Jeg blir stadig overrasket over hvor mye glupt en liten 3-åring kan lire av seg.
I blant er det bare lattervekkende gullkorn som egentlig bare er søte, mens andre ganger er det også overraskende smart.
Slik som her for noen dager siden, da plutten helt plutselig kom opp med et helt nytt ord. Vi var på kjøkkenet og han satt på kjøkkenbenken mens fattern spant rundt og lette etter ingredienser til toast. Ja forresten, rask digresjon, hvis du ikke har laget toast på en stund: Go for it!
Toast er som kjent noe av det beste som kom ut av 90-tallet og nå har den endelig fått sin renessanse! Her i huset starter hver dag for tiden med å fyre opp toastjernet og mumse brente toastherligheter som smaker like utsøkt nå som da Ace of Base hadde verden i sin hule hånd og boxershortsen for første gang gjorde sitt inntog.
(bilde: popcrush.com + noe photoshopping…)
Men okei, hvor var vi? Jo, pluttens gullkorn!
For der går jeg og leter etter sennep, ost, ketchup, pizzakrydder og alt som hører til, mens plutten sitter og stirrer ettertenksomt på tomatene.
Jeg fisker til meg en tomatkvist og knekker av et par tomat. Så slenger jeg den nå tomme kvisten tilbake i emballasjen. Plutten blir sittende og tenke litt før han spør:
– “Hva heter det?” og peker på stilken som inntil nylig bar på en rekke tomater.
– “Uhm …” tidlig om morgenen trenger jeg alltids et par minutters betenkningstid. Litt som når noen plutselig spør deg om noe på engelsk, det tar liksom litt tid å slå over.
– “Nei altså, det heter jo.. ja..“
Så kommer det:
– “Tomathenger?”
Tomathenger! Smelt! Er det bare meg eller blir man helt satt ut når barna finner ut slike ting på egen hånd?
Og helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg ville sagt selv. Tomatkvist, tomatgrein? Samme det, tomathenger klinger bedre.
Også er det mye søtere.
Jeg elsker hvordan barn finner opp slike ting helt uten videre. Det er ikke så lenge siden jeg leste om en jente som kom opp med ordet “glidenøkkel” for den metalldingsen som låser opp glidelåsen. Genialt.
Så er spørsmålet om det er plass til “Tomathenger” i det norske språk eller ikke. Jeg synes det burde være det, så derfor har fattern sendt avgårde en mail til Språkrådet 😉
Vi voksne har oftest verken kreativitet eller selvtillit nok til å bare diske opp med nye ord helt ut av det blå og lansere dem som det mest selvfølgelige i verden, men små barn gjør det hele tiden. Herlig.
/ God lørran!
* Følg Tomathjerte på Facebook *
