Nå koser jeg meg. Hjemme hos mamma og pappa på Kolbotn. Det blir liksom aldri så julete som i barndomshjemmet. Sitte ved spisebordet og sysle med noe julepynt mens mamma lager julemat og synger med til Odd og Sissel.

I godstolen i hjørnet sitter pappa med en bok. Føttene høyt hevet, myke tøfler på.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Utenfor flyr småfuglene fra matfat til nek, snøen laver og lukten av røkelse flørter med nesa. Men utsikten er den samme. Og det fyller meg med en slags sentimental nostalgi fra mine barndoms juler. Alle årene vi har kost oss her hjemme. Julekos og familie, tradisjoner og glede.

Alle de årene jeg har løpt rundt og gledet meg til jul. Pakker og medisterkaker og juleselskap med hele flokken.

Og som alltid når man henger ut i barndomshjemmet og sover på det gamle promperommet, begynner man å tenke tilbake. På ungdomsår og venner og flørting med jentene. Om den rare, fantastiske ungdomstiden og hvor ufattelig det er hvor fort årene går. 21 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Nå sitter man her med små barn og perler. Livet er rart og fantastisk.

For nå er det barna det handler om. Deres julemagi. Og her på Kolbotn lever den. Nå gjelder det å bringe julemagien hjem til Larvik. Hjem til barnas barndomshjem. Og nå som vi har vært noen dager med mamma og pappa, vet jeg hvordan det skal gjøres. Ro, tid og kjærlighet.

Med et trekk av sjokolade 😊