsiden. Det er bare litt lettere å ta bilde av en kropp enn en hjerne 😋

Og med det avslutter jeg det som har vært min absolutt største skuffelse i 2019. Måtte 2020 bringe god flyt og medvind i seilene 😊

P.S. I morgen avslører jeg den desidert største oppturen i 2019 😉