Jeg har alltid sagt at jeg heller vil dø enn å gå to ganger. Det var inntil i dag…
For jeg har alltid vært en sånn fyr som bare går én gang. 17 bæreposer? Challenge accepted! Jeg bærer meg heller halvt i hjel med ett barn på hver arm, en bag over hver skulder, to bæreposer hengende fra kjevene og Teo balanserende på hodet, fremfor å gå to ganger. Og det har alltid fungert helt utmerket, men det var vel alltids bare et spørsmål om tid før det skulle loke seg helt. Og det gjorde det i dag.
På vei opp trappa med hendene fulle av ett stykk livsviktig mac som også fungerte som et brett til å bære både kamera, ekstra objektiv, headset, lommebok, briller og viktige papirer på. I tillegg til en stor kaffekopp full av glovarm kaffe.
Fra fingrene dinglet nettbankkalkulatorer og andre småting jeg måtte ha med meg opp. På skulderen balanserte telefonen klemt opp mot øret mens jeg pratet med min agent i Nettavisen. Hun kan ikke ha forstått stort da hun midt i en setning ble avbrutt av en rekke høye smell og en en lang rekke særs ufine banneord.
For plutselig lå jeg der. De forræderske sokkene hadde bestemt seg for å gjøre mytteri og lot meg falle som en brisen giraff på skøyteisen. Og mens jeg lå der og badet i en innsjø av nytraktet kaffe, innså jeg at noen ganger kan det muligens være greit å gå to ganger…
Kamera, mac, papirer, absolutt alt – helt marinert i kaffe. Fun fact: Visste du at kaffe faktisk kan hoppe hele 2 meter opp i været? Det vet jeg nå. Nok sagt.
På den annen side: Nå kommer i hvert fall både trappa og hjemmekontoret til å lukte nytraktet kaffe en god stund fremover. Det er jo fint 😉
Dette skulle egentlig være en massiv spørsmålsrunde med 50 spørsmål, men allerede på dette første spørsmålet ramlet jeg ut i rare tanker om livet og alt det der. For jeg mener… 34 år, hvor sprøtt er ikke det?
Jeg husker enda godt da jeg lå på stranden i Frankrike en dag i sommerferien for mange herrans år siden og myste opp mot solen gjennom hullene i capsen jeg hadde lagt over ansiktet, og sa jeg til meg selv at jeg aldri måtte glemme meg selv. At jeg skulle huske dette øyeblikket til neste gang jeg kom tilbake, året etter eller året etter det. Huske hvem jeg var og ikke glemme meg selv.
For jeg var helt seriøst livredd for det, å miste meg selv og bli “voksen”. Bare bli en identitetsløs voksen som ikke hadde tid til å ha det moro og helt hadde glemt seg selv. En destruktiv tanke, jeg vet, men hva vet man vel om livet mens man enda er ung og nysgjerrig. Og for mange er det kanskje sånn, hva vet jeg, men for meg, kan jeg med hånden på hjertet se tilbake til meg selv den gangen jeg lå der og fryktet fremtiden og si: Peter, det blir bare bedre.
For jeg synes egentlig livet bare har vært en eneste stor opptur etter at jeg bikket 30. Frem til da, trodde jeg egentlig at ungdomsskolen og videregående ville stå seg som høydepunktet i livet, med russetiden som en slags klimatisk fyrverkeri av en avslutning. Jeg mener, livet kunne vel ikke bli bedre enn det?
Og etter hvert som 20-årene begynte å brette ut sine overraskelser og skuffelser, begynte jeg for alvor å tro at det beste allerede hadde passert. Det ble visst aldri bedre enn de herlige ungdomsårene man bare ravet rundt og lagde haraball. Så fikk man leve med den tanken resten av livet og kose seg med resten.
Men så fort jeg bikket 30, slo livet til for fullt. Plutselig ble jeg livets kasteball og på kort tid, gikk jeg fra skuffelse til storhet. Plutselig fornøyd med nesten alt, og fra der har det bare gått oppover. Fra å finne nye interesser, venner og jobber, ramlet jeg plutselig over det beste som noensinne har hendt meg (ikke tacofredag, men Christina) og valset helt uvitende inn i det vanvittige eventyret det har vært å bli pappa. To ganger!
Og plutselig er man toppblogger med stakittgjerde og konebil og tacofredag og gode ting på rekke og rad. Så når jeg ser tilbake på hvordan livet er nå, i forhold til hva jeg forventet som ung, er det minst tusen ganger bedre enn det. Jeg har det bedre nå enn jeg noensinne har hatt det, og fra de som har levd enda noen år til, har jeg hørt at 50-60 for mange har vært det beste tiåret. For er en forfriskende tanke!
For da jeg var yngre, tenkte jeg alltid at når man ble så gammel og grå som 30+ var livet teknisk sett over og alt det morsomme slutt. Da er det jo helt fantastisk å vite at man enda bare er midt i livet, og bare så vidt i startgropa av den beste delen.
Jeg har aldri glemt hvem jeg er og kan fortsatt være barnslig som en 10-åring. Jeg nekter å ta livet altfor alvorlig. Det tror jeg han hadde likt å høre, han usikre tenåringen som lå på en strand i Frankrike og tenkte på livet og sjokoladecroissanter.
Og Peter: Jeg lover å aldri bli helt voksen 😉
/ Svar på resterende 49 spørsmål kommer i morgen 😉
I helgen gikk vi på et prosjekt som bare skulle ta en liten time, men som selvfølgelig har vokst seg altfor stor for en helg. Ta ut alt av boden, sortere, kaste, rydde. Høres jo enkelt og greit ut, men som det alltid er med sånne ting: Så snart man tar tingene ut fra hylla, vokser de i størrelse. Det er som om rot er en sammenpresset svamp, og med en gang man setter det på stuegulvet, vokser den seg stor og mektig.
Så nå har vi en stue man knapt kan gå gjennom, men det går da fremover, sakte men sikkert. Litt av grunnen til at det tar så lang tid å rydde i gamle ting, er at man må jo se gjennom hver eneste lille flik og veldig ofte stopper man opp i nostalgiske beretninger om svunne tider. Historier fra barndommen, røvere fra ungdomsskolen, den type ting. For det er så mye rart man finner når man roter i boden!
Men siden jeg har lovet Christina å bidra i malingen av gjerdet (ja da, satt selvfølgelig i gang med å male gjerdet samtidig med at vi skulle rydde ut av boden, slik at man er sikker på å ikke rekke noenting), så får jeg være rask og dele et par godsaker jeg har funnet så langt 🙂
I dag har Christina og jeg vært med på noe utrolig kult. I samarbeid med Salma har vi nemlig vært i Oslo og besøkt den nyåpnede pop-up restauranten Salma Barnemeny!
Konseptet bak restauranten er å inspirere deg og meg til å lage deilige, enkle, raske og sunne fiskeretter – som barn faktisk liker!
For barn liker ofte fisk, hvis bare vi voksne vet hvordan vi skal tilberede den. Derfor var vi invitert til selve åpningen av restauranten for å prøvesmake noen enkle retter og se hvor enkelt god mat kan lages. Restauranten på hele 10 ulike retter med 5 ingredienser som lages på kun 15 minutter! Alle rettene er selvfølgelig godkjent av barn, som har vært en av de viktigste forutsetningene 🙂
Vi fikk servert en rekke ulike retter og smattet oss blant annet gjennom nachos med salma, salmapizza og salmaburger. Og alt smakte helt fantastisk! Jeg tror kanskje burgeren var favoritten, men jeg klarer faktisk ikke velge. Perfekt balanserte smaker og kjempegodt ned til siste smule.
Jasså søta, er du her ofte?
Og jeg bare: Jeg kan sjonglere mat. Skal vi være kjærester?
Salmapizza, en skikkelig høydare!
Nachos med masse deilige godsaker. Yum!
Såpass godt var det faktisk, at jeg ble sittende og tenke: “Vent nå litt… klarer jeg egentlig å få til dette hjemme?”. Alle oppskriftene fra restauranten finner man på salma.no/barnemeny og de mener selv at det skal være lett som en plett å lage, så derfor.. Challenge accepted!
Derfor ble det salmapizza til middag her i dag. Laget av pappa. Med 5 ingredienser. Og 15 minutter på klokka.
Og vet du hva? Barna elsket det!! Kanskje ikke så rart, for livrettene til 4-åringen er sushi og pizza, så “sushipizza” kunne liksom ikke slå feil. Og det gjorde det ikke heller. Midt i en munnfull hørte jeg ham faktisk si noe som: “Jeg tror nesten dette er det beste jeg har spist, nesten”. Og med det var en ny favorittrett på plass 🙂
10 av 10!
Mine!
Ikke at jeg er veldig overrasket egentlig, for Salma er en veldig delikat råvare som er enkel å bruke. Man tenker jo at fisk må kokes og stekes og behandles i det uendelige, men salmalaks av høy kvalitet serveres helst rå og smaker helt nydelig. Men det kan jo være litt vanskelig å komme opp med gode ideer, og derfor passer det bra at oppskriftene på alle de 10 smaksrike rettene fra Salma Barnemeny nå ligger på nettet. Alt du trenger er 5 ingredienser og 15 minutter.
15 minutter! Det kommer veldig godt med når man kommer hjem fra barnehagen og “Ulvetimen” slår inn. Da er det få ting som passer bedre enn å smelle sammen noe raskt, godt og enkelt, så kan barna heller spise som ulver, fremfor å oppføre seg som dem 😉
Så hvis du er i Oslo denne uken: Stikk innom Salma Barnemeny i Stortingsgaten 4. Restauranten kommer kun til å holde åpent i én uke, så her er det bare å raska på hvis du er klar for nye og spennende smaker til lunsj eller middag.
Hvis du ikke befinner deg i Oslo, men er klar for å diske opp enkle retter som barna nærmest garantert kommer til å like:
Ble lovet ferskt brød i dag. Christina har jo skrytt en del i det siste om at dette skal bli den store brødhøsten. Og i dag skulle det bli, og jeg siterer: Supersaftig speltbrød. Hjemmelaget og godt. Saftig og sunt. Mmm, deilig!
Våknet opp til dette…
Ikke bare far i huset som er pittelitt distré eller?
I helgen slo det meg for første gang hvilke syke tv-vaner barna våre har på youtube.
Man tenker jo selvfølgelig at det er helt tilfeldig hva de velger i den alderen, men når de alltid klarer å finne tilbake til de samme syke sakene hver eneste gang, begynner man jo å ane et visst mønster.
Derfor har jeg gått gjennom spillelista og kartlagt barnas 15 rareste youtube-favoritter. Og her er det mye som kan drive et voksent menneske til vanvidd. Heng med! 😉
Om det er Minecraft, Red Ball 4 eller hva det er, barn digger tilsynelatende å se på folk spille dataspill på youtube. Her er en ganske enerverende pappa og sønnen hans som spiller pluttens favorittspill.
14. Du e eleeeektrisk!
Kommer jo selvfølgelig ikke unna de gutta her. Herregud, hva er det med disse to tvillingene som går småbarn til å gå bananas? Hva enn det er, det funker. Elektrisk har blitt spilt snart 28 millioner ganger, og jeg er nok ikke den eneste småbarnsforeldren her til lands som kan teksten både opp ned, bak frem, sidelengs og på tvers.
13. Masha & Mishka på russisk
Denne er jo en selvskreven favoritt på lista. Alle med småbarn vet at serien med den ekstremt irriterende lille jenta og den særs tålmodige bjørnekompisen hennes, er som kokain for barna. Beviset på det er at de gladelig ser time etter time med serien, gjerne på språk de aldri engang har hørt om. Har for øvrig skrevet om serien tidligere i innlegget: “Hva er det med bjørnen?”
12. Danglebær-sangen
Det sier jo seg selv at en sang utelukkende dedikert til rumpeorientert humor vil score høyt hos en 4-åring, og teksten til denne tror jeg gutten i huset lærte seg minst 12 år før han burde.
11. Mother Goose Club
Noen har gitt disse barna ulovlige rusmidler og jeg mistenker LSD. Det er ikke pent gjort og burde vært anmeldt, men barna ser ut til å like det, så da får det være greit. Mother Goose Club får selvfølgelig ørten minuspoeng for å lage medleyer som varer i inntil 2 timer, uten at barna i videoene slutter å smile som om de har vunnet 10 millioner kroner. Sier jo seg selv at det er noe suspekt på gang her.
10. Tutitu – hallo lykkeland!
Videoene fra TuTiTu minner meg egentlig veldig om da jeg skulle operere kneet for noen år siden og fikk OxyContin før operasjonen. Hele kroppen ble helt nummen og jeg kunne føle fingertuppene mine, men ikke så mye mer. Litt sånn er disse klippene. Hypnotiske og etterlater deg helt tom i hodet. Ser for meg at dette er perfekt å sette på hvis man trenger å døyve følelsene etter å ha blitt angrepet av en hai eller lignende.
9. Når Spiderman og Elsa får barn
Man kan jo lure på hva som får helt normale, oppegående mennesker til å lage noe slikt, men det har de altså gjort. Timesvis av det. Kledd seg opp som diverse superhelter og filmet det hjemme. En soleklar ener på terningen fra meg og listens desiderte høyeste poensum på irritasjon. Kvaliteten er lav, underholdningsverdien likeså, men barna sluker det som sukkerspinn.
8. Lage plastelina
Hvis jeg sier at plutten har satt på denne et sted mellom 7-8 millioner ganger, tror jeg vi burde være innafor. Han orker selvfølgelig bare se en liten bit, så de første par minuttene av denne, kan jeg på rams 😉 Skal ærlig innrømme at jeg liker denne mer enn mye annet på lista, takket være fin bruk av musikk og det er jo tross alt plastelina. Plastelina kommer alltid til å være moro.
7. Lage godteri
Barn elsker å se andre lage godteri. Ikke overraskende. Og til det har man selvfølgelig en hel hærskare av hender til å gjøre jobben. Her er det lett å plutselig kjenne suget etter sjokolade, helt til man innser at noen har klådd noe vakent på absolutt alt godteriet. Da pleier det å gå over. Ikke for barna da 😉
6. Spise godteri
Har du noen gang sett to jenter bli servert en godterislang på 12,5 kilo? Vel, det har jeg. Veldig usikker på hva noen skal med et barns vekt i sukker, men det er nøyaktig sånne ting barna finner på nettet om de får lete litt på egen hånd. Middagen er servert.
5. Jeg er en gummibjørn!
Du trodde kanskje, som meg, at “I´m a gummy bear” var et kortlevd fenomen for typ 10 år siden? Nei da, gummibjørnen lever i beste velgående på youtube. Ikke bare det, men sangene om den skjeggete, halvnakne bjørnen finnes selvfølgelig i ørten varianter og språk, og barna liker alle variantene like godt. Selvfølgelig.
4. Åpning av kinderegg
Har ikke barn forstått at de kan få sine egne kinderegg? Hvorfor må de på død og liv sitte og se på ekle hender som tafser på sjokolade i time etter time? Jeg vet ikke hva det er med barn og videoer av hender, men de ser ut til å elske dem. Og et er ganske ekkelt. Enda verre når det er hårete mannehender grafser og klår på sjokolade.
3. Hode, skulder, kne og tå
Et eller annet sted der ute i landet, sitter personen som er ansvarlig for dette grusomme verket. Misforstå meg rett, barna sluker det rått, men dette KAN jo ikke være bra for hjernen. Denne bamsen hjemsøker i hvert fall meg om nettene og skaper ganske garantert varige mén hos en hel generasjon småttiser.
2. Indiske barnesanger
Chu Chu Tv. Hvis ikke navnet alene får det til å gå kaldt nedover ryggen din, kan du ikke ha småbarn i youtube-alder. Chu Chu lager lettgjenkjennelige barnesanger på dårlig engelsk med ganske creepy animasjon og skjærende stemmer. Det er vanskelig å plukke en favoritt blant alt, for videoene er ofte satt sammen av ørten ulike barnesanger i halvannen times medleyer. Halvannen time!
Ingen fare, etter fire-fem minutter blir man så mettet at man løper rett ut i naturen og klemmer et tre, men barna kan tilsynelatende sitte og se på indiske barnesanger i all evighet. Vedlagte video er sett snart 900 millioner ganger. 900 000 000, der altså.
Legger også ved et bilde av teamet som står bak disse videoene, så kan du jo bedømme selv. Jeg sier ingenting altså, bare… Ja. Dette kan jo ikke være bra 😀
(bilde: chuchutv.com)
1. Flere indiske barnesanger!
Beklager altså, men India stikker av med både gull og sølv i denne konkurransen, for CVS lager akkurat samme type filmer som Chu Chu Tv på andreplass, bare med mye dårligere lydkvalitet, verre animasjoner, dårligere språk og høyere hjernevask-faktor. Legger ved en snutt som til nå er blitt sett over 135 millioner ganger, hvorav mine barn står for rundt 2-3 millioner.
Jeg må bli flinkere til å minne meg selv på at man ikke trenger å reise land og strand rundt for å finne store opplevelser. Man kan også pause en episode av Byggmester Bob for å si at “Hei du, nå går vi ut i skogen og leter etter sopp”. Det gjorde vi i dag, og det fungerte.
Bare plutten og jeg og en time eller to å brenne av. På ingenting egentlig, bare gå i skogen og sanke minner. Og sopp, hvis mulig, men aller helst minner og kvalitetstid. Og skogen leverte 🙂
Skal ikke skryte på meg at vi måtte kalle inn helikopter for å få med oss all soppen hjem, men det ble da en fin liten klase med kantareller, og aller viktigst, en kjempefin tur med mye latter og moro. Vi fant pinner som kunne brukes som sverd og med dem kjempet vi oss gjennom kratt og morkne stubber. Plutten lærte også noe nytt i dag, for rett etter at han hadde slått løs på et gammelt tre, snublet han over en trestokk og gikk rett i bakken. Jeg lærte ham at sånt kalles karma. Skogen gir og skogen tar.
Vi tok en liten rast på en stor stein og mumset på litt smågodt. For sånn skal det jo være på en lørdag. Den som finner sopp får finnerlønn. Og en liten pose smågodt for en stor pose sopp, er en bra deal for alle parter.
Så snakket vi litt om døden og fant ut at det kanskje ikke er så farlig, for da får man jo tross alt se hva som foregår der nede i bakken, men at det likevel er godt det er lenge til. Så tok jeg ham på armen og bar ham gjennom det mest ulendte terrenget.
Og så var vi tilbake. Hos mamma og lillesnupp og Byggmester Bob. Skulle bare ut en drøy times tid for å sanke sopp, kvist og minner.
Lørdag morgen og vi nyter en lang frokost med god tid. Foran tv-en, i sofaen, med kaffe, rundstykker og hele sulamitten. Men plutselig slutter vi å spise. En lang periode. Alle blir bare sittende i stillhet og måpe mot skjermen som hypnotiserte høner.
4-åringen har koblet opp nettbrettet mot tv-en og spiller av sine youtube-favoritter.
Da våknet også jeg til igjen. Hva var det som skjedde egentlig?
Det siste jeg husker er at vi satt og så på en episode av Masha og Mishka på russisk, før det plutselig gikk over til å bli videoer av kvinnelige hender som lekte med slim og smeltet sjokolade. Så var det et strekk med særs psykedeliske barnesanger med sterk indisk aksent og hårete armer som lekte med plastelina, før vi var tilbake på slimet. Svampebob dekket i slim.
Og hvor lenge hadde vi sittet sånn? 1 minutt? 10 minutter? 1 time? 1 uke? Jeg har ingen anelse, det glitrende, glinsende slimet hadde meg i en dyp hynose.
Så en vennlig advarsel til alle småbarnsforeldre der ute: Hvis dere skal se på youtube med ungene, pass på å ikke bli hypnotisert. Før du vet ordet av det har du brent av en halv dag på å se på hender som leker med slim 😉
Oj oj, hvordan skal dette ende? Sett av resten av dagen.
Must. See. More.
Og Teo bare: “Hva er det dere bruker livene deres til?”
For du skjønner, som lakserosa pappablogger er det jo ikke ofte jeg hører fra menn her inne. De få gangene en mann drister seg til å legge igjen en kommentar, er det som oftest for å si noe a la: “Og du kaller deg mann? Hø hø hø, jeg ler av trynet ditt”. Du vet, den type ting.
Og derfor var det så veldig uventet å sjekke innom facebook i går kveld og bli møtt med denne trivelige gladsaken:
“Leste noen av dine byggeplassinnlegg høyt i spisebrakka på jobb i dag. For en latter fra kara rundt meg på byggeplassen. Herlige innlegg du skriver! Vi begynte å snakke om det å være mann, og ble enige i at det handler ikke om å spise mat med henda eller å tisse stående.. Men å være en god far var det tøffeste en mann kunne gjøre. Fortsett med de herlige historiene dine :-)”
Sånt varmer et sittetissende pappahjerte. Det gjør meg kanskje ikke mer macho, men det føles i hvert fall bra å bli akseptert av gutta på byggeplassen, tross at jeg ikke gnager gjennom beinet på koteletten eller spiser hele eplet (stilk og kjerne inkludert). Men helt dott er jeg jo faktisk ikke, la oss ikke glemme at jeg tross alt kan slåss OG bygge en rimelig tøff kasse til alkogave 😉
Og jeg er selvfølgelig helt 100 % enig med gutta på gølvet: Det viktigste er ikke å ha et håndtrykk som kan knuse bein eller om du kan rape hele nasjonalsangen etter at du har styrtet en øl. Det tøffeste en mann kan gjøre er å være en god far.
