At det ikke skal være mulig å lære seg å klappe igjen?!
Her har vi nå gått i flere uker, måneder kanskje, med knallfine leggerutiner på lillesnupp. Hver kveld så lenge jeg kan huske har hun kommet seg i seng uten så mye som et klagende knurr og alt har vært bare velstand.
Men så vettu, må jo jeg selvfølgelig åpne den store kjeften min her på tirsdag og si følgende:
– “Jøss, har du tenkt over en ting? Det er ingen av barna som griner for tiden. Aldri liksom, ikke engang når vi legger dem! Det er utrolig deilig!”
Hver kveld siden da, hver. eneste. kveld, har det vært skrik og brøl på grensa til naboklager ved leggetid. Jeg tuller ikke, hver eneste kveld! Det slo over samme dag!
Jeg vet ikke om det kalles karma, skjebnen, livets ironi, guds inngripen, eller hva pokker du vil, men det er i hvert fall en viktig påminner om følgende:
Hvis noe funker, alt går som smurt og alt er bare velstand: Hold heeeelt tyst og lat som ingenting.
For du kan banne på at med en gang du klapper deg selv på skulderen setter det av et takras av konsekvenser.
At jeg aldri kan lære… #dustepappa
/ God natt
* Følg Dustehjerte på Facebook *
