Jeg klarte det!!

Jeg skal innrømme at jeg hadde lyst til å droppe det. Sterkt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Klokken ringte surt og bedritent klokken 07 på en dag jeg i utgangspunktet hadde fri til å sove til klokken 12. Hvorfor i all verden skal jeg stå opp nå for å jogge? Jeg kan sove i 5 timer til om jeg vil!

For én gangs skyld alene på hotell med frua. Ingen barn, ingen barnehage. Bare fri.

Jeg skrudde av alarmen, gnikket meg ned i madrassen og dro dyna godt over hodet. Blir her jeg.

Men så kom jeg på hvorfor jeg skulle stå opp. Og da spratt jeg opp.

Ute lå verden fortsatt og sov. Øde og forlatt. Bare morgendisen som lå tungt over byen, også meg da. En trøtt blogger med store planer:

Jeg skal løpe opp Fløyen.

For jeg er en mann med et mål. Jeg har bestemt meg for å komme i god løpeform i tide til No Finish Line i Oslo i september.

Derfor pakket jeg med meg joggeskoene på tur og befant meg brått på bunnen av Fløyfjellet klokken syv om morgenen. Foran meg ruvet fjellet og inngangsporten til Fløibanen, som ville tatt meg rett opp på 5 minutter, uten å svette så mye som en dråpe.

Men ikke faen. Jeg skal delta i No Finish Line for å samle inn penger til Stine Sofies Stiftelse. Jeg skal løpe, pine og presse kroppen til bristepunktet på vegne av alle de som har fått livet ødelagt.

Jeg er en mann på et oppdrag.

Fløibanen kan ta seg en bolle.

Let´s go, legs!
 

Når selv trærne har begynt å bruke kompresjonssokker, har det gått for langt x-)
 

Når du begynner å angre… #oppkastsmiley
 

Så jeg løp. Rett opp. Fra sving til sving til sving. På grusveier og skogstier. Trøtt som en rumpepinne og tom for energi, men med et mål for øyet.

For når september kommer og No Finish Line sparkes i gang, donerer sponsorene 10 kroner til Stine Sofies Stiftelse for hver runde på 800 meter man løper. Hver krone teller og det er all motivasjonen jeg trenger.

Derfor fortsatte jeg oppover fjellsiden og nektet å stoppe før jeg nådde platået på toppen av Fløibanen og kunne se utover fantastiske Bergen by.

Akkurat der og da følte jeg meg som 1 million dollar.

En halvtime med blodsmak og smerte for et større gode. Første halsbrekkende stunt i boks. Jeg hadde klart det.

Men nå har jeg selvfølgelig fått blod på tann og når september kommer skal jeg være i mitt livs beste form, så nå sier jeg bare: Bring it on, neste utfordring!