Jakten på julepynten

I helgen satt jeg pent og pyntelig og mumset frokost, og ante fred og ingen fare. Som en skjeggete gaselle ved et vannhull. Da plutselig gikk det opp for frua at julen er nært forestående. Brått fikk hun blikket. Pynteblikket. Vi må pynte til jul. Nå!

Og med det startet den tradisjonelle jakten på julepynten.

 

 

Jeg vet jo sånn pluss minus hvor vi har stuet den vekk, men hva som venter oss der inne bak låste kryploft-dører, vites ikke. Hva har vi egentlig? Hva mangler vi? Hva kastet vi i fjor og hva tok vi vare på? Kjøpte vi noe nytt? Har vi nok? Har vi for lite? Har vi for mye?

Jeg hadde egentlig planer om å ta fatt på den store arbeidsoppgaven selv, men da jeg gikk opp trappen med ganske tunge og motvillige skritt, spurte 3-åringen hvor jeg var på vei. Finne julepynten, svarte jeg tamt.. Han tenkte seg om. Visste vel ikke hva han skulle svare. Kanskje ikke så rart, han vet vel ikke hva det betyr?

“Vil du være med?” spurte jeg nølende.

“JA!” ropte han jublende og kom stormende opp trappen som en villrein i flukt.

Og brått var det som lå an til å bli en ganske kjedelig og hverdagslig ryddejobb, blitt til noe ganske annet. For 3-åringen hadde aldri vært på jakt etter julepynt før, ikke hadde han vært inni de spennende kryploftene heller, så for ham var dette et nytt og spennende eventyr.

Og det viste seg fort at for ham lå dette sånn rent underholdningsmessig, helt på høyde med lekeland. Jakte med pappa, det er spennende det. Trenger ikke være ulv, jerv eller rev. Kan også være julekuler, røkelse og myrra.

 

Jeg fant, jeg fant!

 

Og vi fant! Ved Odins skjegg, vi fant! Måtte bare grave oss forbi en vannrenser, to bokser med påskepynt, en boks med brettspill og et restparti gamle VHS-filmer, så var vi der. Helt innerst, der selv ikke musene går. Den lille plutten klarte akkurat å smette seg forbi mellom boksen og takbjelkene, og kunne dermed dytte fra baksiden mens jeg dro og rygget bakover.

Og den ene etter den andre dro vi de ut. Stablet de opp og inn igjen. Helt til vi sto igjen med dette:

 

 

Og med det anser jeg min jobb for gjort. Vi gutta har nå vært ute og jaktet, og byttet ligger ferdig flådd og partert på stuegulvet. Så vær så god Christina, nå er det din tur.

P.S. Bare rop på meg når du trenger noen til å spraylakkere vinduene med juksesnø – der er jeg god 😉

 

 

/ Hei hå, nå erre (snart) jul igjen!

* Følg Julehjerte på Facebook *

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg