Klokken 06 på en søndag

 

Det er nok alle de små tingene jeg vil savne mest. Når jeg står der i døråpningen og vinker farvel. Du på vei til Trondheim for å studere. Eller England for å jobbe. Eller Peru for å reise.

Da vil jeg se tilbake på denne tiden og tenke at jeg savner den mest. Da du alltid var nær og det var trygt og best i pappas armkrok. Da verden der ute var litt for stor og hagen var full av muligheter. Da sjokolademelk kunne løse alle problemer og søndagen var en boks med plastelina. Da du vokste en pysjstørrelse i uka og du kunne se på meg som du ser på en helt.

Men pysjene blir stadig mindre og motivene stadig tøffere. Jeg mener, har du sett hvor lang du har blitt i det siste? Det er helt sykt! Jeg kjøpte klær til deg i går, det var som å kjøpe klær til mamma. Og jeg innser at det kommer bare til å fortsette sånn.

Forbi å kunne bære deg på armen, forbi på ryggen opp trappa. Du blir for stor og du har ikke lyst. Jeg skjønner det, herregud, du skal bli en voksen mann. Som meg, bare bedre. Jeg vet alle de greiene der, og én dag kommer jeg til å stå i døra og vinke farvel til deg og vite at du ikke kommer tilbake på en stund. Og jeg kommer til å felle en tåre og bli kvalm og uvel. Og savne og angre på at jeg noensinne tenkte at det var for tidlig å stå opp eller for sent å leke.

Og akkurat nå er det bare litt godt å vite. Her jeg sitter og panisk klamrer meg til en kopp med kaffe. Én dag kommer jeg til å savne dette. Alt dette. Også klokken 6 på en søndag.

 

 

 

<3

* Følg Søndagshjerte på Facebook *

    1. Tusen takk, Peter! Den trengte jeg etter en natt med nattammeavenning ;-P Føler meg plutselig litt bedre 🙂 Hilsen tobarnsmor

    2. Helt riktig! Du kommer til å savne det veldig, med en blanding av: puh….godt å være ferdig med oppdragelse, “mas” tidlig våken (nå våkner man så tidlig selv;) ) og andre ting.
      Det er veldig godt å innse det også når de er små og trenger mamma og pappa. Den tida går så altfor fort!
      Så har man passert 50 og lurer på hvor årene ble av…
      Så nyt det for alt det er verdt! 😍

    3. Snufs… som om ikke øynene var røde og våte nok fra før (pollen😄) Trøsten er at de vil alltid trenge oss som foreldre og det vil komme stunder hvor det vil være behov for nærhet og trøst, gode samtaler og delte sorger og gleder. Men nyt tiden som er nå, og vit at tiden som kommer vil også inneholde mange gode øyeblikk, kanskje bare sjeldnere og annerledes:) God søndag!
      Hilsen ei som har 2 fine jenter som har bikket 20 og er på vei ut i verden, mens jeg våkner 06.45 helt av meg selv på en søndag morra🙄

    4. “Besvärjelse” av Oscar Danielson… Lydsporet tell det du skriv om! Takk førr flott blogg, kona di sin e ikkje så værst den heller! Hilsen ei med 4 i redet, korr den eldste sett på kanten og testa vingan… 🙂

    5. Så husk at denne dag må du ta vare på, den forsvinner mellom fingra dine nå. En dag vil du savne slitet, da er det for sent å vite, det er du som gjør din dag og tinning grå.
      Utdrag fra “Hverdag” med Louis Jacoby, anbefaler deg å virkelig høre på teksten

    6. Det er så sant. Den dagen du føler at du ikke kan beskytte barnet lenger. Den dagen du ser at det er noe som gjør veldig vondt, men du ikke får gjort noe med. Og sjokolademelken ikke gir den samme effekten lenger. DEN DAGEN!!!! Det er vondt og vanskelig, men dagen kommer. Ting vil skje, du er ikke der akkurat da, og du bebreider deg selv fordi du ikke gjorde noe. Det er langt ifra lett, men det er sånn livet er.

    7. Bildebruken din her elsker jeg! Teksten likeså. Her er det ditt ståsted som kommer frem, og barna bare statister. I dette innlegget blir jeg kjent med deg, og ikke barna dine.
      Forfriskende fra en mamma-/pappablogger!

    8. Det er akkurat sånn det er😥 , men så går det. noen år og så kommer barnebarna❤️ Da er en klar for kos og kjærlighet med nye småtasser – uten all nattevåken og alt ansvaret❤️

    9. Kjenner igjen alt det der 🙂 Og er så enormt gla for at mine to på 25 og 27 FREMDELES trenger trøst og hjelp fra mamman og pappan sin en gang iblant 😀 Dette er en jobb for livet og håper at de aller fleste får ett så godt forhold til barna sine at de faktisk også kan komme hjem som voksne og si; jeg er så gla i dere og er så gla for at jeg kan komme hjem uansett årsak 😀

    10. *snufs* Mine to går på vgs nå og jeg husker hvor skummelt det var da det gikk opp for meg at de to småtassene (mens de ennå gikk i barnehagen) så på meg som den voksne som skulle passe på dem, beskytte dem mot alt vondt, som ordnet opp i alt og kunne og visste alt. Herremin så skummelt det var! Nå tror de heldigvis ikke det lenger, men nå er det skummelt å tenke på at de skal ut i verden på egenhånd, hva skal de bli? Får de seg en snill kjæreste? Gode venner? Skole? Arbeide? Boligmarkedet? Skumle saker… Men det går vel godt, noe annet kan jeg vel ikke tro. :o)

    11. Naturen har måter å rydde opp i balansen. 5 år med pubertal tenåring i hus så kommer du til å glede deg til de flytter ut, og du endelig får kone, hobbyer og tid tilbake igjen. 😉

    12. Fint innlegg.
      Jeg har et spørsmål – har jeg drømt at du har sluttet å legge ut bilder av barna dine, eller har jeg lest det et sted?

    13. Sån er det var dag, ikke bare på søndager. Kan tenke meg at savne det, de små liven , fra krybbe te egen lgh og barn. Den tiden vi har nå er magisk..men kaffe løser allt😨

    14. Dette trengte de rødsprengte øynene mine å lese i dag…
      Det er jo egentlig ikke noe koseligere enn et bustete, lite hode og to små tottiser i sofaen om morgenen.
      High five for det!

    15. Bra skrevet, slapp noen tårer ❤️
      Våre er 13 og 16, øvelseskjørte med eldste i dag.
      Minnene om de tidlige morningene med lego og togbane som strakk seg fra stua til kjøkkenet blir fjernere og fjernere. Heldigvis husker man etter noen år bare det hyggelige ved å bli vekket 05.34 😉
      Takk for fin blogg, en glede å lese innleggene dine!

    16. Tuusen takk for det, Line! Du aner ikke hvor glad jeg blir for å høre det 🙂 🙂 Det er akkurat sånn jeg ønsker å ha det her på bloggen, så kjempefint å lese at det blir tatt godt imot 🙂

    17. Den sangen var noe av det første jeg fikk i fanget da jeg flyttet til Larvik 😉 Og jeg elsker den. Den sangen spiller i bakhodet mitt stort sett hele tiden, spesielt i helgedagene. Fantastisk sang og en vanvittig fin og viktig tekst.

    18. Usj, vannkopper :-/ Men ja, å ikke ha dem.. Nei. Da tåler man et par våkenetter og yoghurt i taket altså. For det er mye jobb med de små, men fy fasan, å våkne opp til et lite bustehode og myke totter i senga.. <3

    19. Haha! Tusen takk for det, Jannicke! Så beklager jeg at bloggen min gjorde samme utslag som pollen i dag. Du får spørre fastlegen om han/hun har noe du kan ta mot pappablogger x-)

    20. Hihi, så utrolig hyggelig å høre! Takk for det. Må innrømme at jeg faktisk ble litt rørt selv, som er ganske rart siden jeg skrev teksten, det er bare tankene bak som er så store og skumle/fine/ambivalente ^_^
      / Ha en super dag videre!

    21. Hei. Kan du ta deg to minutter og lese om min familie på spleis.no og evt skrive noe om det på bloggen? For dere er det kanskje ikke så viktig når dere ikke kjenner oss, men for oss er det kjempe stort. Vi har så lyst på drømmehuset som er på 170 kvadrat. Så kan dere hjelpe oss litt på vei? Mvh Frida Williksen og Sindre Williksen

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg