/ sponset innlegg

Har du noen gang lurt på om det finnes noen der ute som ligner helt på deg? Nå har du mulighet til å finne den personen, og i tillegg vinne en tur for to til USA!

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det sies at det er minst 7 personer i verden som er prikk lik deg. Er ikke det rart? Selv har jeg blitt sagt å ligne på mange ulike folk.

Da jeg var yngre, tyngre og med fyldigere manke, lignet jeg en periode veldig på den amerikanske skuespilleren Jack Black. Jeg har også fått høre at jeg ligner på Winter i Snøfall, og det går ikke en eneste fredag uten at jeg får minst 20 snapper om hvor mye jeg ligner på programlederen i NRK-programmet “Hva feiler det deg?”.

Men mest av alt ligner jeg nok på min nest eldste bror og det er kanskje ikke så rart, slektskapet tatt i betraktning

Brødrene bræddersh

Men tilbake til de 7 personene i verden som er prikk lik deg. Tenk så rart å gå gatelangs og plutselig en dag dulte borti seg selv!

Og tenk om det viser seg at den personen er helt ulik deg selv? At han eller hun smører pålegget på feil side av knekkebrødet, og henger dorullen med papiret INN mot veggen?! Bare tanken gjør meg uvel

Sjansen for å plutselig møte seg selv på gata er riktignok ganske liten, men nå har du derimot muligheten til å delta i en konkurranse der du med få tastetrykk kan finne den personen i Norden som ligner mest på deg!

Når frua dukker opp midt i en fotoshoot og prøver å rappe sjokoladen x-)

..men blir pent nødt til å vente

Finn din tvilling – Vinn tur til USA!

“Finn din tvilling”-konkurransen arrangeres av kjekssjokoladen TWIX. Myk og deilig karamell på en seng av sprø kjeksbunn, omsvøpt i et trekk av utsøkt sjokolade. Med to identiske sjokoladepinner per pakke er den perfekt å dele med en du er glad i. Eller enda bedre: Spise begge alene

Jeg og min gale sjokolade-tvilling

Og fordi TWIX-sjokoladen trives så godt i selskap med sin egen tvilling, vil den nå gi deg muligheten til å gjøre det samme.

“Finn din TWIX-tvilling” er en konkurranse som arrangeres i alle de nordiske landene. Målet er at så mange som mulig skal finne sin ukjente tvilling/look-alike. Jeg skal selvfølgelig laste opp et bilde selv og kommer til å holde dere løpende oppdatert om resultatet. Er verden stor nok for to slaskete pappabloggere? Det vil tiden vise

Alt du trenger å gjøre for å delta er:

• Klikk på linken under.
• Last opp et bilde av deg selv og gå gjennom alle stegene på konkurransesidene
• Tvilling-bilder vil lastes opp på TWIX Norges facebook-side etter hvert
• Når du har lastet opp bilde og funnet din “tvilling” på facebook-sidene, er du automatisk med i trekningen om en tur for to til tvillingbyen Minneapolis i USA.

Premien kan du dele med en venn eller kjæreste, eller hvorfor ikke din nye tvilling? Dere har garantert masse å prate om

–> Klikk her for å finne din tvilling og delta i konkurransen!

P.S. Konkurransen avsluttes i begynnelsen av mai, så mens du venter: Ta deg en TWIX – perfekt å dele, dobbelt så god alene

I morgen skal jeg på God Morgen Norge for å snakke om parforhold. Dette basert på innlegget “Forhold skal være litt dritt iblant”, som igjen var et svar på kommentaren til Stine i innlegget: “Dagen det nesten ble slutt”.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg skal visstnok møte en ekspert på området også. Hvordan man blir ekspert på parforhold vet jeg ikke. Er det en person som har vært i 100 forhold eller bare ett? Hva er egentlig best? Det høres kanskje ut som en banal problemstilling, men akkurat nå er jeg midt i sesong 3 av Dag på Netflix og der kom jeg over samme problemstilling i går.

For selv om Dag jobber som samlivsterapeut, har han bare vært i ett forhold og det selv det takler han ikke spesielt bra. Gjør det ham til ekspert bare fordi han har lest bøkene og tatt en grad?

Kjæresten Eva har derimot reist jorden rundt og hatt forhold i histen og pisten. Hun er ingen ekspert, men hun har tråklet seg gjennom en drøss med forhold. Så hvem av disse to stiller egentlig sterkest? Han med kompetansen eller hun med erfaringen?

En overraskende interessant og aktuell problemstilling, spørru meg. Så spørs det om jeg klarer å snike inn Dag-referanser på tv i morgen, men jeg skal saktens prøve

Dessuten skal jeg gå med favoritt-t-skjorten min for tiden. Den med et stort bilde fra et platecover fra favorittartisten min gjennom de siste fem åra; relativt ukjente, norske Philter. Jeg skylder den mannen så utrolig mye for alle timene jeg har elsket musikken hans. Men jeg føler at det blir litt creepy å sende ham en melding og si at jeg elsker ham og musikken hans, så da får jeg heller håpe han ser på God Morgen Norge i 09-draget i morgen tidlig.

Jeg må for øvrig stå opp lenge før hanen for å rekke inn til studio i tide, så det kan bli interessant å prøve å stokke ordene riktig, haha!

Så hvis du vil se en nybarbert, stuptrøtt og lettere sminket pappablogger battle en ekspert i prat om parforhold, forelskelse og virkelighetens realiteter – skru på TV2 fra ca. kl. 09 eller sett hele sulamitten på opptak

/ Sees i mårra!

Kan vi ikke bare ta det litt piano i dag? Pappa var på pokerlag i går og det ble kanskje litt sent. Også sov jeg dårlig og nå er det plutselig lørdag morgen. Bare gi meg litt tid til å våkne så skal jeg være verdens beste pappa, men ikke akkurat nå, okei?

Ikke noe “mamma, mamma, mamma”, ikke en konstant vegg av lyder og sang. Ikke noe “Bæ bæ lille lam, har du tissebæsj”, ikke 100 spørsmål om det samme.

Vi kan gjøre alle de greiene der etterpå og gjerne resten av helgen, men ikke akkurat nå, okei? Bare 5 minutter til å nyte en rolig kaffe uten “pappa, pappa, pappa, bæsjetissebæsj”. Bare én bit av brødskiva uten at noen søler noe. Uten at noe er glemt. Ingen glass i bakken, ingen sjokolademelk på duken, ingen som trenger klut. Ingen brødskive på gulvet, ikke prim på klærne. Ingenting.

Jeg har gledet meg til denne frokosten hele uka og alt jeg ber om er 5 minutter uten at noen tar ost på hodet, kan vi klare det?

Ikke det, nei..

/ Prøver igjen i morgen

* Følg Frokosthjerte på Facebook *

I dag fikk jeg en kommentar jeg er så utrolig enig i.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Stine skriver:

– “Det er så sant det du sier, alle forhold kan ta slutt og må pleies. Det er vanlig at forhold har daler og topper, som livet generelt, og da må man bare ta det som det kommer og ikke la seg “lure” av at det til tider er dårlig stemning og begynne å tro at det alltid vil være sånn. I perioder hvor begge er slitne og trøtte er det ikke like lett å overbevise seg selv om at man er dødsforelska i kjæresten sin :p Tror nok skilsmissestatistikken hadde vært veldig annerledes om folk hadde akseptert at livet rett og slett er litt dritt i perioder, også i forhold.”

Og det synes jeg er så fantastisk godt skrevet. For det er akkurat det jeg mener og akkurat det jeg tror mange glemmer. Det skal ikke være fantastisk hver eneste dag. Det skal være litt dritt iblant også, det er meningen det.

Så finnes det selvfølgelig nyanser og nivåer, men jeg tror man gir forholdet de absolutt beste forutsetninger om man har realistiske forventninger til det.

Kjæresten din kommer til å prompe foran deg. Kanskje ikke hver dag, men det kommer til å skje.

Dere kommer til å krangle. På et eller annet tidspunkt kommer du kanskje til å bli så forbannet på din hjertes kjær at du kaster et egg i veggen.

Dere kommer til å banne høyt og kalle hverandre forferdelige ting.

Du kommer til å himle oppgitt med øynene og føle at du er sammen med en idiot. Tidvis kanskje verdens største. Andre ganger er det du som er idioten.

Og vet du, det er kanskje bra, det. For som en venn av meg en gang sa: “Det er bedre med store følelser begge veier, enn ingen følelser i det hele tatt”. Og som Stine skriver: “Et forhold har daler og topper”. Noen dager er man stormende forelsket, andre dager er man som USA og Nord-Korea.

Det betyr ikke at man skal gjøre det slutt av den grunn, det betyr bare at man er i et forhold. Smak litt på det ordet: Forhold. Det er en forbindelse, en forståelse, en dans med to parter. Det er ikke “meg først og litt deg”, det er en gjensidig forståelse med to likeverdige parter. To mennesker og to liv som skal bli til ett. Sier seg selv at det må slå litt gnister i blant.

Tenk bare når du er på ferie med venner eller familie. Det går jo ikke tre dager før du er drittlei hele gjengen og bare vil reise hjem igjen. Mens i et forhold er du mer eller mindre limt til den samme personen døgnet rundt i all anskuelig fremtid. Som erter i en vakuumpakket pose. Klart det må koke over iblant. Alt annet ville egentlig vært rart.

Det vil være krangler, det vil være banning, det vil være stunder med tvil. Det viktigste er ikke å være lykkelig hver eneste dag, men at det gode overskygger det dårlige.

Selvfølgelig finnes det dårlige forhold som man helt opplagt burde komme seg ut av, men noen forhold trenger kanskje bare litt jobb. Litt tid, omsorg, pleie og kjærlighet. Det trenger ikke å være som en romantisk komedie hver eneste dag, men jeg tenker som så:

Jeg har ett liv. Er dette personen jeg ønsker å dele dette ene livet med? Gjør denne personen meg lykkelig? Er dette personen som fortjener den aller øverste plassen i mitt livs rulletekst? Får den meg til å føle meg bra? Har vi det fint sammen? Er dette et menneske jeg ønsker å dele resten av livet med? Våkne opp med og være sammen med i alle de gode og dårlige stundene? Kan jeg være meg selv rundt denne personen og kan den være seg selv rundt meg? Drar vi hverandre opp eller trekker vi hverandre ned? Er dette en person som elsker og respekterer meg? Er det en person jeg elsker og respekterer tilbake?

Hvis ja, bli.

Så må man bare se forbi småkrangler og alt det der, det kommer til å skje uansett. Ingen forhold er 100 %, heller ikke vårt. Jeg klipper negler ved vasken og glemmer å fjerne avklippet. Christina tisser med døra åpen. Jeg kan klikke i vinkel hvis jeg er sulten nok, dessuten setter jeg aldri skoene tilbake i skohylla. Vi kan krangle så busta fyker og banne som sjømenn. Men de gode tidene, latteren og kjærligheten overskygger det negative 100 til 1. For vi har begge funnet en vi ønsker å dele livet vårt med, og det er vi villige til å kjempe for.

Jeg hører i blant folk snakke om den rette. For min del er jeg ikke så opptatt av den rette. Kanskje finnes det bare én der ute, kanskje finnes det 1000. Jeg tror det viktigste er å finne en man ønsker å dele livet sitt med, den rette eller ei. Det har egentlig ingenting å si. Er man så heldig å ha funnet en man elsker og som elsker deg tilbake, er det verdt å kjempe for. Trenger ikke være 100 % hele tiden. Gjør du meg lykkelig, gjør jeg deg lykkelig – da går vi for det.

* Følg Kjærestehjerte på Facebook *

Les også: “15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger”

Jeg må bare dele denne tegneseriestripen i dag, for den er så utrolig treffende! Så 100 % nøyaktig sånn jeg følte det før jeg fikk barn. For før man får barn vet man jo ikke hvordan det føles. Man kan tro man skjønner det, men man gjør jo ikke det.

Jeg hater egentlig å skrive det, for jeg vet hvor provoserende jeg synes det var å høre før jeg selv ble fattern, men det stemmer faktisk. Kjærligheten man får til sine egne barn er noe helt eget.

Det er ikke som en sjokolade du liker, en kjæreste du elsker eller en hund du koser med – det er en helt annen liga.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Ikke bare det, men vi følte det faktisk sånn mens vi gikk og ventet på nummer to også. Med så utrolig mye kjærlighet vi har for førstemann, hvordan i all verden skal det være plass til en til?

Viser seg at livet har en plan for det der, for hjertet blir aldri fullt av kjærlighet, det bygger bare ut

(lånt med tillatelse fra fowllanguagecomics.com)

/ En kjærlighet større enn hjertet kan forstå <3

–> Følg Fowl Language Comics på Facebook

Tidligere i dag skrev jeg om den gangen det holdt på å bli slutt mellom Christina og meg. Om den kvelden vi kom til et vendepunkt og om sangen som dro oss ut av sumpen.

Sangen som tente et lys og minnet oss på at det er noe som heter kjærlighetssorg. Etter den kvelden har vi aldri vært i tvil igjen, og derfor har det naturlig nok blitt vår sang. Og til sommeren har sangen vår fått æren av å være med på sommershowet: Spillelista!

Jeg kan ikke understreke nok hvor mye jeg gleder meg til å se den bli fremført live av de fantastisk dyktige folka i Scenegal, men det kommer nok til å kreve store mengder snufsepapir.

Men du trenger ikke vente helt til sommeren for å oppleve det. Du trenger ikke engang reise helt til Larvik.

For akkurat her og nå skal du få en upolert og nydelig versjon spilt inn for bare noen uker siden. Videoklippet inkluderer også en ikke helt ukjent og rufsete fyr som forteller litt mer om hvorfor akkurat denne sangen betyr så utrolig mye.

Nå er jo jeg en smule inhabil, men dette smelter hjertet mitt i hvert fall. Se helt til slutten for å høre et lite lydklipp fra da jeg trodde kameraet var skrudd av

Men først: Nyt sangen vår ♥

Vi har vel aldri fortalt dette før, men det var faktisk en periode det nesten ble slutt mellom Christina og meg.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det var vinteren 2011 og vi var nyforelsket. Jeg hadde akkurat møtt kvinnen i mitt liv og alt stemte. Vi holdt hender, vi snakket, vi lo og kjærlighetens flammer blusset opp ustanselig. Vi var sjelevenner og hele verden var bare oss.

Men så, midt oppi den euforiske, glovarme kjærlighetsrusen, skjedde det noe rart. Jeg ble kald. Det skjedde raskt men gradvis, og veldig mot min vilje. For midt oppi all gleden og lykken, fikk jeg plutselig en ape på ryggen som begynte å hviske meg i øret.

For noe av det beste ved å være nyforelsket er jo selve spenningen. Spillet som hele tiden endrer seg, jakten og uvissheten om at man aldri kan være helt sikker. Men fra første sekund vi møttes, var det liksom ingen tvil. Det ville alltid være oss. Og med det mistet spenningen litt av futten. All futten egentlig, for det var liksom ingen vits å være nyforelsket når man uansett var ment for hverandre.

Jeg som inntil nylig hadde vært rotløs ungkar, men så plutselig og nesten over natten, var vi som et gammelt ektepar. Hang opp tapet på kveldene og tok det rolig i helgene. Drinker og sene kvelder ble til pledd og te i sofakroken.

Og i den prosessen begynte jeg veldig tidlig å ta Christina for gitt. Vi kom jo til å være sammen for alltid, så hva er poenget med å være nyforelsket? Kanskje jeg følte meg litt fanget, jeg vet ikke, uansett så skrudde jeg av nyforelskelsen altfor tidlig og det satt selvfølgelig en støkk i stakkars Christina. Hun som løp rundt med sommerfugler i magen og ikke forsto hvorfor jeg plutselig var blitt kald som en fisk. Jeg var egentlig ikke det, jeg bare skjønte ikke hva som foregikk. Hva jeg tenkte og hvorfor. Og jeg var vel bare redd.

Selv om jeg ikke visste det da, så gikk det så langt at Christina sto på nippet til å gå fra meg. Det har hun fortalt først i etterkant. Jeg tenkte jo aldri i starten at det faktisk var en mulighet, og det var også det som nesten ødela for oss. Jeg tok Christina for gitt.

Men det var frem til en lørdag kveld vi lå på sofaen og så på tv. Kosekveld i heimen med hjemmelaget pizza og Det Store Korslaget på TV. Stemningen var nok litt så som så som den var på den tiden, for det var kommet til et punkt der vi plutselig ikke forsto hverandre. Vi som var nyforelsket, hvorfor føltes det som vi sto på hver vår side av en kløft?

Og da skjedde det.

Thom Hell. Over you.

“This is where we’ve come to
There was a time when it was me and you
Though it’s hard to keep moving;
It’s the only way to get over you my love.”

Og vi så på hverandre og vi forsto. Ikke fordi sangen handler om kjærlighet, men fordi den handler om det motsatte. Kjærlighetssorg. Forhold som tar slutt. Det var som et lys som gnistret til liv. Dette må vi kjempe for. Jeg innså brått at alle forhold faktisk kan ta slutt, og jeg forsto at jeg var i ferd med å miste det beste som noensinne har hendt meg. Og det ble vendepunktet. Vi tok nyforelskelsen tilbake og har aldri sett oss tilbake.

For jeg har ikke lyst til å gå en eneste dag uten Christina ved min side. Siden den dagen har jeg aldri tatt henne for gitt og det skal jeg aldri gjøre igjen. For alle forhold kan ta slutt om de ikke vannes og pleies med kjærlighet. Og Thom Hell på TV.

Dette er bare så utrolig kult!

For en liten stund siden ble jeg nemlig kontaktet av artistkollektivet Scenegal. Til sommeren skal de for andre år på rad arrangere sommershowet “Spillelista” her i Larvik. Showet består blant annet av fremføring av sanger som betyr mye for en rekke ulike folk, og i den forbindelse ønsket de i år å høre om jeg hadde én spesiell sang jeg ville dele med dem! En sang som betyr mye for meg, en sang som har en historie.

Og det har jeg. Så veldig også.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg har riktignok mange sanger som betyr mye for meg, for jeg er en fyr som forbinder mange sanger til gode minner, men det er spesielt én som stikker seg ut mer enn noen annen. I hvert fall med tanke på hvor man er i livet akkurat nå. For det er sangen som kanskje, ikke 100 % sikkert, men kanskje, kan ha reddet forholdet til Christina og meg.

Det høres kanskje rart ut, men så var det også en veldig rar situasjon, og noen ganger skal det ikke mer til enn en liten tue for å velte et stort lass. Den historien skal dere selvfølgelig få!

… jeg må bare skrive den først. Jeg burde kanskje ventet med dette blogginnlegget til jeg hadde hele historien klar, jeg ble bare så utrolig gira da jeg fikk mail fra Scenegal med en smakebit på sangen vår i dag!

Vi har nemlig spilt inn en liten teaserfilm der jeg forteller litt av historien bak sangen, i tillegg til at gruppa gjør en upolert fremføring av sangen, og det er bare så utrolig fint! Og jeg gleder meg så vanvittig mye til å høre dette live i sommer med verdens beste kjæreste ved min side. Og, kjenner jeg Christina rett, et sted mellom 3-4 kilo med snufsepapir

Jeg har forresten mast og mast på stakkars Hedda i Scenegal, og har klart å grine meg til gratisbilletter til showet som jeg kan lodde ut her på bloggen

Men det får bli senere, for nå må jeg hive meg over tastaturet og skrive ned hva som faktisk skjedde den ganske dramatiske dagen i 2011. Da forholdet vårt brått gikk fra sprudlende nyforelskelse til plutselig å være på nippet til å bli slutt nesten før det hadde startet.

/ Hele historien og urpremiere på sangen kommer på bloggen i morgen

–> Sjekk ut Scenegal på Facebook ♥

Tenk så heldige barna er. Å få vokse opp med to oldeforeldre som elsker besøk. Som sitter klare med fyr i peisen og småkaker på bordet. Med saft i glasset, is i fryseren, tid til overs og kjærlighet i hopetall.

Alltid et fang å sitte på, alltid en historie på lur. Et sted som er helt ulikt her hjemme, men fortsatt litt hjemme. Et hus man kan leke i, et piano å spille på. Et takknemlig publikum som klapper for selv den sureste låt.

Show og apestreker i bytte mot vafler og is. En vinn-vinn situasjon som gagner begge parter. Oldemor som heier mens oldefar tar en trall på munnspillet. Og jeg er bare så utrolig glad for at barna er så heldige at de får kose seg med sine oldeforeldre. Og vice versa.

Men likevel, hver gang vi drar derfra kan jeg ikke dy meg fra å tenke over hvilket voldsomt taktskifte det må være for dem. En rolig stue som plutselig blir forvandlet til et veldig sirkus. Med ville aper og ramponerende elefanter. Føtter som løper, stemmer som gjaller og ting som går i bakken. Og så, like brått som det startet, så er det over igjen. Som en forbipasserende tornado av latter og sang.

Og jeg har en snikende mistanke om at så fort vi forsvinner ut døra, ser de på hverandre og smiler, og sier noe sånt som at det er hyggelig når vi kommer, men også helt greit når vi går, før de slenger seg på sofaen og tar en liten cowboystrekk mens støvet fra manesjen legger seg

/ Takk for kaffe, kos og kaker <3

Jeg har lenge trodd at jeg hadde funnet meg en relativt vanlig og sleivkjefta jente fra Larvik, men etter at jeg bladde i et gammelt fotoalbum i går viser det seg altså at jeg er sammen med den ukjente lillesøsteren til apekatten Julius:

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Fy fasan, for ei søt litta jente! Men med det bustete håret og det herlige smilet, må det jo være lov å si at hun ikke ligner så rent lite på hele Norges nasjonal-sjimpanse.

Men det passer egentlig  helt perfekt, for til sommeren hadde vi uansett tenkt oss en tur til Kardemommeby og Dyreparken i Kristiansand, så da kan vi slå hele tre fluer i én smekk: Sukkerspinn, piratshow og familiegjenforening

<3 <3 <3

/ Her kommer Christina som alle vil se