I går fikk vi skubbet ungene ned til mormor og bestefar noen timer for å rydde og ordne i huset. Tiden tikker farefullt fort av sted, og dagen for besøk av både takstmann og fotograf nærmer seg med stormskritt.
Men det var én ting som imponerte meg spesielt i går..
For på vei ut i bilen med nok et søtt, lite møbel, begynte jeg å lure. Hvor kommer dette fra? Når kjøpte vi denne lille saken?
Ser jo unektelig ganske gammel ut, men er den faktisk gammel eller er det bare sånn dansk retro-design?
Du vet, sånn überhipp greie som ser ut som det har stått på loftet i generasjoner, men så er det egentlig laget av en dansk hipster med snurrebart og mokasiner. Og koster da selvfølgelig det hvite ut av øyet (syv og en halv fjers, en firs og en fjomsete tress).
Og jeg forstår meg ikke på sånt, jeg synes bare den var fin.
Så jeg spurte Christina. Og da fikk jeg svaret jeg virkelig ikke ventet meg:
– “Den der er jeg veldig glad i, den lagde faktisk bestefar da han gikk på ungdomsskolen”
Wætt?!
Har han laget den selv?
På ungdomsskolen?!
Mine største bragder på de tre årene var å dra jenter i BH-stroppen og vippe på stolen. Men her har han altså gått hen og laget et fantastisk fint møbel!
Christina går og jeg blir stående igjen. Imponert og alene. Minnes barnas oldefar som dessverre forlot oss i fjor, og sender ham et nikk av anerkjennelse. Du var en bra mann.
Men jeg har også min egen stolthet å ta vare på. Så jeg begynner å rettferdiggjøre det hele med at det var andre tider før. Da måtte man ta over gården når man var 9 år og flytte på gamlehjem ved fylte 25.
Tenker jeg.
Før jeg ser at det ene beinet under kommoden trenger litt ekstra støtte etter mange års slitasje.
Det kan jeg ordne. Såpass fortjener et stolt, gammelt familieklenodium.
Så jeg henter en skrutrekker.
Batteridrevet, selvfølgelig.
Setter igang.
Og knekker skruen…
Og det slår meg: Her har oldefar til barna altså designet, snekret og skrudd sammen et møbel med bare nevene i en estimert alder av 14. Og jeg, i en ganske eksakt alder av 36, klarer jaggu ikke skru inn en skrue engang.
Hatten. Av.
/ Ting var nok enklere i gamledager 😉
Har også et klenodium stående. Min morfar laget et sminkebord til min mor når ho var ung (usikker på hennes alder), og med tanke på at ho er 71 år så tenker eg med at dette bordet er ca 55-60 år 😊
Det er så koselig med gamle hjemmelagde møbler. Jeg har arvet min onkels nattbord som han ga til min morfar etter at han lagde det på framhaldskolen i urtiden.
Jeg har også et hjørneskap som en annen onkel lagde som fagprøve da han tok eksamen som møbelsnekker. Det sto på hytta i mange år og da vi solgte den med innbo ble hjørneskapet med meg hjem. Begge deler er blant mine kjæreste barndomsminner og begge er i bruk.
Så fantastisk! Hjemme hos besteforeldrene mine står det også hjemmesnekrede møbler, blant annet en gammel vedkasse som er stødig som fy. Og tenk, til jul i fjor fikk jeg min egen fløy og bakstepinne til bruk i klinge(lefse)bakst, som bestefar på 86 år laget med egne hender. <3 Fantastisk å få og fantastisk og ha! <3