Det er lett å la seg lure av feriemodus. Man tenker at kommer man seg først på ferie er man fritatt alle vanlige regler.

Jeg trodde for eksempel at feriemodus skulle medføre at alle gikk inn i et tempo med late dager og laaange netter. Men neida.

Klokken.. tja.. hva kan den ha vært? 03-noe, våknet jeg av en lyd og gløttet motvillig til siden. Der sto plutten og strålte som en sol, klar for en ny dag. Eller i hvert fall en liten matbit. Så da ble det, veldig mot vilje, å karre seg opp av senga og finne veien til kjøleskapet i halvblinde.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Youtube, kokosyoghurt, kos og stryk og vipps var en time passert mens fattern satt med evighetsblikket i veggen og ventet på at pluttemann skulle bli trøtt.

Og som ved et guds mirakel ble han heldigvis det til slutt, så mens resten av Spania begynte å våkne til live kom vi oss tilbake i seng igjen..

For første gang noensinne sovnet han inntil meg mens vi lå og pjusket på hverandre og småpratet helt til vi begge veltet inn i drømmeland med støvlene på.

Noen timer senere knirket vi oss ned til frokostbordet, der resten av gjengen ventet. Og det må jeg si: Etter en litt brokete natt er det få ting som smaker bedre enn en stooor kopp kaffe og frokost servert i bakhagen med sitroner fra eget tre og kortreist alt. Plutselig er det ikke så ille å være trøtt som en rumpepinne.

Plutten sitter klar og venter på vannmelon 🙂

Yum!

Lun kaffekrok på taket.

Utsikt fra takterrassen.

Og vipps var dagen i dag.

Turer planlegges, ting ryddes, lillesnupp tar seg en cowboystrekk og gartneren er på plass for å gjøre unna dagens arbeidsoppgaver i sine nyinnkjøpte arbeidsstøvler.

Crocs.. på ferie er det lov. Såvidt.

/ Buenos dias

* Følg Feriehjerte på Facebook *

I dag har vi vært så mye her og der at jeg rett og slett aldri fikk somlet meg til å skrive et morgeninnlegg, så beklager for det. Nei, jeg mener: Lo siento 😉

Og nå er jaggu kvelden i ferd med å sette inn og på tide å logge av, for det er ikke lenge igjen til første delfinale av Eurovision kommer på boksen og jeg vil ikke gå glipp av ett sekund! Det går riktignok på spansk tv, men det burde gå fint. For … ja … ikke for å skryte altså, men noen har brukt tiden godt og allerede blitt tilnærmet flytende i spansk. Typ.

Yo soy.. nei.. Yo.. altså, yo bor i .. Almayate. Por favor.

Okei, kanskje ikke flytende da, men jeg klarte i hvert fall å bestille eplejuice til plutten på en strandbar i dag og jeg er ikke så rent lite stolt av det.

Det ble selvfølgelig ikke en lang og komplett setning av typen: “God dag min herre, jeg skulle så ærbødigst bedt dem om et glass av deres fineste eplejuice til min sønn”. Nei, da gikk jeg heller for kortvarianten.

– “Zumo de manzana. Uhm.. Please.”

Eplejuice, kort og godt. Med noen engelske høflighetsfraser attåt. Ikke akkurat på morsmålnivå enda, men det er en start.

Zumo de monzana 😉

Fisk de grillspyd… 😛

Jeg vurderer faktisk seriøst å begynne å lære meg spansk, for det virker jo ikke så himla vanskelig. Det ligger jo ikke så fryktelig langt unna engelsk, fransk og norsk i oppbygning, uttale og forståelse.

Etter bare en liten halvtime med Duolingo på mobilen har jeg lært mer spansk enn jeg gjorde med ørten års franskundervisning på skolen eller det halvåret jeg prøvde å forstå foran og bak på det japanske språk.

Wiiiii!

Plutselig våte plutteføtter.

Men okei, nå må jeg faktisk løpe. Muttern har kokkelert ved grytene og nå står middagen klar på takterrassen mens solen sørmodig synger seg i seng. Kyllingsalat med masse spennende tilbehør og en duggfrisk attåt, da kan man ikke klage. Jeg skal ikke rulle meg i hovmodighet altså, men som tidligere nevnt:

Jeg har hatt det verre.

La familia. Good times.

/ Tu comes una manzana. Så vet du det 😉

* Følg Feriehjerte på Facebook *

Grunnet gårsdagens sene ankomst gikk første halvdel av dagen i dag med til å ikke gjøre det spøtt.

Heldigvis fikk dagen raskt en interessant vending da “Carlos”, nabolagets kjekkas og mannen med mest dametekke øst for Malaga, kom innom for å prøve å kjøpe Christina.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Fattern funker som tolk under forhandlingene.

Jeg er jo klar over at dette er slikt som kan forekomme i utlandet og var derfor på vakt. Ganske tidlig fikk jeg fornemmelsen at jeg var i ferd med å bli lurt, for en kjæreste i tipp topp stand burde være verdt langt mer enn skarve 3 euro?!

Jeg prøvde å forklare at jeg selv hadde betalt hele ti euro for henne, men det trodde han ikke noe på og dermed ble det full stans i forhandlingene.

For å slikke sårene tok vi derfor en rundtur i lokalområdet med lett guiding av typen “Der er bakern, der er banken, der er det tapasstedet vi fortsatt ikke har prøvd og der er butikken hvor broren til kona til naboen jobber”.

Høyst sannsynlig noe doping med i bildet her..

Gutta boys på tur 🙂

Den lille mannen og havet.

Vi fikk oss en lang og fin spasertur langs strandpromenaden, plutten fikk prøvd kastarmen nede ved vannkanten og fattern fikk prøvd seg på sine aller første spanske ord noensinne.

Og hvilke ord var det, mon tro?

– “Hola. Cerveza sin alk-åll, på… pårr… æhm… Thank you.”

Gambas pil-pil (ræka i hvitløk og chili)

Rart å tenke på at lillesnpp nå har hatt sin aller første dag i utlandet (verdens største land både i folketall og areal)

Plutten har for øvrig vist samme usunne interesse som far sin for å handle i nye og ukjente butikker. Jeg vet ikke hva det er med butikker i utlandet, men det er så utrolig spennende å gå på oppdagelsesferd i dem og komme til kassa med rariteter man aldri ellers får tak i. Og den interessen ser plutten ut til å ha arvet.

Spesielt rundt godterihylla 😉

Mitt skip er lastet med brød og kindersjokkis.

Lillesnupp følger spent med fra bilsetet.

Deretter var det hjem til huset for en runde veldig merkelig og spesielt uforståelig spansk barne-tv og grøt, før barna gikk til køys fulle av inntrykk og røde kinn.

Når begge barna så endelig sovnet, fyrte vi av en runde kaffe, slo oss ned på takterrassen og nøt utsikten mot havet mens solen rolig avsluttet dagens ferd bak horisonten. Jeg er ikke en fyr som liker å snikskryte og i hvert fall ikke skrive ting som “Æsj, nå har vi det fælt” med dårlig skjult ironi, så jeg får vel heller bare si det med en rolig underdrivelse:

Jeg har hatt det verre.

Plutten og pappa <3 (mitt nye favorittbilde)

/ Yaca con.. nei, vent.. Vamos a la pl.. nei.. Æh, glem det.

* Følg Språkhjerte på Facebook *

Med kroppen full av is, pølser og hurramegrundt la vi i vei like før barnas leggetid i går. Med avreise fra Torp en time etter nattinatt og fire timers flytur med Ryanair foran oss kan man vel trygt si at det var knyttet noe spenning rundt hvordan dette ville gå.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Hvordan ville det bli å reise med to små barn? Hva vil skje når de blir skikkelig overtrøtte? Ville barna tilte i vinkel? Ville Ryanair leve opp til sitt brokete rykte? Ville det bli som å sitte i en stor rustholk med en rakett i hekken? Og hvis alt gikk bajs; ville det bli plass på flydassen til at pappa kunne krølle seg ned i fosterstilling og gråte en skvett??

En liten pust i bakken, men 14 sekunder senere var det partytime igjen

Det rareste av alt: Det gikk sååå smooooth! Det kunne seriøst ikke gått bedre om jeg så hadde løyet om det! Ikke så mye som en tåre fra barna, selv når plutten tikket inn på 5 timer overtid. Ja, for han skulle jo selvfølgelig ikke sove et sekund på flyet.

Men da er det fint å fly litt utenfor høysesong, hvor det plutselig er et par ledige seter på flyet så man får litt ekstra boltreplass. Så et lite stalltips der hvis man har mulighet til det. Jeg har også hørt mye rart om Ryanair, men for oss gikk det helt knirkefritt. I hvert fall denne gangen.

7 timer etter ordinær leggetid traff vi de spanske loppekassene med et drønn og sov til langt utpå dagen i dag. Plutten sovnet i bilen og skjønte forståelig nok ikke stort da han våknet i et rom han aldri har sett før. Derfor våknet jeg i dag til et småskeptisk:

– Pappa?

– Mjaaa..?

– Hvor er vi?

Men så fort han innså at vi har eget sitrontre utenfor, ferske aprikoser i nærbutikken og dusj på takterrassen, var det plutselig topp stemning og doux points til España.

Men nå: Ut på tokt. Prekas!

/ Hasta luego

* Følg Spanskehjerte på Facebook *

Hurra for Norge, søttende mai og olje og alt det derre der – HEI!

Skulle gjerne skrevet side opp og side ned med nasjonaldagsfloskler, men i skrivende stund er det tre timer til avreise, fattern har enda ikke begynt å pakke kofferten, kaffen står til kok, alt står egentlig på hodet, så nå brenner det egentlig ganske greit på dassen her.

Jepp, det stemmer, vi skal på ferie! Å herre jemini ved Odins skjegg og Tor med drillen, som jeg gleder meg til å slenge passet i snippesken og komme seg til varmere strøk. Ferie. Bare ordet gir meg frysninger.

Og jeg vet hva du tenker, men frykt ikke kjære du, jeg har ikke tenkt til å forlate deg. Selvfølgelig skal du få være med til Spania! Turen går til muttern og fatterns feriehus og der skal vi kose oss de neste ukene, bare du, jeg og resten av familien.

Så er hus og bikkje overlatt til svigers og Norge lagt på hylla bare for en liten stund. Nå venter bading, solsleiking, is og alt det der. Skal bli fint det nå.

Lukter litt landsforræderi å forlate skuta på selve nasjonaldagen, men vi har allerede gått i barnetoget, spist pølser og ropt hurra 587 ganger, så da får det værra greit.

Men nå må jeg suse! Den kofferten ser dessverre ikke ut til å pakke seg selv og med mindre jeg begynner snart kommer frua til å kaste passet mitt på peisen. Og bare for at du ikke skal tro at jeg farer med løsprat, byr jeg på følgende bildebevis:

Gooood tid. Det ordner seg 😉

Så husj med seg nå, så sees vi igjen om ikke så altfor lenge, neddynget i paella, solkrem og cerveza (sin alcohol) 😉

Gratulerer med dagen, heia Norge, hola España og hipp hurra for pølsefar!

/ Hipp hipp

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Haha, det er det samme kjøret hver eneste gang. Gjester på vei inn, huset står på hodet, litt kaos i alle kroker. På tide å skru på: Panikkmodus!

Rydde rydde rydde, kjefte litt, stresse litt, rydde rydde rydde.

Og når man endelig har fått ting opp fra gulvet og inn i skap, tar hybelkaninene det som et klarsignal på at det er trygt å komme frem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så like fordømt, hver eneste gang, 10 minutter før gjestene kommer…

Og når de endelig ringer på døra er det å kaste støvsugeren inn i skapet, klistre på et smil og late som ingenting.

Rolig som skjæra på tunet, vi har full kontroll vi…

Så er spørsmålet.. Er det bare oss eller er det andre som har det sånn? Det MÅ jo være andre! Vi ere en nasjon vi med, vi panikkryddere.

/ God freddan!

* Følg Hybelkaninhjerte på Facebook *

Jeg blir stadig overrasket over hvor mye glupt en liten 3-åring kan lire av seg.

I blant er det bare lattervekkende gullkorn som egentlig bare er søte, mens andre ganger er det også overraskende smart.

Slik som her for noen dager siden, da plutten helt plutselig kom opp med et helt nytt ord. Vi var på kjøkkenet og han satt på kjøkkenbenken mens fattern spant rundt og lette etter ingredienser til toast. Ja forresten, rask digresjon, hvis du ikke har laget toast på en stund: Go for it!

Toast er som kjent noe av det beste som kom ut av 90-tallet og nå har den endelig fått sin renessanse! Her i huset starter hver dag for tiden med å fyre opp toastjernet og mumse brente toastherligheter som smaker like utsøkt nå som da Ace of Base hadde verden i sin hule hånd og boxershortsen for første gang gjorde sitt inntog.

“Skjer a?”
(bilde: popcrush.com + noe photoshopping…)

Men okei, hvor var vi? Jo, pluttens gullkorn!

For der går jeg og leter etter sennep, ost, ketchup, pizzakrydder og alt som hører til, mens plutten sitter og stirrer ettertenksomt på tomatene.

Jeg fisker til meg en tomatkvist og knekker av et par tomat. Så slenger jeg den nå tomme kvisten tilbake i emballasjen. Plutten blir sittende og tenke litt før han spør:

– “Hva heter det?” og peker på stilken som inntil nylig bar på en rekke tomater.

– “Uhm …” tidlig om morgenen trenger jeg alltids et par minutters betenkningstid. Litt som når noen plutselig spør deg om noe på engelsk, det tar liksom litt tid å slå over.

– “Nei altså, det heter jo.. ja..“

Så kommer det:

– “Tomathenger?”

Tomathenger! Smelt! Er det bare meg eller blir man helt satt ut når barna finner ut slike ting på egen hånd?

Og helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg ville sagt selv. Tomatkvist, tomatgrein? Samme det, tomathenger klinger bedre.

Også er det mye søtere.

Ett stykk tomathenger

Jeg elsker hvordan barn finner opp slike ting helt uten videre. Det er ikke så lenge siden jeg leste om en jente som kom opp med ordet “glidenøkkel” for den metalldingsen som låser opp glidelåsen. Genialt.

Så er spørsmålet om det er plass til “Tomathenger” i det norske språk eller ikke. Jeg synes det burde være det, så derfor har fattern sendt avgårde en mail til Språkrådet 😉

Vi voksne har oftest verken kreativitet eller selvtillit nok til å bare diske opp med nye ord helt ut av det blå og lansere dem som det mest selvfølgelige i verden, men små barn gjør det hele tiden. Herlig.

/ God lørran!

* Følg Tomathjerte på Facebook *

At det ikke skal være mulig å lære seg å klappe igjen?!

Her har vi nå gått i flere uker, måneder kanskje, med knallfine leggerutiner på lillesnupp. Hver kveld så lenge jeg kan huske har hun kommet seg i seng uten så mye som et klagende knurr og alt har vært bare velstand.

Men så vettu, må jo jeg selvfølgelig åpne den store kjeften min her på tirsdag og si følgende:

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

– “Jøss, har du tenkt over en ting? Det er ingen av barna som griner for tiden. Aldri liksom, ikke engang når vi legger dem! Det er utrolig deilig!”

Hver kveld siden da, hver. eneste. kveld, har det vært skrik og brøl på grensa til naboklager ved leggetid. Jeg tuller ikke, hver eneste kveld! Det slo over samme dag!

Jeg vet ikke om det kalles karma, skjebnen, livets ironi, guds inngripen, eller hva pokker du vil, men det er i hvert fall en viktig påminner om følgende:

Hvis noe funker, alt går som smurt og alt er bare velstand: Hold heeeelt tyst og lat som ingenting.

For du kan banne på at med en gang du klapper deg selv på skulderen setter det av et takras av konsekvenser.

At jeg aldri kan lære… #dustepappa

/ God natt

* Følg Dustehjerte på Facebook *

Når mamma er borte tar pappa seg av viktige sider ved oppdragelsen.

For midt oppi hverdagens kjas og mas må vi ikke glemme de viktige tingene som definerer oss som nasjon. Alle de tingene som så lett tas for gitt, for så plutselig en dag å gå i glemmeboken.

Jeg tenker selvfølgelig om ikoniske norske skikker og figurer som skal følge slekters gang. Legenden om Oddvar Brå, rundetidene til Hjallis, Gutta på skauen, flaggheisingetikette og selvfølgelig det viktigste fra musikkens verden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Noen må rett og slett bringe nasjonalarven videre til neste generasjon og i denne familien har jeg innsett at det er meg. Og jeg er mitt ansvar bevisst jeg, så her får dere en liten snutt fra dagens leksjon ved livets skole.

Å nei, å nei, å nei – det var jo akkurat dette som IKKE skulle skje! Vi skulle være frie, uavhengige mennesker vi, ikke bundet av noen religion, fanget i en sekt og hjernevasket til beinet.

Men nå har det skjedd. Jeg burde jo skjønt at det bare var et spørsmål om tid. Se bare på folkene rundt meg, det finnes jo snart ikke en sjel igjen som har klart å stå i mot. I en tid der sekulariseringen står høyt i kurs, er det likevel én gudelig skikkelse som vinner terreng.

Jeg snakker selvfølgelig om mannen som har hele Norges yngre garde i sin hule hånd. Mannen som ved et knips av fingrene ville hatt en massiv ungdomsarmé for sine føtter. Mannen som hvis han hadde dannet et politisk parti i dag ville fått større oppslutning enn en russisk diktator.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kaptein Sabeltann!

(bilde: Dagbladet.no)

Vi har i det lengste prøvd å unngå dette, hørt skrekkhistorier om lange dager som går med til bare hiving og hoing, turer til Kristiansand som koster det hvite ut av øyet og alt som hører Sabeltannsekten til. Men nå er det altså for sent.

Ett lite plagg i en pose med arveklær var alt som skulle til. Vipps gikk plutten i Sabelmodus og forlangte å se sin messias på tv. Så da ble det å fiske frem kapteinen på youtube og med ett var plutten fengslet til tv-en.

Interessen må han ha fått fra barnehagen, andre barn som allerede er hjernevasket og innlemmet. Og når han endelig fikk på seg sin egen t-skjorte mistenker jeg at den suspekte Sabeltann-fabrikken i Kristiansand har sydd inn et eller annet avhengighetsskapende stoff i fibrene som gjør at barna ikke kan få nok.

Plutselig må de ha piratbukser, lapp over øyet, sverd i hånda og kabelsanger i bilen dagen lang.

Det MÅ jo ligge en konspirasjon bak dette et eller annet sted. Jeg vet ikke hvem som holder i trådene her, om det er NRK som legger inn subliminal reklame til barna om at de må betale sin lisens med glede, om det er staten som står bak for å belyse viktigheten av å betale skatt og ikke jobbe svart eller om det rett og slett er et politisk parti som har en skjult agenda i kulissene her.

Men det skal jeg ikke spekulere mer i, for da står vi vel “plutselig” uten strøm her og så kommer macen min “tilfeldigvis” utfor et lite “uhell”.

Sukk, jeg har alltid tenkt at vi vil klare å holde oss unna, men neida. Noe sier meg at vi har vært på vårt siste karneval med plutten utkledd som bie på en stund, foråsiresånn.

/ Hiv O´ Hoi!

* Følg Sabelhjerte på Facebook *