Det er så rart dette med å reise bort og oppdage nye steder. Fra å være dypt forankret i en gjentakende hverdag her hjemme, er man plutselig i et helt nytt univers. Nye lukter, nye smaker, nye folk. Bygg du aldri har sett, ord du aldri har hørt, steder du aldri har vært. Det er en fantastisk følelse.
Man blir gående i en slags boble og føler seg som født på ny. Et helt nytt vesen i en helt ny verden. Sånn føler jeg det alltid når jeg er på storbyferie. Jeg blir forhekset av byen og vil lære meg alt om den. Hvert ansikt blir en livshistorie, hvert gatehjørne en oppdagelsesreise.
Og hver gang jeg er på reisefot, minner det meg på at jeg vil reise mye mer i årene som kommer. Reise rundt og oppdage verden. Trenger ikke være en ukjent regnskog 100 mil fra folk, for storbyer fascinerer meg egentlig mest.
Jeg synes det er så spennende å se hvordan folk lever andre steder i verden, at jeg blir som en privatdetektiv som følger med på alt. Hvordan folk oppfører seg når de kjeder seg på t-banen, hvordan de prater sammen, hva de handler i butikken etc.
Jeg elsker å gå i helt vanlige matbutikker for å se på utvalget eller bare sitte og høre på lydene. Jeg blir som en sosialantropolog som prøver å forstå kulturen. Kanskje er det faktisk det jeg finner så fascinerende.
Hvordan kultur, historie, lukter, lyder og folk kommer sammen til å skape en atmosfære som er helt unik for bare den byen. Hvordan man kan sitte på en fortauskafé i Paris og kjenne på kroppen at man er i Paris. Eller hvordan et gatehjørne egentlig kunne vært hvor som helst i verden, men du kjenner med alle sansene at det er i Berlin.
Det synes jeg er rart, fantastisk og fascinerende.
Og hver gang jeg er ute og snuser på en ny storby, gleder jeg meg til vi skal legge ut på slike turer med barna! Ikke at man ikke kan reise med dem nå, men det blir litt mer lekestue enn oppdagelsesreise. Enda er de liksom litt for små til å få noe særlig igjen av en utpreget storbyferie, men når tiden kommer skal vi utforske verden sammen.
Tokyo, Praha, Barcelona, Firenze og New York. Og jeg håper de synes det er minst like moro som meg. Hvis ikke får jeg bare bestikke dem med is underveis, så er det vel greit det også 😉