Da jeg tidligere i dag ga meg i kast med å lage Elsa-kake til lillesnuppas bursdagsfest i morgen, ante jeg ikke hva jeg bega meg ut på.
For jeg var rimelig sikker på at jeg hadde alt under kontroll. Bare smelle sammen en kake, plante Elsa i midten og rulle ut en nydelig kjole i lyseblå marsipan. Eller fondant, hva enn det måtte være. Easy peasy, dette blir jeg ferdig med til lunsj.
Men det var før jeg innså at jeg manglet absolutt alt. Ikke hadde jeg tilstrekkelig med ingredienser, ikke hadde jeg Elsa-dukke og fondant hadde jeg aldri hørt om engang. Hvor i all verden kjøper man sånt?
Men først måtte vi bare ta en svipptur til Tønsberg for å levere et kamera til reparasjon. “Perfekt!”, tenkte jeg. Da slår vi bare to fluer i én smekk og handler på veien. Burde gå fort.
Men vet du hvor mange butikker du må oppsøke før du finner alt du trenger av kakelys, fondant, Elsa-figur, Elsa-tallerkener, gavepapir, spiselig pyntelim og wienerpølser nok til å mette en liten tysk ølfestival? Mange. Veldig mange.
Så da jeg endelig kom hjem og skulle begynne på kaken, måtte jeg dra rett i barnehagen for å hente barna!
Og Elsa-dukken, selve hovedfiguren i dette kaoset, kakens midtpunkt og morgendagens “pièce de résistance”? Nei, nix og no sir. På tredje butikken hadde jeg riktignok fått napp over telefon, men jeg hadde ikke rukket å hente den enda. Så det måtte vi lure inn på veien hjem.
Heldigvis elsker barna å hjelpe til på kjøkkenet, så det meste av tiden mellom “ha det da barnehagen” og “natta pappa” gikk med til å bake bursdagskake. Og det var egentlig utrolig fint, for dermed kunne jeg stresse ned og heller kose meg med barna på kjøkkenet.
Og sånn ble det at vi faktisk rakk å få ferdig kakebunnene i tide til at vi skulle legge barna, men heller ikke mer enn det. Så nå står hele kjøkkenet på hodet, pynten er fortsatt i posen og Elsa står i boksen sin. Det skal bli en kake, det lover jeg, bare ikke riktig enda.
For en respektabel kakeblogger av rang, hadde det sikkert tatt ti minutter å smelle sammen resten, men for en mann med ti tommeltotter kommer det til å ta resten av kvelden. Men den skal bli ferdig og den skal bli fantastisk.
Bilde av ferdig kake kommer, men det kan bli sent. Hvor sent? Ingen aning, men det blir nok lenge etter Thomas og Harald 😉
Alle mann i arbeid!
Du vet det er kaos når det er kakerøre på plantene x-)
For tidligere i dag spurte jeg mine kjære facebook-følgere om tips til hva slags kaker jeg kan lage til lillesnuppas bursdagsfest i morgen. For når nesten hele familien på begge sider har takket ja til kaker, fest og pølsekalas, så må man jo slå på kake-stortromma. Derfor ba jeg om tips og nå er jeg så kakefysen som jeg aldri har vært!
For med rundt 150 kakeforslag å velge mellom, rekker man å bli ganske sugen på kake underveis 😉 Det er smashkaker, daimkaker, suksesskaker, cup cakes, bløtkake, gulrotkake, rullekake, ostekake etc etc.
Men det er ett forslag som så langt har stukket seg ut av mengden: Frost-kake.
For lillesnuppa ELSKER Anna & Elsa, selv om vi faktisk aldri har sett Frost-filmen, haha! Noe sier meg at de eldre jentene i barnehagen har en viss påvirkning her 😉
Da jeg først så oppskriften, tenkte jeg: Nei nei nei, niks, niet und nein. Jeg skal ikke lage en kake som involverer marsipan/fondant, fjong pynt, flere kakelag og ikke minst en barbiedukke midt oppi alt, kledd opp i spiselig pynt. Gløym da!
Men…
Dess mer jeg tenker over det…
Ingenting hadde faktisk vært kulere å servere! Så.. Ja nei da får man vel bare brette opp ermene og begynne.
Aller helst skal jeg lage to kaker i løpet av dagen, men noe sier meg at dette vanvittige prosjektet kommer til å kreve brorparten av kaketiden, spesielt siden vi har verken Elsa-dukke eller fondant (hva enn det måtte være), så får vi heller vurdere en litt enklere langpannevariant for kake nummer to. Den falt plutselig litt i skyggen 😉
Så pass opp egg, melk, mel og sukker: Her kommer jeg!
/ Oppdatering kommer på bloggen når kaken er klar. I kveld. Kan bli sent. Kan bli natt 😉
NB! Følg dramatikken underveis på Snapchat –> Pappahjerte.
De siste to ukene har jeg vært nede med manflu og i løpet av mine tøffe dager på sofaen har jeg tenkt. Mye. Mens jeg lå der og vred meg i selvynk og fortapelse, ble jeg nødt til å stille meg selv spørsmålet som får kvinner til å frese og derfor har vært unngått i generasjoner:
Hva er egentlig verst, et akutt tilfelle av manflu eller en helt vanlig fødsel?
Først tenkte jeg at svaret var soleklart, men så begynte jeg å bryte det ned i mindre biter og innså at sannheten var langt fra så ensidig.
Så for å få et endelig svar på dette, har jeg foretatt en detaljert analyse i 10 ulike kategorier og sett på de separat. Så har jeg tildelt ett poeng til den verste tilstanden i hver kategori og oppsummert poengene til slutt.
Konklusjonen? Hold på hatten, svaret kan komme til å sjokkere deg.
1. Symptomer
Fødsel: Magen står som et trommeskinn, knapper skyter ut av klærne og du innser at du aldri har vært så stinn, selv ikke etter multekremen på julaften. Så begynner du med ujevne mellomrom å få rier i underlivet. Men alt i alt, ikke spesielt vondt egentlig. 0 poeng.
Manflu: Du blir tett i nesa, verden begynner å spinne. Ørene tetter seg og tidsperspektivet blir forvridd. Du får vondt i hodet og må sove. Masse. Luktesansen forsvinner, du kan verken lukte eller smake bacon. Du begynner å betvile meningen med livet. 1 poeng.
2. Sympati
Fødsel: Alle du kjenner kommer med råd, vink og sin dypeste medfølelse. De ringer deg og sender deg meldinger. Alle er på ditt lag og i en kort periode er det som om hele venninnegjengen går gjennom synkron simultanåpning. Dette klarer du, du er sterk, vi er sterke med deg. 0 poeng.
Manflu: Du får gjentatte ganger høre at du får ta deg sammen og folk ler av deg når du forteller om tingenes tilstand. Du må sende mail til alle på jobben om at du begynner å føle deg pjusk. Ingen tror deg. 1 poeng.
3. Hjelp fra andre
Fødsel: På sykehuset har du en hel armada av spesialister til å hjelpe deg. Du brenner av et årsverk i legetimer, konsultasjon og spesialkompetanse på én natt. Og når du kommer hjem står mor, svigermor, søstre og venninner i kø for å få lov til å hjelpe. Aller helst overnatte, for da er de tilgjengelig 24/7. 0 poeng.
Manflu: Ingen bryr seg. Du er samfunnets sutrete kvise på rumpa og ingen vil høre hvordan du sliter med en ikke-diagnostisert sykdom som verken anerkjennes eller respekteres. Du er overlatt til deg selv og nesesprayen. Ikke en gang Gud bryr seg om deg, men til tider føles det som at han i kjelleren puster deg i nakken. 1 poeng.
4. Varighet
Fødsel: Så snart alarmen går, er det normalt sett snakk om et par timer til et par dager maks. Kan i visse tilfeller også bare være snakk om minutter. Det er noen intense timer, det skal fødselen ha, men like fort som den er i gang, er den over. 0 poeng.
Manflu: Timer. Dager. Uker. Måneder. Ingen vet hvor lenge en “Grad 5”-manflu kan vare, men at den kan trekke ut i de vide og brede levnes det liten tvil om. Det er en mangefasettert sykdom som kan anta flere former. Fra forkjølelse til feber til influensa til bihulebetennelse. Manflu er en sykdom med mange ansikter. Der fødsel har en ganske brå og definitiv slutt, vil manflu trekke ut i lange drag og du frykter at det aldri vil ta slutt. 1 poeng.
5. Smerter
Fødsel: Du presser et annet menneske ut av en kroppsåpning. Ferdig snakka. 1 poeng.
Manflu: Du har litt vondt bakerst i nesa, bak øynene, men mest i vilja. 0 poeng.
6. Botemidler / smertelindring
Fødsel: Du tilbys remedier, hjelp og medisiner som kunne reist en kollapset elefant. Ting som er utviklet i hemmelige bunkerser og svartelistet i 48 land. Så har vi også det vanlige: Epidural, varmt bad, klut i panna og flere piller enn du finner på et rave-party. Dessuten tilbys ofte din manns hånd som du står fritt til å knuse med all din muskelkraft. Kort og godt: Du har hele verdens smertelindring for dine føtter. 0 poeng.
Manflu: Nesespray, tørkerull og halslinser, hvorpå ingen av dem fungerer spesielt effektivt. Du tør ikke ringe fastlegen i frykt for å få kjeft, noe du sannsynligvis også ville fått. Nesesprayen kan i tillegg gjøre deg avhengig og allerede på dag 3 innser du at du har blitt litt for glad i den og må legge den til side for en stund. På samme tid innser du at halslinsene egentlig bare er godteri kamuflert med et tynt lag lakrissmakende placebo. 1 poeng.
7. Frynsegoder
Fødsel: Butikker gir deg gratis produkter, folk kommer innom med gaver, slektninger sender penger og ukjente folk stopper deg på gata for å gratulere og hylle barnet som om det var den neste Messias. Dessuten får du flere uker fri fra jobben og helt sikkert en fyldig blomsterbukett med et signert kort fra alle på kontoret levert på døra. 0 poeng.
Manflu: Du får spise så mange halslinser du vil, men halvveis nedi den andre posen innser du at de ikke tuller når de skriver “kan ha lakserende effekt”. Du haler deg inn på do og ringer din lokale idrettsforening for å bestille en pall med dopapir. 1 poeng.
8. Belønning
Fødsel: Et eller flere barn. 0 poeng.
Manflu: En uggen t-skjorte vasstrukket med snørrstriper. 1 poeng.
9. Økonomi
Fødsel: Ikke bare dekker staten hele regningen fra sykehuset, men de begynner også gladelig å sende deg penger for din makeløse innsats. Dette vil pågå hver måned i flere år. 0 poeng.
Manflu: Du går utelukkende i minus og når du endelig blir frisk, innser du at du har svidd av et feriebudsjett på nesespray, snørrfiller, pastiller, te og den tidligere nevnte pallen med dopapir. 1 poeng.
10. Etterdønninger
Fødsel: Du er mor! Du har et barn i armene som vil elske deg like høyt som du elsker det for resten av livet. Ingenting er større, ingenting er vakrere. Du har begynt på et helt nytt liv og ting kunne ikke vært mer fantastisk. 0 poeng.
Manflu: Folk hvisker og tisker i gangen når du endelig kommer tilbake på jobb. Folk sier de forstår, men ingen forstår. De var ikke der og så hvilket helvete du gikk gjennom da du måtte lide deg gjennom den fjortende episoden av Ullared på rad. Du er fullt restituert og tilbake i toppform, men nå som du endelig er frisk har folk 0 sympati for det du har vært gjennom. Dessuten savner du både nesespray og Ullared. 1 poeng.
Konklusjon:
Det ble en overraskende tett kamp og Fødsel kjempet ridderlig, men tallenes tale er klar og med hele 9-1 i sluttresultat finnes det ingen tvil: Manflu er verst.
Så da kan vi kanskje legge den ballen død, og muligens få en smule sympati og påfyll i tekoppen neste gang vi ligger der og kjemper for livet? For husk at selv om en fødsel er en utrolig tøff prosess, så er Manflu hele ni ganger verre 😉
Trassalder. Bare ordet kan få det til å gå kaldt nedover ryggen.
Men i dag fant jeg en spennende artikkel om hvordan man kan håndtere denne mildt sagt interresante tiden. Der ble jeg blant annet veldig overrasket over å lese om en helsesøster som velvillig lot datteren dra til barnehagen med tyllskjørt utenfor vinterdressen en hel vinter.
Er det greit eller burde vi som foreldre sette en stopper for sånt?
Jeg vet forresten at mange vil ha det til at man skal kalle det selvstendighetsalder, men der er jeg ikke helt enig. Vi kan godt bli enige om at trassalderen er en viktig periode for å teste grenser og lære seg å bli selvstendig, men måten den utfolder seg på fortjener sjeldent et så fint ord som selvstendighetsalder.
For det meste er det bare god gammeldags trass. Pappa går ned trappen først? Eksistensiell krise. Feil smak på yoghurten? Alt er tapt. Feil farge på sokkene? Livet er over!
Men selv om trassalderen til tider kan virke som en uproduktiv periode av galskap, er det viktig å huske at trassalderen tross alt er en viktig prosess. Det er barnets første virkelige møte med selvstendige reaksjoner, de vet bare ikke hvordan de skal håndtere livets mange opp- og nedturer enda. Så på dager der trassen står høyt i kurs, kan det være fint å vite at det bare er for en periode. Det vil gå over.
Og bare tenk hvordan det ville vært om barna aldri gikk gjennom denne læringsperioden. Se for deg en voksen mann eller dame som klikker i vinkel hver gang man er tom for melk. eggeplommen i speilegget sprekker. Eller legger seg ned på gulvet og hylgråter hvis favorittsokkene ligger til vask. Da er det bedre med en kortvarig periode med ulogisk trass. Tross alt. Det kan være et fint halmstrå å klenge seg til i trange tider 😉
Sett utenfra, kanskje spesielt før man får egne barn, kan trassalderen kanskje virke som galskap og en stor brist i oppdragelsen. Det virker kanskje verken logisk eller rasjonelt å sende barna i barnehagen med prinsessekjole utenfor vinterdressen, men er det én ting man lærer av trassalderen: Velg dine kamper.
Selvfølgelig skal man ikke la barna bestemme over hele fjøla, men noen kamper må de også få vinne. Sånn sett er trassalderen en viktig periode for læring. Ikke bare for barna, men også for oss foreldre. Hvor hardt skal vi som foreldre dra i tauet og når skal vi slippe? For barna handler det om å utforske grenser og se hvor langt de kan strekke strikken før den ryker. Det er en viktig del av prosessen for begge parter. Vinne litt, tape litt, finne det gylne midtpunkt.
Selvfølgelig kan man sette hardt mot hardt, men sjeldent har to esler som drar i hver sin ende av ett tau fått utrettet stort. Og som foreldre er det vår rolle å være større, sterkere, klokere og god.
Så ikke vær et esel, men velg dine kamper og velg dem med omhu. Er det egentlig så farlig om de tropper opp i barnehagen med tyllskjørt utenfor vinterdressen hvis det tilsynelatende betyr alt i verden for dem? Nei, det kan faktisk være helt riktig. Så kan man heller være tøffere i andre kamper, som når barnet krever å kjøre bil med vinduet nede i 20 minus.
For sånn er trassalderen. En krevende drakamp mellom foreldre og barn, fornuft og galskap, tålmodighet og selvstendighet. Når man står midt oppi det kan det føles som at trassalderen aldri vil passere, men bare vit at det skjer. Like fort som den kommer, er den over. Og det er den beste dagen i ditt liv 😉
Jeg skriver ikke så ofte om trening her inne, rett og slett fordi jeg vet at det ikke er superinteressant for alle. Men i vinter har jeg bestemt meg for å komme i litt bedre form og i går kom jeg over en utfordring på youtube som jeg rett og slett MÅ hive meg over.
Og nå som jeg endelig begynner å bli frisk fra flere ukers manflu og bihulebetennelse, er det helt på sin plass med en hårete utfordring. Utfordringen er like enkel som den er kjip: 100 pushups hver dag i 30 dager. 3000 totalt.
Så fra og med nå og 30 dager fremover, i all slags vær og uansett hvor jeg måtte være: 100 pushups hver dag. Jeg startet utfordringen med å filme en makstest for å sjekke nåværende form, og så måtte jeg selvfølgelig ta FØR-bilder for å se om all pushing har gitt resultater når utfordringen endelig er over.
Men frem til det… Tre. Tusen. Pushups. Jeg kunne sagt at jeg gleder meg, men det ville vært å lyve ganske kraftig 😉
Hei og hå, nå kjører vi på! Se video under 🙂
Musikk: “Bummin on Tremelo” Kevin MacLeod (incompetech.com). Licensed under Creative Commons: By Attribution 3.0 License. http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/
Av med sløyfen, rull det ut
Store øyne og et muntert tut.
Tenk så spennende, et skattekart!
Følg pilen mot x-en, så setter vi fart.
Ut i skogen både høyt og lavt, titte på trær og stubber
Vende på steiner og hopp over kvister, hilse på gamle gubber.
En sving her, en sving der, ta inn til høyre ved neste
For snart er skatten vår og da skal vi feste.
Men hva skjuler seg der ute i skogen, kan det være gull?
Er det skognissens skatt, er det mamma og pappa eller er det bare tull?
En spenning så intens, en glede så stor
Er det markspiste kongler eller kake på dekket bord?
Over en stein og under en grein
Pass på så du ikke snubler, kom da søster, ikke vær sein.
Kvister som knekker og barnåler som fyker
Når fire små føtter til skogs radig stryker.
Så brått et stopp, kan det virkelig være?
Er skatten her, er det penger eller pære?
Plutselig fra bak en stubbe, noe som glinser
Synlig fra månen, uten verken briller eller linser.
Vi fant, vi fant, nå blir vi rike!
En skatt, en skatt, kan nesten skrike.
En pakke i fanget, en kråke kraker i det fjerne
Små hender med fingre lange, grafser seg inn til dens myke kjerne.
Seige krokodiller og myke skumnisser
Store smil mens Teo tisser.
En skatt så fin, tenk å finne noe så flott
Å sitte på en benk og mumse fritt på godteri så godt.
Ikke lenger luske rundt som gjedda i sivet
Ta inn skogens lyder og bare nyte livet.
Fire små føtter som spretter av glede, midt blant granbar og elg
Ser på oss og vinker og smiler, dette må vi gjøre igjen neste helg.
Takk for meg, nok rim for i dag. Men for en fantastisk skattejakt det var! Så tusen takk til ECCO for å sko våre to små apekatter på høstens beste skogstur til nå.
Med de nye, vinterfôrede støvlene ECCO Snow Mountain kan barna nemlig herje fritt i ruskete høstvar hele dagen lang og fortsatt komme hjemme med varme, tørre totter.
Støvlene er vinterfôret til tenna og har et internt GORE-TEX-lag som sørger for å holde varmen inne og fukten ute.
Sålen er laget av et helt nytt, slitesterkt materiale som gir eksepsjonelt godt grep, samtidig som det er lett og robust.
ECOO Snow Mountain er tøffe nok til å stå i mot vær og vind, men samtidig lette og fleksible nok til å følge barna i leken.
Støvlene fås i flere farger og varianter, enten med borrelås eller det helt spesielle BOA-lukkesystemet. Borrelås var topp for lillesnupp og storebror digget det kule låsesytemet på sine støvler.
Kort og godt en drøm for små barneføtter som vil løpe og leke på kalde høst- og vinterdager uten å måtte bekymre seg for neglesprett og rosinhud.
Så selv om mamma og pappa bommet stygt på eget fottøy og kom hjem både våte og kalde på tærne, var barnas totter både varme og tørre.
Og på vei inn i et kaldt halvår, er det fint å vite at vi kan legge ut på flere og lengre skattejakter uten å måtte tenke på at barna skal bli kalde på tottene. Mamma og pappa har derimot en jobb å gjøre med å sko seg selv 😉
Opp til klokka og tid til å ta fatt på dagen med hvilepuls.
– “Husk at du må være ekstra tidlig ute i dag da, Peter.”
– “Ja da ja da, pappa har kontroll.“
– “Bare husk at du må dra litt før meg og -“
– “Slappa, det ordner seg.”
Frokosten på gang, musikk i huset, kaffe i fleisen. Står og lager grøt som putrer, ikke veldig stresset. Godt med tid. Fortsatt.
– “Er du klar med grøten snart, klokka tikker og jeg tenkte bare -“
– “Hallo, slappa. Det ordner seg.”
Grøt på bord og alle spiser. Prater litt og gleder seg. Ny uke, nye muligheter og favorittgenseren er nyvasket. Blir sittende og prate, tar en kaffe til. Plutselig, å dæven, klokka ja.
Stolen skyter bakover idet pappa kvekker til. Shit pommes frites, vi må jo dra! Nå! 5-åringen må av sted, helst for lenge siden. Og jeg har ikke dusjet engang. Ikke alle dager har tidsfrist, men denne har det. Må ikke komme for sent, men teite pappa ligger allerede langt bak i siste ytre.
Satset på at minuttene spilte på lag, glemte alt han skulle. Fra kosemorgen til stressemorgen på null komma svisj og nå er hvilepulsen som dugg for solen. Hallo harahjerte.
Rekker ikke dusje, rekker ikke tisse, rekker knapt få på seg skoa, kom igjen pluttolini, vi må stikke nå. Men nei, nei nei nei, jeg har jo glemt å pakke!! Turklær, sekk, vannflaske, skift, støvler, regntøy, alt man trenger når alt ble tatt med hjem på fredag. Å herregud, det er jo en hel garderobe med ting! Det kommer til å ta meg evigheter og jeg skulle vært der allerede og er det mulig å være så forbanna idiot at man –
Jeg bryter ut i stresspanikk.
Som en hund jaktende på sin egen hale, løper jeg i sirkler rundt meg selv. Roper og gauler, banner og svor. Vi kommer aldri til å rekke det! Er det mulig?! Vi er skrudd!!
Og der står Christina.
I hendene en boks med tellekanter. Oppå boksen, en pose med klær. Oppå posen, en sekk med resten. Alt brettet, fullt og klart. Drikkeflaske, støvler, regntøy og skift. Rent, pent og nyvasket. Så rekker hun meg den velorganiserte stabelen, ser på meg og smiler:
Stikk i strid med hva man skulle tro når man er yngre, så følger det ikke med noen instruksjonsmanual når man får barn.
Ikke på noen måte faktisk.
Lillesnupp, typ 10 minutter gammel ♥
Man må bare finne det ut langs veien og gi det alt man har. Noen dager føles det som å flyte på honning, andre ganger som å øse et synkende skip.
Så man lærer av erfaringer, tilpasser seg og utvikler seg i takt med alderen. Å være forelder består i stor grad av å prøve og feile. I starten er det vanskelig, men jo eldre barna blir, desto sjeldnere feiler man.
Men man er aldri ferdig utlært. Det innså jeg til frokost i dag.
Så hvis barna dine en dag spør deg hva bacon egentlig er..
Høsten kommer kanskje bare på 3.plass over mine favorittårstider sånn alt i alt, men visuelt sett er høsten en uslåelig fryd for øyet 🙂
Og siden denne dagen har vært et barnekalas fra ende til annen med sjokolademelk i håret, maling på klærne, banansplit i taket og støvsugerslangen kveilet rundt livet som en pytonslange, unner vi oss en liten bildespesial med høstbilder tatt i skogen i går.
