Ordene jeg aldri vil glemme

Vi lå på sengen og kysset, da hun så meg dypt inn i øynene og sa…

Ordene jeg aldri vil glemme

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg vet ikke hva som kom over oss. Om det var fordi vi endelig kom oss tidlig i seng. Om det var fordi hun satt oppå meg og masserte meg på ryggen. Om det var stemningen, lyset eller jordens bane rundt solen – men noe var det. Noe som bare fikk det til å si klikk. Og jeg kjente: Denne jenta skal jeg gifte meg med. Denne jenta elsker jeg mer enn noe annet.

Og mens hun masserte vekk en vond skulder, ble vi liggende og prate. Om første gangen vi møttes. Om hvor rart det er at to helt ukjente mennesker kan møtes og bli forelsket. Om hvordan tilfeldighetene dro oss sammen, om hvordan vi skal være sammen for alltid.

Jeg kjente den rare, magiske følelsen av sommerfugler som blafret i magen. Vekket til live av kjærlighet og begjær. Over henne, kvinnen i mitt liv.

Så la hun seg ned med hodet på brystet mitt og jeg strøk henne i håret. Og akkurat da, på en myk seng med regnet dansende på taket, møttes to sjeler og ble opphøyd i ett. Alt føltes riktig, universet var i balanse, sommerfuglene jublet og alt som fantes var bare oss to. Det perfekte øyeblikk.

Jeg trakk pusten og skulle akkurat til å si noe, men hun rakk det før meg og brøt stillheten med de velvalgte ordene jeg aldri vil glemme:

– “Du lukter altså jævlig hvitløk!”

 

/ Jenta si, det ♥

* Følg Hvitløkshjerte på Facebook *

Siste innlegg