Mattelæreren som feilet

Noen ganger blir jeg overrasket over egen egen reaksjon på spørsmål fra plutten. Overrasket og litt skuffet.

Vi sitter midt på gulvet og leker.

Eller, rettere sagt, han leker. Jeg styrer med telefonen. Prøver å få lagt ut et raskt bilde på Instagram.

Så kommer det:

– Pappa?

– Mjaaa?

– Hva er 4+1?

Overrasket og glad over læreviljen spretter jeg bort og setter meg helt inntil ham, fortsatt med mobilen i hånda. Fortsatt med mobilen i hodet.

– Ja det var et godt spørsmål, gutten min! Skal jeg vise deg det? Se her, sier jeg og holder frem mobilen.

Ivrig etter å lære bort flikker jeg gjennom sidene for å finne kalkulator-appen og gjør meg klar til å innta rollen som mattelærer.

Men på den tiden det tar meg å finne frem riktig app, har han brukt tiden på å tenke.

Og før jeg rekker å åpne kalkulatoren ser han på meg, strekker fem fingre i været og spør ydmykt:

– Fem?

Og det var først da det slo meg at det var på høy tid å legge bort mobilen for resten av dagen.

 Å velge kalkulator fremfor å telle på fingrene… #hjernestreik

 

/ God mandag!

* Følg Mattehjerte på Facebook *

Mine beste tannpussetips

/ Skrevet i samarbeid med Jordan

 

Tannpuss og barn, to ting som gjerne går like dårlig sammen som tannkrem og kaffe. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men veldig mange barn legger tidlig tannbørsten for hat og kvier seg for å pusse tennene.

Selv er jeg på andre barnet nå og har derfor rukket å samle litt erfaring rundt dette med tannpuss og derfor tenkte jeg å by på et knippe smarte tips som kan få tannpussen til å gå lekende lett.

 

Sett av tid

Som med veldig mye annet som barna ikke nødvendigvis har kjempelyst til i utgangspunktet hjelper det veldig om man setter av god tid til det. Begynner man på tannpussen når barnet allerede er stuptrøtt og grinete sier det seg selv at man går en kjip erfaring i møte.

 

På barnets premisser

I starten kan det være greit å la barnet lede an i dansen. Kanskje bare starte forsiktig med å la barnet leke med tannbørsten for å venne seg til å ha den i fingrene. Så pusser man litt her, leker litt der og gjør tannbørsten til en venn. Det har i hvert fall hjulpet oss med å rive ned den skumle pussebarrieren.

 

Start tidlig

Jo tidligere man venner barnet til å ha tannbørsten i munnen, dess bedre. Allerede som babyer er det bra å komme i gang med gode pusserutiner. Da er det fint at Jordan har utviklet Jordan Step-By-Step, en serie tannbørster som følger barnets alder, fra baby opp til voksen-tannbørste-alder.

Barnetannbørstene er tilpasset barnets alder, ergonomisk utformet og kommer i sterke, knalle farger for å gjøre de litt mer attraktive og spennende.

 

Jordan Step-By-Step: For mini, litt større og enda større barn 🙂

 

Spytt ut tanntrollene

Dette er et stalltips som kommer rett fra en klok mormor. Fortell barna at man må spytte ut tanntrollene man har pusset løs mellom hvert puss. Det funker i hvert fall her i huset 😉

 

En god tannkrem!

En tannkrem som smaker tuttifrutti og sommerglede gjør alt så mye lettere! Selv om de fleste barnetannkremer smaker helt nydelig kan det jo være en idé å prøve flere for å finne barnets favoritt. Ha gjerne to varianter så man har litt variasjon å gå på.

 

La barnet velge

Ha gjerne et par alternativer barnet må velge mellom, både for at de da føler at de bestemmer litt, men også for å avlede dem fra selve pussingen. “Skal vi pusse tennene da?” funker så utrolig mye dårligere enn en rekke salgsargumenter som lurer dem inn i sekken. “Den blå eller rød tannbørsten? Sitrontannkremen eller den med dinosauren på?”


Et valg mellom blå eller rosa tar fort oppmerksomheten bort fra selve pussingen.

 

En kul tannbørste

En tannbørste som barnet selv har valgt ut er ofte en sikker vinner. Ta med barna i butikken og la dem plukke fra øverste hylle, da blir tannbørste fort en venn.

I kveld fikk for eksempel plutten for første gang prøve den store oransje og veldig kule tannbørsten som egentlig er for 6-9-åringer, og det synes han var såpass spennende at fattern sikkert kunne pusset helt til i morgen tidlig om jeg ville 😉

 

Bytt tannbørste ofte!

Dette tipset er ikke bare praktisk fordi barna synes det er spennende med en ny tannbørste, men tannbørster skal av hygieniske årsaker helst byttes minst fire ganger i året, gjerne oftere og i hvert fall etter man har vært syk.

 

Ta tiden – 2 minutter

Dette tipset funker faktisk like godt på voksne som på barn. Jeg pleide før å raske over tennene på bare få sekunder, men etter at jeg fikk meg en liten klokke på badet pusser jeg tennene de to minuttene det tar før klokken piper.

Og etter at vi fikk en Jordan barnetannbørste til plutten som kom med eget timeglass, har han begynt å følge ivrig med og han nekter meg å slutte før all sanden har rent gjennom. Ganske enkelt genialt!

 Å shit, bare to minutter? Da må vi kjappe oss! 😉

 

Voksentips – Hver sin smak

Det er jo ikke bare barn som fortjener pussetips, men her skal dere voksne få et også. Velg en stilig tannbørste som matcher din personlighet. Jordan Individual er en serie tannbørster for voksne med ulike motiver for ulike smaker. Dermed kan frua ha en rosa variant med fulger, mens jeg går skog og elg. Jordan Individual kommer i to ulike varianter; “reach” med lite børstehode og smalt håndtak, og “clean” med stort børstehode og stort håndtak.

Dette er ikke bare for syns skyld forresten, men kan også være veldig praktisk. Så slipper man å innse etter en uke på hytta at man har nøyaktig samme tannbørste som svigerfar og at det er langt over middels sannsynlig at de har blitt forvekslet både to og tre ganger. Snakker jeg av erfaring? Ja. Dessverre.

 

Hver sin alder, hver sin stil, hver sin tannbørste.

 

Legg spesielt merke til elgen som gir meg et slags villmarkspreg. Kjøper´n 😉

 

Og det var mine pussetips. Som takk for at du har lest så langt kan jeg friste med en liten karamell helt på tampen 🙂

 

PUSS PUSS, SÅ FÅR DU EN GOODIEBAG! 

Har du lyst til å vinne en fjong goodiebag fra Jordan med veldig mye snask og spennende saker i?

Del din pusseselfie på Instagram og tagg med #pusseselfie #pappahjerte

Jeg kårer en vinner om to uker og gleder meg stort til å sjekke ut din pusseselfie. Her er mitt bidrag:

 

/ Puss puss and away!

Få flere pussetips: Følg Jordan på Facebook

Vinn min aller siste bok!

Det er sommer, sol og søndag og i den anledning kjører vi på med en konkurranse!

For i går gjorde jeg nemlig en sjokkerende oppdagelse: Jeg er tom for bøker! I hele høst har jeg hatt et lite lager av bøker liggende som har blitt loddet ut til heldige lesere, gitt til presse etc. Men da jeg tittet innom skapet i går så jeg at det bare var ÉN igjen!

Samtidig har jeg akkurat fått meg ny mobil etter at jeg i en liten evighet har måttet bytte mellom to mobiler hver eneste gang jeg skal videosnappe. I den anledning la jeg ut en snutt og spurte om det fungerte og ba om en tommel opp.

Responsen var så enorm at jeg ble helt rørt! Jeg aner ikke hvor mange tomler opp som rant inn fra hele landet, men det var mange. Og det er hyggelig det!

Jeg vet ikke om det er fordi jeg har blitt fattern, myk eller gammel, men det fikk meg i hvert fall i kjempehumør å se så mange glade tomler at jeg rett og slett fant ut at her må noe gjøres for å gi noe tilbake.

Så derfor: Konkurranse!

 

Og det er denna det står om! (boka altså)

 

Og som en liten twist: Konkurransen om den aller siste boka vil kun foregå på Snapchat!

Jo da, jeg hører hva du sier: “Men ææææ har ittj Snæpptjætt æ! Ka me mæ da?!”

Sorry borry, men denne gangen er det snapchatternes tur. Jeg har tidligere loddet ut bøker på både blogg, facebook og Instagram, så derfor går vi for en ny vri denne gangen.

Boken vil selvfølgelig bli signert av meg, med en personlig hilsen, tegning, limerick eller hva pokker du vil. Det er jo din bok, du bestemmer 😉

Og ja forresten, jeg vet at noen av dere har sagt at jeg ikke sjekker alle snapsene jeg får fra dere og det beklager jeg. Men noen dager kan det bli litt for mye. Med over 5000 følgere tikker det ganske mange snaps i løpet av en dag og noen dager rekker jeg ikke innom alle.

Så, hvordan kan du vinne boka?

Enkelt!

  • Legg meg til på Snapchat: Pappahjerte
  • Send meg et bilde eller en video med akkurat hva du driver med i dag. Sleng på en tommel opp, så er du med.
  • That´s it! Easy peasy japanesy!
  • Vinneren blir den som best treffer mitt søndagshjerte, så ta kreativiteten fatt 😉

Video med instruksjoner og tips ligger nå på min Story 😉

OBS 1: Konkurransen går kun til i morgen formiddag, så her gjelder det å være rask på labben!

OBS 2: Jeg kan ikke garantere at jeg rekker å se absolutt alle innsendte bidrag forresten. Ja, det beklager jeg egentlig sånn generelt også, men med så mange følgere blir det umulig. I blant må jeg nesten gjøre andre ting også. Som å sove 😛

Men ålreit, dett var dett. Kom deg over på Snap, add PAPPAHJERTE og knips i vei!

 

Sjåast på Snap! 🙂

 

/ Lykke til!

* Følg Snappehjerte på Facebook *

Når baksetet tilter

Kjenn litt på denne følelsen:

Du sitter i bilen en varm sommerdag. Litt for varmt egentlig. Bilen er tettpakket fra gulv til tak og mens du sitter der og småsvetter, titter stresset på klokka og prøver å holde skjemaet, begynner trafikken rundt deg å tetne til. Først litt, så mye, så helt stopp.

Rundt deg står bilene og freser, tettpakket som sild i tønne så langt øyet kan se. Feriekøen er et faktum.

Og DA først har babyen i baksetet fått nok. Hun begynner å grine så mye at lakken på bilen flasser, trommehinnen smeller som en smellbongbong og hvert eneste brøl senker stemningen i bilen med 10 hakk. Og det er langt igjen.

Langt.

 

Deilig da!

 

I sånne stunder tror jeg faktisk det er helt normalt å tenke: “Nei, jeg bare setter på håndbrekket og går meg en tur jeg. Eller hiver meg i havet, alt ettersom”.

Men det er jo ingen som sier det. Nei da, for hva sier man når man endelig kommer frem? “Jo da, kjempefin tur. Det blir jo litt livlig i baksetet til tider, men det går så fint så”. Eller enda verre: “Barna våre elsker å kjøre bil de.”

Hvorfor kan ikke noen bare for en gangs skyld si det som det er?

Hei, vent nå litt, jeg har jo en blogg, jeg kan jo si det som det er. Og det gjør jeg gladelig! Så, here goes:

Det er helt balle! Man blir sittende og angre på at man dro og forbanner at man ikke bare løy på seg en dobbeltsidig høysnue og ble hjemme.

Jeg tenker gjennom alle tingene jeg har hatt lyst til å gjøre det neste halvåret og setter et eneste stort rødt kryss over hele kalenderen.

For mens jeg satt der langs E6 i går og stampet, slo det meg: Det blir ikke så mange flere slike bilturer i sommer. Om mulig, ingen. For når ingenting funker og man blir sittende å høre på grining og skriking mil etter mil, begynner man å spørre seg selv: Er det egentlig verdt det?

6 timer med dette for å møte Kaptein Sabeltann? Kjøss meg!

 

Sorry mate, ikke i år. (bilde: Dagbladet)

 

Men folk er forskjellig. Mange barn elsker å kjøre bil, andre ikke. For oss var det aldri noe problem med førstemann, men andremann derimot … not so much. Hjelper ikke å stoppe heller, fortsatt like langt til mål. Og da er det ikke så mye man kan gjøre. Eller jo, man kunne jo bare holdt seg hjemme fra start.

Jeg innser at å foreslå noe sånt får meg til å høres ut som verdens kjedeligste person, men den som ikke har sittet et par timer i saktegående kø med et utrøstelig barn i baksetet som skriker så man får tinnitus, hjerteflimmer og stressflass vil aldri forstå.

De andre vil forstå. Så altfor godt.

Og til dere vil jeg si: Nei, det er ikke bare dere som har det sånn. Nei, det er ikke sånn at alle andre får det til. Det er bare sånt man ikke snakker så høyt om.

Så får man velge om man skal trosse barnets hat til bilen og hardnakket stå på sommerens reiseprogram, eller vurdere å kutte det ned til kun det mest nødvendige. Etter helgens strabaser går vi for sistnevnte. Så sorry Herr Sabeltann, vi blir nok ikke fullverdige medlemmer av sekta di før neste sommer. Eller neste etter der igjen.

Det var litt av et tankekors forresten. At det sitter tusener av barnefamilier i Kjuttavika hver sommer som har hatt en helt forferdelig reise, angrer på at de dro og gruer seg til turen hjem igjen. Men det er det jo ingen som vil fortelle deg, kjære kaptein, for samme hvor ille kjøreturen er, så er jo svaret uansett alltid det samme:

– “Gikk kjøreturen fint da? Mye trafikk eller gikk det greit?”

– “Jo da, kjempefin tur. Det blir jo litt livlig i baksetet til tider, men det går så fint så.”


For sånn er det jo for alle… yeah right.

 

/ God tur!

* Følg Trafikkhjerte på Facebook *

Bønder i byen

I går var det endelig tid for et storinnrykk til storbyen med hele gjengen.

Full av optimisme og iver gåsestappet vi bilen og feis i vei. Ja forresten, hva er greia med at bilen blir akkurat like stappfull uansett om man skal være borte i 3 uker eller bare 5 timer? Eneste forskjellen er jo mengden bleier og reservebodyer.

Før kunne man på fem minutter gå fra å sitte i sofaen uten planer til å være ute av døra, i bilen, på vei til en spontan opplevelse til hvor som helst i verden. Nå tar det jo halve dagen bare å komme seg på butikken.

Men okei, samme det, hvor var vi? Jo, Oslo!

 

Klar for nye eventyr!

 

Både jeg og frua har begge bodd i Oslo i mange år i de glade studiedager, men etter at vi flyttet ut har vi liksom mistet den vibben. Jeg kjenner at jeg ikke har den samme Oslo-coolheten lenger og blir stresset bare jeg nærmer meg Ring 3.

Og når vi endelig kommer oss inn i bykjernen føler jeg meg som en av de indianerne som aldri har sett andre folk før og kaster spyd etter fly.

That being said så er det herlig å komme seg ut av huset også, spesielt på en dag som i går når Oslo viser seg fra sitt aller flotteste. Grønt og frodig overalt, lukten av nytrukket kaffe på hvert et hjørne og en hærskare av hippe skjegg, Elton John-briller og rare hatter som hilste oss blidt velkommen. Og en tur i Mathallen er aldri feil!

 

Pulled Chicken-burger og rabarbralimonade – YUM!

..og selvfølgelig ei kaffitår.


Fersken hanket inn litt ost for å kose seg på fredagskvelden.



Mens plutten var mest interessert i is. Bombe.

 

Turen i går handlet egentlig mest om å reise inn for å feire en som virkelig fortjener det og derfor må jeg legge inn et par skrytebilder her i honnør til tante T som nå er vaskekte arkitekt og imponerte fletta av alle som kom for å heie på i går.

Bare laget et helt kvartal i papp.. Im. Po. Nert!


.. og disse minimøblene (typ 5 cm). Ser jo helt ekte ut!

 


Og etter seremonien var det opp til tante og onkel for fest og feiring. Og kubb!

 

Men etter en lang og hyggelig dag i Oslo var det endelig på tide å sette snuta hjemover og.. vel.. Selv om besøket i Oslo var trivelig, kan jeg ikke si det samme om verken kjøreturen til eller fra. Fyf…

For nei, det er ikke nødvendigvis bare hyggelig å være på biltur med barn. Noen ganger er det rett og slett helt jævlig.

Og DET kommer det eget innlegg på i kveld 😉

 

/ God lørran!

* Følg Oslohjerte på Facebook *

Morsom oppdagelse!

Vi hadde strømbrudd her for noen dager siden under en skikkelig ruskete sommerstorm.

Det er ikke så ofte man opplever det og jeg blir like overrasket hver gang det skjer. Plutselig stopper liksom hele verden opp.

I et barnslig håp på et mirakel prøver man likevel å skru på alt som går på strøm. Og innser først da at veldig mye går på strøm.

Så går man også på et par smeller mens hjernen ikke helt har klart å omstille seg til den nye hverdagen. Man prøver å skru på lyset flere ganger og tenker ting som:

“Okei, shit, vi får bare klare oss uten internett en stund da. Ingen krise, får vel bare se på tv så lenge”.

Det er ikke før man innser at også kaffemaskinen går på strøm at panikken kommer krypende.

 

 

Så tenner man et par stearinlys og heller seg et glass vann, ikke fordi man har så lyst på vann, men fordi man bare måtte teste om vannkranen fortsatt fungerer. Som tidligere nevnt, hjernen går litt i krøll.

Da strømmen gikk ble vi sittende i stua og prate, og vi innså at under et strømbrudd er det egentlig bare tre ting som fungerer som de skal:

Peisen

Vannkranen

Og puppen 🙂

 

 

Og det er fint, for strømbrudd eller ei, lillesnupp skal ha sitt.

– “Hehe, godt at puppene fortsatt funker selv uten strøm da!”, sa Christina da lillesnupp begynte å grynte etter en påtår.

– Hehe, ja er du sikker? Ellers kan jeg godt skru litt på dem for å sjekke altså …” prøvde jeg meg.

Men da fikk jeg fort “Garasjeblikket”. Og da innså jeg at det er en annen ting som ikke funker under et strømbrudd: Hjernen til pappa 😉

 

/ Timing mann, timing!

* Følg Strømhjerte på Facebook *

Nye bleier kan redde havet!

/ skrevet i samarbeid med Libero

Okei, jeg innser at den overskriften kanskje ble litt mer tabloid enn jeg først hadde tenkt, men så er det jo faktisk sant!

Og uansett er den langt bedre enn et par av de andre forslagene jeg gikk og knuget på. Slik som:

Bæsj deg til et levende hav!

Tøm din mave for havet.

Lei av å holde på maten? Lår en pudding for piggskaten.

Enten du er stor eller liten, legg en kabel for gråsteinbiten.

Litt for mye chili i thaien? La det stå til for Rødhaien.

Poenget blir det samme: Nå kan dine bleiekjøp være med å støtte kampen for et levende hav!

 

Når naturen kaller.

 

For Libero har akkurat lansert en helt ny, limited edition bleieserie som faktisk støtter kampen for et levende hav!

Denne sommeren har nemlig Libero gått aktivt inn for å støtte Havets Hus i Lysekil i kampen for det biologiske mangfoldet i havet, både nå og for fremtiden.

Helt spesifikt betyr det blant annet at man ønsker å bygge noe så søtt og nyttig som egne babybassenger for truede fiskearter.

I førsteomgang ønsker man å samle nok penger til at babyene til den småflekkede rødhaien, piggskaten og gråsteinbiten skal få helt nye barneværelser!

Og her kommer DU inn!

 

Overbleieskiftinspektøren følger nøye med som alltid.

For hver bleiepakke du kjøper av Liberos nye Limited Edition bleie, doneres penger til aksjonen.

Du kan også hjelpe til bare ved å klikke på videosnutten under og se en kort, viktig, rar og ganske cheezy reklamefilm som tar for seg det viktige budskapet 🙂

Hver visning teller, så hvis du har litt kjærlighet for havet, se snutten på 50 sekunder og kjøp Libero Limited Edition neste gang du er på bleiejakt i butikken.

Se videoen her:

 

Piggskaten takker, rødhaien bukker og Gråsteinbiten klasker til med en real high five.

 

Gratis medlemskap i fordelsklubb!

Husk at hvis du melder deg inn i Liberoklubben får du veldig mange medlemsfordeler og bonuspoeng for hver bleiepakke du kjøper som igjen kan brukes på kule ting i deres nettbutikk. Slik som dette raffe badehåndkledet:

 

 

Vår lille Fersken har allerede fikset seg sitt eget lille frosketeppe og er strålende fornøyd med å tulle seg inn i det etter en varm dusj 🙂

 

 

VINN ET SØTT BADEHÅNDKLE!

Har du lyst på et slikt kult badehåndkle nå med det samme? Vel, nå har du muligheten!

Alt du trenger å gjøre er følgende:

  • Last opp et bilde på Instagram av barn, bading og strand.
  • Tagg bildet med #LiberoHav2015 og #pappahjerte og skriv noen ord om hvorfor havets fremtid er viktig for deg.
  •  OBS: Du må ha åpen profil.

I løpet av noen dager vil jeg gå gjennom alle bidragene og kåre en verdig vinner av et kjempesøtt badehåndkle.

 

Strålende fornøyd som en frosk!

 

Ønsker du å lese mer om kampanjen og alle medlemsfordelene ved å melde seg inn i Liberoklubben (helt gratis!):

Klikk her og støtt kampen for et levende hav!

 

/ Havet takker 🙂

Ikke lenger bare en baby

Må bare dele dette bildet fra da vi skulle ut på tur i dag tidlig.

For det er så rart når man plutselig ser et bilde og innser at ting skjer. Tiden går. Barna blir større!

Det er så lett å glemme det i hverdagen, men så ser man plutselig et bilde eller en situasjon eller noe som gjør at det plutselig går opp for deg at ungen har endret seg. Noe har skjedd! Den lille tasseladden har blitt større!

Spesielt ser jeg det på lillesnupp nå som hun har bikket halvåret godt og vel og tar nye hopp i utviklingen hver dag.

Hun begynner å få et større arsenal av lyder, kommunikasjonsformer, bevegelser og uttrykksformer. Hun er i forsvinnende liten grad bare en liten trolldeigklatt av en baby lenger. Hun begynner å bli en liten jente.

Og som far er jo selvfølgelig det like deler fantastisk og skremmende.

Heldigvis er det enda lenge til hun kommer pruttende hjem etter leggetid bakpå knallerten til en eller annen spinkel dunbart fra nabolaget.

Inntil videre er hun bare pappas lille jente.

Men ikke lenger bare en baby.

 

Og Fersken bare: Yo!

 

Tok for øvrig bildet under med mobilen mens vi var ute og gikk.

Må jo være tidenes symbolikk på gang her, ref. baby/larve, jente/sommerfugl 😉

 

 

/ Ha en makaløs torsdag!

* Følg Sommerfuglhjerte på Facebook *

Babydans og videoblogg

En ting som er sikkert som banken er at man aldri (!) kan stille klokka etter barn.

Man tror man kan det, men så skjærer det ut.

Man har prikket inn en perfekt leggerutine og alt går som smurt, men så, etter noen dager, sklir det helt ut selvfølgelig.

Etter en uke med smoooth sailing fant plutten i går ut at det var på tide å stå opp kl… hold deg fast… 02:50. Jada så. Våknet opp av en liten pysj i døråpningen. Takkskarruha.

Og i kveld var det fersken sin tur. Hun nektet plent å legge seg og etter en liten evighet med nytteløse leggeforsøk fra frua fikk jeg gleden av å overta en overtrøtt lillesnupp.

Så da ble det å finne på noe annet. Som å spontanvideoblogge 🙂

Og danse litt 😉

Snurr film!

 

 

/ Sånn, nå blir hun sikkert lett å legge 😉

* Følg Pappafailhjerte på Facebook *

Skatter fra barnehagen

Jeg digger at jeg aldri vet hva som venter meg når jeg henter plutten etter en lang dag i barnehagen.

Hver dag en ny historie, nye opplevelser og nye oppdagelser. Hver dag noe nytt.

Men det aller beste er å bli overrasket med en av skattene fra barnehagen. Tingene de har laget med usikre fingre, masse nysgjerrighet og skaperglede. Og kjærlighet.

Det er så jeg kan se det for meg der han sitter og lager ting, hvor mye han gleder seg til å vise det frem når han er ferdig. Først til meg og så til mamma når vi kommer hjem. Og lillesøster selvfølgelig. Se hva storebror har laget!

Jeg ser det fort i ansiktet hans når jeg kommer for å hente ham de dagene han har noe å vise frem. Noe han har gledet seg til. Glede, engasjement og stolthet.

Han klarer ikke å skjule det. Han drar meg bort til hylla si og der står den.

Kanskje en tegning, kanskje et dekorert syltetøyglass eller kanskje noe som dette:

 

 

For et utrent øye ser det kanskje ut som en gammel strømpebukse med litt gress på toppen.

Men for en mamma eller pappa er det alt annet enn det.

For noen vil kanskje betale millioner av kroner for et kunstverk av Picasso eller en diger metallklump formet som et menneske, men jeg tar gladelig heller dette. Et kunstverk helt uten prislapp. Noe helt uvurderlig.

En gammel strømpe pyntet og fylt med bomull, frø

og kjærlighet.

 

Kanskje ingen hit på Tinder, men en vinner i vinduskarmen 🙂

 

/ Ja til flere skatter! (ikke sånne som gjør bensinen dyr, men de som rører ved hjertet)

* Følg Gresshodehjerte på Facebook *