Hold pusten, nå skjer det!

Og jeg mener det: Hold pusten. Ikke blås et eneste støvkorn over på vår plen i dag, takk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For nå har vi ryddet.

Og vasket.

Og gnikket.

Og gnukket.

Og nå er huset prikkfritt!

Seriøst. Det er så rent og fint her at du kunne servert middag rett på doskåla.

Aldri har det vært så flott her, i hvert fall på de rommene som kommer med på bildene. Garasjen og boden derimot… not so much 😉

For i dag kom det en fotograf hit for å ta bilder til salgsoppgaven. Derfor har vi jobbet på spreng den siste tiden for å få huset fint og flott. Og med to unger, en rotegubbe, en hund og Sydenvær hver eneste dag, har det vært.. kaos.

Men dæven så fint det ble!

Og nå som fotografen endelig har pakket snippesken og dratt, er det prikkfrie huset fylt med et massivt vakuum av slitenhet, utmattelse og lettelse. Bilder er tatt og nå kan vi puste ut. Det er lov å bruke vasken igjen og barna kan få boltre seg fritt.

Men så er det sånn det er med slike ting da.. Når man endelig har pimpet opp huset til det maksimale, ser man endelig hvor fantastisk fint det er her. Og da har man ikke lyst til å flytte i det hele tatt.

Jeg mener, herregud, har vi bodd i et så fint hus hele tiden?!

Men men, gi det et par uker så ser det vel ut som et kaotisk lekeland igjen, men akkurat nå bor vi i et palass.

…sånn bortsett fra boden og garasjen da. Går man inn der nå burde man ha med både kart og kompass x-)

Så i kveld skal det ligges på sofaen og stirres i veggen, mens utmattelsen brer seg over oss som en blytung dyne. Et par dagers pusterom blir fint nå.

Så er det på´n igjen, for om bare 2 uker er det visning og da må både boden og garasjen være tømt og skinne.

Inshallah.

P.S. Dette er bare mine egne bilder. Fotografens langt proffere bilder kommer til uka 😉

P.P.S. Flere bilder og inntrykk fra dagen finner du på bloggen til hu derre Kona til

Etter mange år i Disney-konsernet ser det nå ut til at Minnie har flagget ut og satset på en ny karriere. Som fotballproff! I Larvik!

For det var under en helt vanlig treningsøkt for lokale unggutter at den velkjente verdensstjernen plutselig dukket opp på norsk jord.

Iført karakteristisk kjole og lilla fotballsko.

De to tilskuerne som hadde møtt opp for en lunken pølse og rolig kopp kaffe, satt både ketchup og sennep i halsen da de så den tidligere Disney-stjernen drible seg rundt på banen.

– “At Usain Bolt skulle spelle for Strømsgodset var uventa, men detta?! Herregud, nå får pressen litt å skrive om, bahaha!” lød det fra den halvnakne babyen, før den løp til garderoben for et høyst nødvendig bleieskift.

Det lyktes ikke Fjåsenytt Tidende å få tak i noen fra ledelsen i Disney-konsernet, men en bitter Mikke skriver dette på Twitter:

“Hører at @MinnieMus har flyttet til Larvik. Lot meg bli igjen med ansvaret for Tipp, Topp og Pluto. Kjøss mæ på manda´n!”
 

Minnie selv så ut til å være i storform!

Ingen spektakulære Cruyff-finter eller vanvittige krumspring å se, men hun vartet opp med flere fine scoringer og en høyrefot som kan bli skummel for norsk småjentefotball i fremtiden.

Etter rundt 30 minutter takket hun for seg, hentet et stort glass saft og gikk av banen til vill jubel fra publikum. Kjendisikonet tok seg til og med tid til å signere tyggebeinet til kosedyret Hunden.

Så gjenstår det å se om Minnie med dette dristige karrieretrekket går rett i musefella eller om det rett og slett er Tipp, Topp, tommel opp.

* Følg Minniehjerte på Facebook *

Hvor smålig går det an å bli? x-)

Det er et fascinerende skue å se to barn prøve å dele på noe. For så snart det er bare en anelse knapphet på ressursene, så sparker altså den mest smålige form for grådighet inn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette gjelder selvfølgelig for alt fra brus og godteri til sjokoladepålegg og yoghurt.

Det skal måles og veies ned til det mikroskopiske, og det er nesten så de teller sukkerkornene på hver seigmann før det er greit.

Så kan man selvfølgelig prøve å steppe inn som forelder og si at dette bare er tull, men jeg husker jo godt hvordan det var da jeg selv var ung. Jeg ville heller badet med sultne krokodiller enn å se min eldre søster få en kvart seigmann mer enn meg.

Og sånn er det fortsatt.

Barna mine vil heller helle iskald brus frem og tilbake fra det ene glasset til det andre, til brusen blir lunken, daff og dæv, fremfor å risikere at den andre får en halv dråpe mer enn seg selv.

Det rare er at dette tilsynelatende bare gjelder for usunne greier. For setter man frem en stor skål med dampet brokkoli på bordet, ja nei da er det plutselig ikke måte på hvor gavmilde de blir. Men legg frem 5 jelly beans på bordet og se hele deres matematiske verden gå i tusen knas.

Et godt prinsipp er egentlig bare å si at den som deler velger sist. På den måten er man sikret en god demokratisk løsning.

Men det er jo ikke noe moro…

Det er langt mer fascinerende å se to barn bruke 20 minutter på å dele tre bamsemums på to x-)

/ Små barn, store problemer 😆

Det kunne blitt så perfekt, men du hadde andre planer..

Jeg er langt inne i drømmeland, tilsynelatende på en båt, idet jeg hører deg. Du roper på mamma. Ikke panisk, bare søkende.

Men mamma ligger og snorker som en forkjølet grevling med dårlig rygg. Så det må bli meg. Før pappa egentlig er våken, står kroppen hans motvillig ved sengen din.

Hva er det, spør jeg.

Er det morgen, spør du.

Jeg ser på klokken. Den er 06.43. På en søndag. Og jeg var sent oppe i går.

Så nei, lille snupp, det er ikke morgen enda. Vi sover litt til.

Jeg kryper ned i den rosa sengen og er halvveis tilbake i drømmeland allerede før hodet treffer puta. Men du fortsetter å viske.

Dytter og drar i meg. Letter på øyelokk og pirker meg i nesa. Og jeg vet at alt er tapt. Nytter ikke motsi en lys våken apekatt. Det er morgen.

Jeg tusler inn på badet. Venter på lyden av deg som kommer løpende. Stille. Jeg labber tilbake og spør om du kommer. Ja da, skal bare først. Greit. Skal bare er godt nok for meg.

Tasser tilbake på badet og gjesper meg vei inn i dusjen. Glovarme dråper gjør nytten og jeg kjenner at maskineriet sparkes i gang. Nå ja, nå er vi i gang! Så jeg tar skjegget og kjører på med min beste parfyme. Hvorfor ikke. Blir bra dette!

Starte dagen litt tidlig med godjenta mi. Bare oss to mens de andre syvsoverne snorker videre. Kanskje får vi en time eller to alene til å pusle rundt. Steke rundstykker, tegne litt og kose oss. Det er lenge siden vi har gjort det nå, bare vi to. Litt skikkelig far og datter-tid. Blir bra, det!

Men.. hvor er du?

Jeg stikker hodet inn på rommet igjen, men nå står senga tom. Hæ?

Titter inn i min egen seng. Og der. Ved siden av mammas lyse hode, et lite hode. Litt mørkere og med en kosebamse i armene.

Øy, hvisker jeg, har du lagt deg?!

Hun later som hun sover, men jeg ser en krusning på leppa.

Døh, hvisker jeg litt mer intenst, kom igjen a! Nå har pappa stått opp for din skyld. Bli med, så lager vi frokost og greier.

Ingen reaksjon denne gangen.

Jaha ja, så du skal plutselig sove hos mamma eller..? hvisker jeg lett oppgitt.

Fra den “sovende” lille apekatten kommer et nærmest umerkelig nikk, før hun snur seg rundt og gnikker seg tett inntil mamma-apen.

Jeg tripper ned på kjøkkenet, skrur på kaffetrakteren og lister meg opp igjen. Titter inn på rommet, klar for å ta en lur liten jente på fersken. Men neida.

Der ligger de begge to og snorker i takt.

…

Og der sto jeg.

Lys våken og påkledd.

Klar for en koselig morgen.

For to én.

Sorry lillesnupp, men dette går ikke lenger..

For 3-åringen har en del leker.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Deriblant dukker.

Mange dukker.

Jeg synes dukker generelt er ganske creepy, spesielt de gammeldagse med likbleke porselensansikt. Men også naturtro plastbabyer som stirrer livløst tilbake på deg. Det grøsser bare av tanken.

Men det er én dukke som virkelig stikker seg ut på kalde-gufs-nedover-ryggen-skalaen.

Dukken som Gud har glemt og Satan forlatt.

En gang i tiden var den tante Tones faste lekekamerat og følgesvenn i livet. En gang var den full av lek og glede.

Men det er lenge siden nå. Noe har skjedd langs veien..

For den én gang så stolte dukken fikk seg først en meget ubarmhjertig hårklipp av en ung pike som trodde hår vokste ut igjen, også på dukker.

Og så har noen stukket den i øyet med noe skarpt, så nå har den bare ett øye igjen.

Og selv det gode øyet har fått grå stær..

Så nå er dukken bitter.

Bitter og forbannet.

Og det sinnet har den tenkt til å ta det utover meg, jeg vet det bare.

Enten det eller så er den besatt av en demon.

Jeg heller mot sistnevnte.

Ser det når den sitter på skjenken og skuler olmt mot meg. Som for å si: “Bare vent. I natt når du har sovnet…”

Du tenker kanskje at jeg overdriver, men se for deg at du må på do midt på natten, gløtter på dodøra og finner denne jævelskapen stående og stirre på deg:

Ja, riktig. Da ringer du en prest og brenner ned huset.

Så beklager kjære dukkesatan, men det blir et “Nei” fra meg. Du får IKKE bli med videre.
 

Mvh,
Mann (36), litt redd for dukker

Det skal ikke skje, jeg vet jo det, men likevel så skjedde det. Og jeg beklager.

For plutselig satt jeg der. I bilen, utenfor butikken og da var det for sent.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men du skjønner, vi pusser opp for tiden og tenkte vi skulle være raske med middagen. Svi av en kjapp frossenpizza og ferdig med det. Tenkte liksom ikke mer over saken, før jeg satt meg i bilen og feis av sted.

Enset ikke engang hva jeg hadde på meg. Eller det faktum at jeg tidligere på dagen bare hadde kastet på meg en tilfeldig shorts og passende t-skjorte.

Og sokker.

Og…

Vel…

Crocs.

Selvfølgelig burde jeg skiftet, jeg vet jo det. Man viser seg ikke offentlig med crocs, det gjør man bare ikke. Spesielt ikke med hvite tennissokker i. Står skrevet i grunnloven, det.

Men jeg var bare så fryktelig sulten. Og det var så få biler på parkeringsplassen, så jeg tenkte at det gikk greit. Bare denne ene gangen. Men det er jo ikke greit. Ikke én gang engang.

Alternativet var å gå barbeint, og du skal vite at jeg vurderte det. Lenge. Men det er faktisk verre.

Med slitte klær og nakne tær kunne jeg fort bli tatt for en landstryker på loffen. Og er det én ting som er verre enn å bli sett i crocs, så er det å bli kastet ut av nærbutikken mens man klamrer seg til en grandiosa.

Derfor ventet jeg til kysten var klar og pilte inn. Løp mellom hyllene og unngikk alle på min vei. Holdt på å bli oppdaget av en dame på hjørnet av skalldyr og taco, men rakk å skyte beina inn bak pallen med hermetisk mais.

Den eneste jeg ikke klarte å spare, var mannen i kassa. Jeg så at du så. Og du så at jeg så at du så. Da jeg rundet siste hjørnet og og lyden av gulv mot gummi avslørte meg. Du så ned, og så så du opp.

Blikket.

Skuffelsen.

Du sa ikke noe, men jeg vet.

Og jeg beklager.

Det skal aldri skje igjen.

Med vennlig hilsen,
Verdigheten som forsvant

Selv de rareste ting kan bli fine sommerminner 🙂

Hej hej hålla! Vi befinner oss for tiden på min eldste brors sommerhus i Sverige.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For noen år siden kjøpte han og fru nemlig et stort sommerhus, som tidligere var en gammel butikk, midt i den trivelige svenske feriebyen Grebbestad. Og her nytes livet til fulle.

Borte er alle tanker om alt som skal gjøres hjemme i forbindelse med flytting, nå er det bare epleslang og bading som står på planen noen dager.

Men i dag tidlig gjorde vi noe litt utenom det vanlige.

“Litt” utenom det vanlige..

Akkurat nå pusser de nemlig opp den gamle butikken her nede, og i den forbindelse blir det mange turer på søppeldynga.

Og søppeldynga, det er intet annet enn en kjempestor skattekiste! For i den store haugen med planker og ødelagte møbler kan man gå på oppdagelsesferd og lete etter skjulte skatter. Det høres kanskje rart ut, men har man et gammelt hus og er litt fingernem, kan man få mye moro ut av ting som folk har kastet.

En gammel stol trenger kanskje bare noen spiker og litt maling før den blir helt super igjen. Og midt i plankehaugen finner man kanskje et gammelt bord, en snodig boks eller en artig kurv som kan brukes til noe fint. Alt man trenger er litt kreativitet. Og der er brodern god.

Og denne bunnplaten fra en gammel kommode, den kan bli et skilt, vettu! Eller en bordplate!
 

Men det skal sies at Pluttadoren ble riiimelig skuffet da vi først ankom. Jeg hadde nemlig lovet ham en stor overraskelse, og jeg er ganske sikker på at han hadde sett for seg noe ganske annet enn en gigantisk haug med søppel. Han ble i hvert fall overrasket, da 😉

Men så er det sånn det ofte er med barn da. Brått var han i gang med skattejakten og innen 10 minutter var hengeren fylt med flere ting enn da vi kom.

Et sett med gamle årer, et frekt lite bord, en stol, en gipsmåke og mye mer. Og som sagt, har man et stort hus og stor kreativitet, kan alt det bli til knallbra saker 🙂

Og sånn ble det at en av årets varmeste og beste sommerdager, startet på søppeldynga.

Så det er dagens ferietips; Man trenger ikke nødvendigvis brenne av 48 700 kroner for å se Kaptein Sabeltann kjøre skute. Man kan også bare dra på dynga og ha en super dag i solen 🙂

/ Men det var ikke feil med is etterpå heller 😉

Ingen steder i landet er konsentrasjonen av idioter høyere 😤

Licensed from: cookelma / yayimages.com
 

I går hørte jeg en sak på radioen om at folk i Vestfold leder i en ganske dyster statistikk. For ingen andre steder i landet bruker folk mobilen mer mens de kjører bil.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og det er jo flott, for mobilbruk bak rattet har blitt anslått til å ha tilnærmet lik effekt som å kjøre med 0,8 i promille. Dette tilsier altså at mobilbruk bak rattet er like farlig som fyllekjøring.

2 av 3 innrømmer at de har brukt mobil uten handsfree mens de har kjørt bil, mens 1 av 3 gjør det jevnlig. Jevnlig!

Og verstingen er skremmende nok foreldre med tre eller flere barn. Samtidig vet vi at uoppmerksomhet er en medvirkende faktor til én av tre ulykker i trafikken.

Men mange er kanskje ikke klar over det. Tenker ikke over det i en stresset hverdag. Skal bare sende en rask melding, skal bare sjekke snap.

Derfor synes jeg parallellen til å fyllekjøre er så fin, for den gir et mye bedre bilde på situasjonen enn: “Jeg skulle bare sende en rask melding”

Nei, du gjør ikke det, du fyllekjører med bilen full av barn!

Du utsetter deg selv, barna dine og alle du møter i fare!

Hva slags forbilde er det for barna?

Du burde faen ikke fått lov til å kjøre bil engang!

Hva i helvete er det som kan foregå på en mobiltelefon som er så forbannet viktig at du ikke kan la den ligge i 10 sekunder?!

I akutte nødssituasjoner kan man til dels vurdere å kjøre med 0,8 i promille, men da snakker vi altså om AKUTT NØD! Situasjoner som kanskje vil inntreffe 1 gang i livet. Da er det greit. Men ikke JEVNLIG fordi du skal fange en jævla pokémon eller sjekke en snap.

Så bare husk det: Du ville ikke kjørt med 0,8 promille, så hvorfor gjør du det da?

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

/ Ikke driv med fyllekjøring – legg ned mobilen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I går fikk vi skubbet ungene ned til mormor og bestefar noen timer for å rydde og ordne i huset. Tiden tikker farefullt fort av sted, og dagen for besøk av både takstmann og fotograf nærmer seg med stormskritt.

Men det var én ting som imponerte meg spesielt i går..

For på vei ut i bilen med nok et søtt, lite møbel, begynte jeg å lure. Hvor kommer dette fra? Når kjøpte vi denne lille saken?

Ser jo unektelig ganske gammel ut, men er den faktisk gammel eller er det bare sånn dansk retro-design?

Du vet, sånn überhipp greie som ser ut som det har stått på loftet i generasjoner, men så er det egentlig laget av en dansk hipster med snurrebart og mokasiner. Og koster da selvfølgelig det hvite ut av øyet (syv og en halv fjers, en firs og en fjomsete tress).

Og jeg forstår meg ikke på sånt, jeg synes bare den var fin.

Så jeg spurte Christina. Og da fikk jeg svaret jeg virkelig ikke ventet meg:

– “Den der er jeg veldig glad i, den lagde faktisk bestefar da han gikk på ungdomsskolen”

Wætt?!

Har han laget den selv?

På ungdomsskolen?!

Mine største bragder på de tre årene var å dra jenter i BH-stroppen og vippe på stolen. Men her har han altså gått hen og laget et fantastisk fint møbel!

Christina går og jeg blir stående igjen. Imponert og alene. Minnes barnas oldefar som dessverre forlot oss i fjor, og sender ham et nikk av anerkjennelse. Du var en bra mann.

Men jeg har også min egen stolthet å ta vare på. Så jeg begynner å rettferdiggjøre det hele med at det var andre tider før. Da måtte man ta over gården når man var 9 år og flytte på gamlehjem ved fylte 25.

Tenker jeg.

Før jeg ser at det ene beinet under kommoden trenger litt ekstra støtte etter mange års slitasje.

Det kan jeg ordne. Såpass fortjener et stolt, gammelt familieklenodium.

Så jeg henter en skrutrekker.

Batteridrevet, selvfølgelig.

Setter igang.

Og knekker skruen…

Og det slår meg: Her har oldefar til barna altså designet, snekret og skrudd sammen et møbel med bare nevene i en estimert alder av 14. Og jeg, i en ganske eksakt alder av 36, klarer jaggu ikke skru inn en skrue engang.

Hatten. Av.

/ Ting var nok enklere i gamledager 😉

Så sitter jeg her igjen, da.

I en ukomfortabel stol og venter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi trenger visst nytt interiør og frua trenger visst meg.

Ikke vet jeg hvorfor.

Alt jeg mener er jo bare feil likevel.

Feil form og feil farge. Hver gang.

Jeg burde kanskje sagt nei, men likevel sa jeg ja. Ja til å bli med.

Vil du være med? Ja, sa jeg. Som en idiot. Og nå sitter jeg her. Igjen.

Jeg husker jeg kjøpte en blå skål som frua likte en gang.

Det er 3 år siden nå.

Siden den gang.. ingenting.

Alt jeg peker på er enten stygt eller harry.

Gjerne begge.

Likevel trenger hun visst min mening. Kanskje som en slags anti-tese.

For når jeg en sjelden gang sier nei, ender det opp bak i bilen.

Som om mitt nei bekrefter hennes ja.

Som når man var yngre og i opposisjon til foreldre.

Ikke røyke, sier du? Da skal jeg i hvert fall prøve!

Sånn føles det litt nå.

Her jeg sitter og vrir meg.

I dansk design.

Visstnok bra det.

Ikke spesielt komfortabelt da, men det er vel bra det også.

Er jo ofte sånn.

De beste restaurantene serverer halve reker rullet i navlelo.

Men hvem er vel jeg til å si at det ikke skal være sånn?
 

Kan i hvert fall ikke si det nå. For da blir det jo denne stolen.

Som jeg ikke liker.

Så jeg bare sitter her.

På en stol.

I en møbelbutikk.

Og tar feil.

Mvh,

Typisk mann i møbelbutikk